Jump to content

Grunneierlag vs ikke


Nightsoul
 Share

Recommended Posts

Har en slektning som har en gård med innmark og utmark på tilsammen mellom 700 og 800 mål, og som hadde rett til å ta ut 2 rådyr på sitt område før innmelding i grunneierlaget. 

 

Jakta har siden innmelding i grunneierlaget blitt leid ut til «byfolk» i flere år i slengen», og jeg tror ikke min slektning får ei eneste krone eller kjøttbit for å være med i gr.laget.

 

1. Hva skal til for å melde seg ut, slik at han får tilbake sine 2 rådyr, som da jeg kan jakte? 
 

2. Hva er ulempene/ fordeler med å  være med i et lag?

Link to comment
Share on other sites

Hei og velkommen!

Nå har jeg forholdsvis lang erfaring med grunneierlag, både som medlem og i styret. Jeg synes det høres veldig rart ut med utleie og ikke noe utbytte til grunneierne?

Et grunneierlag har som oftest lave driftskostnader og mesteparten av inntektene bør betales ut som utbytte til grunneierne etter en fordelingsnøkkel bestemt av vedtekter/årsmøte. 
Jeg synes han skal sende en e-post til styret i grunneierlaget og høre hvordan dette henger sammen. Kanskje er det bare en «glipp» i systemet deres, slik at utbyttet ikke har blitt utbetalt.

Selv ser jeg fordeler med grunneierlag. Ofte gir det mulighet til å jakte på større område enn ditt eget, og noen andre ordner det praktiske med fellingstillatelser og rapportering til myndighetene.

Link to comment
Share on other sites

For å starte med det grunnleggande, uansett kva organisering man har så tilhøyrer jaktretten grunneiger.
Fordelen med å organisere seg som eit ”grunneigarlag“ el. er at man får betre utnytting av areal. Feks. Om grensa for tildeling er 1000 mål og man har 2500 så vil dei overskytande 500 tilleges laget og vil vere med å generer fleire fellingsløyver.  Man har også ein mulighet til å jakte innad i heile området til laget og eventuelle ”feilskyting“ kan ordnes innad. Utøvelse av jakta, fordelinger, leie, framleie osv. er normalt regulert i vedtekter for laget. 

Ulemper kan dukke opp om ikkje premisser og vedtekter er ryddige. 
Kvoter tildeles frå kommunen til storvald eller direkte til grunneiger frå fylket, endringer av tildeling om man vil bytte grunneigerlag få direktetildelig osv. må taes i lag med rullering av plan, vanligvis kvart tredje år. Ta kontakt med kommunen det gjelder, dei har nødvendig info for endring.

 

Dette var grovt og hurtig forklart ut frå slik eg forstår spørsmålet.
 

Edited by tussehaugen
Link to comment
Share on other sites

Takk for gode svar. Det min slektning hovedsakelig ønsker er at meg og andre slektninger skal få jakte siden det gården har mulighet til jakt, men det har vært «umulig» siden det allerede er leid ut og det er ikke plass til flere folk. Da slektningen min ikke har store peilingen på jakt og slikt, så er det enkelt å svare ja på anbefalinger fra andre grunneiere som ønsker ting til sin fordel også. Slik jeg forstår det blir det best å få klaring i de vedtekter som er bestemt i laget. 
 

Men hva gjør jeg hvis jeg får samme svar som sist, at jakten er utleid for 4 år frem i tid. Jeg frykter et slikt svar nemlig. Kan slektningen min, som heller vil at jeg med tilknytning til gården skal få jakte enn byfolk som ikke har det, foreslå/ kreve at de med tilknytning til gården blir prioritert? Hvis flertallet sier nei, kan man da melde seg ut av gr.laget selv om jalten er utleid i 4 år…? 

Link to comment
Share on other sites

vil absolutt meine at det ikkje er urimeleg å kreve å få lov å jakte på eigen grunn. Det skal vere ein fordel å vere medlem av eit storvald som så igjen er delt inn i grunneigerlag. Om ikkje så er heile vitsen borte.

I mitt jaktlag så er ca 30% av jakta leid ut. Vi som ikkje leier ut deler altså heile terrenget med fremmede. Dette går stort sett meget greit, men å prøve å få fram ein storokse/bukk er berre å gløyme.

Nøkkel på løsning er mange og enkle. Ei løsning er å ha feks. 1kr pr mål i leie til grunneiger, så har grunneiger 1. rett på det antall vilt som hans eigendom generer for grunneigerlaget til samme kostnad som leia er. Jakter man sjølv, då er kostnaden kr.0 om ikkje så er det inntekt. 
 


Når det gjelder organisering så er eit grunneigerlag ein del av eit storvald. Innad i storvaldet så kan man i teorien fritt bytte grunnegarlag når det måtte passe. Du kan også stå aleine om arealet ditt er stort nok og genererer fellingsløyve. Altså om det igjen stopper hos grunneigerlaget så kan du ta kontakt med storvaldet for ei tvisteløysning der.

 

Du spør også om du kan melde ut om jakta er utleid, ja det vil eg meine. Hinder for dette kan vere oppsigelsetid eller ei avtale om jaktrett. Uansett så har ingen avtaler om jaktrett el. lengre gyldighet enn 10 år. Utleie på lengre tid kan man uansett ikkje gjere, kvoter kan endres og uforutsette ting  kan oppstå. Dei leier også ut eit objekt som dei slik eg forstår ikkje rår over.

 

Om du knivar mot storvaldet så er det som eg nemnte tidlegare slik at du kan gå ut av dette ved rullering normalt kvart 3. år. Då får du tildeling direkte frå fylket for kvart år, mister fleksibilitet med flexing på 3 års plan og får dårlig utnyttelse av arealet ditt, men du får i det minste jakte!

 

Edited by tussehaugen
Link to comment
Share on other sites

Jaktretten har slektningen din, med mindre det foreligger en tinglysning på jaktretten til andre. Den kan tinglyses bort for maksimalt 10 år.

 

Her høres det nesten ut som at din slektning blir lurt av noen slue sambygdinger. 

 

Anbefaler at din slektning ber styret om å få vedtekter og statutter i laget. På bakgrunn av dem kan du nok løse saken på en grei måte.

 

Tviler på at laget ble startet opp med en slik drift som hensikt. Altså- at man er med i et grunneierlag for å hverken kunne jakte eller tjene på at jakta blir leid ut.

Men det er rart med det, det hender at mennesker kan komme i styrende posisjoner og fortolke seg til de rareste ideer.

 

Men vær forberedt på å møte bygdetrollet ansikt til ansikt dersom du utfordrer grunneierlaget. Så din slektning bør også være klar for det om han bør i bygda.

Edited by jegerjon
Link to comment
Share on other sites

10 hours ago, Nightsoul said:

Kan slektningen min, som heller vil at jeg med tilknytning til gården skal få jakte enn byfolk som ikke har det, foreslå/ kreve at de med tilknytning til gården blir prioritert? Hvis flertallet sier nei, kan man da melde seg ut av gr.laget selv om jalten er utleid i 4 år…? 

Svaret er ikke entydig, ingen sak er lik. Sammenslåing av viltområder er lovregulert gjennom: §37 i lov om jakt og fangst. 

 

Loven er bla for å forhindre at enkelte grunneiere skal kunne blokkere fornuftig forvaltning av jakt og fangst ved at de nekter jakt på sin eiendom. Men det er jo helt normalt at de skal ha betalt for den verdiskapningen arealet tilfører laget. Som regel vil ikke grunneieren "ha noe styr" og tar letteste motstands vei- og slikt benytter dessverre enkelte seg av. Da får en slike saker som du beskriver. Om et styre beslutter at en ikke skal få kompensasjon er det tilnærmet tyveri av annen manns verdier- og slikt er det kun staten- og kraftselskapene som kan gjøre i Norge. Som grunneier har han krav på å lese protokollen, og der skal alle vedtak være protokollført. Er vedtakene urimelig- må det fremmes skriftlig forslag om endring til neste årsmøte.

 

Ta en prat med styret/laget i første omgang. Som regel kommer en langt med sunn fornuft. Om ikke dette hjelper er neste løsning  å sende inn en sak om vedtektsendring til neste årsmøte.

Da er det viktig å ta en prat med de andre grunneierne på forhånd, å prate sin sak. Det er godt mulig mange av de også har sett lite til penger å kjøtt.🙄 Møter alle til årsmøte er dere kanskje i flertall? Det kan også være lurt å ta en prat med kommunen og høre deres syn på saken. Så møter dere opp på årsmøte, og ser om det blir en ordning.  Om ikke dette går i orden er kommunen neste stopp. Grunneier har jaktretten, og har en utmark for to rådyr- er det jo helt rimelig at en da skal kunne ta seg ut to rådyr på sin eiendom- selv om eiendommen er tilsluttet et grunneierlag.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-29-38#KAPITTEL_8

Edited by asterix
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, asterix said:Sammenslåing av viltområder er lovregulert gjennom: §37 i lov om jakt og fangst. 

 

Loven er bla for å forhindre at enkelte grunneiere skal kunne blokkere fornuftig forvaltning av jakt og fangst ved at de nekter jakt på sin eiendom.

 

Oftest er det elg og hjort som er i fokus og rådyrjakt er underordna. Rådyrjakt blir forvalta i lag med elg og hjort.

I små kommuner så er det ofte neoptisme og man kan (mis)bruke denne paragrafen for å kreve sammenslåing. I andre deler av landet blir rådyrjakt verdsatt og då blir det vanskeligere å bruke denne paragrafen. 


Som du skriver så kjem man lengst med dialog, enig der.  Om man derimot bare møter motstand og motvilje og heller ikkje får lov til å velge direktetildeling så kan man true med fredning. Arealet vil telle med for storvaldet men all jaktutøvelse på denne  eigendommen har grunneiger likevel full rett til å stoppe. Sjølv om eigendommen er liten så kan den ha stor betydning i jaktutøvelsen. Feks. om den ligger strategisk for drev/hund  eller det er i dette området der dyra har dagleie.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

×
×
  • Create New...