Selv om vinteren ikke helt vil slippe taket her i Stavanger, går det unektelig mot lysere tider. Sammen med de lysere tidene, øker min lyst til å komme i gang med et nytt prosjekt i garasjen. Som tittelen sier, så er det nå min Blaser R93 som (nok en gang) skal få seg ny stokk.

Riflen startet mitt eierskap som en R93 Professional i 8x57IS og det tok ikke lang tid før jeg følte for å modifisere den. Det startet med å gi den en kydex kolbeforhøyer (klikkbar) og større boltkule (klikkbar) før jeg byttet hele stokken mot en standard stokk. Denne var jeg heller ikke helt fornøyd med, så den fikk seg en oppussing (klikkbar).

Standardstokken har absolutt gjort jobben sin som jeg skal, men samtidig er det alltid noe å klage over. Hovedårsaken til klagingen, som jeg har med de fleste stokker, er at de er laget for gjennomsnittsmennesker, som er mindre enn meg.

I fjor var mitt største prosjekt å lage ny stokk til min Merkel drilling (klikkbar), som også ligger ute på Hjortefall. Etter å ha brukt drillingen en del i vår, både på rifle og haglebanen, har jeg vært svært fornøyd med utformingen av den. De målene som ble brukt da kommer også til å bli brukt for Blaseren. Akkurat hvordan det blir til slutt får jeg se på etterhvert som jeg gjør feil, og må finne lure måter på å komme meg rundt problemet på.

Utstyret jeg kommer til å bruke for denne jobben blir ca det samme som for Merkelen, som vil si båndsag, båndsliper, håndoverfres, stemjern, sot og diverse filer. Jeg har også et behov for et skrapeverktøy, der Jerry Fisher har et design som jeg har hatt lyst på en stund. Skraperen er ikke særlig dyr, men jeg tenkte at jeg skulle benytte muligheten for å lage meg et verktøy selv.

Emnet var en bit herdet stål.

Fra før av hadde jeg noe stål liggende, som ble brukt som kulefanger før de pusset opp pistolbanen. Akkurat hva slags stål det er, vet jeg ikke. Men det er herdet, og tåler det kuler så burde det være godt nok for mitt skrapeverktøy.

Vinkelsliper ble brukt for å pusse ned det området jeg hadde tenkt å bruke.

På forhånd hadde jeg laget en papirmal, som jeg limte på, for å se hvordan jeg burde kutte. Det jeg ikke hadde tenkt på, var at jeg hele tiden måtte avkjøle emnet med vann og papiret ble oppløst. Vannet var nødvendig for å hindre overoppheting og ødelegging av herdingen.

Etter bruk av vinkelsliper så det slik ut.

Og slik ble den etter benkeslipemaskinen.

Så var det på tide å få den inn og slipt med diamantbryne. Alle vinklene ble slipt så nærme 90 grader som jeg klarte, og det ble avsluttet med et lag maling.

Ferdig skrapeverktøy.

Å bore rette hull…

Før prosjektet satte i gang, trengte jeg selvfølgelig et emne. Fra mitt forrige prosjekt hadde jeg fremdeles noe flammebjørk igjen. Det var ikke så mye igjen, men nok til at det holdt dersom jeg ikke gjorde noen store tabber.

Biten jeg hadde igjen med flammebjørk.

Etter å ha tegnet opp og kappet til med båndsagen, var det på tide å få boret hullet til bolten som fester låskassen til kolben. På forhånd hadde jeg tenkt endel på dette, ettersom jeg anså det som en av de vanskeligste enkeltdelene å få til.

Prøvde først å få til noe med drillpressen, men det var for liten plass.

Min første plan var å bruke drillpressen min. Den er av billigste kaliber, men burde allikevel være kapabel til å bore rett nok. Desverre tok emnet borti basen på drillpressen, og ideen ble forkastet. YouTube fortalte meg så at å først bore et hull i en skrapstykke ville gi tilstrekkelig styring. Jeg gjorde ihvertfall dette klart og satte i gang.

Mye kan nok bli sagt om alle feilene jeg gjorde, men da hadde dette innlegget blitt alt for langt. Resultatet ble ihvertfall som vist på bildet under.

Oisann.

Så nå var gode råd dyre. Eller, ikke så veldig dyre, men like dyre som prisen av et nytt emne. Jeg prøvde å bore et hull tvers igjennom kolben, for å se om jeg kunne finne en løsning der. Men hullet var blitt skjevt ganske tidlig, så det var ikke noe særlig å redde. Siden jeg nå var tom for emner, startet jakten på et nytt. Jeg ønsket naturligvis å fortsette med flammebjørk, men etter en drøss med telefonsamtaler og mailer viste dette seg å være riktig å vanskelig. Så da måtte jeg komme på noe lurt. Jeg funderte selvfølgelig på om jeg skulle gå for den klassiske valnøtten, men samtidig liker jeg flammene som enkelte treverk gir. Løsningen ble derfor å dra til ebay for å se hva de kunne ha.

Flammebjørk virket ikke å være særlig populært i utlandet, men det de kaller for curly maple var det mer av. Curly maple, som gjerne best kan oversettes til flammelønn, har lang historie som brukt i riflestokker. Sammenlignet med flammebjørk kan man si at flammelønnen har en høyere frekvens av flammer. Jeg tenkte at det kunne være spennende å prøve, og fant meg derfor et passende emne til en svært god pris.

Prøver meg på nytt.

Etter en ukes tid lå det nye emnet på posten og alt så svært bra ut. Så var det bare å tegne opp og gjøre et nytt forsøk.

Ferdig opptegnet og klart for båndsagen.

Etter at emnet var blitt kappet opp og nok en gang tegnet opp var det på tide å gjøre et nytt forsøk med å bore mitt lange hull. Mens jeg ventet på mitt nye emne tenkte jeg videre på hvordan jeg skulle få til å bore hullet rett, og kom vel egentlig frem til at drillpressen var veien å gå.

Klar for andre forsøk.

For denne andre gangen fjernet jeg basen til drillpressen og boltet den heller rett i benken. Dette gav meg noen centimeter ekstra, og var forsåvidt akkurat det jeg trengte. Jeg fikk også lånt meg et laservater som gjorde det lettere å ta av og på emnet, slik at jeg fikk kvittet meg med spon, og på den måten hindre at boret vandrer. Et annet tiltak var at jeg endret fra Ø8 til Ø10 bor, for å få et litt stivere bor. Selve boringen gikk pent og rolig for seg, der jeg brukte bor i 3 forskjellige lengder for å få minst mulig utbøyning.

Hull for mutter ble boret.

Da jeg var kommet godt over halvveis ned i emnet, ble det snudd og jeg borte ned fra andre siden med et flatt trebor. Dette hullet er større (Ø22), og er for å ha plass til mutteren som skal festes til bolten. Jeg boret ikke helt inn, ettersom jeg enda ikke visste hvor langt bak kassen ville komme. Boringen ble i all hovedsak utført for å gi meg en styring til videre boring, nå mens alt var vatret opp.

Må inrømme at jeg var ganske så fornøyd her.

Med hullet for bolten ferdig boret, var det på tide å få formet «ørene» som skal gå rundt kassen. Det første jeg gjorde var å bruke håndoverfresen for å ta bort midtpartiet der enden av kassen møter treverket. Dette gikk an å måle ganske nøyaktig, og sett bort fra mine egne tullefeil ble jeg svært fornøyd med dette.

Ferdig freset spor for kassen.

For å tegne på ørene, brukte jeg den originale stokken som mal, og tegnet over. Hvorvidt dette passet opp mot hullet som nå var boret var litt vanskelig å anslå, så jeg holdt meg godt utenfor linjene med båndsagen. Etter båndsagen ble båndsliperen brukt for å komme litt nærmere linjene og rydde det hele opp.

Slik ble det etter båndsliperen.

Testet så kolben for første gang opp mot kassen, og jeg landet rimelig nære der jeg ønsket å være.

Etter å ha testet kolben opp mot kassen, fikk jeg bekreftet at jeg fortsatt besitter litt flaks og er ca akkurat der jeg ønsker å være. Videre blir det sot, stemjern, skraper og filer for å få kassen helt inn i stokken.

Som vanlig, så er det bare å like Hjortefallsiden på Facebook (klikkbar) for å få oppdateringer om når det kommer ut nye innlegg. Jeg er for tiden litt opptatt med oppussing av kjelleren, slik at arbeidet med stokken må foregå mens konen er på jobb og ikke vet hva jeg gjør. Så det vil nok dra litt ut i tid. Målet er naturligvis å få stokken ferdig til høstens jakt.

-Ole