Jump to content

Tysk jaktterrier


tjt

Recommended Posts

Vanskelig å gi noe fasitsvar på hva som er foretrukket pels. Ett er i hvert fall sikkert, en curly pelstype må nappes regelmessig for å være i god trim. Da er heller ikke vinterforhold noe stort problem. Ved for lang pels på vinteren fester det seg for mye snøklumper under vanskelige forhold. Forøvrig har jeg aldri måttet avbryte jakt verken på grunn av regn, snø eller kulde. Dette gjelder både min strihårete hanne og min curly tispe. Små hunder må imidlertid beskyttes mot kulde når man tar pauser i jakta. Ingen av pelstypene gir særlig med pels i buken, så her er de sårbare. Har jaktet i minus 18 grader med min hanne. Han svømte over åpen elv to ganger og fortsatte losen i ca 30 min. Var rask til å ta ham inn i varmen etter det, men han fikk ikke noe men.

Litt av poenget er at tyskeren er en utrolig robust hund som veldig sjelden har sykdommer. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Dette blir litt på siden av tråden men jeg har en strihåret dachsvalp som har litt rar pels. Han var en skikkelig lurv når jeg henta han, nå har jeg nappet mye for å få vekk "valpepelsen" og det er ganske tynt under der. Ser inn til huden mange steder. Hvor mye napper dere på bikkjene?

Link to comment
Share on other sites

Min var strihåret og måtte trimmes ned 2 ganger i året. Null problem mtp at jeg kjenner endel folk som driver med dette. Trimma ned høst og vår og hadde aldri problemer med snø i pelsen. De fleste jeg kjenner har hatt strihår trimningsfrie og en og annen korthåret.

Fordelen med korthåret er at det er litt greiere å ta de i dusjen etter at de har vært i hi. Skal vel mere til for att lopper,lus og skabb blir sittende igjen etter en dusj på en korthåret.

Så hvilken type pels de har er som Kjemjo sier en smakssak.

Jeg liker strihåret pga at de minner meg minst om Manchester terriers :lol:

Link to comment
Share on other sites

Den "curly" pelsen dukker opp innimellom på strihårede. Kommer vel opprinnelig fra foxterriern som var en av rasene de brukte når de begynte å avle frem tyskern på midt 20 tall. Samme pelstype dukker opp på parson til tider! (som også har foxterrier bak seg)

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Kjenner ikke noe til hundene til Ado,men han er raserepresentant for tjt i norsk terrierklubb. Vettug kar med bra bikkjer etter det jeg har hørt.

 

Linjene på nederste linken er fra Cid Malmros (Kennel Tyjas) og er reale jaktmaskiner. Cid tenker jakt og gemytt og er vel en av Sveriges mest kjente oppdrettere. Flere jeg kjenner har jaktet med Grekas Arnold under jakt oppe på bakken (villsvin,hjort +++) og kan ikke berømme den hannhunden nok. Dette er folk som selv driver/har hatt oppdrett av TJT selv.

Arnold er også svensk jaktchampion hi. Gemyttet er strålende på han også!

Har selv en kompis som går og venter på valp fra Kennel Tyjas og far til den valpen er også Arnold.

At begge foreldre har gått godkjent avlsprøve viser at begge foreldre er gode all roundhunder samt at de ikke er bærere av øyesykdommen LL.

Link to comment
Share on other sites

Var en tur på hytta som ligger på en øy i ytre Oslofjordområdet i helga. Normalt er det ikke noe vilt å snakke om på øya så bikkjene løper løst. La merke til at tyskervalpen hadde ferten av noe hver gang vi hentet vann i en brønn inne på øya så jeg tenkte at jeg skulle gi henne tid og følge henne for å se hva som skjedde.

Etter et søk på ca 5 minutter hvor hun hele tiden holdt kontakt med meg satte hun til min store overraskelse kurs innover på øya. Jeg fulgte den mest logiske ruten (vi snakker kupert terreng) og satte meg til oppe på en topp hvor jeg hadde relativt god oversikt. Etter ca 10 min på toppen uten at hun hadde kommet tilbake fant jeg ut at jeg skulle kalle henne inn. Plystret 2 ganger uten noe resultat. Med ett hørte jeg en los et stykke borte. Bevegde meg forsiktig mot losen (visste ikke hva dette var snakk om og var ikke så interessert i at valpen, nå snart 6 mnd, skulle prøve seg på en rev eller grevling) og plutselig kom det en rådyrbukk rett mot meg. Suste forbi meg på 15 - 20m avstand. Et lite minutt senere kom bikkja. Siden det var en bukk lot jeg henne bare passere. Etter ca 10 minutter endte losen. Gikk da ned på en sti som jeg tenkte at bikkja nok kom til å følge tilbake siden vi hadde gått et par turer på denne tidligere. Noen minutter senere kom hun som ei kule, hoppende glad for å se meg.

 

Lover bra for jakta!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Under "løp løs" delen på valpekurset i dag ble det litt småknurring som førte til at tysker valpen bet seg fast i en annen valp og ble hengende. Vi fikk raskt tak i begge hundene men klarte ikke å skille de. Etter at eieren av den andre hunden la merke til at det var en del blod på hunden hans og på bakken økte stressnivået ett hakk eller to. Klarte til slutt å bryte opp kjevene til tyskeren og avsluttet det hele. Den andre valpen var heldigvis av den robuste sorten og så ut til å ta det hele med noenlunde fatning. Etter en inspeksjon av hunden uten å finne noen skader oppdaget jeg at jeg hadde fått 6 - 7 kutt på hånden som jeg blødde relativt mye fra. Spørs nok om ikke den andre valpen fikk inn en fulltreffer på hånda mi under basketaket.

 

Da tyskeren allerede har fått stempelet "vanskelig" på kurset avtalte vi forrige uke at det skulle komme en trener med kompetanse på vanskelige hunder på denne treningen for å ta en kikk på tyskeren min. Dette er en trener som praktiserer 100% positiv dressur. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til denne formen for dressur da jeg mener at hundene trenger tilbakemeldinger også når de gjør noe galt. Uansett, jeg kunne strengt tatt ikke gjøre det jeg vanligvis ville gjort i en lignende situasjon (slengt bikkja i bakken og holdt den der til den ga seg) så jeg overlot situasjonen til treneren. Han tok med seg bikkja litt vekk og startet å fore den med pølse. Bikkja var ikke egentlig så interessert i pølse da det var mye mer spennende å henge i båndet å bjeffe på de andre hundene men den spiste da litt av og til. Under den påfølgende samtalen sa han at situasjonen ikke oppstod som et resultat av dominans som jeg trodde men fordi tyskeren hadde vært usikker på og redd for den andre hunden. Jeg nevnte at jeg hadde en del erfaring med hunder som ikke har tolerert at andre hunder "ypper" og som ofte har vært pågående og harde i møte med nye hunder og at jeg alltid har forbundet dette med dominans da møter som ender i at den andre hunden underkaster seg går over i lek (eller hvis den andre hunden ikke underkaster seg går det over i slåsskamp). Treneren mente at jeg hadde tatt feil og at hundene utvilsomt hadde vært utrygge i disse situasjonene og at det ikke kunne være dominans da dette ville innebære at det fantes et hierarki blant hunder, noe det ikke gjorde (?!?).

 

Lurer derfor på hva erfaringene til dere eiere av TJT er når det gjelder omgang med andre hunder? Er det noen suksesshistorier der ute eller kan jeg nesten like gjerne gi opp? Da jeg i utgangspunktet sliter med grunndressuren på bikkja har jeg lite lyst til å slutte med dressurkurs til tross for at jeg ikke nødvendigvis er helt enig med filosofien som praktiseres på kurset. På den annen side, ønsker jo ikke å stille på dressurkurs med ei rabiat bikkje som skader andre hunder heller..

Link to comment
Share on other sites

Nå skal ikke jeg påberope meg ekstremt peiling på tysker,men vi har hatt endel i kompisgjengen i endel år og satt selv med en tispe i 13 år.

Tyskern er en av de få raser jeg absolutt mener bør ha en stram grunndressur med 0 toleranse for noe tull fra tidlig stadie!

Stram betyr ikke grisejuling,men man må være veldig klar i talen ovenfor de!

Gjør man ikke dette så havner mn veldig ofte opp i utrivelige situasjoner. Mange tyskere er harde og har en kamplyst ut av en

annen verden. Har litt erfaring med andre raser og eksen min sa det ganske treffende: Når en annen hund teller til 10 før det smeller så kommer tyskern til 1,5!

Jeg har Border terrier nå (av en tilfeldighet pga at jeg har hatt bra slike før) men har fortsatt tyskern som min favorittrase.

Gjør man hjemmeleksa så har man en av de artigste hundene som finnes,men slurver man så har man 10-15 år med slossing og krangling

(som regel)

Når det blir tysker igjen så kommer den til å bli trent slik den forrige jeg hadde. Med fastt hånd og nulltoleranse når det kommer til

krangel og tull. Og masse miljøtrening i unghundaldern.

Men jeg setter ikke en fot inn på de såkalte "moderne" hundekursene med min neste tysker.

Sett litt for mange uspiselige tyskere som har fått den oppdragelsen!

Link to comment
Share on other sites

Under den påfølgende samtalen sa han at situasjonen ikke oppstod som et resultat av dominans som jeg trodde men fordi tyskeren hadde vært usikker på og redd for den andre hunden. Jeg nevnte at jeg hadde en del erfaring med hunder som ikke har tolerert at andre hunder "ypper" og som ofte har vært pågående og harde i møte med nye hunder og at jeg alltid har forbundet dette med dominans da møter som ender i at den andre hunden underkaster seg går over i lek (eller hvis den andre hunden ikke underkaster seg går det over i slåsskamp). Treneren mente at jeg hadde tatt feil og at hundene utvilsomt hadde vært utrygge i disse situasjonene og at det ikke kunne være dominans da dette ville innebære at det fantes et hierarki blant hunder, noe det ikke gjorde (?!?).

 

Høres ikke ut som denne treneren har helt peiling på hva h*n snakker om. Er nok du som er nærmest sannheten her i mine øyne. Har aldri møtt en terrier, uansett type, som har virket usikker eller redd for andre hunder, eller andre ting for den del.

Link to comment
Share on other sites

Har aldri møtt en terrier, uansett type, som har virket usikker eller redd for andre hunder, eller andre ting for den del.

Beklager å måtte si de,men da har du enten sett ekstremt få terriere eller har liten erfaring med hundeadferd! Masse usikre terriere på lik linje med andre raser!

Om valpen til jjrckd er usikker skal jeg heller ikke utale meg om,men etter det jeg kan lese så er den bare litt full av f... (som endel tyskere kan være i den alderen). Å stille en 100 % "diagnose" basert på hva man leser er ikke alltid det letteste heller dessverre!

Men innstillingen til instruktører og filosofien som kurset baseres på kan vel i mine øyne virke litt feil for en bestemt tysk jaktterrier!

Link to comment
Share on other sites

Beklager å måtte si de,men da har du enten sett ekstremt få terriere eller har liten erfaring med hundeadferd! Masse usikre terriere på lik linje med andre raser!

 

Nei har ikke hatt kontakt med veldig mange, er vel en 15-20 stk., alle har vært selvsikre og trygge men det er selvfølgelig forskjell på terriere som med alle andre raser. Min erfaring og oppfatning er derfor at terriere virker mer sikre og trygge på seg selv enn andre raser jeg har hatt befatning med, for det meste familiehundraser. Mulig din erfaring er en annen men det er altså min. Om min erfaring med hundeadferd er liten eller stor står vel på hvem den sammenlignes med, har hatt bikkjer de siste 27 åra og har hatt kontakt med en rimelig andel over denne tida så jeg tror jeg har snappet opp ett og annet. :roll:

Link to comment
Share on other sites

Sikkert,men som eier av jaktterriere i 20 år,trener av de i 15 samt dommer på jaktprøver på bla. terriers og 12 år i jaktkomiteen i Norsk terrierklubb så har jeg sett en og annen jeg også ;) (ca.30-40 unghunder pr. år + en haug voksne vi trener hver uke for folk gjennom sommersesongen)

Men om man skal tolke utagering mot andre hunder som tøffhet og ikke usikkerhet i endel tilfeller så er alle tøffe og trygge.

Er på terrier nr.4 nå og har kun hatt en som var usikker på andre hunder. Men sikkert noen som hadde tolket han som bare tøff pga hans

viltskarphet og råhet på rev,grevling og annet vilt! Og trodd at oppførselen mot andre hunder hadde en sammenheng med dette!

Link to comment
Share on other sites

Innlegget over var på ingen måte noe forsøk på å "pisse høyere på stolpen" enn Tiwaz,men for å informere om at det faktisk

(og dessverre) er endel usikre terriere på markedet. Uansett terrierrase man velger!

På lik linje som med resten av jakt,selskap og brukshundrasene!

Link to comment
Share on other sites

Litt off topic men jeg har selv hatt en JR som var usikker på det meste. Har fra før av en Staff og tok meg i en periode på sent 90 tall av en Pitbull som skulle omplasseres og føler jeg med sikkerhet kan si at oppførselen til Tyskeren nok ikke skyldes usikkerhet men heller det motsatte.

 

I Stavanger regionen er arrangeres det såvidt meg bekjent kun dressurkurs som baserer seg på dette 100% positiv greiene. Grunnen er muligens at primus motor og forfatter av en rekke bøker for denne dressurformen er herfra (samme fyr som skulle vurdere Tyskeren på kurset). Da jeg er uenig i grunnprinsippet bak denne dressurformen som baserer seg på at ulver i naturen lever sammen i fullkommen harmoni var det nærmest som en siste utvei at vi meldte oss på dressurkurs da jeg slet med å oppnå resultater med metodene jeg hadde brukt tidligere.

Fra før av er jeg vandt til at man må være veldig selektiv med hvilke andre hunder mine hunder kan slippes med men jeg har ikke sett på dette som et problem da dressuren har vært bra nok til at jeg kan kontrollere hunden og unngå ubehageligheter selv om hunden går løs på steder hvor det oppholder seg andre hunder.

Med tyskeren derimot har jeg ikke kontroll på bikkja hvis den skulle se noe den fatter interesse for noe (=alt som beveger seg) og kan heller ikke se hvordan jeg skal oppnå den nødvendige kontrollen til å få en hund som fungerer istedenfor en rabiat kjøter. Hvis den rabiate kjøteren i tillegg til enhver tid skal bite seg fast i andre hunder så blir det hele litt håpløst.

 

Nå skal det sies at bikkja fungerer godt hjemme så jeg får bare fortsette som før men muligens med litt kortere tøyler så får vi se..

Link to comment
Share on other sites

Er vel egentlig litt kjegling mellom alle raser,men hørte om noe mere uvanlig for en stund siden det var en tjt som ikke hadde noe lyst til å jage men var vist ellers helt topp

 

Heldigvis går min blodspor som en drøm, viser stor interesse for ferskspor og hadde sin første los før fylte 6mnd :D

Link to comment
Share on other sites

Og der hang tyskeren fast i enda en hund. Denne gangen på "sosialiseringskurs" mens instruktøren stod og holdt bikkja i bånd. Offeret denne gangen var av den mer sarte arten og hadde vel flaks som unngikk fysisk skade etter behandlingen den fikk. Tror ikke det blir mer organiserte hundetreff på en stund..

 

Etter hva jeg kan se vil tyskeren gjøre det godt på hijakt :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Innlegget over var på ingen måte noe forsøk på å "pisse høyere på stolpen" enn Tiwaz,men for å informere om at det faktisk

(og dessverre) er endel usikre terriere på markedet. Uansett terrierrase man velger!

På lik linje som med resten av jakt,selskap og brukshundrasene!

 

Tar det ikke som det og som jeg skrev er det selvfølgelig forskjell på terriere som alle andre raser. Men de jeg har møtt har vært trygge på seg selv overfor andre bikkjer, ingen har vist aggressivitet men heller ingen tegn til å føle seg underdanig. Mulig dette har med oppdragelsen, er vel ikke så vanskelig å få en nervøs bikkje hvis man gjør noen feil der.

Link to comment
Share on other sites

Og der hang tyskeren fast i enda en hund. Denne gangen på "sosialiseringskurs" mens instruktøren stod og holdt bikkja i bånd. Offeret denne gangen var av den mer sarte arten og hadde vel flaks som unngikk fysisk skade etter behandlingen den fikk. Tror ikke det blir mer organiserte hundetreff på en stund..

 

Etter hva jeg kan se vil tyskeren gjøre det godt på hijakt :winke1:

For meg høres det ut som en hund som er ubrukelig på hijakt, kommer "garantert" til å bli mye skadet med dertil høye veterinær regninger og lange sykemeldinger.

Men lykke til :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

I dag tidlig - dro jeg på skytebanen, og tjoret Mira noen hundrede meter fra meg (ved bilen).

Halsbåndet var så stramt som jeg mente var "forsvarlig".

 

Satte på kaffetrakteren, hengte opp skiver - og hørte med ett en los.

 

Og den hørtes kjent ut.

 

Så bort på "tjoringsplassen" - og der var ingen Mira.

 

Houdini var løs igjen :?

 

Etter en halvtimes gange etter losen - fikk jeg tak i henne - da hun hadde blitt "satt ut" av alle hjortene som sprang rundt henne, så hun bare sprang rundt seg selv, og loset på alt av spor.

 

Er jo kjekt dette med los - hvis det er på riktig tidspunkt.

 

Nå er hun 3,5 år - og det er kun det siste året losen virkelig har tatt av.

Link to comment
Share on other sites

jjrckd skrev:

Under den påfølgende samtalen sa han at situasjonen ikke oppstod som et resultat av dominans som jeg trodde men fordi tyskeren hadde vært usikker på og redd for den andre hunden.
Denne treneren har ganske sikkert rett. Hunden din er usikker fordi den ikke har tillit til deg som flokkleder. En av hovedoppgavene til en flokkleder er å holde flokken unna farer. I dette tilfellet har hunden funnet ut at den må ta "ryddejobben" fordi den mangler en leder som gir den trygghet, en leder den kan stole på.

Hunden trenger ikke pølsebiter eller juling for å komme på rett kjøl. Den trenger å senke skuldrene. Den trenger en konsekvent, rettferdig, kjærlig og sjenerøs leder.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 1 month later...

Da har jeg fått meg en liten sjarmør av en tysker ved navn Lukas. Fikk han fra oppdretter i Askim for 3 uker siden. En artig liten krabat!

 

Vil si at valpetia til nå har gått over all forventning. Han kan ligge i buret sitt i bilen hele dagen uten problemer. Han sover hele natta i buret i stua. Stort sett snill med unga, selv om han noen ganger glemmer seg og må småbite litt, som alle valper :winke1: . Det er uansett ikke større problem enn at unga er blitt veldig glade i han (2 og 5 år). Han har også funnet seg godt til rette i hundegården sin.

 

Hadde jeg vært av dem som tok mye bilder, og hadde giddi og lagt dem ut, hadde jeg kunne vist bilder av en terrier i full gang med å grave seg hi i sandkassa mellom lekende unger, unger og terrier i hver sin ende av et minkskinn osv.

 

Andre hunder er bare stas. Utrolig sosial bikkje, både mot bikkjer og folk.

 

Vil si at det eneste som gjenstår er å få tassen husrein :forvirra:

 

Oppdretter har en hannvalp igjen. Kan absolutt anbefale valper fra dette kullet!

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

I går kveld var jeg og valpen som nå har blitt 3 måneder ute og spora ælj. Så en liten okse ute på en eng da vi gikk kveldsturen. Så da måtte det selvfølgelig spores! Sporinga gikk veldig fint. Valpen fulgte både spor og gikk på overvær, en snaue 500 meter. Uten å si en lyd. Lett og se om han var på sporet eller ikke. Var han på sporet sto pelsen på ryggen rett opp :) . Mulig bandhundemne til æljjakta dette :winke1:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

I kveld fikk valpen på 3,5 måned, med litt hjelp, tak i ei rotte. Voksen og sinna brunrotte. Kampen ble kort. Med sine stusselige små melketenner, knuste han momentant livsskiten ut av dyret. Snakk om full tenning! Etterpå bar han rotta hjem til gards på egenhånd. Der prøvde han desperat å grave den ned på forskjellige plasser i hagen. :o

 

Både hund og eier er LITT stolt :D

Link to comment
Share on other sites

Ja. disse TJT`ene :D

 

Hvis du vil ha den saueren - ihvertfall i den grad man kan stole på en hunds sauerenhet - ville jeg startet tilvenning av sau nå.

 

Jeg startet med min ved 3 mdr. alderen, og den bryr seg ikke om sau - uansett hvor vi er.

Det eeeeer så behagelig :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville tatt med hunden på jakt og latt den spore i bånd evt latt den bli med på post hvis den var noenlunde rolig og klarer å holde kjeft.

Å la en valp spore opp f.eks skutt vilt som du vet hvor ligger er kjempebra trening, men ikke bruk den den til ettersøk i timevis før du ringer godkjent etterøkshund...

Jeg ville vært litt forsiktig med å slippe den etter friskt klauv-vilt ettersom valpen lett kan rote seg bort evt stikke ned i ett hi osv.

En tjt er ikke en hund du trenger å stresse få interessert vilt, de fleste trenger stort sett å bremses...

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Etter bortimot en time på ferskspor stiller hjorten seg med bredsiden til på omlag 120-130m. Bikkja kommanderes til "sitt" mens jeg tar frem det ikke eksisterende geværet, sikter vel og lenge og "trekker" av. Digg å få bekreftet at tyskertøsen også fungerer som båndhund :smile:

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

I dag fikk valpen være med bort i skauen for å leite etter en skadeskutt due etter morraøkta etter duene. Hadde en viss formening om hvor dua hadde gått ned under noen hviletrær i skogkanten, og fikk bikkja til å søke rundt der. Tok ikke mange sekundene før søket endte i en haug av fjær, vingeslag, blod og tenner :D Mens han lå og ribba fangsten ble jeg oppmerksom på duer som kom og landa i trærne rundt oss. Jeg brukte noen minutter på å smyge på disse, uten resultat. Da jeg kom tilbake oppdaga jeg at taterbikkja hadde spist opp halve dua! Var faktisk nesten bare brystet som var nogenlunde helt. Det meste av innhold i dua, pluss lår, rygg og en ving var mer eller mindre konsumert av en fornøyd valp. :D Ble sittende og vente litt videre på samme plassen, og fikk 2 duer til, som bikkja fikk finne inne i bringebærkrattet. Var stor stas. Ingen tegn på skuddredsel heller.

 

Resten av dagen trur jeg valpen skal få lov til å holde seg utendørs. Usikker på hvordan en haug med rått duekjøtt og dueinnvoller virker på fordøyelsen til valpen :lol:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...