Fulltange joikesabel

[Loddfåvne]

På oppfordring tenkte jeg å skrive to ord om et lite prosjekt jeg har hatt gående en stund, en fulltange samekniv.

 

Første jeg gjorde som CAD ape var selvfølgelig å modellere prosjektet grovt...

 

..for så å ta ut en arbeidstegning...

http://folk.ntnu.no/anderssu/div/joik/bladeCUT.pdf

 

Neste ble da selvfølgelig å bestille og planslipe (til 4,5 mm) beta med Uddeholm Chipper og gyve løs med sag, båndsliper og søyleborr. Fikk frem noe jeg var greit fornøyd med. Neste ble å herde skjiten, noe som for øvrig ikke er beint fram med den tykkelse/lengde forholdet, kom greit i mål med det takket være en med sammensvoren Metallurg.

 

Ny runde med plansliping, denne gang for hånd.

 

 

Neste er å få på african blackwood skaft og titan holker, det er her jeg driver på nå for tiden.

 

(nok en gang må jeg få beklage kvaliteten)

 

Dette håper jeg å få ferdig relativt snart. I mellomtiden fant jeg et bilde av blackwood i bruk på en annen kniv. Med mye pussing og litt flaks kan skaftet få noe av samme utseende som denne.

 

 

Siste post blir å få sydd meg en slire til den. Har en liten drøm om å få gjort dette i beverhaleskinn, men frykter at det i blir tradisjonelt lær med beverhale innlegg etter hvert. Jaktmarker er kartlagd for vår og høst i år. Er usikker på hvordan beverhale egner seg som slirelær, men har sett det brukt som innlegg tidligere.

[Sako 30-06]

Interessant. Det ser ut som om hybriden din har litt lenger slipefas enn de joikesablene jeg har vært borti før. Er det bladet som er tykkere enn standard, eller har du gått for en spissere eggvinkel? Det ser også ut til at du har valgt vanlig konsliping istedenfor konveks slipefas à la økseegg (som jeg ofte har sett på samekniver), hva er grunnen til det?

 

Skal bli moro å se den ferdige kniven.

[Loddfåvne]

for et falkeblikk...

 

Det er nok tykkere gods en de fleste andre. Litt i underkant av 4 mm. Mest på grunn av at risikoen for å lage krumsabel under herding øker med avtagende tykkelse. Når det gjelder slipingen så er den bare grovslipt før herding, dels for å spare tid og dels for å marginalt bedre egenskapene til eggen. Den blir nok konveks eller rettslipt til slutt.

 

Du kan få se kniven når den er ferdig om du vil, kan ta den med på neste pils vi arrangerer i bartebyen.

[Sako 30-06]

for et falkeblikk...

Det er nok tykkere gods en de fleste andre. Litt i underkant av 4 mm.

Og 20cm (8") blad med fulltange. Har du veid sabelen?

Når det gjelder slipingen så er den bare grovslipt før herding, dels for å spare tid og dels for å marginalt bedre egenskapene til eggen. Den blir nok konveks eller rettslipt til slutt.

Ah. That explains.

Du kan få se kniven når den er ferdig om du vil, kan ta den med på neste pils vi arrangerer i bartebyen.

Gjerne. Du må jo uansett poste bilder! Og si gjerne litt mer om stålet du valgte, det er ikke alle her som har hele metallurgens referansehåndbok i huet

 

Ellers hadde det vært moro å visst hva du eventuelt skule hatt for å lage en 9" til meg, i samme helsikes godstykkelse, med vanlig tange.

[Loddfåvne]

Fikk høre at Metallurgen ser en mulighet til å øse av sine kunnskaper.

 

Vekt kun stål tja sånn veldig grovt 332,53g (vekta var ikke rett vatret så du får ta det med nesten så mye som et gramms toleranse)

 

I og med at holker og nagler blir titan og treverket ikke drar på så mye så tror jeg at vekta parkerer i overkant på 400 g. Blir jo litt ekstra å drasse på når det skal være fulltange, men det koster å være kar.

 

8" lengde på denna. Har et ferdig emne på en fulltange 8" til, den skal riktig nok forsynes med blodrand så der kan du trekke fra 2 gram til, men emne på 9" og stikktange har jeg ikke. kan få klemt ut en 8" stikk av den planslipte emneplata jeg har men det er desverre max.

 

Pris, der skal vi nok klare å bli uvenner. Jeg regner med å ha ca 2500 i utgifter på denne men da med ca 30 timer (er ikke dum nok til at jeg teller) med gratisarbeid. Det som drarpå er at jeg har satt bort planslipinga av emnet. Har kjøpt fres nå så å frese symetrisk og gløde er et alternativ om det absolutt må være 9". Kort oppsumert er at jeg p.... ikke for småpenger, men er heller ikke banditt. Skulle jeg tatt et sånnt prosjekt måtte vi begynt med at du spanderte en øl så vi fikk planlagt hvordan det skulle vært gjort, geometrisk, arbeidsmessig, kvalitet og material. Kanskje vi hadde kommet frem til en pris i slutten av glasset.

[Metallurgen]

Og si gjerne litt mer om stålet du valgte, det er ikke alle her som har hele metallurgens referansehåndbok i huet

 

Kan ta på meg det siden jeg stod for materialvalget og herdinga.

 

Chipper er et "kaldarbeids verktøystål" med svært god seighet og god slitasjemotstand.

Det blir ofte kalt for 8% krom stål, da det inneholder 8% krom, og ellers er det 0,5% karbon, 1,5% molybden og 0,5% vanadium.

Det lave karboninnholdet sørger for akkurat nok hardhet, samtidig at man ikke får ekstra/"frie"karbider (disse bidrar til slitasjemotstanden, men senker seigheten).

Hardheten kan komme opp i 62 HRC, joikesabelen tror jeg havna på 60-61 HRC.

Det høye krominnholdet er ikke høyt nok til at den kan kalles rustfri (>12% krom), men gir fortsatt et godt bidrag, og er antagelig mer rustmotstandig enn et billig "rustfritt" knivstål og D2.

Et høyere krominnhold gir noen problemer i forhold til mekaniske egenskaper, som er grunn til at jeg unngår de.

Et godt valg av stål til større kniver som skal tåle juling, og IKKE KNEKKE. Eggen vil deformeres framfor å chippe om man hugger i stein. (Dette er omtrent samme stålet som Busse Combat kaller INFI.)

 

Har en 6 mm prøvestav i chipper på 59 HRC liggende, som jeg bøyde ut i 90 grader uten brudd. Det er ikke så ille. (Min moderate vekt hindret meg i å bøye den lengre.)

(Skal man sammenligne flere stål med denne testen er det viktig at tykkelsen av staven er lik. Det er ikke noe problem å slå knute på HSS eller noe annet herda stål, om tykkelsen er 1 mm. )

[Metallurgen]

Ellers hadde det vært moro å visst hva du eventuelt skule hatt for å lage en 9" til meg, i samme helsikes godstykkelse, med vanlig tange.

 

Det finnes knivsmeder som er litt mer økonomiske i arbeidet enn et par sivilingeniører.

Hvis et lavlegert eller ulegert stål er interessant, kunne jeg nok tipsa deg om noen som kunne fiksa det.

Har også noe dugende smibare stålkvaliteter liggende, hvis du ikke foretrekker smedens utvalg av folkevognfjærer fra 1952.

[Sako 30-06]

Tja, tjo. Prisen var direkte avskrekkende, men det var materialvalget og bladtykkelsen som fikk det til å nappe i "vil ha"-tarmen. Har liksom aldri fyst på en sånn samejakki før jeg så den der, reine sverdet (eller Gurkha-kniven) med et tydeligvis pokkers velegnet stål...

 

Vel, jeg får arkivere dette sammen med alle de andre "har lyst på, men klarer ikke å forsvare prisen akkurat nå"-ideene, så kan vi fabulere om et sånt prosjekt over neste pilsen uansett. Det kan jo hende jeg vant i tipping eller fikk en ekstra oppblomstring av "vil ha"

[Loddfåvne]

blir nok ofte sånn at prisen på slike prosjekt blir uakseptabel om en ikke kan sette timesprisen til 0,- (dvs jobbe for seg selv)

 

Vi får ta det sener om det blir aktuelt.

[seawolf]

Går det an å lure inn et lite spørsmål til de herrer "stålmennene "

Hvordan ligger min nyanskaffede 7 1/2" huggert, Ratweiler i SR101 an i forhold til dette stålet?

 

Forøvrig et spennende prosjekt denne joikesabelen

[Metallurgen]

Går det an å lure inn et lite spørsmål til de herrer "stålmennene "

Hvordan ligger min nyanskaffede 7 1/2" huggert, Ratweiler i SR101 an i forhold til dette stålet?

 

Vanskelig å si uten å kjøre bøytest og hardhetsmåling, men kan gi en overfladisk vurdering:

 

SR101 skulle være tilsvarende 52100, om jeg husker rett. (Jerry påstår det er tilsatt noe fancy element, men dette er nok mer et salgstriks enn noen stor innvirkning på stålet.)

Det er mange som skryter av 52100, og det blir regnet som det beste smibare stålet til kniver.

Det skal med riktig herding tåle tilsvarende deformasjon, uten å knekke.

Ed Fowler er et eksempel:

http://www.edfowler.com/thesteel.html

Har selv herdet et 50tals kniver i O1 (et lignende lavlegert stål) på litt forskjellige måter, men ikke fått helt de egenskapene man hører om. Dette kommer antagelig at jeg herder det litt for hardt, 60-61 HRC. I større kniver, som Randall, blir det brukt 55-58 HRC.

 

Cold steel har god erfaring med Carbon V som også er et lignende stål. (Har hørt 50100, men det kan like gjerne være flere forskjellige stål etter hva de får tak i.) Disse har holdt opp ganske bra, med unntak av noe feilproduksjon. Og skal man tro demodvdene, så tåler disse det samme.

 

SR101 vil ruste som stål ellers, men bladet her er vel belagt, så da er ikke det et stort problem.

Det vil egentlig komme ned til hvor flinke de har vært å herde, og siden de er nært tilknyttet Busse, så har de sikkert valgt en konservativ herding så den tåler mye. Denne skulle kanskje være soneherda?

Eggholdbarheten vil antagelig være rimelig like for begge ståla: ingen av de har noe særlig ekstra/"frie" karbider, SR101 har litt mer karbon mens chipper har krom.

 

Hvorfor Busse fører INFI som det desidert beste stålet, og så lar et nært tilknyttet firma bruke helt andre stål, kan man jo lure litt på.

[Edward]

SR101 skulle være tilsvarende 52100, om jeg husker rett. (Jerry påstår det er tilsatt noe fancy element, men dette er nok mer et salgstriks enn noen stor innvirkning på stålet.)

Nja, de har da mer eller mindre innrømmet at SR101 bare er 52100 etter en "spesiell" herdeprosess.

 

Cold steel har god erfaring med Carbon V som også er et lignende stål. (Har hørt 50100, men det kan like gjerne være flere forskjellige stål etter hva de får tak i.) Disse har holdt opp ganske bra, med unntak av noe feilproduksjon. Og skal man tro demodvdene, så tåler disse det samme.

Da Camillus laget Carbon V-knivene til Cold Steel, var "Carbon V" definitivt 50100.

 

Denne skulle kanskje være soneherda?

Hvis det er "differentially hardened" på godt norsk -- jepp.

 

Hvorfor Busse fører INFI som det desidert beste stålet, og så lar et nært tilknyttet firma bruke helt andre stål, kan man jo lure litt på.

Er ikke INFI o.l. betydelig dyrere å tilvirke enn 52100 og S7? Tror det, kombinert med ekslusivitets-myten rundt INFI, forklarer mye av saken.

[Metallurgen]

Nja, de har da mer eller mindre innrømmet at SR101 bare er 52100 etter en "spesiell" herdeprosess.

Var det jeg regnet med. Tok det med da Jerry nevnte dette i en artikkel i Blade.

Da Camillus laget Carbon V-knivene til Cold Steel, var "Carbon V" definitivt 50100.

Det stemmer sikkert det, men nå har vel Cold steel hatt flere produsenter. Fullt mulig de hele tiden har brukt samme stålet, men dette er ikke sikkert, og er heller ikke så viktig for dette eksempelet.

Hvis det er "differentially hardened" på godt norsk -- jepp.

Skal nok være det samme ja. Hvordan de gjør det hadde jo vært interessant å høre. (Teknikken med å dyppe eggen først i kjølemediumet blir jo brukt av ganske mange, uten at de kaller det soneherding. Og regner kke med de har brukt noen leirherding.)

Er ikke INFI o.l. betydelig dyrere å tilvirke enn 52100 og S7? Tror det, kombinert med ekslusivitets-myten rundt INFI, forklarer mye av saken.

Liten prisforskjell. Og den blir enda mindre da de antagelig ville fått kvantumsrabatt.

[Edward]

Liten prisforskjell?

Tar ikke du det hvite ut av begge øynene for kniver i en lignende legering? Eller er det bare fordi du regner timer til ingeniørlønn og per enkeltstykke?

[Metallurgen]

Liten prisforskjell?

Tar ikke du det hvite ut av begge øynene for kniver i en lignende legering? Eller er det bare fordi du regner timer til ingeniørlønn og per enkeltstykke?

Er vanadis 4en som jeg tar mye for, chippern koster en fjærdedel.

Mener jeg betalte det samme for chippern som for S7.

 

Men den høye prisen er også ingeniørlønn ja. Andre kan få lov å jobbe gratis...

[Loddfåvne]

jeg skal være den første til å innrømme at det ikke går fort, men her er nå uansett en liten oppdatering.

 

#Beklager fortsatt bildekvaliteten#

Fulltange bladet er planslipt og tatt til grov sluttfinish

Dreid og frest holk og nitet, tilpasset treverk og limt/naglet det sammen.

Pusset meg inn til en grov geometri på skaftet, men så vart det stopp....

 

det er ikke så stor forskjell i glans mellom titan og bladet som det ser ut her. stor forskjell i overflateruheten som gir ulikt utseende.

 

skal se om jeg får tatt siste pussen og oljet litt en dag. egg skal den vell ha og. skal legge ut sluttbilde og kanskje ei slire senere.

 

 

 

..don't feed the troll...

[Loddfåvne]

 

Slik er i alle fall ståa etter en runde med pussepapir, danskolje og fille.

 

Jeg er veldig godt fornøyd med tilpasningene mellom blad, holk, niter og tre. Brukte en del tid på å få dette tight og det ser ut som jeg har fått uttelling. Det hende at jeg pusser litt mer på kniven men jeg er egentlig ikke ute etter annet en en bruksfinish. Vi har en tremagiker på forumet. Jeg er spesialist på finurlige løsninger på problem ingen andre enn meg har, og holder meg til det.

 

Om vår alles fotogene metallurg tar med seg en lærbit fra messe så kan det hende at jeg prøver meg på ei slire snart og. En relativt klassisk sameslire svertet til en farger som matcher skaftet. Er forresten villig til å sette bort dette om det er noen som sitter inne med arbeidslyst de har lyst å omsette...

[høggern]

hei

 

jeg er ikke knivsmed. men skulle bare fortelle at tradisjonelle storkniver (det som kalles samekniv på godt norsk) ikke skulle ha "klump" midt på skaftet slik bla strømeng sine kniver har i dag å som kniven avbildet her har. de skulle ha "flatt" eller "rett" skaft fram til der den går ut øverst(eller bakerst) eller skaftet kunne være svakt konisk men ikke () fasong midt på skaftet. dette fordi om slira blir våt (speisielt i kulde) så vil du kunne risikere å ikke få ut kniven da slira kan "krympe" eller fryse på øversiden av klumpen å du får da ikke kniven ut av slira.

[Loddfåvne]

Jeg er fult klar over det, men artig at du påpeker det. Takk for innspillet.

 

Jeg har ikke følt meg kallet til å holde meg til tradisjonene, men har laget noe som passer meg og mitt bruk. Jeg kommer aldri til å bære samekniven i belte men på/i sekk og ta den fram rundt leiren. Følgelig er det viktigere for meg at, den relativt tunge, kniven ligger godt i hånden enn at skaftet er tradisjonelt.

[Metallurgen]

Frekk den!

Har du den på kontoret??

[Mauser68]

Den der blei skikkelgi fin Loddfåvne !!

[Loddfåvne]

->mauser68.

Takk skal du ha. Tror nok det er en kniv jeg kommer til å ha og bruke resten av livet. Måtte få den til å se rimelig tight ut så jeg slapp å irritere meg i 50 år over en stygg feil, men samtidig holde fokus på at det er en brukskniv.

 

Fikk lær så nå må jeg bare manne meg opp til å sy slire. Planen er: klassisk sameknivslire fasong, randen rundt toppen felt inn slik at den ligger dobbelt i åpningen og 1 cm nedover, sømmen klassisk og langs midten eller noe forskjøvet til siden bak. Reimfeste blir en kort skinnbit lagt dobbel, sydd i slira og med en D ring til oppheng. Reim med dobble skinnknapper i løkke mellom D-ringen og belte. Slire og oppheng svertes svart.

[høggern]

bare vær klar over faren for at slira kan krympe seg fast på skaftfasongen på kniven din

 

det ejg nevnte var ikke ment som kritikk eller påpekning av at det ikke følger "tradisjonene", men en praktisk tilnærming til et problem jeg har sett med strømengs skaftform.

[Sako 30-06]

bare vær klar over faren for at slira kan krympe seg fast på skaftfasongen på kniven din

Det kan man motvirke ved å la slira gå bare noen få mm over det tykkeste stedet på skaftet. Da vil du få godt hold på kniven uten at du risikerer at slira holder kniven så fast at du ikke får den ut. Samme prinsippet som når man syr en av disse (utskjelte) rårandslærslirene med kniven sjøl som slirelest.

 

Det blir selvsagt ikke en tradisjonell joikesabelslire siden den ikke går helt opp til toppen av skaftet, men nå har jo trådstarter allerede brutt med tradisjonen med fulltangen sin, så det betyr kanskje ikke så mye?

[Loddfåvne]

Det er jo forsåvidt en måte å løse det på det og, men som nevnt tidligere så har jeg aldri brukt samekniv som en beltekniv og ser ikke dette som et problem. Jeg tar den tørr og fin opp av sekken, fester den i belte, hogger raier, ved og bruker den i leir før jeg legger den like tørr ned i sekken igjen. Jeg tror ikke at jeg får problem med at slira krymper eller fryser. Skjer det så amputerer jeg øverste fjerdedelen på slira for så å pusse om kniven og sy meg ei ny slire når jeg kommer hjem. Jeg skal da være ærlig nok til å kommentere på det her, men som sagt det vil ikke bli et problem slik jeg skal bruke kniven/slira.

 

Til fots og med sekk så har jeg aldri møtt på et problem jeg trenger samekniv fremfor en liten beltekniv for å løse. Derfor vil jeg heller ikke ha 300-500g dinglende fra belte. Kniven er ikke ment til generelt bruk. Kun til mitt. Der kommer fordelen med å lage sine egne kniver inn

[høggern]

Kniven er ikke ment til generelt bruk. Kun til mitt. Der kommer fordelen med å lage sine egne kniver inn

ok, må bare beklage at jeg kom med generelle betraktninger da.

[Loddfåvne]

Ikke missforstå meg, jeg setter pris på alle innspill, men når jeg lagde kniven tok jeg enkelte valg som var basert på en veiing av egenskaper. beslutningsrekken var som følger. Heltange -> tykkere gods (herdeteknisk mindre utfordrende) -> kraftigere skaft med kul (kniven veier en del) -> kan sittefast i slire.

 

Alternative løsninger:

- ikke heltange -> no way, poenget med kniven

- tynnere blad -> tørr ikke

- trad. skaft -> tørr ikke risikere dårlig grep når jeg har lagt i så mye arbeid

ergo må jeg akseptere at den, brukt på andre vis enn det jeg gjør, kan knipe fast i slira. Fair play.

[høggern]

ok, kan jeg spørre om søringsperre ble vurdert?

[Loddfåvne]

Tja, men ikke lenge. Synes det ikke er fint og har ikke følt behovet for det på samekniver jeg har hatt så langt, men jeg så jo at denne kom til å bli kraftigere en de fleste.

 

Konkluderte med at så lenge jeg får et godt grep kommer det aldri til å bli et problem. Dessuten så tror jeg den hadde køddet det til litt. Kniven har jo litt bowie look pga den noe høyere slipefasen (pga godstykkelse) og et fingervern hadde understreket dette enda mer.

 

Hvordan skal man egentlig bruke en samekniv for at søringsperra skal redde fingrene? stikking? slakt med blodig skaft? Det siste kan jeg forstå, men bruker "vanlig" jaktkniv til jakt/slakt.

[høggern]

det er en grunn til at det kalles "søringsperre",

grunnen er at folk holder og bruker kniven feil, å "problemet" dukka ofte opp når folk fra litt mer sydlige strøk av landet kom til finnmark i militæret å skaffa seg en samekniv.....

 

men jeg har en 8" samekniv med søringsperre som jeg har fått låne av Harald, å det er jo ikke en dårlig kniv (selv om jeg så på søringsperra og den "rare" slira med litt forakt da jeg fikk den, så har jeg blitt venner med kniven. )

Edited April 21, 2009 by Guest

[omega]

Joikesabern er så fin at jeg nesten blir misunnelig. Forresten, jeg er misunnelig. Men la meg banne skikkelig i kjerka her: Hva med å lage en versjon med grep som er tilpasset 1911-grepsplater? Høykvalitets grepsplater for 1911 er jo hyllevare, og så kan en skifte etter hvilket humør man er i: perlemor, stag, svart/ivory/rosa/kamo micarta, eik, valbjørk, rosentre, eksotiske utrydningstruede treslag, titan, iridium, plutonium etc. Her er et eksempel (se ikke for mye på bladformen; den synes jeg er håpløs):

 

 

Wilson Tactical 1911 Bowie. (Klikk her eller på bildet for å se det i større versjon.)

[Morten Vinje]

det er en grunn til at det kalles "søringsperre",

grunnen er at folk holder og bruker kniven feil, å "problemet" dukka ofte opp når folk fra litt mer sydlige strøk av landet kom til finnmark i militæret å skaffa seg en samekniv.....

Vi hadde joikesabel (Strømeng) på grunnutrustningen da jeg var i BrigN, men jeg visste ikke at begrepet søringsperre kom derfra Jeg ser forsåvidt poenget, men jeg har i alle fall klart meg bra så langt. Den viktigste erfaringen jeg gjorde med joikesabelen, er at jeg utviklet generell allergi mot rustfritt stål i kniver...

[Loddfåvne]

->Omega.

 

Jeg har planene klare for en joik til. Tenkte jeg skulle lage en GI Joe joikesabel. Super taktisk gung-ho semper-fi joikesabel. Skal se på grepsplatene du linket. ikke dumme.

 

Mulig jeg modererer meg litt men tenkte egentlig 8 " blad, fulltange, blodrand på begge sider, svart micarta/g-10/carbon skaft, "skull crushing pommel"/tangen henger ca 3 mm ut bak skaftet (ref: fallkniven F1), mulig duracote matt svart blad og en bøs svart kydex slire. Har ingen anelse hvorfor jeg skal lage denne. Liker ikke taktiske kniver engang har bare lyst.

 

Problemet mitt er tid. Jeg har så alt for lite, og alt for mange prosjekter.

[Malle]

Jeg har to grepsplater i gummi fra en Colt 1991 (1911) liggende. Hvis du vil ha dem, så send en PM. Disse gir jeg gjerne bort til et slikt prosjekt.

 

Edit: plater skulle det være. Ikke flater...

[Metallurgen]

Hva med å lage en versjon med grep som er tilpasset 1911-grepsplater? øykvalitets grepsplater for 1911 er jo hyllevare, og så kan en skifte etter hvilket humør man er i: perlemor, stag, svart/ivory/rosa/kamo micarta, eik, valbjørk, rosentre, eksotiske utrydningstruede treslag, titan, iridium, plutonium etc.

Skal ikke være noe problem å lage, men tror nok markedet blir svært snevert.

I tillegg er det svært vanskelig å pushe custom fulltangekniver til en fornuftig pris, spesielt hvis de ser litt "taktiske" ut.

[Loddfåvne]

Jeg har to grepsplater i gummi fra en Colt 1991 (1911) liggende. Hvis du vil ha dem, så send en PM. Disse gir jeg gjerne bort til et slikt prosjekt.

 

Ja, takk. Jeg forebeholder meg riktig nok retten til å trekke meg om jeg ikke liker hvordan det ser ut. Returnerer isåfall platene. PM sendt.

 

Har isåfall knivemne, radiefres til blodrand, herdeovner, kydex, grepsplater (snart) og mattsvart duracoat. Mangler bare litt tid.

[omega]

Skal ikke være noe problem å lage, men tror nok markedet blir svært snevert.

I tillegg er det svært vanskelig å pushe custom fulltangekniver til en fornuftig pris, spesielt hvis de ser litt "taktiske" ut.

Nå har jeg fått et inntrykk av at dere var et lite stykke fra å industrialisere dette joikesabelprosjektet. Men alvorlig talt: Hvis - og bare hvis - konseptet med 1911 grepsplater skulle fungere, burde vel det være bare en fordel? Tenk på alle mulige variantene kundene kan lage selv med bare et skrujern som verktøy. Jeg ser for meg alle bildene og alle trådene både her inne, i blader, på BritishBlades/KnifeForums/BladeForums/m1911.org ...

[Malle]

Platene er lokalisert og fotografert og slik ser de ut:

 

Fremside:

 

Bakside:

[omega]

Oi, det var store og fine bilder!

 

Metallurgen/Loddfåvne:

Det gjelder å se mulighetene! Standard 1911 grepsplater er altså formet slik bakre nederste hjørne er "avrundet" med en kvartsirkelformet felt innover i plata. Dette burde fasilitere et lanyard-feste (hull) i tangen.

 

Et joikasverd med matt mørkegrønn duracoatet tange, og 1911 grepsplater i karbonfiber, Zytel eller matchende grønnfarget glassfibermicarta, ville vel framstå som ganske hårete og kanskje være ganske tungsolgt, ja. Men en versjon i skinnende polert rustfritt, og med 1911 grepsplater i f.eks. yakhorn, amerikansk valnøtt, svartor, batikkmønsret hampmicarta, patinert sjiraffbein eller hvaltann, eller messing og mahogny for den saks skyld, vil jo ikke se videre taktisk ut.

 

Begge disse ytterpunktene, og alle varianter derimellom, ville jo vært godt innenfor rekkevidde for brukeren, altså deres framtidige kunde. Det eneste han - for kundene vil vel bli individer med XY-kjønnskromosomkonfigurasjon(?) - trenger for å ferdigstille sin spesielle kniv, er et skrujern eller en liten torx-nøkkel. Ev. også en airbrush med litt Duracoat.

[Morten Vinje]

Begrepet Feltmanekeng™ renner meg ihu her

[OIH]

Hvis du skal ta helt av, så må kniven utstyres med bussinger slik at 1911-grepsskruer passer. Blir antakelig et lite helvete å få gjenget hullene, for bussingene har veldig fine yttergjenger.

 

 

Er vel ikke nok gods i tangen til at du får skrudd dem i heller.

 

- Øivind

[omega]

Problemer er vel til for å løses. Hva med å bruke andre skruer?

[Loddfåvne]

Skal ikke være noe problem å lage, men tror nok markedet blir svært snevert.

I tillegg er det svært vanskelig å pushe custom fulltangekniver til en fornuftig pris, spesielt hvis de ser litt "taktiske" ut.

 

Det er bare du som blir motivert av å selge kniver. Jeg vil bare ha det litt morro jeg .

 

..men jeg ble litt kjølig når jeg så platene. Tror nesten du må lage en kniv rundt de og ikke bare kaste de på et ferdig fulltange emne. Blir artig å se de sammen med joikesabelen, men jeg tror nok det blir rart. Kan leke litt med tanken og sende de tilbake om det ikke skjer noe spennende i hodet.

 

Omega, du får sette deg på fanget til Metallurgen du. Jeg kan ikke kjøpes Han får sett på platene når de kommer og så kan det hende at han tenner på tanken om en dedikert 1911 kniv. Jeg ser potensialet, men et slik prosjekt har jeg ikke tid til. Sorry mac.

[Metallurgen]

Skruer er nok ikke så stort problem, kan lage et sett dedikerte skruer.

 

Litt skeptisk selv, men kan titte litt på det om det havner noen grepsplater her oppe.

[OIH]

Problemer er vel til for å løses. Hva med å bruke andre skruer?

 

Problemet er ikke skruene, men at grepsplatene har utsparinger på undersiden som passer over bussingene. Er bare en papirtynn flens med tre som grepskruen ligger an mot. Hvis du bare skrur den fast vil det ikke holde, måtte skrudd med andakt bare for å unngå å knekke flensen eventuelt sprekke platene. Kunne selvsagt foret ut grepet, men da kan man ikke skifte grepet i en håndvending som jo var salgsargumentet for denne ideen.

 

Er ikke verre enn at man kunne frest bort gjengepartiet på bussingen og sveist den fast på tangen.

 

- Øivind

[omega]

Tror dere at jeg innbiller meg at jeg i overskuelig framtid vil ha råd til å kjøpe en slik 1911-sametanto fra dere? Her forsøker jeg med de aller edleste hensikter og dessverre - viste det seg - etter aller beste evne, å være visjonært avantgardistisk og progressiv produktinnovatør. Jeg red i en kort og salig stund høyt på serotonin-bølgen, før jeg brutalt ble skylt på land da jeg ble innhentet av virkeligheten. Tro meg, det det var artig så lenge det varte.

 

Reality is only for those with no imagination, heter det på anglosaksisk ...

[Ranger]

Ja, hva trodde du?? Det kommer så mye rart fra deg innimellom Omega, må bare le høyt av og til!

[omega]

Det som jeg ville synes se rart ut, er hvis folk virkelig sitter og ler høyt foran pc-skjermen. Det er psyko, det!

 

Neida. Ber om tilgivelse for min lille 1911-divertimento.

[Ranger]

For all del, det er da bare underholdende, og så får du heller ta det som en kompliment om jeg flirer foran dataskjermen, en god latter forlenger livet og vettu!

[omega]

OK da, ble ikke så veldig såret. Det var jo en viss dose selvironi i det jeg skrev om min egen tilkortkommenhet.

 

Peace and love,

omega