Jump to content

Noen som har jaktet på New Zealand i det siste?


Kiwi

Recommended Posts

Noen som har jaktet på New Zealand i det siste? 
 
Hadde tenkt meg nedover nå i slutten av mai, men de hadde endra på innførselsvilkårene på våpen. 4-5mnd behandlingstid på søknad. 
 

Spent på hvordan bestandene med Tahr etter den økte nedskytingen siste to år i nasjonalparkene.

Link to comment
Share on other sites

Lindbeck1 skrev (1 time siden):

   -  jeg har hørt at det er så og si fritt frem så lenge man løser statligjaktkort?

 

Jeg kjenner verken viltet eller jaktreguleringene på motsatt side av kloden, men jeg vet at det ikke alltid er like lurt å dra langt vekk, og oppføre seg "som man er heime", eller, enda verre, at "det er fritt fram":

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Ae5pq/newzealenderne-raser-mot-norske-jegere

 

Her på forumet diskuterte vi denne saken i denne tråden (noen nettadresser funker ikke lenger):

 

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Ae5pq/newzealenderne-raser-mot-norske-jegere

 

I forbindelse med en middelaldersk mytisk-religiøs seremoni som i dette øyeblikk foregår i London, med masse folk i utspåkede klovnedrakter (kroning av kong Charles, for senere lesere), har derimot opptil mange i det politiske miljøet på New Zealand uttrykt at de gjerne innfører "fellingstillatelse" på reminisensen fra kolonitida, at de har en antipod (en som bor på motsatt side av jordkloden) som statsoverhode. Men den form for "jakt" er nok forbeholdt innenlandsboere (som for "innenbygdsboere", for størsteparten av jakta i norske statsalmenninger!?!).

 

Edited by Jegermeistern
Link to comment
Share on other sites

Lindbeck1 skrev (På 6.5.2023 den 13.01):

Hei, Nei jeg har ikke jaktet der. men jeg kunne veldig gjerne tenke meg en tur dit da jeg har hørt at det er så og si fritt frem så lenge man løser statligjaktkort? kan du noe om dette @Kiwi? isåfall kunne jeg gjerne tenke meg å slå av en prat! 


 

på NZ har man året rundt jakt på innførte arter. dvs alt av klauvvilt. Det medfører et hardt jakttrykk, og man må kjenne naturen og dyrenes vaner for å lykkes på jakt der nede. Man kan ikke bare reise på lykke og fromme, og forvente gode resultater. Naturopplevelsen er det lite som kan måle seg med! 

 

Det er jakttid på ender, men fugler er i utgangspunktet fredet det nede. 
 
Man jakter gratis på offentlig land, men må løse områdespesifikke lisenser. Disse er gratis. Det følger med jaktregler som kan variere litt. Ikke lov å skyte om natten, med unntak av spotlighting etter possums. Praksis er litt annerledes. 
 

Den guttegjengen skjøt ei freda due. Det var det som ble  Hadde de vært maorier så hadde det gått litt enklere. De har en matkultur som inkluderer  due grilla(/kokt) over varme steiner i jordhull ikke ulikt hva vi gjorde herover i hine hårde dager.


Denne guttegjengens noe feminine fremtoning i korsvei og med smøring av hverandre med solkrem førte til at en god del kiwier løftet øyebrynene til noe de lurte på var en gjeng homser 😂 Skjellsordene satt løst over måten de bare seg åt på i villmarka der nede. 
Jeg synes det ble på grensen til hyklersk all den tid maoriene ikke tar fem øre for å fortære duer og den jevne jeger der nede skyter klauvvilt de bare lar ligge å råtne, staten flyr inn led helikopter og skyter ned klauvvilt for fote, dumper store mengder godt i naturen hvert år for å ta livet av pests, skjønt en god del klauvvilt dør også av det. Det er hard nedskyting enkelte steder for å kontrollere bestandene, og det er uveisomt terreng og lange hold. Dette er stuereint der nede.)

 

Konklusjonen er at man må være lydhør og ta skikken dit man kommer!

Edited by Kiwi
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 3 months later...
On 5/9/2023 at 12:31 PM, Kiwi said:


 

på NZ har man året rundt jakt på innførte arter. dvs alt av klauvvilt. Det medfører et hardt jakttrykk, og man må kjenne naturen og dyrenes vaner for å lykkes på jakt der nede. Man kan ikke bare reise på lykke og fromme, og forvente gode resultater. Naturopplevelsen er det lite som kan måle seg med! 

 

Det er jakttid på ender, men fugler er i utgangspunktet fredet det nede. 
 
Man jakter gratis på offentlig land, men må løse områdespesifikke lisenser. Disse er gratis. Det følger med jaktregler som kan variere litt. Ikke lov å skyte om natten, med unntak av spotlighting etter possums. Praksis er litt annerledes. 
 

Den guttegjengen skjøt ei freda due. Det var det som ble  Hadde de vært maorier så hadde det gått litt enklere. De har en matkultur som inkluderer  due grilla(/kokt) over varme steiner i jordhull ikke ulikt hva vi gjorde herover i hine hårde dager.


Denne guttegjengens noe feminine fremtoning i korsvei og med smøring av hverandre med solkrem førte til at en god del kiwier løftet øyebrynene til noe de lurte på var en gjeng homser 😂 Skjellsordene satt løst over måten de bare seg åt på i villmarka der nede. 
Jeg synes det ble på grensen til hyklersk all den tid maoriene ikke tar fem øre for å fortære duer og den jevne jeger der nede skyter klauvvilt de bare lar ligge å råtne, staten flyr inn led helikopter og skyter ned klauvvilt for fote, dumper store mengder godt i naturen hvert år for å ta livet av pests, skjønt en god del klauvvilt dør også av det. Det er hard nedskyting enkelte steder for å kontrollere bestandene, og det er uveisomt terreng og lange hold. Dette er stuereint der nede.) For øvrig vil det også være problematisk å bo der. Jeg vet om et nettsted som fungerer både her på rentola.no og i New Zealand. Jeg leide en leilighet gjennom den. Det kan være nyttig.

 

Konklusjonen er at man må være lydhør og ta skikken dit man kommer!

Jeg er helt enig med deg. Det er stor forskjell på å jakte på hovedfag og å jakte på den privilegerte klassen.
Om jakt i New Zealand.
Jeg hadde alltid drømt om å dra på jakt i det vakre landskapet til New Zealand. Da jeg endelig fikk muligheten, pakket jeg jaktriflen min og dro fra Norge til det fjerne sør. Flyreisen fra Oslo til Auckland var lang, men tanken på den unike opplevelsen holdt meg i godt humør.

Da jeg ankom Auckland, tok det litt tid å tilpasse seg klimaendringene og tidsforskjellen. Men etter noen dager med akklimatisering, reiste jeg videre til Sørøya, hvor de mest kjente jaktområdene ligger. Målet mitt var å jakte på vilt som tahr og rådyr, som er innfødte i dette området.

Den første utfordringen jeg møtte, var det bratte og ujevne terrenget. Jeg hadde hørt at fjellene i New Zealand var utfordrende, men å oppleve dem på nært hold var en helt annen historie. Min lokale guide, en maorimann ved navn Tane, hjalp meg med å navigere gjennom de tette skogene og steinete fjellsidene.

En dag, etter timer med stalking, fikk jeg endelig øye på en praktfull tahr. Pusten min ble kort da jeg siktet og skjøt. Det var en vellykket jakt, og følelsen av triumf var ubeskrivelig. Men denne suksessen kom ikke uten utfordringer. På vei tilbake til leiren støtte vi på et plutselig regnvær, noe som gjorde terrengene enda mer glatte og farlige.

Tross disse utfordringene var jaktopplevelsen i New Zealand verdt hvert eneste øyeblikk. Naturen, kulturen og den unike jaktopplevelsen gjorde dette til en uforglemmelig tur. Jeg ser frem til å komme tilbake til dette vakre landet for flere jakt-eventyr i fremtiden.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...