Forventningene var store til dagens revejakt. Vi skulle få hjelp av en dreven revejeger med både støver og hihund.
Vi delte oss først opp i et par lag på 3 mann.
Og etter en snau time med sporing kunne begge lag melde om at de hadde rev som var gått inn i hi.
6 mann med spade, spett, hipeiler la så spente i vei på truger med hihunden i ryggsekken.
Framme ved det første hiet blei postene fordelt og hunden sluppet inn i hiet. Full los !
Hunden gjorde bra arbeid, inn og ut mange ganger. Men reven ville ikke ut.
Hunden blei peilet jevnt, og vi blei nødt til å begynne å grave. Og med et drøyt 1 m dypt hull 7-8 m fra hiåpningen,
begynte vi å få overtaket.
Etter 2 og en halv time klarte vi å presse tispa ut.
Så gikk turen videre til neste hi. Men også denne skulle vise seg å bli vrien å få ut.
Også her måtte peileren brukes intenst. Her peilet vi hihunden bare en halvmeter under bakken omtrent 10 m fra hiåpningen.
Og vi kunne høre at det gikk hardt og brutalt for seg under bakken. Så måtte spettet og spaden fram igjen.
Vi kom oss ned, og det viste seg at hunden hadde fått noen skrammer. Men tøffingen var fortsatt ved godt mot.
Med lommelykt og hodet til en fryktløs hundeeier nede i hullet blei reven lokalisert.
Mobilen med kamera blei stukket ned for å få bedre oversikt over hvordan reven lå til.
Reven var nå presset inn i ei "blindgate".
Og etter ytterligere noe graving kunne dagens rev nr. 2 endelig dras ut etter et velrettet skudd.
Vi retter en stor takk til denne Tryslingen som i dag kom på besøk og ga oss en god innføring effektiv revejakt med hihund.
mener å huske at han i løpet av dagen kom med en kommentar som lød :
"det var da f.... så vriene rever dere har her i bygda da".