Hypoteser - blyfritt vs bly.

[Jegermeistern]

Så vidt jeg kan se, er det bare @Sølvrev og undertegnede som har skissert et noenlunde gjennomførbart opplegg: Prøveskutt (i et medium så man kan duplisere forsøket, som @Per-S skriver) med en kuletype som "representant" for hver gruppe:

 

On 7/14/2021 at 12:21 PM, Jegermeistern said:

A: 120 grs. kobberkule

B: 140 grs. "premium-kule" (les: Swift A-Frame).

C  156 - 160 grs. "konvensjonell" kule

 

@Sølvrev ville ha premium-kule i den tyngste gruppa, jeg tror konvensjonell kule vil gi svar på flere/andre spørsmål.

 

"Del 1" av oppgaven vil være å skyte N antall kuler fra hver gruppe (evt. i flere hastigheter/energinivåer), observere, måle/veie, og samle det man kan få ut av opplysninger.

 

"Del 2" kan være å innhente opplysninger fra praktisk jakt (bl.a. fra dette forumet), fra folk som har felt vilt med disse/tilsvarende kuler (tilsvarende SD/hastighet i andre kulediametere kan også være interessant).

 

"Del 3" blir da diskusjon/konklusjon, forholdet mellom hva en kunne vente, etter kule-eksperimentet, og de svarene ("anektotiske bevis", ja) som man fikk fra praktisk jakt.

 

Hvis f.eks. homogen-kulen ikke ekspanderte i mediet, mens man fant mange ekspanderte kuler i viltet, ville det jo være "grunnlag for mer forskning" (og mer bevilgninger!) (svaret på det aller meste i dag!).

 

Hvis A-Frame oppførte seg eksemplarisk i mediet, mens viltet spankulerte til Afrika, for å oppsøke Doktor Nesehorn, ville man også ha et  grunnlag for videre diskusjon.

 

Eller hvis Lapua Mega splintret raskt i mediet, mens rapportene fra jakta tydet på god inntrengning og øyeblikkelig død, likeså.

[Haavard]

3 hours ago, Jegermeistern said:

 

Opptil flere som har bidratt aktivt (eller "etter evne"?) i den prosessen!

Men Per-S er vel absolutt leader of the pack? 

[Per-S]

Jeg er støtter opplegget til Sølvrev, og ville vel valgt 120 Barnes med T'er, og X'er etter behov. Swift A-Frame eller Woodleigh som loddet kule og Lapua Mega som konvensjonell kule.

Jeg anbefaler fremdeles skyting i vann, og det er ikke vanskelig å måle penetrering da kulene blir liggende pent på bunnen der de stopper. En selvlukkende gummiduk i enden der kulen går inn gjør at det kan skytes flere skudd raskt etter hverandre, og med vann vil mediet lukke seg selv slik at det ikke blir tilbake hull som ødelegger resultatet fra forrige skudd. Det bør ikke være vanskelig å finne en tank med endeåpning eller lage til et arrangement med et korrugert drensrør av tilstrekkelig diameter.

Det å skyte gjennom noe hardt blir et ekstra usikkerhetsmoment og om det blir valgt bør det skytes skudd med og uten denne harde platen. Finer blir for lite reproduserbart, en hard oljeherdet huntonittplate (sutaksplate) er mye mer homogen og mer lik fra skudd til skudd. Skytes det gjennom en hard plate vil det være en fordel om det er mulig med det som kalles en vitneplate et stykke bak den harde platen for å se effekten, men det er dessverre vanskelig å få til.

Dersom vann ikke er et alternativ så har jeg vært på flere tester der det har blitt brukt porøse huntonittplater for å fange opp projektiler. Det fungerte greit, men om det blir for tøff motstand for en jaktkule er jeg usikker på. Materialet er relativt homogent og gir reproduserbare resultater, men det blir tester som ikke kan sammenlignes med resultater fra tester utført andre steder. Jeg husker ikke nå hvor disse testene ble utført, men det kommer jeg nok på. Om @Olesøner interessert i alternativet kan jeg ta kontakt med et testfelt som har brukt dette og sjekke erfaringene og sjekke resultatene for å finne ut hvor mye plater som er nødvendig. Jeg tipper at det er nødvendig med en drøy palle. Da må pallen legges på siden og det kan skytes på hele flaten. Det kan skytes mange skudd på en plate med mål 120x240 cm, uten at hullene kommer i konflikt med hverandre. Etter skyting er det bare å bla gjennom platene for å se hvor langt kulene har penetrert og plukke dem opp og måle. Det går ikke å skyte et skudd og sjekke hvor langt det har penetrert, hele stabelen må settes under hardt press før det skytes, og om den åpnes så kan den ikke settes sammen og brukes videre.

Utførelsesmessig er det enkelt og krever nesten ikke infrastruktur. Platene stables og stroppes sammen med avstivere slik at en truck eller bil med kran kan sette bunten på en godkjent skytebane der det er lovlig å skyte. Etter testen kan hele bunten kjøres til et passe sted for disseksjon og måling.

[Sølvrev]

Ingen problemer med de modifikasjoner av modellforsøket som foreslått i innleggene ovenfor, mine betraktninger har i stor grad vært høyttenkning underveis. Det kan være interessant å ha med ei god konvensjonell blykule. Jeg er også blant dem som mener at Lapua Mega er sterkt undervurdert i dagens jungel av fancy nykomlinger med høy BC og fargede plasttupper. Tror jeg ville gått for Swift A-frame i 140 grs-klassen, da den er hard med delevegg og har blitt mer aktuell etter endringen i lovverket. Spennende om dette blir realisert!

Edited July 17, 2021 by Sølvrev

[Olesøn]

Det er mange interessante tanker her, og mye er notert. Hva man ender opp vites ikke før utpå høsten, da skolen har sitt å si også. Og jeg skal ta kontakt med NJFF igjen etter ferien for å høre om de har innspill.

[Per-S]

Det er nok flere feller å gå i. Vi har enda ikke tatt for oss elefanten i rommet, det er en felle som gjør at veldig mange kuletester får stryk ved en kritisk gjennomgang.

Ekspansjonsmekanismen for homogene kuler av kobberlegeringer og konvensjonelle kuler er helt ulik, og veldig ofte velges et testoppsett som favoriserer det ene eller det andre. Sammenligninger blir da verdiløse.

Konvensjonelle kuler ekspanderer når stagnasjonstrykket mot spissen overskrider materialets flytgrense, og vil noe forenklet sett fortsette til påkjenningen blir lavere enn styrken i kjerne og mantel sammen som en kompisittkonstruksjon. For homogene kuler i kobberlegering vil stagnasjonstrykket alene ikke gi ekspansjon, og kulene utstyres med en hulspiss som enten ved hydraulisk påvirkning fra mediet som penetreres eller ved hjelp av en plastkile sørger for at ekspansjonene skjer.

Dette gjør at en hard flate først kan slå hulspissen flat eller fylle opp hulspissen på en homogen kule slik at den ikke ekspanderer riktig. For en blyspiss kan harde flater gi for stor påkjenning på en blykjerne slik at ekspansjonsforløpet blir påvirket. Tettheten i mediet har stor betydning.

En jaktkule skal fungere riktig når den treffer vilt, det betyr først skinnet som en hårete membran, deretter vannfylt vev og i noen tilfeller bein etter vevet. Skal testene gi resultater som reflekterer virkeligheten må en så nært som mulig simulere dette under testen. Noen har derfor benyttet dyreskinn med hår fremfor en gelatinblokk.

Brukes vann og gummimembran er vi nærr dyreskinn uten hår, en plate som beinsimulant kan henges inne i tanken noen cm bak membranen.

Brukes huntonittplaterfor å fange kulene og måle penetrasjon må det først skytes gjennom en dyresimulant der kulen ekspanderer riktig. F eks en tynn vannkanne. Da vil kulen ekspandere korrekt og bli fanget opp i huntonitten.