Jump to content

"Overlevelse på naturens vilkår" med barn og ungdom


Sakoen75
 Share

Recommended Posts

I egen barndom inspirert av diverse filmer og bøker med diverse "overlevelse" teknikker fikk vi tiden til å gå med å leke gerilja eller noe sånt. Nå er det kommet arvinger i familien så da får jo barnet i oss kommet frem igjen. 

 

Vi drev med

Spikking av firetalls felle.

Diverse snarer og utløsere.

Bål med friksjon (bue og pinne som skaper friksjon).

Laging av diverse spyd, sprettert,  pil og bue.

Selje fløyter.

Diverse redskaper.

Selvfølgelig flere hytter.

 

Vi fanget fisk i bekken som vi grillet på bålet og spiste bær vi hadde plukket. Var også noen grønnsaker som ble "lånt" fra jordet.

 

Har funnet ut at det nå hetet bushcraft og er blitt stort i diverse miljøer. Noen som driver med dette nå for gøy? Hadde vært gøy å høre om noen hadde noen triks å dele.

 

Kunne tenkt meg en bok jeg kunne gi til barna, noen som vet om en på norsk.

Link to comment
Share on other sites

https://bokelskere.no/bok/med-sekk-paa-ryggen-barnas-villmarksbok/147893/

5aaec6b81601130bd0cf3ff3f3e801bf7218c696576db8f0863f0b4d.jpeg.9b242661871ad38019190b95e55006b8.jpeg 

Denne er ikkje dum. Eg las mykkje i den sjølv som barn. Egentligt like aktuell for voksne som vill lære nokon tips 👍

Det var i denne boka eg mellom annae lærte att maurpiss er riktigt så velsmakandes og der står triks til korleis du kan samle maurpiss på en pinne dersom du ynskjer noko søtt og godt når du er på tur. Men spør du meg er det enklare å ete heile pissemauren 😋 

 

Når det kjem til hytter trur eg denne kan være innspirerandes uten att eg sjølv har lest ho.

 https://www.haugenbok.no/hemmelige-hytter/pettersen-marius-nergard/97882936830019788293683001.jpg.92d4f27798fe1911c03a120fb8bb01ba.jpg

Edited by Kvernhuselva
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Kvernhuselva said:

Når det kjem til hytter trur eg denne kan være innspirerandes uten att eg sjølv har lest ho.

 https://www.haugenbok.no/hemmelige-hytter/pettersen-marius-nergard/9788293683001

 

Forfatteren har kommet med ei bok til om temaet, og får stadig tips om flere skjulte byggverk:

 

https://www.nrk.no/kultur/xl/hemmelighetene-i-norsk-natur-1.15712447

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Noen av bøkene som har blitt godt mottatt her i huset.

Boka om Ola Five er strengt tatt ikke primært om friluftsliv, men den er med for å vise at det er greit å være nerd…og så gjør den det litt kulere å være skytter i DFS. 
 

Når det gjelder tips&trix, «bli enige» om et langsiktig prosjekt og sett av fast tid til det. Vårt prosjekt startet når eldstemann var 6-7 år, prosjektet var/er å gå en viss distanse, vi setter av noe tid hver sommerferie til dette. Ellers, lære de kart og kompass (alltid nyttig), og lære de å fyre bål - gjerne med jukka stikke (nyttig og de kan noe som ikke alle fixer).

….og så er det fint om de lærer noe om hvor maten kommer fra.

 

image.jpg

Edited by all trades, master of none
Link to comment
Share on other sites

Fikk Hemmelige Hytter til jul i fjor. Artig lesning.

Ellers har jeg begge bøkene til Stefan Källmann: "Overleve på naturens vilkår" og "Overleve på naturens vilkår vinterstid". To bøker som anbefales på det sterkeste om man klarer å få tak i de.

 

Edited by Bartemannen
Skrivefeil
Link to comment
Share on other sites

Det finnes vanvittig mye og vesentlig bedre bøker om emnet på engelsk, og jeg har vel selv en 25-26 bøker i den sjangeren, og iallfall det dobbelte hvis vi inkluderer bøker dedikert til bare tradisjonell og primitiv pil og bue. Men på norsk finnes det ikke så mye – iallfall ikke hvis det skal inkluderer snarer og feller, friksjons ild, skikkelig pil og bue osv osv…

Bøkene til Monsen og Ousland er kjempefine for generelt friluftsliv, men inneholder ikke noe om rendyrket "primitive" overlevelsesteknikker.

Både Lars Fält og Stefan Källmann har skrevet en hel del bøker på svensk.
Spesielt Lars Fält har vært opptatt av, og jobbet profesjonelt med overlevelsesteknikk stort sett hele sitt yrkesaktive liv – han hadde blant annet ansvaret for å opprette Överlevnadsskolan i det svenske forsvaret, og i ettertid har han samarbeidet mye med Ray Mears i England osv.
Ray Mears og Lars Fält har sammen skrevet boken "Out on the Land", som også finnes på norsk med tittelen "Villmarkshåndboka - friluftsliv i de nordlige skoger" (Gyldendal, 2018) - kan anbefales (iallfall den engelskspråklige utgaven, som er den jeg har).
Andre bøker som Lars Fält har på svensk skrevet har jeg ikke noe erfaring med enda…, men du kan eventuelt se her for diverse titler:
lars fält | Adlibris Bokhandel – Størst utvalg, fri frakt fra 299 kr
 

Bøkene på bildet under er vel det som kommer nærmest det mer "primitive" spekteret på norsk (inkl 1 på dansk og 2 på svensk..).
Glemte forresten å legge ved en spikkebok på bildet – det er "Spikkeboka" av Kjetil Harket og Eivind Stoud Platou. Det finnes flere spikkebøker på norsk, men akkurat denne er den eneste på norsk som har et bra og skikkelig avsnitt om å lage pil og bue: Spikkeboka - Kjetil Harket, Eivind Stoud Platou - innbundet(9788232801589) | Adlibris Bokhandel

 

 

20211110_174440.jpg

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Ikkje for og vera negativ til emnet men eg hugsa Lars Monsen nevnte at hverken han eller nokre han kjenner hadde vore nødt til og laga bjørkenever sko, laga seg snarar, overleva på og eta maur og anna «småsnacks» frå naturen, men for all del for dei som har lyst til og prøva er det jo berre og gå i gong. Nokon som hugsar prosjektet til Kristoffer Klausen for 12 år sidan? Han skulle overleva eit år i naturen på det han sanka, fiska og jakta. Han kom ikkje heilt i mål men greide seg no ikkje så verst synes eg då.

Link to comment
Share on other sites

37 minutes ago, Stihl Crazy said:

Monsen nevnte at hverken han eller nokre han kjenner hadde vore nødt til og laga bjørkenever sko, laga seg snarar, overleva på og eta maur og anna «småsnacks» frå naturen, men for all del for dei som har lyst til og prøva er det jo berre og gå i gong.

Mener Lars har spist hundemat, prøver meg heller på et par ryper før jeg slafser i meg det 😅 

 

Spøk til side. Personlig venter jeg ikke på verdens undergang og gjør det bare for gøy.

Artig å lage bål sammen med yngre generasjoner bare med hjelp av en lommekniv og en skolisse eller fange ørreten i en felle i bekken. Synes det er fascinerende at vi kan lage bål og fange mat bare med en Mora-kniv og litt forberedelser. 

 

Det der med bjørkenever såler ble nesten (langt ifra skal jeg være ærlig) aktuelt på siste HV øvelse når en var heldig å få et av de m-77 parene som sålen smuldrer bort på. 

Helt fjernt er det ikke, men nå var det ikke noe problem å få nye sko så løste seg med FLO.

 

Skulle jeg lese meg opp på noe så var det spiselige planter og vekster, er sinsykt mye som kan brukes.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Nå er vel først og fremst Monsen er friluftskar, og svært kompetent som sådan, men han er ikke en "bushcrafter". Det er en forskjell. Dessuten eter han hundemat, og selv om at jeg har spist mye rart tidligere, vil jeg heller bruke tid på å fange en rype eller to med snarer før jeg eter noe sånt... 😝 

Det er også en stor forskjell på en såkalt "survivalist" og en "bushcrafter" - overlevelsestypen er kanskje den som i offentlige forum osv vil stresse ideen om at man kunne lage neversko for å overleve turen ned til bygda for å ringe etter en taxi.... 😄 ....og som han kanskje i svært mange tilfeller skriver fra lenestolen som han aldri letter ræva fra uansett...
Men bushcrafter'n interesserer seg for neverskoen fordi det er en del av studiet av gamle teknikker, kulturer og samspillet mellom mennesker og natur i forskjellige verdensdeler. Kunnskap som for mange er gått i glemmeboka.
Selv interesserer jeg meg for emnet, fordi jeg også er interessert i hvordan feks buskfolkene i Kalahari (San, baGwi, Kung osv) klarte å overleve i den naturen de er (var) en del av. Det samme gjelder for samene, objiwa, nenetsene, zulu, swazi, steinaldermennesket osv osv....ikke fordi jeg har en tanke om at jeg kunne lage neversko for selv å kunne overleve, men fordi jeg er interessert i håndverket og hvordan de gjorde det i gamledager !
Ja jeg kan lage ild med pinner, ja jeg kan hugge flint og lage knivblader og pilspisser (har faktisk fått økonomisk stipend for å lære det!), ja jeg kan lage skikkelige piler og buer, og ja jeg kan lage og vet at en paiute felle er mer driftssikker og løses ut kjappere enn en figur 4 felle for småvilt, og nei....jeg har aldri laget neversko, men jeg er fortsatt interessert i å kunne lære det bare for å forstå og kunne håndverket.

For min del har det aldri vært en ide om at det var en overlevelsesgreie, men derimot en stor interesse for såkalte tidlige og "primitive" kulturers og naturfolks måte å leve i og av naturen. Teknikker og kunnskap som for det moderne menneske betegnes som overlevelsesteknikk, men som for naturfolkene var like dagligdags som det er for oss å gå på butikken for å handle mat og sko (ikke av never...)... 


Har vært på kurs både i forsvaret og sivilt, som implementerte kunnskap og teknikker fra naturfolk i pensum, men har aldri virkelig trengt å kunne slike teknikker for å "overleve". I enkelte situasjoner hvor supplering av mat var umulig på grunn av både logistikk og taktiske hensyn (annet land og annen tid), har det likevel vært veldig kjekt å bruke kunnskapen om snarer og feller og spiselige planter for å kunne supplere og spe ut elendige feltrasjoner som det minka på og uansett smakte dritt...

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Takk! paiute felle, da fant jeg ut hva den heter. Fester du åtet til utløser pinnen eller legger du det under slik at dyret må flytte på utløseren?

ja er noe fascinerende med hvordan folk har overlevd bare med hjelp av en liten skarp stein. Bare det å kunne lappe et hull i jakka eller sy knappen som falt av buksa er nesten blitt en glemt kunst nå. 

Link to comment
Share on other sites

Åte kan festes til både utløserpinne eller legges rett under - legges det rett under må utløserpinnen være såpass lav at det dyret man er ute etter ikke kan gå under med kroppen. Det er ikke mye bevegelse som skal til før pinnen detter av den lille pinnen og hele greia raser sammen.
Morsomt du nevner det med å lappe huller og sy knappehull - akkurat det er faktisk noe som nevnes og illustreres i boken til Lars Fält og Ray Mears når de skriver om de finske "long range reconnaissance" patruljene i vinterkrigen. Jeg lærte det hjemme. Muttern mente at når det hele tiden ble såpass mye hull i buksa, så måtte jeg og brødrene mine lære å lappe buksene selv...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hadde med SAS-boka til Asia tidlig på nittitallet.

 

En backpacker-jente hadde fått Dengue-feber og den lokale legen sa "halsinfeksjon" og gav henne antibiotika. Kompisen og jeg slo opp i denne, leste om tropesykdommene, ringte Luftambulansen, Luftambulansen skaffet 2 billetter på neste fly til Singapore og fikk henne på sykehus.

Link to comment
Share on other sites

Kona er helt rå på det der med spiselige planter, bær, sopp, skjell, krabber  og  høsting fra naturen. Hun soper med seg alt som er spiselig når vi er på tur. Og drar vi på en fisketur, eller jakt, tør ikke jeg vedde på hvem som har med mest mat hjem :-D

Men jeg overlater glatt alt gresset og kvistene hun bryter i seg til henne . Noen ganger lurer jeg på om jeg har giftet meg med ei geit eller et kvinnfolk :-D
En fordel er jo at hun vil til skogs hun også, og da får jeg justert turplanene til områder hvor jeg kan fiske, eller jakte mens hun tilfredsstiller sankerinstinktene sine :-D

 

Men om man havner i en såpass kinklig situasjon at det handle rom å overleve, så tenker jeg at de fleste steder i landet, så har man enten reddet seg selv, eller blitt hentet ut av redningstjenesten, lenge før man går kritisk tom for mat. Og ville nok heller brukt kreftene på å holde meg varm og tørr, enn å kaste vekk tid på  å sette feller, etc. Og er man i såpass form at man kan jakte, fiske sette feller, så klarer man vel å karre seg tilbake til bygda sjøl. 

Å finne nok vann er jo heller ikke noe stort problem her i landet. 

Men hadde en morsom opplevelse i Sudan. Vi var tre stykker som skulle fly fra Khartoum til Nyala i Darfur. Det var jeg, en Sørafrikaner som hadde vært jagerpilot, og en franskmann. Jeg og sørafrikaneren samlet sammen og pakket litt basic overlevelsutsyr, jeg hadde med jgerduken, en liten primus, vann og mat etc. Det samme gjorde sørafrikaneren. Mens franskmannen lo og mente det hele var bare tøv. 
Helt til sørafrinaren så på han og sa: Vi skal it å fly i flere timer over en av verdens farligste ørkenområder i et tomotors propellfly. 
Hvis vi må nødlande, kommer ikke jeg til å å låne deg NOE av utstyret mitt!

Franskmannen dro på byen for å skaffe seg litt utsyr han også :-D

Fikk bruk for jegerduken på turen. Ørkener er kalde om natta.....



 



 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Kan skyte inn at jeg har ønsket meg denne til jul.

 

Ikke av "survival" årsaker, men fordi jeg selv ønsker å lære mer om hva som kan tas inn fra naturen til matfatet i løpet av året.

Utenom de vanlige blåbær, tyttebær, molter og frukt/grønnsaker fra frukttrær og hage, så var nytt av året for meg å plukke rognebær til rognebærgele. Det var en positiv opplevelse som fristet til gjentagelse og utvidelser.

 

Boken har fått strålende anmeldelser i presse og på tv.


Sankeboka

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

On 11/8/2021 at 6:27 PM, Sakoen75 said:

Kunne tenkt meg en bok jeg kunne gi til barna, noen som vet om en på norsk.


Har 3 unge gutter som stortrives i speideren og som holder på med såkalt "bushcraft" hver uke, inkl. pionering, bål, knuter, spikking, lage pil & bue, sanking, overlevelse, førstehjelp etc. etc. Hva med å gi barna en speiderbok? Finnes masse utgaver der ute både fra Norsk speiderforbund og KFUM-KFUK speideren (avhengig av såkalte "livssynspreferanser").

 

Kanskje de til og med får lyst til å bli speidere & praktisere disse ferdighetene sammen med jevnaldrende på fast basis? Anbefales!

Edited by Breiðisjor
Link to comment
Share on other sites

15 hours ago, uMtuli said:

Ray Mears og Lars Fält har sammen skrevet boken "Out on the Land", som også finnes på norsk med tittelen "Villmarkshåndboka - friluftsliv i de nordlige skoger" (Gyldendal, 2018)

 

1 hour ago, Bartemannen said:

Kan skyte inn at jeg har ønsket meg denne til jul.

Adlibris hadde disse to bøkene som pakke så slo til på begge to.

@Bartemannen Du får prøve grann-skudd sirup til våren av de lyse skuddene. Flott rød farge og nydelig smak.

1 hour ago, Tjukkas said:

Men om man havner i en såpass kinklig situasjon at det handle rom å overleve, så tenker jeg at de fleste steder i landet, så har man enten reddet seg selv, eller blitt hentet ut av redningstjenesten, lenge før man går kritisk tom for mat. Og ville nok heller brukt kreftene på å holde meg varm og tørr, enn å kaste vekk tid på  å sette feller, etc. Og er man i såpass form at man kan jakte, fiske sette feller, så klarer man vel å karre seg tilbake til bygda sjøl. 

Ja tviler på det er vits i å sanke for overlevelsen sin skyld i Norge. 332 pleier å finne deg.

For å dra det veldig usannsynlig langt ut på vidda og litt humor, "Savnet person i 50årene funnet etter nød anrop, nedkjølt og dehydrert etter natt ute alene". Er litt flaut når du kunne gjøre som Rambo og laget et bål med lommekniven og kokt deg litt granskudd-te i neverkoppen laget med sa(m)me kniven. Ha varme bein fordi du stakk beina nedi en pose med gress og gått hjem selv på morgenen.

 

For meg er det mer opplevelsen med å kunne fange ei rype med snare, plukke noen sopp og planter mens jeg uansett er på hytta eller tur.

 

Når jeg jobbet og bodde i dine trakter var jeg mye på jakt med en av samisk opprinnelse, jakta fikk en annen dimensjon når han var med og vi hadde sopp, urter og en eller annen løk fra skogen vi gikk i sammen med fuglen. Trengte egentlig bare ha med han og en klatt smør så ble det middag. 

Må få meg et sanke kurs for havet, er mye tang og tare som kan spises. 

 

Link to comment
Share on other sites

@Breiðisjor har ikke tenkt på at det finnes en seriøs speiderbok, tenker automatisk på Ole, Dole & Doffen sin speiderbok som bare var full av tull.

Her finnes det ikke speider klubb men kan godt tro det er veldig positivt for barna. Husker mine søskenbarn gikk i speideren og det var et populært tilbud. Skal inn og se på Speidersport om de har noe til de unge spirene.

Link to comment
Share on other sites

Liker noe til kjøttet jeg, spesielt sopp, krydder og urter. 

Saus og poteter er også godt og "nødvendig" tilbehør. 

En klatt tyttebær syltetøy er også godt. Sirup av granskudd er godt på desserter og grillet kjøtt.

Stekt fisk eller buljong med urter er nydelig.

Men smaken er som baken.

Link to comment
Share on other sites

8 hours ago, Sakoen75 said:

 

Adlibris hadde disse to bøkene som pakke så slo til på begge to.......

 

 

Godt valg av de to bøkene du nevner du har bestilt!
"Sankeboka" kan anbefales på det varmeste. Det finnes også andre bøker, men akkurat Sankeboka tar for seg det meste og viktigste – inklusiv tang, men ikke sopp. Av soppbøker finnes det mange, men flere av dem er basert på utenlandske (europeiske) bøker og er veldig generelle. Jeg har hatt stor glede av den på bildet under, fordi den bare tar for seg de 20 viktigste og vanligste matsoppene. Bilder av alle stadier av soppen, nøyaktige og gode beskrivelser og behandlingsmåter osv.

Er man spesielt interessert (innrømmer at jeg er en nerd på dette feltet…) så kan man være heldig å finne gull i form av eldre litteratur som er utgått fra forlaget osv, på diverse brukthandler, antikvariater og ikke minst når det lokale biblioteket selger ut av overflødige bøker (slik som de gjør annenhver år her i distriktet). Leter man etter konkrete titler på bøker, kan man ta en sjekk på denne hjemmesiden, som er en database for alle tilknyttede antikvariater i Skandinavia - Antikvariat.net

 

Speiderbøkene er bra de også. Litt overfladiske på enkelte punkt, hvis man er nerd og vil gå i dybden, men tar for seg grunnleggende ting. Jeg har et par eldre utgaver her fra Norge og Danmark. Jeg vet at Norges Speiderforbund kom ut med en ny utgave av Speiderboka for noen få år siden. Redaktøren er en bekjent av meg, og selv om at jeg ikke har sett boka burde den være bra.


SAS Survival Book er en klassiker og veldig omfattende, men også noe overfladisk på en del av innholdet. Viser og beskriver veldig mye, men går ikke i dybden med detaljer på alt – forståelig nok, med det spekter den omfatter. Jeg har originalversjonen, og vet ikke åssen de nyere utgavene er. Jeg vet at den etter hvert kom i to utgaver, hvor den ene var pocketformat og litt mindre omfattende enn den andre.

 

Amerikansk litteratur er ofte basert på veldig primitive greier, type "ugabuga hulemann", eller veldig militant prepper tactical stealth greier i den andre enden av spekteret. Det finnes noe litteratur som er bra, men det meste er preget av å være i den ene eller andre enden av nevnte spekter. The Bulletin of Primitive Technology utgitt av The Society of Primitive Technology var et bra tidsskrift i så måte, og hadde basis i etnografi, eksperimentell arkeologi og historiske beskrivelser, med mye lærerikt innhold fra hele verden. Tidsskriftet finnes ikke lengre, men man kan kjøpe tidligere utgaver på nettet (jeg var tidligere medlem og fikk tidsskriftet i posten, men nåværende leverandør av restlageret sender av en eller annen grunn ikke til Norge).
Det finnes også en del eldre amerikansk litteratur som er interessant, og som baserer seg på nybyggernes kunnskaper uten å være verken hulemann, kvasireligiøs eller militant. En del av disse bøkene er tilgjengelige som pdf filer der kan lastes ned fra nettet. Bærer selvfølgelig preg av alderen på bøkene (noen fra 1800’tallet og noen fra tidlig 1900’tallet) men kunnskapen som formidles er imidlertid både morsom og lærerikt i flere tilfeller. Et eksempel er "Woodcraft and Camping" skrevet under pseudonymet "Nessmuk" av George W. Sears. Denne og en mengde andre finnes flere steder på nettet, blant annet på The Guthenberg Project - 
Free eBooks | Project Gutenberg


Jeg har 3 bøker fra den amerikanske forfatteren og "survivalguruen" Tom Brown kjøpt på billigsalg. Noe er bra, men generelt snevert og veldig sært…og veldig preget av "Manitou, den Store Ånd" skal guide deg i alt du gjør, fra når du skal følge et dyrespor, til når du skal guides til å velge ut akkurat den eneste spesielle planten for å styrke deg på din vei. Som sagt….kjøpt på billigsalg, og kan egentlig ikke anbefales…
Forfatteren er forresten veldig kontroversiell også i USA, og er vel etter hvert avslørt som løgner og svindler mht sin bakgrunn og "utdannelse" i Apachenes overlevelseskunst.
Har også inkludert en feltmanual (FM 21-76) fra det amerikanske forsvaret på bildet – disse feltmanualene kommer i en serie om diverse emner med alt fra overlevelse til radiotjeneste og improvisert sprengstoff osv, og kan kjøpes som bøker og enkelte utgaver kan også lastes ned fra nettet.

Engelsk litteratur utenom USA (regner her både UK, Canada og Sør Afrika under ett) er skrevet mer med begge bein på bakken, ofte med utgangspunkt i kunnskap og teknikker som er basert på naturfolks bruk av naturen. Ray Mears regnes som den der populariserte og gjorde "bushcraft" mer kjent og populært via sine bøker og som programleder i flere serier på blant annet BBC. Hans videoer (selges ikke lengre, noe men langt fra alt finnes på YouTube) og bøker kan generelt anbefales varmt. Noe er bedre enn annet, men generelt er seriene/videoene bra. Bøkene er bra – spesielt "Out on the Land", og "Bushcraft – An Inspirational Guide to Surviving the Wilderness" (den siste er utgått fra forlaget). Canadiske Mors Kochanski’s bok "Northern Bushcraft" fra 1987 er også en veldig bra bok og en populær klassiker – kan anbefales på det varmeste.
Den minste lille gule boken på det ene bildet er en sjelden lille gullklump. Det er "Don’t Die in the Bundu" og er en overlevelseshåndbok brukt i den Rhodesiske hæren.

Ikke har jeg tatt med litteratur om pil og bue, men det blir uansett bare interessant for svært spesielt interesserte nerder som jeg selv, og er dessuten svært omfattende.
Og så er det vel også på tide at jeg slutter med disse lange avhandlingene i mine poster her....

 

 

20211111_135842.jpg

20211111_140400.jpg

20211111_141024.jpg

20211111_141426.jpg

Edited by uMtuli
feil i tittel
  • Like 3
  • Thanks 3
Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Tjukkas said:

Jeg liker det også godt, men siden jeg hater å plukke bær og sopp, mens kona elsker det, overlater jeg glatt sankingen til henne. :-D
Og mens hun gjør det fisker eller skyter jeg :-D

Så er begge fornøyde når deter tid for matlaging.
 

Perfekt fordeling, og akkurat som buskmennene. Jakt og fiske (i den grad det gikk an å fiske i Kalahari...) var for menn, og kvinnene tok seg av sankingen. Kvinnene kunne også jakte småvilt (med stein, køller og feller), men det var bannlyst for en kvinne å ta på et jaktvåpen og jakte storvilt.

Link to comment
Share on other sites

32 minutes ago, Sakoen75 said:

Og her sitter vi og må lese historiske bøker for å finne ut av hvordan de lagde bål og middag på enkleste vis ironisk nok.

 

47 minutes ago, Stihl Crazy said:

Me lide av det indianarane kalla «den kvite manns forbannelse» han må alltid halda på (arbeida) med noko.

Jepp, god stemning. Konsekvensen av generasjoner med hardt arbeide og flaks.  
Jakte, gå langt i blautmyra, sitte i den sure røyken fra bålet, komme hjem uten bytte…og være like blid (og mett). Utendørs når vi vil og ikke alltid fordi vi må. Trives svært godt med å ha krevende arbeidsdager så lenge det gir meg privilegiet å velge mellom sofa og hengekøye.
I likhet med flere her inne har jeg jobbet på steder hvor folk ikke kan velge mellom åpen ild og vannbåren varme, jeg misunner de lokale en del av ferdighetene, men ikke ikke lav levealder og sykdom.  

Jeg tenker at jakt og friluftsliv er godt mentalt påfyll, og at det enkle friluftslivet kan hjelpe oss til å ikke bli for stappmette og dekadente. 

Edited by all trades, master of none
Link to comment
Share on other sites

Ja deilig å kunne være primitiv hule boer når vi selv ønsker det. Rent vann i springen, lett tilgjengelig mat, varm seng, tak over hodet og helsevesenet. 

Tror flere hadde fått mer glede i livet med å oppleve det beintøffe livet mindre heldige lever for en periode.

 

For å være en GGG, obligatorisk helvetes uke som avslutning på skolen istedenfor russetiden og gratis klassetur på tur i Nijmegen området.

 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

56 minutes ago, Sakoen75 said:

Ja deilig å kunne være primitiv hule boer når vi selv ønsker det. Rent vann i springen, lett tilgjengelig mat, varm seng, tak over hodet og helsevesenet. 

Tror flere hadde fått mer glede i livet med å oppleve det beintøffe livet mindre heldige lever for en periode.

 

For å være en GGG, obligatorisk helvetes uke som avslutning på skolen istedenfor russetiden og gratis klassetur på tur i Nijmegen området.

 

På kostskolen jeg gikk på som ungdom i Sør Afrika, var alle "fritidsaktiviteter" regulert og obligatoriske. I rugbysesong var rugby det eneste alternativet, men resten av året var det mulig å velge andre aktiviteter. Jeg valgte vanligvis enten canoeing (elvepadling med kajakk) eller Outdoor Pursuits (OP), som var forskjellige friluftsaktiviteter. Det var graderinger og mulig å oppnå forskjellige awards (som jo er vanlig innen det engelskspråklige skolesystemet). Innen OP var det blant annet noe som het Solitaire – dette var grad 1 og grad 2.

Solitaire 1 var to døgn man skulle tilbringe alene på en dertil utvalgt plass innenfor 20x20 meter et sted i bushen på en lokal farm. Her fikk man utlevert 3 liter vann, en sovepose, en presseningsbit på 1x2 meter og det man kunne stappe ned i en vanlig standard fyrstikkeske unntatt fyrstikker og godteri. I tillegg fikk man papir og blyant. Man måtte selv lage en eller annen form for ly mot vær og vind av de materialene man fant innenfor de 20x20 meterne.

Grad 2 var samme utstyr som grad 1, men med 7 liter vann, og gikk over fem døgn.

Enhver form for mat og godteri var forbudt, og man ble visitert før man dro avgårde fra skolen og igjen ved ankomst til det tildelte område. Vanligvis var det flere deltakere hver gang, og den enkelte ble plassert i bushen med minimum 500 meter imellom på en lokal farm på ca 12.000 hektar (120.000 mål). Man ble sjekket 2 ganger i døgnet for at alt var ok (på avstand og måtte vise tommel opp uten å kommunisere på annen måte).

 

Tanken bak Solitaire opplegget var at man skulle reflektere over livet, ensomhet, samfunnet og hva ellers man måtte ha i tankene. Det var et kort spørreskjema man måtte besvare for å få tankene i gang, og i tillegg skulle man skrive et brev med målsetninger til seg selv som man fikk utlevert igjen etter et år.
Noen av spørsmålene gikk blant annet på det med sult og fattigdom, og en grunnleggende tanke bak prosjektet var at man som privilegert kostskolegutt både skulle reflektere over dette samt merke det fysisk på kroppen.

Så ja, spesielt etter grad 2 vet jeg definitivt hva sult er.

Link to comment
Share on other sites

Har hørt om noe sånt fra en tidligere kollega som vokste opp som hvit i Zimbabwe, de ble kjørt i bil i det uendelige ut i ingenmannsland og dumpet der. Med en 22lr, en hagle og en pose med det mest nødvendige. "Hjem er den veien" snakkes til uka. De fikk i motsetning til dere et eventyr ut av det. De ble blandet, en lokal med afrikansk avstemning og en med europeisk. 

 

1000 historier om de lokale og livsstilen, han vokste opp sammen med de lokale arbeiderne og de levde sammen. Spennende oppvekst på flere måter.

 

(plutselig usiker på om det var Zimbabwe men han har nevnt Mugabe ved flere anledninger. Faren jobbet for et gruve selskap og de reiste rundt og lette etter forekomster)

Link to comment
Share on other sites

 

53 minutes ago, uMtuli said:

Tanken bak Solitaire opplegget var at man skulle reflektere over livet, ensomhet, samfunnet og hva ellers man måtte ha i tankene. Det var et kort spørreskjema man måtte besvare for å få tankene i gang, og i tillegg skulle man skrive et brev med målsetninger til seg selv som man fikk utlevert igjen etter et år.
Noen av spørsmålene gikk blant annet på det med sult og fattigdom, og en grunnleggende tanke bak prosjektet var at man som privilegert kostskolegutt både skulle reflektere over dette samt merke det fysisk på kroppen.

Så ja, spesielt etter grad 2 vet jeg definitivt hva sult er.

Høres ut som en karakterdannene seanse!
Jeg har erfaring med å gå uten mat i noen dager, men aldri med så lite vann. Hvordan fungerte det å være aktiv med så lite vann?

Edited by all trades, master of none
Link to comment
Share on other sites

22 hours ago, all trades, master of none said:

 

Høres ut som en karakterdannene seanse!
Jeg har erfaring med å gå uten mat i noen dager, men aldri med så lite vann. Hvordan fungerte det å være aktiv med så lite vann?

 

Jo da, det er mye dannelse å hente på sånt, og generelt på en kostskole på både godt og til tider mye vondt….

 

Mht aktivitet og vann, så var det lite aktivitet egentlig. Man måtte ikke bevege seg utenfor sin tildelte plass på 20x20 meter. Satt mest i skyggen og dilta…og spikka med en smuglet foldekniv. I tillegg så ble Solitaire generelt lagt til vinterhalvåret - dermed var ikke varmen noe stort problem. Derimot kunne det bli dritkaldt (relativt sett...) om natta.

På grad 2 var det litt verre på grunn av at det var flere dager. Hadde ca 1,5 liter vann til rådighet pr dag, men var fortsatt begrenset til å oppholde seg innenfor 20x20 meter – dermed ikke så mye aktivitet da heller....til tider kunne man kjenne på sterke følelser av frustrasjon og kjedsomhet. Var mest frustrerende ikke å kunne dra på oppdagelse og opp på toppen av den nærmeste koppie (fjellknaus). Noen prøvde seg, men ble oppdaget og strøk dermed slik at de ikke fikk noen awards. Ble sjekket to ganger i døgnet til ulike tidspunkt, nettopp for at man ikke skulle finne på «noe tull»….hadde tidligere forekommet at gutta lokaliserte hverandre og samlet seg i bushen med smuglet sprit og røyk og party rundt bålet. Derfor ble det innført visitering osv, men sånt har jeg allllldri vært med på....iallfall ikke på Solitaire....

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

On 11/11/2021 at 7:06 PM, Sakoen75 said:

Nei, pare pøs på du. Veldig interessant å lese.

 

Well, du legger selv opp til dette….

Skal vi dra det litt lengre enn hovedtema, og virkelig gå ned på nerde detaljnivå for enkelte emner, så ble det også nevnt det med å spikke pil og bue.  Her har jeg kanskje en bok fetisj greie for meg, men dette er et emne jeg har vært interessert i så lang tilbake i tid som jeg overhodet kan huske, og sannsynligvis lengre enn det også… Her i Norge er de fleste født og vokst opp med ski på beina, men jeg ble født med en bue i handen.
Tidfestet ut ifra gamle bilder og hva muttern og fattern sier, så begynte jeg å skyte med pil og bue i 5-6 års alderen, kanskje litt tidligere. Det er godt over 50 år siden, og samtidig med at jeg fikk mitt første luftgevær. Luftgeværet var litt mer spennende og enklere å treffe med, så det var mye det som fikk størst oppmerksomhet. Jeg hadde luftgeværet med meg overalt, men fortsatte likevel å skyte med pil og bue med jevne mellomrom.
Da jeg ble 11 år gammel fikk jeg ubegrenset tilgang til min egen .22 rifle – salongen ble også fast inventar og var med nesten overalt, men ikke like mye som luftgeværet var tidligere, for da jeg var rundt de 11-12 år gammel hadde jeg også begynt å bli ganske treffsikker med pil og bue. Derfor dro jeg like mye med meg pil og bue eller et spyd ut i bushen, som salongen, sammen med de lokale «bushboys» eller gjetergutter. Buen var mye enklere å forholde seg til, og var man i bushen utenfor farmen/privat eiendom var det jo også et spørsmål om lisens på salongen hvis man (helt usannsynlig egentlig) ble stoppet og kontrollert av politi eller militær. Som 11 åring stod jo ikke lisensen på meg, da man først kunne få egen våpenlisens som 16 åring.
Det første vilt jeg skjøt med bue var noen perlehøns. Muttern sier at jeg da var rundt 10 år gammel, og selv husker jeg, at jeg var stolt som en hane da jeg kom hjem på kjøkkenet med byttet. Siden da har jeg jaktet mye med bue. I voksen alder mest med compoundbue, men også med tradisjonelle buer, som er det der står mitt hjerte nærmest. Buejagt er jo dessverre ikke mulig i Norge, men hvis jeg var tvunget til å måtte velge så vill jeg personlig ha valgt buejagt fremfor all annen jakt hver gang – selv om at utbyttet er mindre så gir det meg så vanvittig mye mer på det personlige plan, enn å skyte et dyr på avstand. Jakten blir mye mer på viltets premisser, og jeg må til de grader jobbe med å skjerpe meg for å overvinne alle dyrets sanser for å komme på skuddhold, i tillegg at jeg føler meg så mye nærmere mine egne røtter som jeger. Litt sånn klisjeaktig formulert.

Jeg begynte å lage egne buer som 14-15 åring, og lærte delvis noe av håndverket av en sesongarbeider fra shangaan stammen. I tillegg kjøpte fattern en amerikansk bok om emnet til meg.
Seinere da jeg som ung voksen kom til Norge, begynte jeg å søke etter og anskaffe mer og mer litteratur om emnet – først og fremst fra USA, men også fra England og litt fra Danmark. Engang på 90’tallet søkte jeg om og fikk, en liten «bøtte med penger» fra det som het Solofondet, til å utforske det å bygge laminerte buer av tre og glassfiber. Ble aldri noe big business ut av det, men jeg begynte å bli ganske kompetent til å bygge buer. Laget buer og piler for salg, både til historisk interesserte, museer og andre. På slutten av 90’tallet og frem til 2006’ish reiste jeg rundt flere steder i landet og holdt kurs i buemaking 2-3 ganger i året – blant annet på Sørlandet, Trøndelag, Valdres og i Vestfold. Var også en tur i Danmark og Sverige. Etter hvert kom det til andre som drev med samme greia, jeg ble mye mer opptatt med «ordentlig» jobb, og mistet i tillegg litt av interessen for hele tiden å bygge buer for andre og ikke ha noen egentid til å lage bue og skyte bue for egen del. De siste 10-11 år har det vært lite buebygging – og da bare til meg selv og noen få bueskytende venner.

Meeeen….nå holder jeg på å bevege meg veldig langt ut på vidda i forhold til tema…
Derfor tilbake til det med bøker om emnet…


På bildet under er det bøker som beskriver buebygging og relatert utstyr i detaljer. Ser nå at jeg faktisk har glemt et par stykker, men i forhold til informasjonsverdien av de som er glemt, er det uten betydning. I tillegg kommer en rekke ringpermer med kopier og utskrifter av eldre bøker om samme tema. Det er jo da i tillegg også en lang rekke med bøker som omhandler temaet etnografisk, og om buejakt og bueskyting spesielt. Gidder ikke å ta bilde/beskrive av disse i denne tråden.

Av bøkene om buebygging som spesielt kan anbefales er hele serien av "The Traditional Bowyers Bible" (bind 1-4). Disse går i dybden på nerde nivå, og inneholder utrolig mye informasjon. Bind 1 kan regnes som en grunnbok delvis sammen med bind 2, og de siste 2 som en videre påbygging med spesielle emner. Hele serien omhandler bare bygging av buer av naturmaterialer, men design osv er overførbart også til glassfiberlaminerte buer.
Videre kan boken "Hunting the Osage Bow" av Dean Torges anbefales. En grundig bok om å bygge en bue fra bunnen av – fra innhøsting av tre til ferdig bue og reisen til Alaska for å jakte reinsdyr. God forklaring av flere dele av prosessen. Har hatt en hel del kontakt med Dean Torges opp igjennom. Dessverre døde han av kreft i 2016.

Er man spesielt interessert i indianerbuer kommer man ikke utenom "American Indian Archery" av Reginald Laubin. Tror den fortsatt skal være mulig å skaffe. Det samme gjelder "Bows and Arrows of the Native Americans"  av Jim Hamm. Førstnevnte bok har gode beskrivelser av buen som våpen og måten man bygger buer på blant flere av præriestammene osv. Den sistnevnte går mer i detalj med hensyn til det å bygge indianske buer både i tekst og bildebruk. Supplere hverandre fint, men skal man velge mest for det tekniske bør man gå for boken til Jim Hamm.

For den som ønsker å bygge moderne varianter av tradisjonelle buer av tre og glassfiber, er det to bøker som kan anbefales. Selv om at man kan finne en hel del god informasjon på nettet, er disse to bøkene svært relevant mht teknikker, former, mål på anerkjente buemodeller fra amerikanske buemakere, og ikke minst teknisk viten og forståelse av både byggemetoder og hvordan en bue virker rent teknisk osv osv.
Den ene boken er "Traditional Bowyers of America" av Dan Bertalan. Boken er fra 1989, og har dermed en god del år på baken, men er likevel svært informativ. Omhandler vel rundt 20 av daværende svært anerkjente profesjonelle amerikanske buemakere, og beskriver hver enkelt buemaker og deres metode for å bygge buer. I tillegg har den mål på flere av buemodellene m.m.
Den andre er "Traditional Bowyer, More Unnecessary Fun" av Jack B. Harrison. Svært detaljrik mht byggeteknikk, design og hva som skal til for å bygge en moderne tradisjonell bue (langbue). Utgitt på eget forlag – forfatteren er død, men det er fortsatt mulig å skaffe denne boken fra USA. Man må påregne en vesentlig utgift til porto…..boken veier 2,7 kilo ! Jepp….jeg bare måtte veie den… 😁

Av danske bøker kan jeg anbefale "Langbuer of pile af træ", skrevet av E. Sigurd Hansen. Boken omhandler langbuer laget både av ett stykke tre, og langbuer laminert av trelaminater og glassfiber. Denne er utsolgt fra forlaget.
I tillegg er noen av bøkene til Dan Høj også ganske greie og informative – kan kanskje velge ut "Bue og pil for 6000 år siden – byg din egen kopi", og "Vikingernes bue og pil" som aktuelle. Den siste er mulig å skaffe, og den første er iallfall mulig å låne på fjernlån fra enkelte norske bibliotek, hvis den ikke er å få kjøpt en eller annen plass.

Kan til slutt nevne at den eneste norske boken jeg vil anbefale, og som ikke er på bildet, er den tidligere nevnte "Spikkeboka" skrevet av Kjetil Harket og Eivind Stoud Platou.
Den bygger delvis på informasjon som primært stammer fra Traditional Bowyers Bible nr 1., men har også dratt inn litt annen informasjon, og så er den jo på norsk da…

 

 

20211112_132449.jpg

  • Like 2
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Min inspirasjon som guttunge var først Sølvpilen og så Morgan Kane-bøker når de kom ut fortløpende. Som fattig gutt på Grønnløkka i Oslo var Hallenhagen, ved Ring2, villmarka og base til guttegjengen. Der lærte vi å sove ute, brenne bål, skyte og jakte med luftgevær. I tillegg lagde vi pil og buer og kastespyd kopiert fra utstillingen på Historisk Museum. Tjuvjakt på sekkand i Akerselva stod også på programmet. Som så mange andre flyttet vi til Groruddalen. Våpengarderoben ble oppgradert og som 12/13-åring ble mine første skarpe skudd mot vilt, en hare, avfyrt med en Stengun for ca 50 år siden akkurat der undervannsscenene til den siste James Bond-filmen ble innspilt. Gliste godt når jeg så filmen på en kino like ved Løkka og følte at ringen var sluttet :-)

 

Hallenhagen 1971 omgitt av 2m gjerde og huset bebodd av kunstnere som ikke hadde våknet av, eller reagert på, at en UFO hadde landet foran huset. Ring 2 øverst, militærleir i sør:

image.png.10ae56c1a1e66153cf4c6b2281ead46f.png

Edited by Torf
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Har interessert meg litt for temaet. Har noen bøker osv. Lärs Fält har kommet med en ny bok for ikke så lenge siden, som heter "Uteliv och overlevnad" (på svensk). Den er mer innholdsrik enn de tidligere bøkene synes jeg. 

 

Har interessert meg litt for å tenne bål og sånn. Har vært såpass mye ute at jeg har noen biter chaga på et glass hjemme. 

 

Har ikke interessert meg så mye for feller og sånn, men som et eksperiment laget jeg "two stick deadfall" uten å bruke medbrakte redskaper i det hele tatt. 

 

Opplever at det er mye "hysj" rundt særlig navigasjonsdelen av survivalgreia.

Edited by Röda_Lacket
Feil boktittel
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...