Jump to content

arni

Members
  • Posts

    87
  • Joined

  • Last visited

Posts posted by arni

  1. Tørket den over natta med pelssiden inn, og når angrer jeg bitter på det for jeg får ikke til å snu den med hårsiden ut, har antageligvis tørket for mye, er den noen som har et stall tips på hvordan snu den nå?

    Gjør som de beskriver i denne filmen:

    "

     

    Kan virke litt "umulig" i starten :) , men når du passerer 1/3 av skinnlengden går det mye lettere. Bruker denne metoden selv og synes det fungerer bra.

  2. Da ble det omsider fangst i stokkfella som ble bygget for 1,5 år siden (8. januar). Tispe på 963g og sesongens 5. mår.

    DSC_3256.jpg

    DSC_3267.jpg

     

    Så ble det fangst i ei trekassemontert Kania-felle (12.januar). Hann på 1335g, mår nr 6 denne sesongen.

    DSC_3281.jpg

    DSC_3288.jpg

  3. Hvor lenge har du måren på tana med skinnsiden ut før du snur den? Bruker du avis e.l mellom pelsen og tana?

    Har den på tana med skinnsida ut i inntil 1 døgn, ofte noe kortere tid også, kommer litt an på temperaturen i verkstedet (hvor raskt det tørker) Har ingenting mellom pels og tane.

    Vet dog ikke om dette er riktig måte å gjøre det på da jeg er ganske fersk i faget :winke1:

  4. Har hatt en god start på mårfangsten denne sesongen. Har egentlig ikke kommet igang, da bare 4 feller har vært gildret til nå. Men 3 stk hannmårer har det blitt.

     

    1. Den første tok jeg i en Aasbøfelle like nedenfor gården. Hadde sett spor i snøen via revåtet og bort til et par hytter. Satte opp fella ved den ene hytta den 1. november og morgenen etter hang den første måren i fella (hannmår på 1726g)

    DSC_6406.jpg

    DSC_6409.jpg

     

    2. Den andre måren gikk i ei Kaniafelle i et terreng hvor jeg også jakter elg. Jeg felte en elgkalv tirsdag 12. november, kalven ble liggende 40m fra fella hvor måren hadde gått i døgnet før - Dobbelfangst! :winke1: (hannmår på 1501g)

    DSC_6548-Edit.jpg

    Bildet ovenfor viser elgkalven med mårfella i bakgrunnen

    DSC_6525.jpg

    DSC_6570.jpg

     

    3. Den tredje måren gikk i førstnevnte Aasbøfelle som var flyttet til nytt område hvor spor var observert før sesongen. Gikk antagelig i fella under stormen natt til søndag 17. november. Nabotreet var knekt tvers av. (hannmår på 1678g)

    DSC_6654.jpg

    DSC_6704.jpg

     

    Agnet var honning og elgkjøtt på alle tre fellesettene

  5. Er det noen her på kammeret som vil være snill og idiotforklare oppsett på ett SG550M kamera?

    Mener jeg har satt alt riktig opp mot telenor kontant.

    http://mmsc

    Du mangler et / bakerst i URL`en - skal være slik:

    URL=http://mmsc/
    APN=telenor
    IP=10.10.10.11
    Port=8080
    Account=dj
    Password=dj

  6. Nm er betegnelsen til IR-blitsens bølgelengde. Infrarødt lys spenner fra 750 nm - 1 mm. Så, begge utgavene du nevner har altså IR-blits.

     

    Hovedforskjellen er at 850nm er litt sterkere og litt mer synlig enn 940nm (om du ser direkte på pærene).

     

    850nm har litt bedre rekkevidde, men du vil altså se litt mer synlig glød i pærene kontra 940nm (såkalt low glow). 940nm kan dermed være litt mindre skremmende på skeptiske dyr. Men 940nm er heller ikke helt usynlig. Skal man ha dette må man over på Black IR, som er helt usynlig.

  7. Skal de være mellomrom mellom+47 og nr mitt..?

    Skal jeg fylle inn ordrett det som står på telenor øverst på siden.?

    Ikke mellomrom...fyll inn 0047ogdittmobilnummer (sammenhengende).

     

    Fila skal ordrett inneholde følgende for Telenor:

    ; for SG550M MMS application
    [MMS Setting]
    URL=http://mmsc/
    APN=telenor
    IP=10.10.10.11
    Port=8080
    Account=dj
    Password=dj
    [Address]
    PhoneNum1=0047dittmobilnummer
    PhoneNum2=
    PhoneNum3=
    PhoneNum4=
    Email1=
    Email2=
    Email3=
    Email4=

    Evt. epostadresse legges inn bak 'Email1='

    I tillegg må PIN-koden på SIM-kortet være deaktivert.

  8. Hva er forhistorien til kalven og sauen du benytter som åte?

    Har disse vært behandlet med pencilin i forbindelse med sykdom?

     

    Dyr behandlet med pencilin er vist ikke favoritt hos reven. Har hørt om flere tilfeller hvor reven har latt slike dyr ligge urørte på åtet.

  9. Der har du ett tre som som de fleste rovdyr går innom ivertfall :D

    Ja, rovdyrenes E6 (i området) passerer tydeligvis treet, så har hatt både jerv, gaupe, ulv og bjørn innom. Brukte luktstoff på treet første året, men fant ut at dette ikke trengtes da dyra ordnet med dette selv :wink:

     

    arni

    Hva er den største forskjellen på scoutgard og acorn mms kamera?

    Fordeler/ulemper/brukervennlighet/kvalitet og hva annbefaler du?

    Fordelen med Scoutguard vs. Acorn var tidligere, etter min mening, den eksterne antenna. Men etter at Acorn kom med ekstern antenne har dette kameraet blitt min favoritt blant MMS-kamera.

    Jeg synes heller ikke løsningen med trådløs fjernkontroll er optimal på Scoutguard, da jeg liker muligheten for å kunne styre kameraets meny med knapper på selve enheten. Den generelle bildekvaliteten er også bedre på Acorn, samt at det har en større skjerm noe som også er en fordel om man har behov for å kunne tyde bildene i felten.

     

    En annen ting er oppsettet oppsettet av MMS-instillingene. Acorn har her en bedre løsning med at innstillingene ligger på selve kameraet, mens Scoutguard har oppsettet på minnekortet. På Scoutguard må man derfor passe på at oppsett-fila også ligger på det andre minnekortet ved bytte av kort. Dette er noe som erfaringsmessig fort kan glemmes ved formatering av kort i felten eller at man har flere kort å velge mellom.

     

    - Det optimale MMS-viltkameraet har nok ikke kommet ennå, men det beste alternativet hittil er nok etter min mening Acorn Ltl-5210MM-EXT (med ekstern antenne for mest stabil dekning) :wink:

  10. Sier ikke at det er disse dagene som er artigst, men det er interessant å se hvor stor innsats hun legger i å finne elgen ved sporing, om det ikke er noe interessant å finne på overvær på nærmere hold.

    Denne evnen til å forfølge spor er noe hun har utviklet mye særlig denne sesongen (hennes 3. sesong). Ser ikke akkurat så mange ulemper med at hunden sporer langt, dette tror jeg kan være fordelaktig både på rev, jerv og gaupe. Hun holder generelt god kontakt i skogen, og har selvsagt en del kortere søksrunder også. I løpet av tre sesonger har hun blitt plukket opp på bilvei en gang, så hun sporer seg som regel tilbake til meg om det så er 10km tilbake og det må krysses en større elv på tilbaketuren :winke1:

     

    Hun har blitt brukt mest på elg og det er også dette som er blitt skutt for henne i tillegg til mår. Jaktlysten er generelt enorm, og jeg tror at det i kombinasjon til "spesialiseringen" på elg har hatt mye å si for søket. Tror nok hun hadde akkurat de samme forutsetningene for et vanlig "laika søksomfang" om jeg hadde jaktet mer allsidig med henne fra starten. Jeg har i motsetning til enkelte andre valgt å få på plass elgen som 1. prioritet, men kommer til å fokusere mer på mår og større rovdyr etter hvert. Fugl har jeg bevisst valgt å ikke skyte for henne, selv om jeg har hatt flere gode situasjoner. Måtte faktisk sparke i treet en gang for å få en tiur på vingene :) (drømmesituasjon vil kanskje enkelte si?)

     

    Har som tidligere nevnt aldri angret på valget av laika som rase (1. gangs hundeier). Fantastiske hunder!

     

    DSC_2278.jpg

    DSC_2480.jpg

    DSC_2345.jpg

    DSC_3072.jpg

    DSC_3671.jpg

     

    DSC_6764.jpg

    DSC_6774.jpg

    Elgjaktterrenget, hovedsaklig nedi dalen. Som du kanskje sjønner har jeg ikke så mye i mot at hunden går litt utover standard laikasøk :)

     

    Har konkludert med en ting når det gjelder laika: Bruk MYE tid og jakt MYE med hunden, de formes litt i hvert slipp :winke1:

  11. Finnes laikaer som søker ut en del også. Ønsker man godt søk, tror jeg det er lurt å fokusere på selvstendighet/ skogstrening så tidlig som mulig. Gjorde i alle fall dette selv.

    Østlaikatispa mi drar nå gjerne ut 800m-1,5km i vanlig søk, og finner hun spor (elg) så kan hun følge disse i mange kilometer.

     

    I dag gjorde hun først noen kortere "overblikksrunder" (utnyttet høydedrag), før hun etter hvert fant spor som hun begynte å følge.

    Dagens 2. søksrunde ble dermed (fra hun dro ut fra meg til hun fant elgen): 8km - 48min - elvekryssing langs sporet - snittfart 10km/t -> rolig uttak fjorku! (3km unna).

    Slike dager er det artig å følge med på peileren :winke1:

  12. Det er jo ikke så farlig om bikkja har løpt 20 eller 30 km, men jeg syns det er litt artig å vite allikevel. Noen andre som har bitt seg merke i dette?

    Hvor langt hunden har løpt finner du ut vet å laste over sporloggen som ligger lagret på senderen. Denne sporloggen har punktfrekvens på rundt 3 sekunder, så den får med seg det meste av hundens bevegelser, i luftlinje riktignok.

  13. Auto-oppsettet for Netcom skal fungere greit.

    Hadde en henvendelse om lingnende problem med Netcom kontantkort, der det til slutt viste seg at SIM-kortet var midlertidig sperret pga. lite bruk i en periode.

     

    Så sjekk først om dette kan være tilfelle, og at det er penger på kontantkortet :wink:

  14. Om du legger inn epostadresse i feltet 'Email', kan du legge inn tlf-nr med 0047 i feltet 'Phone or Email' og la feltet 'Phone No' stå tomt.

     

    Mener at dette fungerte da jeg testet det (en stund siden nå). Det kan evt. være verdt å prøve :?

  15. Er det lemen du skal jakte?? :)

     

    Har satt ut kamera for prosjektet som overvåker hønsefuglreir, og det har vært litt reirplyndring også i år.

    Ellers meldes de om jevne kull, men får vel vente til slutten av august før man har en indikasjon på jaktbar bestand.

     

    Har vært lite i fjellet hittil i år, men blir der mye framover (sauegjeting 9. sesong), så da får jeg se hvordan det ligger an sammenlignet med tidligere år.

  16. Binnene får unger hvert 2-3 år (hvert 3. år er vel mest vanlig)

     

    For at en binne skal registreres som ynglende binne (som de setter bestandsmålet ut i fra) må den dokumenteres når hun har årsunger (unger født samme år)

    Det vil si at for å oppnå bestandsmål på f.eks 4 ynglende binner i en region, må det registreres 4 binner med årsunger samme år :!: .

     

    Og når man ser hvor ofte hver binne får unger, må man ha et bra antall binner før man treffer med 4 kull samme år...eller i alle fall at disse 4 kullene blir dokumentert og godkjent det enkelte år.

    Har flere bilder av binner med unger innenfor norges grenser, men så vidt jeg vet har ingen blitt registrert som norsk reproduserende binne, da det er en potensiell sjanse for at binna har kommet fra Sverige samme år. Forstå det den som kan :roll:

×
×
  • Create New...