snabel

Dette er ikke første gangen.Den ene "hybridvalpen" i Våler i østfold ble påkjørt og skadet.Den lå på jordet i flere timer med både politi og dyrlege tilstede,før den ble avlivet.

Har gjort begge deler, og jeg vil aldri igjen sitte å se en kompis i øynene når han får sprøyta og sakte sovner inn.Det er nå ca 20år siden jeg var hos dyrlegen med en hund, og jeg får fremdeles klomp i halsen og tårer i øyekroken når jeg tenker på hundens øyne da han sovnet.Jeg gjør det mye heller selv, det er en tøff jobb,men når det blir gjort riktig ,som beskrevet før ,med ei kule bakfra mellom ørene,er det over raskere en et øyeblink.Det viktigste for meg er at hunden ikke har en anelse om det som skal skje.

Det er ingen problem og kunne skyte et dyr uten og skadeskyte(99.8%) hvis situasjonen er den rette.

Her viser grassroten av bygdejegere i Norge at nattjakt på bjørn er noe de ikke mestrer.

den som aldri har gjort noe feil den har aldri gjort noe

[

Ulven kommer vandrende inn hele tiden på en naturlig måte. Det at myndighetene nå vil sette ut ulv er fordi veldig få overlever ferden gjennom nordskandinavia p.g.a. ulovlig jakt.

Det ser ut som propagandaen virker

Selv om hunden har sauekurs er det ingen garanti for at den ikke jager sau

godt nytt år til alle

[.

Det viste seg at han skjøt innenfor nieren hele tiden, men så plutselig slengte han ut i en toer eller treer.

.

Hadde dette problemet med en ny husquerna mod1900 kammret i 30-06,den ble veldig fort veldig varm.Det var bare flaks dersom en klarte prøva med den.De tre- fire første skuddene satt der de skulle, deretter slang den rundt hele skiva. Forklaringen vi fikk var at løpet var for trangt,fikk ny pipe og problemet var løst.

Dette er like trist hver gang,men du gjorde det eneste riktige. Det er bedre du lider litt, en at kompisen skal plages over lengre tid,noe vi ser utallige eksempler av.Du er en sann dyrevenn ,føler med deg.

Ang. kulebane, gå inn på Normas ball. kalkulator og mat inn data. Deretter, sjå på forskjelll mellom ulike kal.

Denne er otrolig fin har brukt den praktisk i mange år

les lær husk! 9,3x57 blir på folkemundet i sverige kalt "potatiskastare", kjært barn har mange navn.

"Potatiskastare" er og blir 9,3x57.

Når det gjelder kulebaner ,som det blir sagt er nesten like,viser tabellen at med 18,5 grams kule,går 9,3x62 innskutt på 100m, 8,9cm høyer på 200m enn 9,3x57.

375H&H ,som påstås å være 9,3x62 overlegen i kulebane, går med 19,4grams kule, bare 2,2cm over 9,3x62 med 18,5grams kule, på 200m.

På 150m er forsjellen mellom alle tre patroner mindre en 1,5cm, har altså ingen praktisk betydning.

Jibrag er inne på noe vesentlig, bruk tid på å se elg hele året .Ofte kan du da se dem i rolige omgivelser hvor du har god tid til å bedømme dyra .Dersom du bor i et område med elg kan du faktisk følge hvordan dyra utvikler seg,det gjelder helst kuer, de er mer stedegne en oksene. I vårt område hadde vi ei lita ku med hvit bless,"nybråtakua".Vi fulgte henne i mer en ti år.

Snabel: Du skriv: "Når du går på skadet vilt derimot ,vil hunden være trofast mot sporet , selv om andre dyr er innom trokka."

Dette er nok ei sanning med modifikasjonar. Viss du går eit nattgamalt spor etter eit skada dyr, og eit rykande ferskt ferskspor har kryssa sporet ditt, då kan du få problem. Dette er nok avhengig av kor flink du er til å lesa hunden din, hunderase og om hunden tidlegare har jaga/drive friskt vilt. Men problem kan du nok få i ein slik situasjon, sjølv om hunden ofte føretrekkjer sporet etter det skada dyret.

På de 40år som jeg har jaktet elg,kan jeg huske bare to ganger jeg har gått på nattgamle spor etter skadet vilt. Begge var påkjørt av bil ,den ene en kalv med brukket ben ble skutt etter 3 timers sporing, den andre en ku ,som etter sportegn å dømme nesten ikke belastet det høyre bakbeinet ,den støkte vi fra nattleie klokken 8 om morgenen og sporet den til klokken 7 på kvelden . Vi har mange eksempler på at hunden følger skadet vilt når det skiller lag fra følget, selv om dyret ikke blør . Vi bruker NEG.

Snabel, du skriv: "Hva er vitsen med det dersom den ikke er skadet..." Men eg trudde denne vesle meiningsutvekslinga gjaldt om korleis du kan vera sikker på at hunden ikkje skifter frå eit ferskspor til eit anna...

Du kan aldri vere sikker på at hunden ikke skifter spordyr når du går på friske dyr. Når du går på skadet vilt derimot ,vil hunden være trofast mot sporet , selv om andre dyr er innom trokka.

Snabel: (- eg reknar framleis med at du er seriøs, i motsetning til Ranger - unnskyld...) Korleis vil du kunna følgja sporet etter din hjort, i ein flokk med hjortar... ?

Hva er vitsen med det dersom den ikke er skadet. Er den skadet tror jeg ikke en hund som er opplært på menneskespor har det enklere enn en som er opplært på viltspor.

Nei hunden blir nok ikke ødelagt ved å lære den å gå menneskespor,men hva er vitsen. Det blir det samme som at man må lære unger å sykle før de for lov til å gå på ski.

eies Har du en hel flokk forran deg er det jo ikke noe problem å lese sportegn.

Snabel: Tvilar sterkt på at du generelt kan seia at ein jakthund heller går viltspor enn menneskespor. Det er avhengig av motivasjonen som hunden har til å følgja menneskespor. Og den motivasjonen kan hundeførar påverka i høgste grad.

 

Nøkkelord: Motivasjon!

 

At ein hund som har vorte brukt til praktisk jakt lett slær over frå menneskespor til viltspor, er noko anna. Men ein dyktig hundeførar kan ofte sjå dette.

Er ikke uenig med deg om motivasjon og trening , men som jeger vil helst at hunden følger viltspor isteden for menneskespor.Hva er da vitsen med å ødlegge den ved å lære den å gå menneskespor.

Ranger du var raskere en meg

? ? ?

Jeg skjønner at du ikke riktig forstår hva vi snakker om ,dette krever praktisk erfaring.Man må lære seg å lese bakken like mye som å lese hunden.

Snabel: Korleis veit du at ein "hund er sikker på ferskspor"... ?

 

Ser føre meg to metodar:

 

1) Bruka GPS på hjorten (- på prøvestadiet enno)

2) Ha ein tam hjort som sporleggar rir på (- neppe gjennomførbart)

Trening og atter trening ,både for deg og hunden. Som andre har sagt her er det arbeid som gjelder.

.

Den gruppen som etter min erfaring (har ikke dømt så lenge da) har størst vansker med å gjennomføre et blodspor er spisshundene da de svært lett drar over på ferskspor og ikke klarer å ta seg inn igjen.

Det er vel ikke noe rart at jakthunder heller går viltspor enn menneskespor

Det viktige med all sportrening er at man lærer hunden å kjenne, uansett om man går kunstig utlagte spor,som det bestandig lukter menneske av, eller man går ferskspor av det dyret man skal jakte på ,da lærer man også mye om de dyra man sporer.Dersom en hund er sikker på ferskspor, blir den ikke dårligere til å spore om dyret er påskutt eller skadet på annen måte.

Hundesport er en fantastisk hobby,men det er etter min mening helt feil å kreve at en hund må kunne følge menneskespor for å være godkjent som ettersøkshund på skadet vilt.

Hunden skal ikke lære å gjenkjenne blodet eller klauven eller hva det nå er - den skal lære seg en teknikk for å SPORE. Kan den det så kan den spore hva det enn er du setter den til.

Hvorfor ikke da bruke tiden til å spore på det viltet du skal jakte på, isteden for alt annet som er kunstig og unyttig i jaktsammenheng?

har da selv sittet på et oldefar fang og hørt historier om harde og lange rovviltjakter på slutten av 1800tallet og begynelsen av 1900tallet. Klart det var helter, de reddet da maten folk måtte ha.

Den gang var det myndighetene som innkalte til ulvejakt, og det var straffbart å ikke møte opp.