Jump to content

Villa82

Members
  • Posts

    22
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by Villa82

  1. Forsøkte denne for to år siden. Monterte den rett på hagla og forsøkte å se at siktet stemte overens med løp, var ikke på leirduebanen. Dette fordi det var etter den ordinære jakta, der skytingen hadde vært elendig og jeg måtte forsøke å rette på det. Da ble det bare noen få situasjoner med nytt sikte, men bare bom.

     

    Forsøkte igjen i fjor, skjøt da på pappskive, og siktet stemte ikke helt. Siktet kan man korrigere i høyde og sideveis med skruer, ikke optimalt da skruene skader lakken på løpet. 

     

    på leirduebana fungerte det ok, ikke noen revolusjon. Leirduene kommer så kjapt at det er vanskelig å få nyttiggjort seg av et bedre sikte. Nå skal man selvsagt ikke finsikte, men klarer ikke å forklare det bedre. På leirduer så skyter jeg ved å «dra/sving gjennom dua». Hadde jeg bare skutt leirduer hadde jeg kutta ut siktet og brukt pengene på trening. 
     

    En fordel med siktet er at tilpassing av kolbe, eller anlegg, ikke betyr noe. En ulempe (for meg) at det kan være lettere å stoppe svingen av hagla i det målet er i siktet. Fokus på siktet blir for sterkt.

     

    På jakt i fjor startet det som normalt med litt for mye bom første dagen, men ved å senke skytehastigheten kom siktet til sin rett. Skytingen var langt bedre enn den har vært siste årene. Skyter da helst med pull-away med siktet(finner rypa i siktet, følger den for så å øke hastigheten på løpet før skudd for å skaffe foranhold) Anbefaler siktet dersom man skyter dårlig, har da uansett ikke noe å tape, bortsett fra noen tusenlapper. Selv skjøt jeg like godt uten siktet da jeg startet med jakt, men da hadde jeg mye bedre tid til å trene på leirduer før jakta. Kommer garantert til å bruke siktet igjen i år og.

     

    største minuset er nok at andre syns dette er jålete/tull, og for de som skyter noen tusen skutt på bane så er jeg enig. For jeger med kun noen runder på bane i løpet av året så er det (for meg) et nyttig hjelpemiddel. 

  2. Fotposer er glimrende for å sitte/stå i ro. Men man må ta de på (lenge) før man er kald. Har de fotposene som det er linket til. De kan til nød brukes til å gå litt med på vinteren, men er uegnet til å gå/jakte med i ulendt terreng. Kjøp sko som er minst en størrelse over det du normalt bruker, og ha på to par tykke sokker. Med varmesåler i tillegg må du opp minst to nummer. To par tykke sokker hjelper lite dersom det blir for trangt i skoen. 

  3. Har aldri jakta på Hardangervidda selv. Men i noenlunde tilsvarende område. Opp til 1200 meter kan det være lirype, men du nærmer deg grenseland, og helst litt over. Dersom det i tillegg er karrig så er det i all hovedsak fjellrypeland. Er også litt avhengig av om rypene trekker opp/ned. Ville nok sagt at grensa på innlandet i vestNorge ligger på opp til 1100 meter. Jeg hadde ikke tatt med fuglehund, om den ikke er en gammel ringrev. 

  4. Ser at rypebestanden i Skotland er den laveste i manns minne. Hørte på tv at det snakkes om en halvering. Men fant også takseringer som viser en nedgang på 33% av kyllingbestanden og 10% hos voksenfugl i forhold til 2017, vet ikke da om 2017 var et bunnår. Hvis ikke så er ikke tallene så verst. Det var lengre innslag på Sky news, så det var nok alvorlig, hvis det ikke bare er nyhetsfattig dag..

     

    Grunnen er visstnok ekstra kald vinter og varm tørr sommer. Høres kjent ut. Men tror ikke kald vinter spiller så stor rolle hos oss, kanskje tvert imot. Men det førte til isbrann i Skotland, noe som drepte en del av plantene rypene spiser. Det gav ryper i dårlig kondisjon, som førte til at rypene la færre egg.

     

    Det tørre været førte til at plantene ble næringsfattige nå i sommer, som gjorde at kyllingene ikke vokste opp. Nå spiser vel rypene i Skotland en annen kost enn i Norge, så forhåpentligvis får vi motsatt effekt her. Det lille jeg har hørt så er det positivt, innlandet sør-norge. Håper andre kan bidra med egne erfaringer. 

  5. 50 har skikkelige knapper, for de som ønsker det foran tøtsjskjerm. Kan også bruke vanlige batteri. Mest vanlig, og dermed lettere å få hjelp til det tekniske av andre jegere, om du har behov for det.

    100 har større skjerm, og mulighet for å sende et vibrasjonssignal til båndet. Kun oppladbare batteri. Hva som er positivt/negativt er jo opp til hver enkelt.

     

    skal du kun ha funksjonen stand, avstand og retning (som er det som er nødvendig) kan man jo kjøpe brukt 320/220 også, om man vil spare noen kroner. Du finner mye mer info om du søker litt på forumet. Lykke til.

     

     

  6. Ok, skulle gjerne sett det rundskrivet, ligger det på internett?

     

    her er dokumentasjon som bekrefter mitt syn, er fra 2016, så det stemmer sikkert som du sier at det ble endret.

     

    se side 92 og 93, konklusjonen der er at det skal rapporteres skudd som går utenfor "nedspenningskasse" definert som bøtte med sand.

     

    https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/bevapning/evaluering-fra-politihogskolen-om-midlertidig-bevapning.pdf

  7. Har ikke funnet dokumentasjon for det ene eller det andre synet på dette. Jeg vet ikke, utover det jeg er fortalt av en person som burde vite hva han uttalte seg om, mer enn en vanlig politimann. Det var grunnlaget til mitt første innlegg." Kontollert avtrekksfeil " var begrepet som var brukt for ikke å regne det som vådeskudd, så lenge skuddet gikk i bøtta eller nedspenningsrør (det samme som "pitt" regner jeg med)

  8. På 31. mai 2017 den 0.00, St1 skrev:

    Denne tråden er ganske så "trollete" etter hvert men jeg drister meg uansett utpå med et innlegg. Politiets tøm våpen prosedyre er idiotsikker hvis den utføres korrekt. Den består i: magasin ut og i lomma-sleide tilbake med mottak av evt patron hvis våpenet har vært ladd-kontrollere at kammeret og magasinbrønn er tom-sleide frem igjen-sleide halvveis tilbake igjen for å kontrollere på nytt at det ikke er noen patron i sluttstykket-sleide frem på nytt-avtrekk i sikker retning. De fleste vådeskudd skjer pga uforsiktig omgang med ladd våpen eller noe man trodde var et tomt våpen, eller at magasin blir satt tilbake i våpenet før sleiden blir sluppet frem siste gang. Dette resulterer i at det siste avtrekket blir et skudd i ei bøtte med sand i politigarasjen, per def et vådeskudd som skal rapporteres. Jeg tror ikke manglende opplæring har så stor del av dette ansvaret, heller uvitenhet/manglende forståelse og stress for det å i det hele tatt omgås våpen. Vi må ikke glemme at politiet er et tverrsnitt av befolkningen, også når det gjelder våpenerfaring og interesse for våpen. Men den organisjonsmessige strukturen gjør at den unge politibetjent, uavhengig av interesser og videre planer om karrierevei i politietaten, vanskelig kommer seg unna en periode i operativ tjeneste som innbefatter skarpe, væpnede oppdrag og det og fra tid til annen måtte gå bevæpnet.

     

    Det som er uthevet er ikke riktig.. Skudd i bøtta er kontrollert avtrekk i sikker retning, ikke et vådeskudd, etter det jeg har hørt.

×
×
  • Create New...