dkt850
-
Posts
59 -
Joined
-
Last visited
Content Type
Profiles
Forums
Gallery
Downloads
Blogs
Events
Forum articles
Posts posted by dkt850
-
-
Mulig denne vært linket til før, men viser godt hvordan en demper virker.
Spol til 3:38 så ser en nettingversjon av en denmper.
-
Settherding er i dag ikke noen nødvendig metode, men det var "jækla bra" metode for å innfri behov for 100 år siden på f.eks låskasser.
Det er fortsatt en "jækla bra" metode i dag. Men da nødvendigvis ikke i forbindelse med komponentproduksjon til våpen.
-
3 timer siden, 1983 skrev:
Blir løp nitrert innvendig også ?
Ja. Er gjerne et alternativ til kromming.
-
2 timer siden, 1983 skrev:
Hvordan foregår nitrering?
Blaser og Mauser m03 løp er vel nitrert ?
-
Ser fordelen med nitrering som bl.a gjør at en unngår bråkjøling samt oppnår en hardere flate enn vanlig herding om ekstremt hardt er målet. Nitrering skjer på temperatur over anløpning, så eventuell varmebehandling som var ment som herding har ikke noe for seg. Ingen bråkjøling gir mindre formendring, enn settherding, så det er fordelakting. Bakdelen er den lange tiden det tar. Det med tid=kostnad er nok også grunnen til at få nitrerer våpendeler. Finnes sikkert noen som gjør det..
Hardforkromming på sliteflater slik jeg kjenner bruken av det krever etterarbeid for å dimensjoneres.. Igjen, tid=kostnad.
Ser derfor ikke settherding som meningsløs. Det muliggjør rimeligere produksjon for en slipper å maskinere i herdet material, og en får et "seigere" produkt som vil kunne oppføre seg mer duktilt ved overbelastning, og derfor være tryggere. Dvs, revne og ikke splintre.
Legger ved et bilde fra jobb på gjennomskåret produkt, settherdet med moderne utstyr. Herdeskiktet sees som en ca 0,6mm blank linje rundt konturen.
I dag er det god kontroll av dette skiktets dybde, og som nevnt, den kontrollen hadde man ikke på 30 tallet. Det sammen med stålets variasjjon på 30-tallet gjør at det finnes så enormt harde M98 kasser, og mindre harde kasser,.
- 1
-
22 timer siden, Bly skrev:
Settherding på våpen er i mitt hode en fryktelig dårlig ide da man ikke har spesielt god kontroll på hvordan det kommer til å oppføre seg ved belastning. Jeg vil påstå, uten å kunne bevise det, at settherding gjerne kan være grunnen til at låseklakkene på den M98en som var linket til tidligere i tråden knakk av. Det var helt sikkert en god ide å settherding da M98 ble laget, men ingen jeg vet om gjør dette i dag foruten om de som lager våpenkunst.
Egentlig så er denne diskusjonen ganske meningsløs siden antagelig ingen av oss kan beviselig redegjøre for hvilken konstruksjon som vil være sikrest i bruk. Jeg er nå uansett overbevist om at fattbolt er veien å gå for å slippe gass og messing i ansiktet. Det pussige er jo at selv om M98 er konstruert for at dette ikke skal skje, med alle sine fine konstruksjonsdetaljer, så er det tydelig vis flere som opplever dette likevel. Ikke vet jeg hvorfor?
Settherding i dagens herdeovner og stål er en svært kapabel prosess. Det gjør at en vet godt hvordan det vil oppføre seg fra belastning. Men det var nok verre under krigstilstand der en ikke helt hadde kontroll på hva man puttet i smelta, og oppkullingen. Men en hadde ikke så mye valg, for å maskinere i ferdig herdet stål fantes det ikke verktøy til, i alle fall ikke som gjorde at det ble noe volum ut av det man maskinerte.
I dag "klokker" man inn herdeskiktets dybde og hardhet med stor nøyaktighet.
Jeg tenker at grunnen til at M98 tross konstruksjon for å lede gasser trygt unna og holde på delene "sprenges", nok er mer at når det først går i lufta så er det på ordentlig pga virkelig stor overlading.
Ingen kontruksjoner er sikre mot uvettige eller uheldige store ladninger.
Har Husqvarna rifle i hus (Dvs delene av en) som eier munnladet med rødfiskrutt, og satte sporlyskule inn i fra munningen. Skulle bli nyttårssalutt, og salutt ble det!
Med den ladningen nesten like greit at konstruksjonen ikke var sterkere, og heller ga seg enn å bli som en granat med splintregn.
-
28 minutter siden, seawolf skrev:
Kjempetråd dette her, masse interessante tema.
For øvrig har jeg oppdaget at mine piggfrie Nokian Hakkapellita R2 er Made in Russia, så det er ikke bare Toyota som setter bort til underleverandørerSkal sjekke Hakka R2 jeg har på min Leaf. Trolig from Russai with love de også. Forøvrige opp fra 55 til 60 profl for å få litt større hul og bakkeklaring.
Underleverandører ble og blir brukt på våpen også i dag, men også for 100 år siden. Se bare Kragen, som hadde dualproduksjon 1896-97 hos Steyr.
Kongsberg erfarte stålkvalitet som issue i sin kragproduksjon i 1917.
Kassene var som "sukkerbiter". De ble kaldt tilbake, og nye kasser ble produsert med samme serienummer og årstall innpreget. Sukkerbit-kassene ble stemplet dødningehode.
Som rekruttskytter sent 70-tallet hadde jeg slik kragkasse på en krag-miniatyr. Kassen hadde med andre ord kommet ut i det sivile markedet. Syntes det var tøft med dødningehode påstemplet, men vet nå hva det egentlig betyr.
Forøvrig, tyskerne har og hadde sans for kontroll og kvalitet. Så også til stålet de produserte til sine våpen både for og etter det "smalt". Holder man seg til de opp til -43 og unna vv1, er man trygg så lenge en ikke begynner å sveise på kassene.
-
Det er (heldigvis) så at vi vet
1 minutt siden, Bly skrev:Det der kan du skrive og forklare opp og ned, inn og ut, men "de som ikke vil" kommer ikke til å skjønne det uansett
Derfor kan vi like så godt diskutere hva som hels i stedet.
Grei analyse, konklusjon og beslutning.
Og håper TS har fått med seg konklusjonen å ikke sveise før den druknet i en hel masse annet.
Forøvrig underholdende tråd.
-
Du mener forkommet kammer, og løpet laget av en stållegering av krom/vanadium?
-
1 minutt siden, Per-S skrev:
Jeg tror Benjamin var enda tidligere med et merkelig hylseløst system der kruttet var limt på kulen og ble antent av komprimering av luft som da ble oppvarmet.
Dette varte heller ikke så lenge.
I alle fall ingen låsklakker som ryker i kulde på slik løsning, for det smeller vell neppe i "kaldstart" med mindre egen dieselvarmer, glødeplugg eller lignende.
-
1 time siden, M67 skrev:
Jeg diskuterer med teknologiutvikling som utgangspunkt.
Det var ikke overtrykk, ingenting tyder på overtrykk. Det ble skutt med det jeg mener å huske var en av banepatronene til Lapua. Dvs. koseammo. Eieren har det heller ikke med "atomladninger"
K
Ingen tvil om at det har vært teknologisk utvikling på material og design siden masseproduksjonen av M98. Den har selvfølgelig noe prematurt ved seg i og med den er en oldboy. De viste mye om hva som krevdes for å få et godt stål, og hvordan det kunne oppnås. Men jeg vet etter noen hundretall hull boret og gjenget for kikkertmontering i mausere, at det variere enormt på hvor harde det er.
Gjennom jobb kjøper jeg hundretalls tonn stål i året som det maskineres i. Og det er ikke fritt for variasjon og "feil" der heller, selv i prima stål fra anerkjente verk i europa. Men helt sikkert ikke like ofte som stål produsert under en pågående verdenskrig.
-
Med flere titalls millioner mauser M98 produsert opp gjennom årene er det å regne med at en får en og annen som blåser i lufta. Å konkludere med det som utgangspunkt at den derfor er dårlig blir å dra det for langt etter mitt skjønn.
-
Husker du hvor kaldt det var?
-
Termisk metallpåføring er et aktuelt alternativ om en vil ha mer material uten stor varmepåvirkning. Å sveise på en låskasse nært der kreftene er størst fra avfyring er ingen heldig ting å gjøre.
-
Interessant tråd. Og har Zulerah fått gjenget børsa, og hva ble kostnad til sist?
-
Link til avtrekkets justeringsskruer
Ikke overdriv hvor lett du vil justere avtrekket, Det er designet for å justeres rundt 1,5 kg, og justerer du deg langt unna det kan du få deg noe overraskende lette avtrekk, mer i linje med "vådeskudd".
-
Det var nok på tampen av 44 og i 45 at det ble til mindre kontroll i produksjonen. I hovedsak finish, men en kan ok tenke seg også tolleranser. En mauser fra 43 er det ikke noe å engste seg over.
-
19 timer siden, mgulb skrev:
Noen som har erfaring med denne? Eventuelle ulemper med den?
"Fordelen" er at du må ha så høy montasje at du sparer å kjøpe lav sikring.
Ulempen er at den bygger svært mye så du må ha kikkert med liten dia på okkular, eller montere den skyhøyt.
En som monterer slik her:
-
7 timer siden, Bchalv skrev:
Kan noen anbefale base til m98 i 6,5x55? Har en 4-16x50 kikkert med 30mm rør som jeg gjerne skulle ha satt på
Det har tidligere vært påmontert en mindre kikkert, men jeg finner ikke ringer som passer til disse.Google: Leupold 49865, QRW Scope Rings, 30MM, High, Matte Finish De skulle kunne gjøre jobben.
-
5 timer siden, Foxterrier skrev:
Hvor får jeg kjøpt en bolt?
Jeg har alle delene, men trenger en ny bolt med orginal hevarms-vinkel.Kanskje Landrø selger enkel bolt selv om det i katalog står komplett sluttstykke.
(Finner ikke nyere katalog enn 2014 med mauserdeler hos Landrø)
- 1
-
Å pusse de like er "umulig".
Om det benyttes samme brotsj så kan du få det til så at de går om hverandre. Men nødvendigvis ikke da heller om støtbunn i sluttstykkene ikke er helt plane og vinkelrett på kammer/løpsaksen. For selv ikke eneggede tvillinger er like.
-
På 19.4.2016 den 4.37, kristian.pang skrev:
Sjekket låskassa med magnet/UV lys for svakheter, oppdaget en dyp gjennomgående sprekk øverst ved utrekker. Freste bort sprekkdannelsen og rundet av hjørnene på de utsatte plassene på låskassen.
Jeg forventet ikke å finne sprekker i kassen så det var bra jeg ikke testet kragen med for kraftig amunisjon.
Har en sprengt krag liggende, og den har bl.a revnet ved leppen som trykker på utdrager. Det er nok det mest kritiske punktet.
Har modellert en 3D krag, og kjørt FEM analyse med påkjenningen fra avfyrt skudd. Det er en spenningskonsentrasjon ved leppen, og i det skarpe hjørnet som omtalt Steyr har en radius i. Den radien har også senere karabinkasser. Karabinkassen har heller ikke den leppa over utdrager. Tro om det allerede i 1912 var kjent at dette var et svakt punkt?
- 3
-
@Per-S, litt usikker på hva du mener, Men kassen (Modellen) kan påføres alle mulige påkjenninger for simulering. Trykk, kraft (som trekker eller presser) og faktisk deformasjon.
-
Simulerer deformasjonen (Skallert mange ganger selvfølgelig for å vise hvordan den deformeres) fra kreftene overført fra låsklakkene til kassen under avfyring av skudd. Dvs, kraften fra trykket i kammeret som virker på sluttstykkebunnen som igjen går over fra klakkene i sluttstykket til anlegget for de i kassen.
Samme formendring skjer med mer trykk, men selvfølgelig da med større utslag.
Har gjort modell med sluttstykke i, men sluttykket har ingen betydning for kassens stivhet. For klaringene mellom sluttstykke og kasse er større enn deformasjonen av kassen under avfyring,
Forsikte Krag 1910
in Optikk
Posted
Virker som eneste mangler er kornbeskytteren. Var mange ulike design, men "original" ser oftest slik ut som i vedlagt bilde.
Selve siktebasen på din ser ut til å være en type "ettermarked", enten Schou eller Hagen. De brukte samme sleide som på M24 og M30.