System for siktejustering med 22 LR ved skyting opp/ned

Bakgrunnen til denne tråden er at jeg for mange år siden kjøpte meg en .22LR som jeg ville jakte småvilt med. Jeg hadde vel hørt rykter om at skuddhold ut til 75m var mulig så jeg opererte en tid med dette som innskytningsavstand. Etter en stund fant jeg ut at det var helt urealistisk å sikte "rett på" f.eks. kråker på 50m med denne innskytningsavstanden pga. den krumme kulebanen. Ettersom avstandsbedømming av fugl på denne avstanden er rimelig krevende ble salongen rett å slett lagt på hylla.

I senere tid har jeg både med praktiske tester av kulebane og bruk at PCB bekreftet ovenfor meg selv at avstandsmåler er nødvendig i mitt tilfelle hvis jeg vil skyte på lengre hold enn 50m(innskytningsavstand på 50m bruker jeg nå).

Jeg har derfor anskaffet meg en avstandsmåler hovedsaklig tiltenkt bruk sammen med salongen.

I den sammenheng har jeg tenkt å gi salongen en ny renesanse og våpnet er hos børsemaker for å slå gjenger til lyddemper nå. Nye reimrester og tofot er også montert for å få ting litt "up to date".

Innstillingen av kikkerten på de forskjellige avstander kommer til å bli gjort etter "prøve og feile-prinsippet" og jeg ser for meg å prøve meg på hold ut til ca. 200m.

I jaktsammenheng hender det jo ofte at terrenget er litt mer utfordrende enn på skytebanen og jeg startet derfor med å sammenligne kulebane ved skyting rett frem mot kulebane ved skyting i div. vinkler. Dette ble gjort i PCB og jeg regner med at den relative sammenhengen mellom kulebanene stemmer ganske bra med virkeligheten.

Testing av kikkertinnstillingne ved skyting i vinkel er mye vanskelingere å få gjennomført og jeg kommer derfor til å bruke dette systemet som utgangspunktet og evt. registrere avvik etterhvert som mulighetene for testing i div. vinkler byr seg.

Hovedprinsippet er at kula faller mindre i forrhold til siktelinja etterhvert som kulas utgangsretning rettes opp eller nedover. Kryssningspunktet mellom siktelinja og kulebanen flytter seg derfor lengre frem ettersom vinkelen økes.

Det finnes flere relativt enkle metoder for å korrigere for dette, men ettersom kulebanen til .22LR er meget krum blir de andre metodene jeg kjenner til meget unøyaktige og krever også endel hodearbeid.

Jeg har derfor satt opp endel vinkler i PCB som forflytter kryssningspunkter forover med 5 og 10m. Det viser seg at det med ganske stor nøyaktighet vil bli rett å bruke de samme merkene på kikkertens utvendige tårn, men også forskyve disse avstandene tilsvarende langt frem.

Jeg har tatt utgangspunkt i innskytning på 50m. Deretter har jeg merrket kikkertens tårn med posisjon for hver tiende meter:

20 grader skytevinkel:

30 grader skytevinkel:

35 grader skytevinkel:

40 grader skytevinkel:

45 grader skytevinkel:

Målet er å finne et brukbart system, for å kunne forsvare å skyte på rypa på forsvarlige hold i bratte fjell, som ikke krever så mye hodearbeid.

Metoden er direkte overført fra metoden der hvor man måler skråavstanden til målet og deretter beregner avstand i horisontal luftlinje. Man justerer da siktet til den beregnede horisontale avstanden for å kompensere for vinkelen man skyter i.

Mitt system er bare en forenkling av dette der jeg utnytter at cosinus (horisontal lengde) til de oppsatte vinklene ved 100m er ca 95,85,80,75 og 70m.

I praksis bruker jeg systemet slik:

måler avstand og vinkel. feks 100m@45deg. Jeg stiller da ikke siktet til 100m, men trekker fra (10m+5m+5m+5m+5m) som er 30m og justerer siktet til 70m. Dette stemmer i forhold til beregningen i PCB som kan leses ut av tabellene.

Hvis alle hold ble målt til 100m hadde jeg klart meg uten dette systemet, men systemet hjelper meg å gjøre kjappere vurderinger når holdene varierer.

Her er noen andre interessante tråder om "samme" emne:

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=80&t=13220

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=43&t=29543&st=0&sk=t&sd=a&hilit=riflemans&start=0