Sten_1

Noen som har erfaring med behandlingstiden i Oslo for tiden. Er det mulig å purre litt på våpenkontoret, eller blir de bare irritert av det...? 

14 timer siden, AndersR skrev:

Konen aksepterer at det finnes en safe i huset. Den er alltid låst, og hun har aldri engang sett innholdet. Hun synes våpen er skummelt og har ikke noe ønske om å vite mer om hva som er i skapet. Hun er fornøyd med å slippe å forholde seg til dette.

Mannen er smart og unnlater å ta opp temaet "våpen i huset". Så hun er fornøyd med å slippe påminnelsene om dette siden det var ubehagelig å tenke på i starten.

Etter en stund venner hun seg til at mannen kommer hjem og er ekstra blid og fornøyd etter å ha vært på treninger og stevner, noe hun selvsagt synes er hyggelig.

Kanskje hun tilogmed spør "gikk det bra i dag?"  og får forhåpentligvis positive svar.

Etterhvert blir dette en rutine. Mannen drar på trening. og kommer hjem og er stort sett blid og fornøyd. Litt som om han hadde vært i klatrehallen eller syklet en tur i skogen med vennene sine. Hun venner seg til at dette er en sport, og at det er noe helt annet enn hva hun leser om på internett og ser på film.

 

Da er skuldrene så lave at det ikke lenger er så farlig. Og om hun da mot formodning skulle ha lyst til å spørre om å få bli med på skytebanen , så for all del. Men la henne styre dette. Sannsynligvis vil hun ha akkurat like lite interesse for dette som en gjennomsnittlig mann ønsker å bli med kona på "jentekveld" eller "syklubb".

Dette var spot on - beskriver nok mitt tilfellet og hvordan det vil utvikle seg. Og det trenger ikke være noe negativt at hun ikke introduseres noe nærmere. Jeg ble veldig glad da hun etter hvert begynte å dele min interesse for å ferdes på sjøen, så nå har vi felles gled av båtliv. Men med utgangspunktet hun hadde til våpen, så får nok dette bli som AndersR beskriver. Jeg reiser nok frivillig på IKEA før hun spør om å få bli med på banen - mao, det vil sannsynligvis aldri skje.

Etter hvert vil hun kunne sette pris på sider ved denne aktiviteten, bla det at det er svært tidseffektivt. Mye av konenes frustrasjon over mennenes aktiviteter er gjerne knyttet til at det medfører mye fravær fra heime. Sånn sett kan skyting være en familievennlig aktivitet.

Vi snakker  ikke om en reell fobi eller dyp redsel for våpen. Verken hun eller noen i familien hennes har noen gang hatt befatning med våpen, verken ifb med jakt eller som sport, så dette er bare nytt for henne. Det å ikke like våpen er en ærlig sak, og noen jeg respekterer. Den staheten mot å ikke se at dette også kan være seriøs sport har jeg mere problemer med å akseptere.  I mitt tilfellet tror jeg nok en aksept er i ferd med å synke inn, og det vil bli en vane at jeg drar på banen å trener og reiser på noen stevner her og der. Skulle dette bli kilde til gnaging og misnøye så er ikke det levelig, men det tror jeg heller ikke vil bli tilfellet. I så fall må noe gjøres. Det er sikkerheten hun er opptatt av, og her blander hun nok litt norske og amerikanske nyheter. Men det er nok også i ferd med å synke inn, at vi her snakker om forsvarlig lagring.

Jeg googlet dette tema for noen mnd siden, og kom da inn på et kvinneforum der en fortvilet dame søkte om råd fordi manne ville ta jegerprøve å ha jaktvåpen hjemme, noe hun syntes var galskap, ettersom boden deres (der våpenskapet skulle stå) vår rett ved siden av barnerommet. Det manglet ikke på støtte og advarsler fra "nett venninner", og en av dem kunne fortelle at man stadig leste i nyhetene om barn som skjøt både søsken og foreldre ved et uhell. Så det er nok mange rare oppfatninger der ute, og nyheter fra hele verden sauses sammen..

16 timer siden, AndersR skrev:

Nei. Nei nei nei! Dette er på ingen måte noe godt råd etter min mening.

Det beste er om hun aldri noensinne trenger å forholde seg til våpenet som ligger i skapet. Om hun aldri ser det og aldri hører noe snakk om det, så er det aldri noe hun trenger å bekymre seg for. Dette er etter min mening utvilsomt det beste alternativet for alle parter.

 

Først om hun selv skulle finne på å insistere på å bli med for å se hva dette dreier seg om, skal det vurderes. Men ikke før.

Prøv aldri å rekruttere noen som har et så negativt utgangspunkt som trådstarters fru. En stilletiende aksept fra hennes side om noe de ikke snakker om, er den eneste sannsynlige seieren som finnes i en slik sammenheng som dette.

 

Tommel opp til @Sten_1 for fornuftig fremgangsmåte.

Her har nok AndersR et poeng. Det er ikke alt som skal bør deles. Det er en god "bredde" i miljøet blant pistolskyttere, noe jeg finner interessant, men det er ikke sikkert en tur på banen vil kurert fordommene hennes. Så får vi heller finne sammen på andre områder, der interessene er mere i sync. Noen "fristeder" er også sunt i et ekteskap. Det er nok mange jegere, laksefiskere osv som hadde mistet litt av interessen hvis kona skulle blitt med...:)

8 timer siden, cbr skrev:

Er jo ikke helt greit dette ,-  drittsituasjon å havne i, - egentlig.... 

Løsningen kan vi ikke gi her, tror jeg, men sakte målrettet tilnærming over tid har vist seg å ha effekter i tidligere saker.....

 

 

13 minutter siden, joska skrev:

 

Ser det er mange som antyder mangelfullt utviklar testiklar her, men eg vil heller seie at desse personane har mangefullt utvikla antenner. Slik du beskriver det virkar det som om kona di har bortimot ein fobi mot skytevåpen, og då hjelper verken argumentasjon eller press. Eg vil heller tru at dette virker mot si hensikt.

 

Ta fruen med til legen og forklar situasjonen. Eg vil i utgangspunktet tru at kona di vil deg alt vel, og viss det viser seg at ho faktisk har ein fobi går det an å gjere noko med denne. Evt er ho berre herskesjuk og trangsynt, i så fall vil eg på det varmaste anbefale ungkarslivet.

 

 

Her er en liten status oppdatering:

Jeg ble ganske smågrinete av tanken på at jeg ikke skulle kunne drive med en seriøs hobby pga hennes "fobi". Hadde det enda vært noen mere håndfast kunne jeg akseptert det, men at hun ikke ville akseptere at skyting er en seriøs hobby/idrett gnagde litt. Men som det nevnes over, så er tilnærming over tid ofte en god løsning. Jeg fortsatte å skyte litt på stevner etc med klubbvåpen, fikk også en medalje på et av stevnene, og passet på å snakke litt om det, at jeg syntes det var litt stas. Så en kveld hun var i godt humør tok jeg forsiktig opp tema, sa at jeg gjerne ville delta på litt flere stevner osv, men at det er vanskelig uten eget våpen. Hun var ikke begeistret, men var heller ikke lite avvisende som første gang. Hun ga ikke noe aksept, men jeg skjønte at ting var på gli.  Så nå er et diskret våpenskap på plass i boden, og matchpistol bestilt...:)   Jeg har også brukt en liten hvit løgn om at jeg får låne et våpen innimellom som jeg må ha hjemme, noe som resulterte i en liten tirade om hvor lite glad hun var i våpen. Jeg forklarte da at dette ligger i en låst koffert, som igjen låses ut og inn av safen, og at hun aldri trenger å se et våpen.  Hvis jeg kjenner henne rett (etter 18år), så har "sjokket" lagt seg, og hun bryr seg nå lite om hva som ligger i safen, så vil jeg diskret fylle den opp mens jeg fortsetter å skyte. Våpenpuss vil nok bli på klubbhuset og ikke hjemme...

En liten spørrerunde hos kompiser og familie viste også at overaskende mange hadde et og annet våpen hjemme, en mann i 40årene kan vist fint ha 3 rifler selv om han bare jakter hvert fjerde år...:)

MC ble også nevnt her ser jeg. For 10år siden fikk jeg den fikse ideen om å ta MC lappen, da var kona gravid med nr 2, så det var også en tung prosess, måtte da gå veien om en 50cc scooter som jeg brukte til og fra jobb en sommer, derfra var veien kort til 600cc også en 800cc. Mange av gutta som stussa på at det ble akseptert på hjemmebane, så hun er egentlig ikke så urasjonell.  Et MC "forbud" hadde jeg hatt større forståelse for...

9 timer siden, Ulvehyl skrev:

Høres ut som du heller bør kjøpe tøfler enn våpenskap.  

16 timer siden, jjrckd skrev:

Høres ut som om du trenger et sett med baller mer enn våpenskap...

Jeg ventet på et par av disse...:)

Normalt hadde jeg ikke akseptert en slik overstyring, men ettersom det er snakk om våpen så velger jeg å trå litt forsiktig. Eller så kan det bli en kjip greie som legger en skygge over hele aktiviteten..

Planen var å ta opp tema på nytt i går kveld, jeg fikk så vidt begynt da TV2 Nyheten klarte å klinke til med et langt innslag om våpen i USA ifb med hendelsen i Texas. Det ga meg ikke drahjelp for å si det slik. Men det illustrerte også hvordan hun ikke klarer å se dette som en seriøs sport.   Jeg får det nok som jeg vil, men det kan ta litt tid. Kommer en oppdatering når saken er "løst". Så får vi se om det ble skap eller tøfler..:)

36 minutter siden, Prthhh skrev:

Kanskje hennes eneste forhold til skytevåpen er formet av Hollywood og media?

Du er nok spot on der. Har aldri hatt befatning med våpen på noen måte. For henne er det nok ensbetydende med krig og kriminalitet...

21 minutter siden, Zippaznip skrev:

Du er vel en ansvarlig voksen? 

18 minutter siden, ATnT skrev:

Du får bestikke henne. Du får våpenskap med pang i og hun får smykkeskrin med diamant i. Ellers er det gjensidig respekt som er nøkkelen her. Hjelper ikke hva andre mener om dette. Dette må dere finne ut av sammen.

Hun mobber meg stadig fordi jeg er så ekstremt sikkerhetsfokusert på alle områder. Så det er ingen mistillit der. Er bare tanken på våpen i hus som plager henne, hun er livredd alt som smeller, inklusive ballonger...!! Dette er i alle fall ikke noen jeg skal "presse" gjennom. Men kjenner at jeg blir litt irritert over at hun er så bastant. Uten at jeg på noen måte har vist det. Får ta tiden til hjelp, snakke litt mer om skyting som en sport, og fremheve de positive ellementen. hun trenger jo aldri å se et våpen, selv om det ligger lagret hjemme..   

Tok opp pistolskyting etter en lang pause. At Kona ikke delte interessen var jeg klar over. Etter noen stevner og et snaut år uten eget våpen antydet jeg at det skulle et lite våpenskap inn i boden. Men det var det ikke snakk om. I dette huset skulle det ikke noe våpen. Prøvde å forklare at krav til våpenskap osv gjorde at dette var helt trygt, men til liten nytte. Jeg har respekt og forståelse for at noen ikke liker våpen, men syntes dette var i overkant strengt. I praksis betyr dette at interessen må legges på hylla. Jeg har en eldre mor som bor på vei til skytebanen, men lagring utenfor eget hjemsted er vel ikke iht våpenloven.? Rakk også å introdusere sønnen min på 16år for skyting, noe han syntes var spennende. Jeg prøvde også å forklare at skyting er en seriøs sport, og har flere øvelser i OL -  Er dette en helt sær reaksjon, eller er det andre om opplever liknende "problemer"? Det er ingen hendelser tidligere som er årsaken til dette - ifg henne selv bare "hater hun våpen"...