Jump to content

Blir det forbud mot Termisk kikkert


Kvernhuselva
 Share

Recommended Posts

Eg fekk tilfeldigvis nyss i att det er folk som arbeider mot ett forbud mot bruk av termisk kikkert. (Spør du meg så er det vell allereide ulovligt pga forbudet mot bruk av kunstigt lys og i kikkerten er det jo en skjerm som blir kunstigt belyst) er det nokon som veit meir om dette? Kan vi forvente lovendringer i nermeste framtid?  

Eg håpar dette i så tilfelle kun dreier seg om termisk kikkertsikte og ikkje handholdt kikkert.

Link to comment
Share on other sites

40 minutes ago, amatør said:

En klar oppsumering:

 

Og hvilken konklusjon trekker du av den presentasjonen?

 

At den er skrevet av Norges eneste advokat som mener at kunstig lys eeeegentlig er tillatt etter loven i dag?

Som refererer til 1 kilde i tillegg til seg selv, som han presenterer for leseren som 2 forskjellige kilder?

At Miljødirektoratet er komplett uenig med ham, og har redegjort for det skriftlig til ham, eksplisitt og uten rom for feiltolkning, men at "det skal vi drite i for Miljødirektoratet er ikke en rettskilde"?

At forslaget til ny paragraf 20 tilsier at det kommer til å bli eksplisitt forbudt uansett?

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

15 minutes ago, Rausheim said:

Akkurat nå er det i gråsonen, men jeg håper på at det blir forbudt til jakt av samme grunn som "vanlig" lys er forbudt. Vi trenger ikke nattjakt.

Bruk av termisk kikkert er like aktuell i dagslys og skumring. Det blir brukt for og lokalisere dyr som er langt unna og kartlegge kvar dei er på veg og om dei kan oppsøkast der dei er.  

Eg meinar det er viktigt og skille på termiske sikter og termisk kikkert. Der sistnemnte er eit godt hjelpemiddell uansett lysforhold og ikkje skaper farlige situasjoner. Termiske sikter derimot er eg kritisk til

Edited by Kvernhuselva
Link to comment
Share on other sites

Eg tenker jo at med å forhindre bruk av kunstig lys er for og ikke støkke dyra eller paralysere dem i jaktøyemed, selv om jeg ikke har tro på at IR lys fra f.eks en nattkikkert vil påvirke dyra særlig mye, uansett så er hvert fall termisk så langt borte fra kunstig lys man kan komme, da disse leser varmesignatur og ikke "sender" ut noe lys. 

kan ikke fatte å begripe hvorfor dette skal bli ulovlig utenom at man evt kan risikere mer skyting nattestid mot usikker bakgrunn. 

 

Hva skjer for oss som evt har termisk pr.idag, blir dette bare boss når det kommer ny lovendring? blir f.eks håndholdt ulovlig på lik linje som termisk siktemiddel? 

Link to comment
Share on other sites

Det er kun domstolene som kan avgjøre hva som er lov og ikke.

 

35 minutes ago, vavlo said:

Om dette ikke havner i rettssystemet innen rimelig tid, kan det kanskje tyde på at departement/ direktorat tviler på om egen tolkning av lovverket holder mål juridisk. 
https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/clausen-provoserer-poster-hjort-skutt-med-termisk-sikte?fbclid=IwAR0IH81lW_yvSHvj0RL__mYGZmr3GBU_i1Jo5Sc9ZyMUiezX97MbFu69RC0

Om dette blir prøvd for retten, får vi vite det. 

 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Legalitetsprinsippet

 

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Nulla_poena_sine_lege

 

 

Link to comment
Share on other sites

6 minutes ago, fredriko said:

Eg tenker jo at med å forhindre bruk av kunstig lys er for og ikke støkke dyra eller paralysere dem i jaktøyemed

 

Det var intensjonen bak den gamle-gamle loven, ja, og står eksplisitt beskrevet i forarbeidene fra 1899

 

I 1993 ble det vedtatt et forbud mot bæring av kniv på offentlig sted, der det i forarbeidene står eksplisitt beskrevet at forbudet ikke er ment å gjelde sveitserkniver og lignende lommekniver. Det må man allerede i dag regne med at er forbudt, derimot, da en høyesterettsdommer har lirt av seg (dog ikke i Høyesterett) meningsløsheten at unntaket gjelder kun "lekekniver o.l. "

 

Forarbeider fra 1899 tror jeg du kan se på kun som en historisk kuriositet.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

37 minutes ago, Rausheim said:

Akkurat nå er det i gråsonen, men jeg håper på at det blir forbudt til jakt av samme grunn som "vanlig" lys er forbudt. Vi trenger ikke nattjakt.

Noen av oss jakter for mat å ikke sport. Jeg kan se at det er usportslig, men for matauk/bestands kontroll er det ikke noe problem i det heletatt. Så fremt du kjenner til området du jakter så er sjansen for at du driter på draget mtp sikker bakgrunn heller liten. Jeg satt på ei myr i går å måtte la en haug med dyr passere på bare noen få meters avstand siden det var akk for mørkt til å skyte med zeissen min når de endelig kom. Hadde jeg hatt termisk eller forsåvidt en 1x så hadde jeg fått fatt kalven som sto å rauta på meg 6 meter unna. Det er surt når alt en vill er å fylle fryseren samt ta ut det som er på kvota. Her jeg bor får vi ikke ned bestanden å det har blitt et skikkelig problem med for stor bestand. Hadde vi kunnet jakte med ir/termisk så hadde det hjulpet på å holde bestanden nede også.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

32 minutes ago, fredriko said:

Hva skjer for oss som evt har termisk pr.idag, blir dette bare boss når det kommer ny lovendring?

 

57 minutes ago, Rausheim said:

Akkurat nå er det i gråsonen,   -   -

 

    -   og der har det befunnet seg hele tiden. IR-lys etc. fikk mange av oss kjennskap til allerede under førstegangstjenesten (som for meg er snart 55 år siden!). Etterhvert som det har kommet stadig flere "dingser", anvendelig til jaktbruk, som befinner seg i en mulig gråsone, har jeg (riktignok med "megen møye og stort besvær"!) motstått "kjekt å ha"-følelsen. Nettopp ut fra tanken om at hvis dette gikk fra gråsone til "haram", har jeg bare enda en elektronisk dings som ender i søppelet. Dette i motsetning til f.eks. Mini-14, som utvilsomt var lovlig, og ble godkjent og registrert av "ordensmakten", da mange av forumets folk anskaffet den.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror i hvert fall han ikke er den eneste advokaten som mener ir-kikkerter er lovlig. 

 

Men poengene hans er solide. Det er ikke lov i Norge å innskrenke borgernes frihet uten at det er en grunn. Det holder ikke at noen i  miljødirektoratet mener det er slik.

 

Det er på ingen måte sannsynliggjort at det medfører mer fare for allmennheten å bruke termisk kikkert. Spesielt ikke observasjonskikkert. Det er heller ingen som tror det blir mer skadeskyting med slikt utstyr. 

 

Begrunnelsen i forarbeidene for kunstig lys, er at det blir skutt for mange skogsfugl. Men siden vi har kvoter på hjortevilt, er ikke dette lengre noe argument. Jegerne bruker bare færre jaktdager på å fylle kvota. 

 

Hva er da begrunnelsen for at det skal være forbudt, og til og med forby observasjonskikkert?

 

Tror du Clausen blir dømt, etter at du har lest om lovprinsippet? (jeg linker det en gang til)

https://no.wikipedia.org/wiki/Nulla_poena_sine_lege

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

12 minutes ago, amatør said:

Jeg tror i hvert fall han ikke er den eneste advokaten som mener ir-kikkerter er lovlig. 

 

Neivel. Du tror altså ikke at Pål Jensen, advokat, har lett med lys og lykter etter rettskilder og jurister som støtter hans syn? Du er klar over hvor stor akademisk faux pas det er å bruke seg selv som kilde, eller?

 

12 minutes ago, amatør said:

Det holder ikke at noen i  miljødirektoratet mener det er slik.

 

Når Stortinget skal ha en uttalelse fra sakkyndig i jaktspørsmål, hvem tror du de spør? 

 

12 minutes ago, amatør said:

Hva er da begrunnelsen for at det skal være forbudt, og til og med forby observasjonskikkert?

 

Bad sportsmanship. Vent og se, det blir nok rimelig godt forklart i de neste forarbeidene. 

 

16 minutes ago, amatør said:

Tror du Clausen blir dømt, etter at du har lest om lovprinsippet? (jeg linker det en gang til)

https://no.wikipedia.org/wiki/Nulla_poena_sine_lege

 

Men det står jo i loven, under "kunstig lys". Hva mener du?

 

Jeg tror Clausen blir dømt så det synger, og skjønner ikke at han tør. Dette er jo ikke bare en hobby for ham, men en inntektskilde. 

Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Skrueråmuttere said:

Jeg tror Clausen blir dømt så det synger, og skjønner ikke at han tør. Dette er jo ikke bare en hobby for ham, men en inntektskilde. 

Han er vel ikke anmeldt ennå? Men når har er anmeldt, bør det vel være liten tvil om hvilken advokat han velger?;)

 

Edit: Kristoffer uttaler seg offentlig med stor selvsikkerhet. Jeg ville ikke bli forbauset om noen har snakket sammen.

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Skrueråmuttere said:

Neivel. Du tror altså ikke at Pål Jensen, advokat, har lett med lys og lykter etter rettskilder og jurister som støtter hans syn?

En annen advokats mening, er ingen rettskilde.

 

Nå har jeg ikke lovdata pro, og kan finne frem dommer, men jeg har ingen grunn til å tro Jensen siterer dommen feil:

Nord‐Troms tingretts dom av 29. november 2017:
«Retten legger til grunn at et slikt termisk sikte er lovlig til jakt i Norge, slik også påtalemyndigheten har lagt
til grunn.»

 

Det betyr at det finnes dommere og advokater som mener dette er lov. Her er det aktor og dommeren som er enig med Jensen.

Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Rausheim said:

Akkurat nå er det i gråsonen, men jeg håper på at det blir forbudt til jakt av samme grunn som "vanlig" lys er forbudt. Vi trenger ikke nattjakt.

Gjør vi ikke?

Her er det rypejakt tom 23. desember mens mørketiden begynte 26. oktober.. fra 11. november har vi null naturlig lys..

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Forbudet mot kunstig lys var ment å stoppe bruk av billys og lyskastere under jakt. Slik bruk førte til mye skadeskyting. Forarbeidene til denne loven forklarer hva hensikten var. At DN og MD nå definere lysforsterkere og termisk som kunstig lys har ingen betydning. Deres mening kan ikke utvide lovens virkeområde og viser en arroganse som er typisk for et dårlig byråkrati. Et forbud mot lysforsterkere og termiske sikter må begrunnes på en langt bedre måte en en byråkratisk synsing. Dyrevelferdsloven og krav til effektiv og riktig forvaltning av dyrebestandene er det som skal styre lover og forskrifter for jakt. Når så de samme byråkratene skriver at det er OK å bruke slikt på villsvin innebærer det at det ikke er dyrevelferdsgrunner eller forvaltningsmessige innvendinger mot bruk av dette. Hva er da innvendingene?

For at en lov skal innføres må det finnes en god grunn  og et klart behov for denne reguleringen. Hva er dette behovet, og hvorfor har vi et behov for dette. Hva er målet med denne lovreguleringen 

  • Like 10
Link to comment
Share on other sites

31 minutes ago, amatør said:

En annen advokats mening, er ingen rettskilde.

 

Nå har jeg ikke lovdata pro, og kan finne frem dommer, men jeg har ingen grunn til å tro Jensen siterer dommen feil:

Nord‐Troms tingretts dom av 29. november 2017:
«Retten legger til grunn at et slikt termisk sikte er lovlig til jakt i Norge, slik også påtalemyndigheten har lagt
til grunn.»

 

Det betyr at det finnes dommere og advokater som mener dette er lov. Her er det aktor og dommeren som er enig med Jensen.

Når retten uttaler seg på denne måten så betyr det bare at retten ikke anser dette som en sentral del av hva saken gjelder, nemlig at en person har omkommet pga skuddskader. Eller med andre ord, retten har ikke vurdert om det var lovlig eller ikke å bruke termiske siktemidler i dette tilfellet.

Til Per-S. Hvorfor det ble gitt unntak for villsvin fremgår av forarbeidene...

Edited by Gillen
  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, madlychip said:

Noen av oss jakter for mat å ikke sport. Jeg kan se at det er usportslig, men for matauk/bestands kontroll er det ikke noe problem i det heletatt.

Ingen i Norge trenger å jakte for maten, det er det Rema 1000 er for. Hadde dette vært 100 år siden og valget faktisk var mellom å sulte og ikke sulte, hadde jeg begynt å grave dyrefeller med spyd og greier allerede i går.

  • Dont like 1
Link to comment
Share on other sites

11 minutes ago, Gillen said:

Til Per-S. Hvorfor det ble gitt unntak for villsvin fremgår av forarbeidene.

Samme begrunnelse kan brukes for hjortejakt, mange steder er det ikke mulig å begrense hjortestammen med konvensjonell jakt. Men poenget mitt er at et forbud må ha en klar målsetning og være nødvendig for å oppnå denne målsetningen. Lover skal ikke iverksettes uten at de er nødvendige. Jeg har ikke sett en begrunnelse for hvorfor et forbud er nødvendig.

 

3 hours ago, Rausheim said:

Vi trenger ikke nattjakt.

Om du ikke trenger nattjakt så er det ditt problem, du kan jakte om dagen. Slike dumme kommentarer viser at du ikke forstår de utfordringene som en står ovenfor i hjorteforvaltningen.

 

18 minutes ago, Rausheim said:

hadde jeg begynt å grave dyrefeller med spyd og greier allerede i går.

Det er nok i tråd med dyrevelferdsloven som ligger bak alle lover og forskrifter om jakt.

Link to comment
Share on other sites

34 minutes ago, amatør said:

Hva er feil med å redusere kvotene i stedet?

Innertier.

Det er antall fellingsløyver og hvilke dyr som skal felles som er forvaltningsverktøyet, ikke hvilke utstyr som skal være tillatt.

40 minutes ago, Rausheim said:

Vi har så godt som ingen storvilt her lenger, nettopp pga slike holdninger flere viser i denne tråden. Alt skal på død og liv nedskytes. Derfor er jeg for begrensninger som å ikke tillate noe som vil gjøre nattjakt lettere.

Dette er jo rent tøv. Se på fellingsstatistikken. Antall felte elg og rein i Norge har vært relativt konstant de siste årene, men antall felte hjort har økt kraftig. Antall rådyr har også økt.

Totalt sett har antall felte storvilt i Norge aldri vært høyere.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

La meg omformulere det litt, vi har så godt som ingen storvilt i vårt område lenger (og da tenker jeg kun elg og hjort) og det er fordi ingen vil frede noen år her nede for å se om det bedrer seg. Derfor er jeg for stort sett alt som kan begrense at de mest kjøtthungrige folkene her nede plaffer ned den siste resten som kanskje fremdeles lusker i disse skogene.

Link to comment
Share on other sites

4 hours ago, Gillen said:

Når retten uttaler seg på denne måten så betyr det bare at retten ikke anser dette som en sentral del av hva saken gjelder,

 

Legge til grunn, betyr at man mener og antar noe for sant, uten å bevise det.

 

legge til grunn: Uttrykket kan ofte erstattes med mene eller ta som utgangspunkt. Domstoladministrasjonen (2015) skriver:«Problemet med denne frasen er ikke bare at den brukes sjelden i allmennspråket, men at meningsinnholdet kan variere når frasen brukes i dommer.»

https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/sprak-i-lover-og-forskrifter/skriverad/ordvalg/interne-uttrykksmater/

Link to comment
Share on other sites

18 minutes ago, Rausheim said:

Derfor er jeg for stort sett alt som kan begrense at de mest kjøtthungrige folkene her nede plaffer ned den siste resten som kanskje fremdeles lusker i disse skogene.

Blir vel litt navlebeskuende å mene at erfaringer fra egne trakter skal diktere regelverket for resten av landet. 

Som @amatør allerede har nevnt, vil redusering av kvoter antakelig hjelpe. 

Edited by Ruger #1
Link to comment
Share on other sites

9 hours ago, Rausheim said:

vi har så godt som ingen storvilt i vårt område lenger (og da tenker jeg kun elg og hjort) og det er fordi ingen vil frede noen år her nede for å se om det bedrer seg.

Det er de lokale kommunale viltforvaltere som setter kvoter, det er der du må klage. Det er heller ikke påbudt å skyte de dyr som er tillatt. Grunneiere kan la være å jakte for å spare dyrestammen.

Men om du snakker om sørlandet, så er årsaken til lav elgbestand tidligere overbeiting på grunn av at det ble skutt for få dyr. Ta en tur i skogen for å se hva det er av mat for elgen, er det ikke mat kan det være noen dyrestamme, de lever ikke av luft.

Spesielt skal du lete etter beiting på or, furu og vier/selje. Er selje og vier helt nedbeitet og all småfuru uten topp så er det ikke nok mat for elgen. Finner du beitemerker på or er det katastrofemelding, da finnes det ikke mat med næringsinnhold for dyrene. Løsningen er å holde dyrestammene så små at beitegrunnlaget kan ta seg opp, men når vier og selje er beitet til roten vil det ta mange år. Freding vil derfor gjøre det hele mye verre.

For å unngå sørlandstilstander i andre deler av landet er det nødvendig å holde antall hjortedyr på et nivå slik at de ikke ødelegger beitegrunnlaget. Forvaltningen må derfor vurdere alle hjelpemidler som kan sørge for at disse kjøtthungrige jegerne kan ta ut et tilstrekkelig antall dyr slik at vi kan bevare en stabil stamme av hjortedyr.

 

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

10 hours ago, Rausheim said:

har så godt som ingen storvilt i vårt område lenger (og da tenker jeg kun elg og hjort) og det er fordi ingen vil frede noen år her nede for å se om det bedrer seg

Som @Per-S sier så er beitetrykket for høyt i ditt område nederst på Sørlandet. Fredning er det siste dere trenger. Les Faun sin raport for ditt område, alt som er i en høyde elgen når med munnen er spist på. Ideelt skal dere ikke se mer en en elg på tre jakt dager i forhold til kvaliteten på beite (0.3 elg per dag) vil du ha mer elg er det du som fysisk må ut i skogen med utstyr for å hugge ned "gammelt" og gjøre plass til næringsrik ungskog. Men det sitter laaangt inne tydligvis på sørlige trakter. Eventuelt sette fyr på hele skogen. Egentlig et drømme scenario å få brent ned deler av skogen i perioder.

 

Men er redd termisk sidestilles med å jakte med lommelykt. Utmerket verktøy for å telle bestanden av dyr og finne de i kratt skogen.

Edited by Sakoen75
Link to comment
Share on other sites

11 hours ago, amatør said:

 

Legge til grunn, betyr at man mener og antar noe for sant, uten å bevise det.

 

legge til grunn: Uttrykket kan ofte erstattes med mene eller ta som utgangspunkt. Domstoladministrasjonen (2015) skriver:«Problemet med denne frasen er ikke bare at den brukes sjelden i allmennspråket, men at meningsinnholdet kan variere når frasen brukes i dommer.»

https://www.sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/sprak-i-lover-og-forskrifter/skriverad/ordvalg/interne-uttrykksmater/

En årsak til at retten har lagt til grunn at bruk av termisk er lovlig, er at retten, så vidt jeg husker, er bundet av tiltalebeslutningen fra påtalemakta. Hvis tiltalebeslutningen ikke inneholder noen poster om termisk, så kan retten ikke vurdere dette etter eget forgodtbefinnende. Retten måtte derfor legge til grunn at bruken var lovlig.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Lette i forarbeidene ifbm en annen sak, og fant dette (mine uthevinger):

 

Prop. 149 L (2020-2021)
Endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin)

[...]

Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet 9. april 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

[...]

4.2 Begrepet kunstig lys

 

Fordi departementet nå fremmer et mer begrenset forslag til lovendring enn forslaget som ble sendt på høring, foreslår departementet i denne omgang ikke å ta inn en konkret definisjon av begrepet kunstig lys i loven.

 

Departementet erkjenner at rettskildebildet har vært noe uklart når det kommer til hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Forslaget om et nytt unntak fra forbudet i forbindelse med jakt på villsvin gjør det aktuelt å avklare hva som etter viltloven skal anses som kunstig lys. Departementet har også merket seg at mange høringsinstanser har etterlyst en tydeliggjøring av hva som er kunstig lys også i andre sammenhenger. Departementet vil derfor knytte noen kommentarer til begrepet kunstig lys i jaktøyemed.

 

I høringsnotatet ble det vist til behovet for å avklare begrepsbruken, blant annet som følge av den teknologiske utviklingen og særlig bruk av nattoptikk. Departementet mener at begrepet kunstig lys må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Departementet legger til grunn at kunstig lys er lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra solen eller månen.

 

Kunstig lys kan være synlig lys i form av ildslys, for eksempel lys fra fakler og bål. Det kan være elektrisk lys, for eksempel lys fra lommelykt, hodelykt eller en lommelyktlignende lyskaster som monteres på våpenet. Det omfatter også lys som stammer fra en kjemisk reaksjon, for eksempel lysstaver eller lignende.

Kunstig lys omfatter også all form for nattoptikk. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed».

 

Ulike typer «rødpunktsikter», elektroniske avstandsmålere og rene optiske hjelpemidler omfattes ikke av forbudet. Med rødpunktsikter menes her sikter som har et opplyst retikkel i form av et kors eller punkt (vanligvis rødt eller grønt) i sentrum av siktet. Slike opplyste retikler bidrar til økt synlighet for siktepunktet mot viltet generelt, og i dårlig lys spesielt.

Lys fra bebyggelse, lys fra gatelykter ved veier eller lignende omfattes heller ikke av forbudet mot bruk av kunstig lys. Dette er forhold som jegeren ikke kan påvirke, og slikt lys er heller ikke satt opp i forbindelse med jakten eller med jakt som formål.

 

 

Link to comment
Share on other sites

Forvaltningen dvs Miljødirektoratet og dermed departementets holdning, har vært kjent lenge.  Men som Jensen skriver forvaltningen er ikke en rettskilde:


 

Quote

 

Hva er «kunstig lys»? 

• Fastlegges av domstolene ved å bruke juridisk metode og rettskilder

• Forvaltningens syn er ikke noen slik rettskilde

• Forvaltningen har ingen kompetanse til å bestemme hva som er gjeldende rett

• Vedtak og uttalelser fra forvaltningen har ingen selvstendig rettsnormerende kraft

• Rettskildene her er først og fremst lovteksten, lovens forarbeider og reelle hensyn

 

 

Her er meningen til en dommer:

https://www.idunn.no/lor/2017/07/viltloven_20_og_bruk_av_kunstig_lys_under_jakt

Link to comment
Share on other sites

Du ser at den dommerens mening er 4 år gammel, ikke sant?

 

Her er fra Norsk Lovkommentar:

Quote

 

Ved Håvard H. Holdø. Noten er sist hovedrevidert 08.11.2021.

Hovedregelen etter tredje ledd annet punktum er at bruk av kunstig lys ved utøvelse av jakt er forbudt. Med kunstig lys menes lyskilder som ikke kommer fra naturen, det vil si dagslys fra sola og måneskinn. Forbudet gjelder både elektrisk lys og annet kunstig lys som ildslys, f.eks. fakler og bål.

Ny teknologi har skapt nye tolkningsspørsmål loven ikke har tatt høyde for. Også såkalt nattoptikk må anses som «kunstig lys». I Prop. 149 L (2020-2021) s. 15 uttaler departementet at nattoptikk faller inn under begrepet kunstig lys. Det sies at «[m]ed nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed»». Departementet sier at uttalelsene gis for å avklare innholdet i de to nye unntakene for villsvin i § 20 tredje ledd bokstav b og d, men også for å tydeliggjøre begrepet kunstig lys generelt. Departementet hadde foreslått at begrepet kunstig lys skulle gis en definisjon i loven, men gikk bort fra dette da saken ble sendt til Stortinget.

Departementet presiserer samme sted at rødpunktsikter, elektroniske avstandsmålere og optiske siktekorn ikke er kunstig lys.

Stortingskomiteen viser til at håndholdte kikkerter, kameraer og mobiltelefoner kan ha restlysforsterkende egenskaper. De ønsker en avklaring av om slike håndholdte digitale enheter skal være forbudt å bruke hele døgnet, jf. Innst. 604 L (2020-2021) s. 2. Komiteen presiserte at lovvedtaket bare gjelder villsvinjakt, men det gir liten mening om begrepet «kunstig lys» i samme bestemmelse skal ha forskjellig innhold alt etter hvilken viltart som jaktes. Stortingskomiteens merknader i Innst. 604 L (2020-2021) s. 2 kan sies å svekke departementets uttalelser noe, og som komiteen er inne på, kan det oppstå nye avgrensningsspørsmål. Stortinget vedtok likevel lovforslaget uten endringer, og stortingskomiteens noe uklare merknader avviser ikke departementets tolking. Stortinget vedtok samtidig et anmodningsvedtak hvor regjeringen bes om å utrede begrepet kunstig lys i den pågående revisjonen av viltloven.

Tolkingen departementet legger til grunn i lovforarbeidene er innenfor lovens ordlyd, og det foreligger ingen dommer som avklarer tolkingen. Tolkingen er også i samsvar med den tolkningen som har blitt lagt til grunn i Miljødirektoratets praksis og uttalelser. Slik jeg vurdere det, taler det samlede rettskildebildet for at sitatet fra lovforarbeidet gir uttrykk for gjeldende rett også for jakt på andre arter enn villsvin.

Forbudet retter seg mot bruk av kunstig lys «i jaktøyemed». Inn under jaktbegrepet faller ikke bare fellingen av vilt, men også den forutgående lokalisering av vilt og etterfølgende ettersøk, jf. Rt. 2009 s. 792 avsnitt 16. I Rt. 1989 s. 973 uttales det at jakten må sees som et hele. Ettersøk for å finne viltet etter at det er skutt mot er også en del av jakten, og skjer i jaktøyemed. Også avliving av vilt fanget i fangstredskaper faller inn under jaktbegrepet.

Det må imidlertid være en viss nærhet mellom bruken av kunstig lys og jakten. I Rt. 1962 s. 801 ble jegerne frifunnet for overtredelse av forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktloven § 44 annet ledd. De hadde natten før jakten brukt billys og lykter for å sjekke om det stod hjort i skogen. Høyesterett uttaler at det kreves en mer umiddelbar forbindelse mellom bruken av lyset og selve jakten for at det skulle foreligge et brudd på forbudet mot bruk av kunstig lys.

I viltloven § 20 tredje ledd bokstav a-d gjøres det unntak fra hovedregelen om at bruk av kunstig lys er forbudt ved utøvelse av jakt.

 

 

... og fra Prop 149L:

 

Quote

En dom fra Nord-Troms tingrett av 29. november 2017 gjaldt uaktsomt drap og besittelse av ulovlige våpen. Tiltalte benyttet et termisk sikte da han under revejakt skjøt og drepte en annen jeger. I avgjørelsen er det blant annet uttalt at termisk sikte er lovlig ved jakt i Norge. Det ble imidlertid ikke tatt ut tiltale om bruk av kunstig lys etter viltloven § 20 tredje ledd, og spørsmålet om termisk sikte var lovlig eller ikke ble følgelig ikke prosedert i saken. Departementet er kjent med at dommen har blitt påberopt som uttrykk for at termisk sikte er lovlig, men kan ikke se at denne avgjørelsen kan brukes slik.

 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...