Viltåker med plutselig fravær av hjort.

[Håvard Hedde]

Har sådd viltåker i sommer på en flekk, sådde vel ca 20/7. Det jeg brukte var FK Viltåker ettårig. Resultatet ble slik det ser ut for meg ganske bra. Hjorten kom ganske fort, og den var der både sein kveld og tidlig morgen hver dag. 26.8 ble den borte, og har ikke sett til den siden.

Noen som har tips til hva som gjør dette? 

Bildet er tatt ca 10.10.

 

Med det samme jeg lager en tråd. Har ca. 20 mål til rådighet, traktor og jordfres har jeg også.

Noen som har noe tips til hva jeg kan så og når jeg kan så slik at hjorten kommer utover høsten?

 

Edited October 12, 2021 by Håvard Hedde

[Stihl Crazy]

Innteresangt prosjekt, prøvde på det same sjølv men smalen åt det opp. Var det mange hjort hos deg då?

viss ikkje det der lokkar hjort trur eg ikkje noko gjer det. Ser svært innbydende ut. Var det berre ein hjort eller to som var hos deg kunne dei vore eit offer for tjuvstarting. Er ikkje alle som er så nøye på det, men er vel ikkje slik vel.

Edited October 12, 2021 by Stihl Crazy

[Håvard Hedde]

Det var  vel en 7-8 forskjellige hjorter. Noen enslig og noen kom i flokk på 3-4stk. Var også noen rådyr innpå til å begynne med. Jeg har sett hjort i nærheten av denne åkeren senere, etter 26.8

Edited October 12, 2021 by Håvard Hedde

[vass]

Dette blir et høyst anekdotisk og lite vitenskapelig innlegg, men la gå.
Barndomshjemmet mitt er i utkanten på bebyggelsen av bygda, omringet av gamle stort sett nedlagte gårdsbruk, mye skog og mark. Det er en en del hjort i området. Etter å ha levd tett på i alle år har jeg erfart én ting, og det er at jeg skjønner meg f*** ikke på hjorten. Vi kan telle 20-25 dyr som sniker rundt husveggene og beiter, også er de plutselig borte. Kan gå hele sesonger uten at vi ser så mye som et dyr på jordet bak huset, selv om det er like god mat der som noe annet sted. Hjortetelling på to mer eller mindre like dager kan gi veldig forskjellige resultater. Enkelte steder går de, andre tilsvarende steder går de ikke. Enkelte år kryr det bak huset hele tiden, som tidligere nevnt så kan det være år der vi ikke ser så mye som et dyr. Man danner seg et bilde av trekkruter og bevegelsesmønster, men til syvende og sist virker det hele veldig vilkårlig og uten noen voldsom logikk.

Jeg har også hørt det sagt mang en gang at hjorten vet når jakta starter, og det er mulig det er bekreftelsestendensen som er ute og går, men synes vitterlig jeg ser mindre hjort etter 1. september, uten at det har med antall dyr skutt å gjøre.

[Håvard Hedde]

21 hours ago, Stihl Crazy said:

Innteresangt prosjekt, prøvde på det same sjølv men smalen åt det opp. Var det mange hjort hos deg då?

viss ikkje det der lokkar hjort trur eg ikkje noko gjer det. Ser svært innbydende ut. Var det berre ein hjort eller to som var hos deg kunne dei vore eit offer for tjuvstarting. Er ikkje alle som er så nøye på det, men er vel ikkje slik vel.

Det var en 7-8 stk og noen rådyr. 

Så noen av de er sikkert skutt nå, men det går hjort i nærheten av denne åkeren, de kommer innom en sjelden gang der på de åkrene jeg kun beitpusser.

[Prthhh]

Viltåker som ikke brukes kan komme av flere ting. F.eks. at det er bedre matkilder som er lettere tilgjengelig med lavere stressnivå andre steder i nærheten. Det kan også være kvaliteten på viltåkeren hvis det er aktivt landbruk i området hvor kalking og gjødsling gir høyere næringsinnhold i beitet.

Stressnivået til hjorten påvirkes av mange faktorer. Bestandstetthet, aldersammensetning, jaktpress i disse dager og mange andre faktorer. En god start på viltåkeren er å finne ut hvordan hjortestammen er i området ditt. F.eks. om det er god kjønnsfordeling og godt med voksen bukk. I slike områder vil koller og kalver grovt sett samle seg rundt de beste matkildene mens voksne bukker ligger i periferien utenfor der igjen (pga. for mye sosialt stress fra kollene). Er det lite voksen bukk kan det være større spredning. Så se litt på bestanden i området og hvordan det jaktes. Er det tung jakt med mye drev og mye annen menneskelig aktivitet rundt viltåkeren din, samt jakting over jordene med fellinger der så blir stressnivået gjerne så høyt at de bytter sted. Har du da aktivt 
Så er det en faktor med brunsten, hvor dyrene samler seg, og ikke minst at røft 50% av hjorten er standhjort som holder seg i et område hele året mens resten vandrer ut av terrenget til vinterbeitene sine.


Noen forslag:
Sett ut viltkamera for å kartlegge bruken av åkeren. Det er jo ikke sikkert du ser alt som er innom åkeren. Sett ut noen bokser med gjerdenetting som dyra ikke kommer seg inn i for å kartlegge beitebruken. Det som er inni boksen vil ikke bli beitet på og da ser du forskjellen.
Tenk gjennom hvor du ser hjort, når, og hvorfor ut fra et nærings/stress synspunkt. Dyra er ganske forutsigbare bare en kjenner alle påvirkningsfaktorene. Ofte er det vær og naboer som spiller inn på en eller annen måte. Landbruksareal i aktiv drift f.eks. som er fornyet siste 7 år og med god pH, lavt jaktpress, lite menneskelig aktivitet og attraktivt skogbeite for skjul og "dagbeite" på lauvvirke har en enorm tiltrekningskraft frem til etter brunsten.

Før du investerer i å lage 20 mål med viltåker kan det være greit å fundere litt over ovenstående. Det du gjør påvirker naboene, og det naboene gjør påvirker deg. Men finner en ut av hvordan tingene henger sammen får du garantert til noe bra. Du er nå inne på en vei som vil føre deg innom både QDMA og forskningsrapporter. Med 20 mål innmark tilgjengelig kan du få til en kraftig påvirkning på området, men det er ingen garanti for at det vil utgjøre noen forskjell. Først må du kjenne til bestanden og faktorene som påvirker den i ditt område.

[Jegerbombom]

Har bare en tanke...kan det tenkes at sopp og bærplukkere har forstyrret terenget så mye at dyrene trekker unna?

[Håvard Hedde]

17 hours ago, Prthhh said:

Viltåker som ikke brukes kan komme av flere ting. F.eks. at det er bedre matkilder som er lettere tilgjengelig med lavere stressnivå andre steder i nærheten. Det kan også være kvaliteten på viltåkeren hvis det er aktivt landbruk i området hvor kalking og gjødsling gir høyere næringsinnhold i beitet.

Stressnivået til hjorten påvirkes av mange faktorer. Bestandstetthet, aldersammensetning, jaktpress i disse dager og mange andre faktorer. En god start på viltåkeren er å finne ut hvordan hjortestammen er i området ditt. F.eks. om det er god kjønnsfordeling og godt med voksen bukk. I slike områder vil koller og kalver grovt sett samle seg rundt de beste matkildene mens voksne bukker ligger i periferien utenfor der igjen (pga. for mye sosialt stress fra kollene). Er det lite voksen bukk kan det være større spredning. Så se litt på bestanden i området og hvordan det jaktes. Er det tung jakt med mye drev og mye annen menneskelig aktivitet rundt viltåkeren din, samt jakting over jordene med fellinger der så blir stressnivået gjerne så høyt at de bytter sted. Har du da aktivt 
Så er det en faktor med brunsten, hvor dyrene samler seg, og ikke minst at røft 50% av hjorten er standhjort som holder seg i et område hele året mens resten vandrer ut av terrenget til vinterbeitene sine.


Noen forslag:
Sett ut viltkamera for å kartlegge bruken av åkeren. Det er jo ikke sikkert du ser alt som er innom åkeren. Sett ut noen bokser med gjerdenetting som dyra ikke kommer seg inn i for å kartlegge beitebruken. Det som er inni boksen vil ikke bli beitet på og da ser du forskjellen.
Tenk gjennom hvor du ser hjort, når, og hvorfor ut fra et nærings/stress synspunkt. Dyra er ganske forutsigbare bare en kjenner alle påvirkningsfaktorene. Ofte er det vær og naboer som spiller inn på en eller annen måte. Landbruksareal i aktiv drift f.eks. som er fornyet siste 7 år og med god pH, lavt jaktpress, lite menneskelig aktivitet og attraktivt skogbeite for skjul og "dagbeite" på lauvvirke har en enorm tiltrekningskraft frem til etter brunsten.

Før du investerer i å lage 20 mål med viltåker kan det være greit å fundere litt over ovenstående. Det du gjør påvirker naboene, og det naboene gjør påvirker deg. Men finner en ut av hvordan tingene henger sammen får du garantert til noe bra. Du er nå inne på en vei som vil føre deg innom både QDMA og forskningsrapporter. Med 20 mål innmark tilgjengelig kan du få til en kraftig påvirkning på området, men det er ingen garanti for at det vil utgjøre noen forskjell. Først må du kjenne til bestanden og faktorene som påvirker den i ditt område.

Takker for innspill.

 

Jeg kan prøve å forklare litt hva jeg har gjort så langt og hvilke påvirkninger hjorten har.

 

Jeg tok over denne eiendommen i 2014. Bor ikke der, har en fritidsbolig. Det er ca 20mål dyrket mark fordelt på 6-7 lapper. Da jeg tok over var det ikke gjort noe med de 20 målene på mange år, tipper at de kanskje ikke var slått på 10 år. Så før der var noen av åkrene brukt til grønnsaksproduksjon.

Åkrene ligger for seg selv, godt skjermet fra biltrafikk, kub tilkjøring til egen eiendom. Noen som går tur er det jo men ikke mange i løpet av en måned. Har 6-7 viltkamera hengende så jeg har god kontroll på vilt og en og annen turgåer er også innom.

Har også et kamera hengende over den nye viltåkeren.

I nærheten, dvs 500m fra denne eiendommen ligger det noe dyrket mark som brukes til grasproduksjon. Slås to-tre ganger i året.

Innen en omkrets på 1-2 km er det mange åkrer som brukes til grasproduksjon, og der er det nok oftere hjort. Flesteparten av de åkrene ligger mye mer trafikkert, nære bebyggelse og nære riksveg.

 

Etter jeg tok over gikk jeg på med motorsag og ryddet åkerkantene. På åkrene var det vi kaller her for skjærtopper, store tuer. Deretter gikk jeg innkjøp av atv og beitepusser. Jeg kjørte over flere ganger slik at jeg ble kvitt tuene. Det gjorde sitt med åkrene, de ble grønne og rådyrene trives bra der.

 

Har slått med beitpusser fra 1-3 ganger i året. Har også gjødslet noen av de.

I fjor ryddet jeg en liten åkerlapp og sådde i fk flerårig viltåker blanding, ble ikke så verst resultat. Mistenker den fikk litt for lite sollys.

Litt vilt var det der, men den jeg sådde i år hadde mye mer besøk av vilt frem til 26.8

 

 

 

 

 

En ting jeg har lurt på er at på naboeiendommen så ble det sluppet sau på beite rundt slutten av august. Mulig det påvirker?

 

 

Det jeg har gjort i tillegg er å rydde frem noen gjengrodde åkerlapper, ryddet skog, så gått over med beitpusser. Kalket og gjødslet. De blir grønne etter hvert men er ikke sikkert det er godt. Jeg har nok ikke tenkt å så alle åkrene, men det kunne vært spennende og 

prøve å så en 3-4 av de. Da hadde det sikkert vært lurt å prøvd å så litt forskjellig og litt til ulike tider.

 

 

 

 

[Prthhh]

Alt avhenger av ambisjonen din med eiendommen. Men drives det aktivt landbruk så fornyer de enga de slår hvert 5-7 år. Noe eldre enn det og plantene produserer mindre og med lavere kvalitet. pH tilstanden er viktig for plantenes næringsopptak så gjør noen målinger og kalk opp. Det går ett tonn pr pH grad som tommelfingerregel så det koster og tar tid. Gjødsling på jord med lav pH gjør at surhetsgraden øker og dermed får en lite igjen for pengene til gjødsel. Kalk først
Det som vokser på de andre markene hos deg er sannsynligvis ikke kulturvektster men "ugress" med lav kvalitet og smakelighet. 

Noen turgåere i ny og ne, og sau i nærheten spiller ikke så stor rolle. Ikke biltrafikk heller så lenge den går jevnt. Sau jevnlig på innmarka derimot har hos meg vist seg å ha direkte negativ påvirkning på antall hjort. Hos andre går hjorten sammen med sauen. Sikkert på grunn av generell bestandstetthet og næringstilgang. Lav tetthet og god næringstilgang gjør at hjorten går andre steder.

Angående såing så er det to "skoler". En skole vil prøve å holde på dyra hele året (hvilket er utrolig krevende). Den andre er å tiltrekke seg dyra mens det er jaktsesong, og la de beite andre steder resten av året. Hva du har rundt deg av habitat er bestemmende. Men noen generelle tips. Legg en plan før du begynner ut fra bestandens oppførsel rundt deg. Hvor skal du jakte, hvordan jakter de andre, hvor har dyra dagleiet, hvor har de skogsbeitet sitt (de beiter ofte rundt liggeplass på dagtid), hvor har de faste tråkk osv. Du må også gjøre en vurdering av kvaliteten på marka hos deg. Gamle grønnsaksåkre har ofte best vekstforhold (fulldyrka mark) mens beitemark ofte har dårligere vekstforhold (jordkvalitet, dreneringstilstand, solinnstråling m.m.)  Har du f.eks. et hjortetråkk i skogen nær en av markene dine som tidligere var grønnsakåker kan det være lurt å samle ressursene der. Spesielt hvis du kan jakte på den samme stien uten å forstyrre dyr på beitet og beitet er "skjermet" fra menneskelig aktivitet.
Kvaliteten på gresstypene som brukes til grovfor i landbruket faller raskt utover høsten. Kan du tilby beite utover høsten og senhøsten av bedre kvalitet samt lavt stress vil nok dyra preferere det. De har god oversikt over hva som finnes rundt seg av beite og skjul. Formargkål og fornepe er klassikere. Vinterrug eller den mer robuste svedjerugen er et annet godt alternativ da den fortsetter å vokse helt til det blir kuldegrader og har god smakelighet. Alle disse er enårige (rug kan være toårig men lavere smakelighet år to). Sørg for å rotere vekstene år for år hvis du opplever suksess.

Tenke også over at dyra går på innmarka kun begrenset tid. Rådyra tygger ikke drøv slik hjorten gjør så de er mer aktive i sitt næringssøk. Men også hjorten beiter på dagtid, og da rundt dagleiet sitt. Preferert beite i skogen er rogn, selje og osp. Både skudd og blader. Kan du gjennom vedhugst og annet skogsarbeide sørge for at dette finnes er det nok en god tiltrekningsfaktor utover høsten (og tidlig vår). Samtidig er det greit å ha litt større skog som gir vern mot vær og vind også. 

Lykke til. Dette er en av hobbyene mine også
 

[Stihl Crazy]

Eple er lokkemat til hjorten.

[Sølvrev]

1 hour ago, Stihl Crazy said:

Eple er lokkemat til hjorten.

Det er vel fortsatt forbudt å legge ut fôr til ville hjortedyr, kf. CWD-forskriften §6?

[Stihl Crazy]

Men dei kan detta ned frå trea, må berre planta nokre trer fyrst.

[Prthhh]

Du må ikke bare plante de. Du må gjerde de inn med et solid 2 meter høyt gjerde også. Så solid at hjorten eller elgen ikke greier bryte det ned. For det prøver de på. Og har du berget epletrærne så langt og tar bort gjerdet er barkgnaging på frukttrær meget populært. Lykke til.

 

[C96]

12 hours ago, Prthhh said:

Du må ikke bare plante de. Du må gjerde de inn med et solid 2 meter høyt gjerde også. Så solid at hjorten eller elgen ikke greier bryte det ned. For det prøver de på. Og har du berget epletrærne så langt og tar bort gjerdet er barkgnaging på frukttrær meget populært. Lykke til.

 

Kan underskrive på det. hadde en frukthage engang....

[Stihl Crazy]

Er ikkje så utsett her eg bur for er relativt lite snø, men hjorten kan vera ein fæl marodør så sånne gammle digre epletrer fungerar best men er hjorten skikkeleg sulten så gneg han vel barken om vinteren og då er det gjort. Var på ein litt einbølt stad no i ettermiddag og såg der, tippar ca 10 epletrer men heilt enormt med epler på dei i år eg anntar mellom 5 og 10 tusen epler på bakken. Såg ut som eit lastebillass som var dumpa, men helst litt lite spor etter hjort, var meir før i haust. Dei er vel skotne eller har trekt ein anna plass.

[Prthhh]

@Håvard Hedde Jeg håper du fortsetter tråden og holder oss oppdatert på hva du finner ut ang. hjorten og rådyra, hva du lander på å gjøre og hvordan det går. 

@C96 De er så koselige og uskyldige så.. Den der var lei ja. 

Edited October 19, 2021 by Prthhh

[Håvard Hedde]

@PrthhhHar vært innom noen rådyr siden jeg startet tråden. Åkeren ser veldig fin ut enda, men hjorten har ikke vært innom. Blir spennende og se utover høsten om den kommer tilbake.

 

Planen til neste år er å så en tre-fire forskjellige lapper med forskjellig vekster/blandinger og kanskje til litt forskjellig tidspunkt. 

 

Epletrær plantet jeg for et par år siden, men de var ikke inngjerdet.... Så neste år skal jeg plante noen flere. Det er ikke alle av de jeg plantet som har klart seg.

[joas]

Nå tror jeg ikke dette er årsaken til fravær av hjort på viltåkeren din, men værforhold kan også påvirke mengden dyr i et område. Der hvor jeg jakter er det betydelig mindre dyr (elg og hjort) dersom det over lengre tid har vært østavind. Vest for terrenget er det innsjøer, noe som gjør at viltet ikke så lett kommer til fra den siden. 

[Prthhh]

Viltstell er et langtidsprosjekt som går over mange år. Åkeren ser strøken og ubeitet ut. 

Her ser du hvordan det ser ut hos meg (jeg valgte ut et "praktbilde").  Det er bare stumpene igjen av viltåkeren av flere grunner. Jeg måtte så to ganger i år så den kom sent i gang. Men både hjort og rådyr beiter den helt ned. Det igjen betyr at det er for lite godt beite for stammen i området


Når det er sagt. Ugress i åkeren er et problem. Hvis du brukte jordfres er det en del ugress, også gressarter, som formerer seg voldsomt. Du kan jo ta en titt på hva som egentlig vokser i åkeren din uten at jeg tror det er hovedårsaken til manglende aktivitet.
 

[keenhunter]

Hva gjør du for ugress da, sprøyter på høsten? Ønsker vel å la åkeren stå til litt ut i frosten. Noen bedre løsning enn jordfres?

[Håvard Hedde]

Jeg brukte ikke jordfres på denne åkeren, jeg brukte en eldgammel en-skjærs plog.

Så det er nok ikke ugress i denne tror jeg.

 

Ser det er innom rådyr en gang i blant på viltkamera, men hjorten ble plutselig borte. 

Edited October 25, 2021 by Håvard Hedde

[Prthhh]

Høres bra ut selv om pløying også roter opp i frøkammeret av ugress som ligger der og kan holde seg i hundrevis av år. Var det mulig hadde jeg selv sprøytet når jeg skulle etablere viltåker. Men har ikke næringsgrunnlag for å få sprøytesertifikat dessverre, og betaler ikke 150x prisfaktor til myndighetene for å få kjøpe glyfosat o.l.

Var på jakt i helga. Så kun fugl. Men på vei hjem kunne jeg konstantere at hjorten hadde flokket seg for årets brunst. Hundrevis av hjort på markene langs veien. Hos meg derimot var det støvsugd. De kommer tilbake. Kanskje er det noe lignende som skjer hos deg også.

 

[Håvard Hedde]

Har vært hjort der i natt, for første gang siden slutten av august.

Blir spennende og se om de fortsetter å komme.

De har vært innom flere tidspunkt i løpet av natta.

[keenhunter]

Glad for å lese at de tilbake, du får

oppdatere oss.

 

Tilbake til dette med ugress og sprøyting. Så hva anbefales? Hvis disse frøene kommer frem både etter pløy og fres?

 

I mitt rådyrterreng er det ett jorde. Da jeg tok over terrenget for et par år siden var det eng/gress der som bonden lager rundballene av til sauene. Da så jeg rådyr på enga av og til. I fjor så jeg omtrent ikke rådyr der, det hadde begynt å bli en del tuster omkring og var sikkert blitt noen år siden det var sådd. I fjor ble gresset sprøytet og pløyd før det ble korn der i år. Og mye rådyr, så jeg regner med at de likte kornet eller det andre som kommer opp. Og at det ble hugget i kantene så det kom opp noe nytt buskas der som de beiter på.

 

Satser på å anlegge viltåker i et hjørne av jordet neste år, derfor jeg spør om dette. Med litt flaks kan bonden så litt samtidig som han sår kornet, men det kommer vel an på dagshumøret Ellers kan jeg vel så når han har harvet, blande frøene litt ned med riva og kjøre litt oppå med firhjulingen etterpå? 

[Jakt-Skytter]

Mange gode forslag her.

Det er smart å legge en plan for viltåkrene for å kunne tilby hjorten eller annet hjortevilt noe "dessert"hele jaktsesongen.

Som noen tidligere har nevnt så er formargskål og fornepe bra .

Jeg har planlagt slik at det skal være noe å tilby viltet fra jaktstart til jaktslutt(sep-Des)

Timotei.Raigras.forraps havre.bygg er for Sep,Okt.Formargskål og nepe for Nov_Des.

Formargskålen er spesielt bra etter at det har vært frost pga av at den blir da får bedre smakelighet.

Nå må det sies at jeg har hatt problemer med at viltåkerene blir oppspist før jakta starter.dette gjelder spesiellt timotei.raigras.forraps og havre/bygg.Derfor er det å anbefale å gjerde inn noen jord lapper for og åpne dem etter jakta har startet.

Nå er det slik at som andre har nevt tidligere så kan brunst.uro i terrenget.missunnelige naboer.bær og sopp plukker gjøre at hjorten plutselig blir borte. men den kommer tilbake.

Vær nøye med å spare koller som er sted egene og fjordkoller som kan bli framtidige produksjonsdyr.

 

 

 

 

[Prthhh]

@keenhunter Beklager, jeg fikk ikke med meg kommentaren din. All jord har en "frøbank" som kan ligger i dvale i flere hundre år. Når du snur jorda ved å pløye legger du den mest oppdaterte frøbanken underst, men eldre frø havner slik til at de kan spire. Antallet frø som spirer fra denne frøbanken er mindre enn det som lå øverst tidligere så det blir mye mindre ugress ved å pløye.
Når en bruker jordfreser blander en sammen jorda og frøbankene så der vil det spire "bedre" enn ved pløying. I tillegg er det altså en del ugress som formerer seg ved at rota kappes. 
Når dette er sagt, så blir det i sum mindre ugress med begge metodene og en gir det en sår bedre sjanser til å vokse opp. 

Så hva gjør en? Har en tid pløyer eller freser man, og horver etter noen dager med oppholdsvær for å få god overflate. Så lar man ugresset spire et par uker før dette bekjempes med f.eks. skålharv, stubbharv, gåsefotharv e.l. Har man ekstremt god tid kan man jo gjøre harvingen i flere runder for å utarme frøbanken men f.eks. formargkål krever mange dager med vekst for å modnes.

Et annet alternativ er å brakke med sprøytemidler. Dessverre er dette dyrt for de som ikke har sprøytesertifikat og yrkesmessig tilgang til sprøytemidler. Private betaler 150 ganger mer avgift på sprøytemidler, eller "plantevernmidler" som det heter enn profesjonelle brukere. Men får du en bonde til å gjøre dette tidlig i vekstsesongen når gras/ugras har blitt 5-10cm høye, og så gjentar dette et par ganger vil torva brytes ned og jord begynner å komme frem. Da kan man enten velge om en vil horve lett for å lage såbed og slik stimulere frøbanken før en sår og tromler. Eller en kan så rett på jorden og tromle med piggtrommel med litt dårligere tilslag som konsekvens. Den store fordelen med sprøytemidler er at en ikke trenger tungt utstyr for å pløye/frese, horve osv. samtidig som en også beholder jordstrukturen. Så lenge en ikke er langt inne i ymse teorier om glyfosat er det etter mitt syn den beste løsningen.

Det du foreslår å bruke rive, og kjøre over med firhjuling etterpå fungerer. Er det første gang du skal til med dette så kjør på. God start det!


@Håvard Hedde Hvordan er det med aktivitet i viltåkeren om dagen? Er de der fortsatt. Og hvordan ser det ut med tanke på "beiteskader" i viltåkeren?
Fant du ut, eller har du mistanker om hvor dyra var - og hvorfor?

 

Edited November 10, 2021 by Prthhh

[Håvard Hedde]

Beklager sen tilbakemelding her.

Hjorten var bare innom et par ganger på november ellers er den borte. Rådyra er innom ofte, nesten daglig.

Det er hjort i området, det er jeg sikker på. Men den vil ikke komme på åkeren.

 

 

[Prthhh]

Ser du hjort på viltkamera langs tråkkene i skogen like ved? Eller ser du spor av hjort der når det kommer sporsnø?

Hvor mye hjort skytes det i kommunen årlig sånn cirka?

Når det var hjort utpå - så du om det var kolle og kalv, ungdyr eller voksen bukk?

[Håvard Hedde]

Jeg ser hjort på jordene som ikke er langt unna, der det drives aktiv grasslått. Ser de også på tråkk ikke langt i fra.

De som var innom sist var en flokk på 4-5 hodyr og kalv. Så var det en enkelt voksen bukk innom rett etter.

 

Det som var snedig at det var dyr der nesten hver natt frem til slutten av august.

Jeg antar at det var de samme dyrene som var innom i november som jeg har observert i sommer.

 

Det skytes vel en 800-900 dyr. 

I andre deler av kommunen merkes en nedgang i bestand.

 

 

[Prthhh]

Høres ut som om du har en eiendom som brukes om sommeren, så trekker de ut for brunsten og så passerer de igjen på vei til vinterområdet sitt.
Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor det er slik. Med 800-900 dyr felt er det jo hjort der selv om det kanskje er en stor kommune.

Med hjort på jordene i nærheten og ikke vesentlige forskjeller i menneskelig aktivitet/infrastruktur burde du ha en god sjanse til å få dyr hos deg også. 50% av hjorten ca. er "stamhjort" som står i terrenget mens resterende trekker mellom sommer og vinterbeite. De velger over tid oppholdssteder de finner gunstige ut fra mat, "klima" (vær, temperatur osv. som kan variere forbløffende avhengig av sol, fjellsider, elver o.l) og stress. Stress mener jeg å ha skrevet om tidligere. I ditt tilfelle hadde jeg hørt om det var noen som tok leiekjøring og hadde kalkvogn så du fikk kalket opp. Deretter fornyet grovforbeitet med gras av en som hadde sprøyte og egnet såmaskin. Det vil koste noen tusenlapper men det vil utgjøre en stor forskjell. Så hadde jeg puslet litt med formargkål, fornepe, svedjerug og lignende på de stedene som var blinket ut for viltåkre. 
I tillegg hadde jeg sett på muligheten for å få hugd ut noe skog. Enten i form av tømmer eller som ved. Begge deler kan gi inntekt i disse dager. Samtidig vil det åpne opp for oppslag av nye trær og busker. Dette er beite hjorten setter stor pris på mellom de mer risikable turene på innmarka så den legger gjerne dagleiet i nærheten eller i selve hugstfeltet hvis det er litt busker der. 

Hvis du bestemmer deg for å se på disse tiltakene så titt litt på kartet også. Hjorten bruker terrenget og liker beite rundt dagleiet sitt. Så trekker de gjerne over litt avstand til innmarka. Kollene og kalvene holder seg nærest mens bukkene legger seg litt lengre ut. Har du naturlige trekkveier som defileer eller andre terrengformasjoner kan du få veldig god jakt hvis du får lagt hugstfelt "riktig".

Lykke til - og håper du kommer tilbake med mer informasjon ut fra hva du finner ut, og hva du gjør.

[MikiN1486]

Hei. Hvor hen i landet var det du holdt til? På antall hjort skutt så tipper jeg på Vestlandet et sted?  Har du milde vintre så ville jeg kanskje satset på å gå over til gress av en av de hurtigvoksende typene rai eller hundegras. Dette er ganske fint gress med mye innhold av sukker. Har det på et jorde hjemme som prøveprosjekt. Kan bekrefte at både elg og rådyr er ville etter dette gresset.  Når dåhjorten eller kronhjorten kommer til oss regner jeg med at disse også vil innfinne seg her å. 

 

Men det kan være at du må finne en lokal bonde til å ta en slått eller to i løpe av sommeren for å få nye skudd inn mot høsten og vinteren. Gammel eng er i utgangspunktet ikke veldig interessant for dyrene.

[Håvard Hedde]

Holder til i midt-norge ved kysten så det er forholdsvis milde vintre her. 

Edited January 23, 2022 by Håvard Hedde

[MikiN1486]

Da vil jeg tro at du har gode forutsetninger for å kunne så hundegrass. Felleskjøpet har frømix mrd 50/50 rai og hundegrass. Rai'n går gjerne ut på et par sesonger mens hundegrasset gjerne blir veldig dominerende og vil på sikt kunne fortrenge andre grasstyper. Så du behøver ikke nødvendigvis å så om alt på en gang heller. 

[Håvard Hedde]

Da nærmer det seg tid for å starte med dette.

Har bestilt med 2sekkert vilåkerblanding på felleskjøpet. Den er vel flerårig.

 

Noen som har noen tips til andre såfrøblandinger?

Har tenkt å ta 4-5 åkrer totalt. 

[Sølvrev]

Fôrmargkål (som nevnt av @Prthhh) er en skikkelig "højdare" for rådyr, skulle ikke forbause meg om det virker på hjort også.

 

[Håvard Hedde]

Viltåkerblandingen jeg har bestilt inneholder formargkål:

Det er vel dette som er innholdet i den:

 

Havre, fôrmargkål, fôrraps, timotei, flerårig raigras, engrapp, hvitkløver og rødkløver.

[tussehaugen]

Få tak i litt eitårig raigras som du sår seint på sommaren, kanskje godt ut i juli. Då får du groing i august og utover og det er skikkelig snadder. Gror som f... heilt til snoen dreper det.  Om du luker i jordbæråkeren så tar du vare på rønninger for bruk i viltåkeren, det er også ein favoritt for både rådyr og hjort og du kan skyte litt grevling som bifangst når den plyndrer jordbæra.

[Prthhh]

On 5/11/2022 at 3:06 PM, Håvard Hedde said:

 

 

Havre, fôrmargkål, fôrraps, timotei, flerårig raigras, engrapp, hvitkløver og rødkløver.

Har du fått noe i jorda?
 

[Håvard Hedde]

Ja, har begynt. Har sådd 2 stykker, begge med viltåkerblanding fra FK. De er begge flerårig, men de hadde faktisk litt ulikt innhold. Jeg tilsatte ekstra formargkål i den ene.

Jeg skal så mere, men har ikke rukket mer enda. Jeg skal så en åker med raigrass/hundegrass, så skal jeg så en men en blanding fra FK som inneholder timotei, kløver osv. 

Så har jeg tenkt å så en et par småstykker med viltåkerblanding som jeg tilsetter ekstra havre og formargkål litt ut på sommeren. 

 

 

[keenhunter]

Hvis man skal så på litt "dårlige" flekker i skogen, med tanke på jordsmonn og sollys, hva anbefales det å så?

 

På en hogstflate hvor jorden ikke har kommet seg enda, kan man slenge på kalk, gjødsel og viltåkerblanding eller må man vente noen år?

[Stihl Crazy]

Er nok ikkje så enkelt at det berre og slenga det ut og så gjere det seg sjølv. Du må laga eit såbed på ein eller annan måte men korleis det er og få til på ein hogstflate veit eg ikkje heilt med alt av kvist og kvas som ligg at etter hogsten. Bøndene brukar jo og både pløya og horva før det blir sådd så vil nå tru at eit minimum er horving, i tilegg har ein problem med ugras.

[keenhunter]

Nå har det blitt gravd litt i jordekanten, et forsøk på å drenere og senere ta tilbake et område hvor det var jorde tidligere. Det er tørt og fint der nå men kan sikkert bli fuktig utover høsten. Er det noe jeg kan så der nå såpass sent på året som rådyrene kan like de neste 2-3 månedene?
 

Vi har også frigjort (ryddet) noen blomsterbed i hagen hjemme. Her er det tørrere og fin jord. Hva kan vi plante der som kan gi litt rådyrunderholdning for barna fra kjøkkenvinduet? Viltåkerblanding er vel for sent begge steder?

[Ospa]

keenhunter skrev (12 timer siden):

Nå har det blitt gravd litt i jordekanten, et forsøk på å drenere og senere ta tilbake et område hvor det var jorde tidligere. Det er tørt og fint der nå men kan sikkert bli fuktig utover høsten. Er det noe jeg kan så der nå såpass sent på året som rådyrene kan like de neste 2-3 månedene?
 

Vi har også frigjort (ryddet) noen blomsterbed i hagen hjemme. Her er det tørrere og fin jord. Hva kan vi plante der som kan gi litt rådyrunderholdning for barna fra kjøkkenvinduet? Viltåkerblanding er vel for sent begge steder?

På vei inn til en av viltåkerne sådde jeg FK sin blanding i hjulsporene etter traktoren. 

Hev i mergel og kunstgjødsel. 

 

Nå har det vorkst opp formargerkål, timotei og masse annet fra relativt komprimert jord. 

Det gror jo så klart best der jorda er god og luftig, men absolutt verdt ett forsøk der jorda er "snudd". 

Dersom den ikke har blitt vendt eller frest tror jeg det gir labert utbytte.

I tillegg er det jo lovlig sent å så nå, men i grønnsakshagen sår vi salater nå for å få avlinger utover høsten