Hypoteser - blyfritt vs bly.

[Olesøn]

Først og fremst. Det er mer enn en tråd gående om jaktammo med og uten bly for storvilt. De diskusjonene kan holde seg der, ikke her. Hvis denne tråden drar i veien på samme vis som de andre så blir innlegg skjult uten videre seremoni.

 

Jeg går på "en skole et sted i Østerdalen", også kjent som Evenstad i Hedmark, og skal begynne på andre året til høsten i bachelorløpet "utmarksforvaltning". Da må man tenke litt på hva bacheloroppgaven skal handle om. Og noe rundt dette med effekt av 120 grains blyfritt på storvilt hadde vært veldig interessant. Men da må det stilles spørsmål og formuleres hypoteser. Hvilke kuler går lengst inn i elgskrotten ved en viss hastighet? Hva har mest å si av diameter og vekt? Hvor mye har pipelengde, avstand, hastighet, månefase eller pris å si? Kan man argumentere for 223 på reinskalv? Bør minste tillatte kaliber for elgokse være 10mm?

 

Jeg er ikke ute etter masse synsing, det klarer jeg fint på egenhånd når jeg sitter og suller som dere ser. Men hvis du har et godt og velformulert spørsmål, kom med det. Det må være mulig å teste i praksis, uten at det koster en million, og det må være noe som er enkelt nok for en bachelor.

[Wintel]

Jeg skulle gjerne sett en utredning på konsekvensene ved å tillate jakt på hjortevilt med pil og bue/armbrøst. Hvilke krav burde stilles til oppskyting (om noen)?

 

Hva ville konsekvensen være om alle krav til ammunisjon og våpentype ble erstattet av et generelt krav om human avlivning, hvor bevisbyrden ble flyttet over til jeger med tilhørende tap av jaktrett ved skadeskyting?

[Umbo]

Mange elgslakt og hjorteslakt blir videresolgt. Og da er det regler for behandling av slaktet. Går det an å formulere noe rundt den økonomiske gevinsten rundt bruk av prosjektiler uten bly? Det at man kan 'spise helt inn til kulehullet' satt opp mot reglene for bortskjæring av kjøtt rundt sårkanalen når skutt med blyholdige prosjektiler.

[Jegermeistern]

47 minutes ago, Olesøn said:

Kan man argumentere for 223 på reinskalv?

 

Dette spørsmålet har jeg stilt i flere innlegg. Dvs., da var det 22-250-en min jeg lurte på, når reinskalven ikke var større enn råbukken som like før falt for Oryx-en fra 22-250.

 

38 minutes ago, Wintel said:

Hva ville konsekvensen være om alle krav til ammunisjon og våpentype ble erstattet av et generelt krav om human avlivning,  - 

.

Motargumentet er jo at da må samtlige jegere fotfølges av SNO-folk, for at man skal avsløre "den inhumane avlivingen".

 

Men "norske kaliberkrav" er tilpasset at det er "stor elg" over det meste av landet, samt at det er vilt (brun og hvit bjørn, og store villsvin) som kan bli skikkelig sinte på deg, hvis du skadeskyter dem. Jeg har jo etterlyst ei "mellom-kaliber-gruppe" (6-mm, til og med 6,5!?!), for jakt på rein, "vanlig" hjort, og de som bare har fellingstillatelse for elgkalv.

 

Men "6,5 til elg" er vel fortsatt et ømtålig emne - ?

 

Jeg kan jo legge til at jeg brukte 150 grs BX i 30-06, i frisk fart, og ikke fant igjen ei eineste kule i elgene, som stort sett la seg omgående. Men vi har jo små elg her ute, tror ikke jeg skjøt noen over 190 kg slaktevekt med BX-en.

 

Interessant å se hva du finner ut, @Olesøn!

 

 

Edited July 7, 2021 by Jegermeistern

[Olesøn]

10 minutes ago, Jegermeistern said:

Men "6,5 til elg" er vel fortsatt et ømtålig emne - ?

Nei, egentlig ikke. Nå er 120 grains tillatt, så diskusjonen heretter blir for diskusjonens skyld.

 

Jeg har sitert deg på mellomkalibergruppe i en del diskusjoner, for jeg synes ideen er god. Men den er vanskelig å formulere til en enkel hypotese.

[MikiN1486]

@Olesøn  Hva med noe så enkelt som å ta utgangspunkt i vekt vs kaliber. Hvor du stiller spørsmålet. Oppnår en samme effekt med en 120gr kule i homogen og blyholdig utførelse.  Penetrering, ekspansjon osv. Test gjerne i flere kalibre og kulevekter også. Om du klarer å få tak i noen selvdøde griser å bruke som testobjekter. Da får du jo mest realistiske data.

 I verste fall kan du jo gå for en bachelor hvor du går inn på temaet et nytt hjortevilt imellom rådyr og kronhjort. Hvordan økonomiske, miljømessigekonsekvenser vil dette ha lokalt. 

[Olesøn]

Skjønner ikke helt det siste der... Hva mener du med mellom rådyr og hjort?

 

(Kronhjort er dansk for hjort)

[MikiN1486]

Ja hjort. Tenker da på hvordan konsekvenser innføring av foreksempel dåhjort, sikahjort eller hvithalehjort som er gjort rundt omkring i Europa og noen steder i Norge 

Edited July 7, 2021 by MikiN1486

[SteinarBM]

@Olesøn: Jeg ville tatt for meg den nye forskriftsendringen som tillater 120 grain homogene kuler, og funnet en testmetode for å undersøke «noen aspekter» av disse kulene i forhold til tradisjonelle jaktkuler. Siden denne forskriftsendringen åpenbart er myntet på å beholde 6,5x55 som storviltkaliber med bruk av blyfrie kuler ville jeg avgrenset studien til kun å se på kuler til 6,5x55. Et sentralt spørsmål som en slik oppgave kunne belyst er: «Gir 120 grain homogene kuler i 6,5x55 tilstrekkelig inntrengning og ekspansjon til bruk på norsk storviltjakt?» I en bacheloroppgave må en passe seg for å ikke gape over for mye. Jeg tror ikke en kan forvente å få noen definitive svar, men litt ny innsikt vil en sikkert få, i tillegg til å ha et artig prosjekt.

 

Det ideelle hadde selvsagt vært å få dokumenter bruk av lette homogene kuler i 6,5 til storviltjakt i Norge nå i høst, her kan sikkert medlemmer på kammeret bidra. Døde elgen eller ruslet den bare videre? Hvor langt gikk den? Gjennomskyting eller ikke? Dersom en finner igjen kula, restvekt, ekspandert diameter, m.m.  

[Olesøn]

Har vært i kontakt med NJFF angående det med å samle inn data fra jegere som bruker 120grains ja. Men bare telefonprat så langt, ikke noe håndfast enda.

[SteinarBM]

Har du vurdert å gjøre noen praktiske tester selv med ekspansjon og inntrengning? Skyte i «wet pack» eller vannkanner med f.eks noen treplater imellom? Gir ikke alle svar, men vil gi noen indikasjoner.

 

I så fall, på hva slags avstand (hastighet) skal kulene testes? Selvsagt mange muligheter, og noen valg må en ta for å ikke ende opp med en uendelig stor testmatrise. Jeg ville valgt forhold som tilsvarer gjennomsnittlig skuddavstand på elg. Det vil selvsagt innebære at man tester ekspansjon og inntrengning med lette 120 grain kuler i en høyere hastighet enn tyngre kuler. Noen vil da si at man da sammenligner epler og bananer, men som jegere vil jeg påstå at vi er interessert å finne ut hva disse kulene presterer under typiske forhold vi forventer på jakt, da vil lette kuler treffe viltet med høyere anslaghastighet enn tyngre kuler.

[Olesøn]

Ellers så har jeg tenkt tanken om å teste kuler i 6,5 i ballistisk gele med "innstøpte" bogplater. Men da må noen sponse gele.

[Sølvrev]

I en BS-oppgave ville jeg styrt unna spørsmålet om 120 grs homogene kuler i 6,5 med E100 > 2200 J er tilstrekkelige for norsk storvilt, det er allerede nedfelt i kap. 16 i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Men som du selv skriver er det en rekke aspekter med slike kuler som kan belyses/drøftes ut fra teoretiske betraktninger (finnes mye om dette på et herværende nettsted), empiriske data fra kommende jaktsesong, og fra egne "lab.-forsøk" hvis du får sponset gelé. Jeg mener gutta i Mythbusters en gang støpte inn bein av gris i ballistisk gelé (eller skjøt de bare mot ei skinke?), og det ville jo vært ekstra interessant om f. eks Nortura kunne forsyne deg med både hud og bein?   

[Haavard]

For to år siden var skytebanene stengt pga brannfare. Blir brannfaren større med homogene enn med blykuler? (Det snakkes om større risiko for rikosjetter.)

 

Selvdøde dyr og slakteavfall er nok forbudt å bruke. 

[Per-S]

Ballistisk gelatin blir fort et feilgrep, det er for ressurskrevende å benytte uten en godt utstyrt testbane.

Vann er et enklere medium å bruke og gir nesten identiske resultater i høyhastighetsområdet, totalpenetrasjon blir noe lengre (jeg husker ikke hvor mye lengre, men det kan jeg sjekke om det er av interesse), men det skyldes at vann gir mindre motstand i lavhastighetsområdet. Vann gir også den fordelen at testene kan repeteres av andre og at de da vil gi samme resultat. Skyt også flere skudd av hver kuletype da det kan bli store variasjoner.

Jeg har tidligere foreslått et testopplegg som kan brukes og som er enkelt og billig.

Finn et vann der du kan skyte skrått ned i vannet på et sted der vannet ikke er for dypt. Legg en stor presenning på bunnen der kulene havner og slik at du kan måle hvor langt de penetrerer i vannet. For å få kulene til å entre vannet noe under overflaten og noenlunde vinkelrett lager du en vanntett kasse med en gummimembran som lett kan lappes i enden. Når du senker kassen ned  vann kan du skyte ut enden 15-20 cm under vannoverflaten. Lag et stativ du setter våpenet i slik at skuddvinkel blir den samme for alle skudd. Da kan du enkelt skyte ti eller flere skudd og måle opp penetrasjonslengden på bunnen, kulene kan samles opp og måles. Så er det bare å gå videre med neste kuletype/vekt. Oppsettet er så enkelt at du lett kan skyte mange skudd. Dette vil gi deg et statistisk grunnlag med varians og standardavvik. De fleste "tester" du finner fra produsenter er av et enkelt skudd, og ingen vet hvor mange skudd som ble avfyrt før det kom et som passet. Ignorant postet en link til noen danske tester som virket mye mer seriøse, han kan muligens hjelpe med kontakter om det.

 

Edit: Jeg kom på at du er i primærnæringen og muligens kan ha tilgang til en tank som er lang nok. Da kan du ha membranen i enden og få samme oppsettet hjemme. Skyting i vanntank var svært utbredd i ballistiske laboratorier tidligere, og brukes fremdeles noen steder

 

Det brukes og har blitt brukt mer enn 5 ulike typer ballistisk gelatin, det har også blitt brukt ulike temperaturer ved påskyting. Alt dette påvirker resultatet og gjør at sammenligninger i ballistisk gelatin er verdiløse om type og forsøksbetingelser ikke er kjent. Jeg skal fort summere litt om dette og gi grunnen til at jeg fraråder ballistisk gelatin.

• Det finnes to typer gelatin som brukes, de kalles A og B.
• Det brukes ulike mengder gelatin, noe som påvirker resultatene.
• Tilberedingsmåte for ballistisk gelatin er kritisk for resultatet. Temperatur, blandehastighet, avkjølingshastighet og mer til vil påvirke kvaliteten og testresultatene.
• Temperatur ved lagring og lagringstid kan påvirke resultatene.
• Temperaturen ved påskyting er kritisk for resultatet. 
• Standard temperatur ved kalibrering og påskyting er 4 grader, det krever stor kjølekapasitet om du velger å bruke ballistisk gelatin.

Den best spesifiserte ballistiske gelatinen er Faulkner's 250A, og følges blandemetode og testtemperatur vil resultatene kunne sammenlignes med andre forsøk. Det er denne typen som nå er mest vanlig.

Edited July 7, 2021 by Per-S

[Olesøn]

Døde dyr skal jeg få tak i både praktisk og med tillatelser. Der er det logistikken. Skyting i vann funker det, men skulle hatt bogfjøla. Det "enkleste" er jo å samle data fra jegere, gitt at man får mekanismene på plass.

[boble]

Jeg *tror* kuletester blir for omfattende og med for mange frihetsgrader til at det gir mening å gjøre i en bachelor. Du risikerer å ende opp med noe Jørund Lien kunne gjort over tre sider i Jakt, bare uten hans erfaring og på bokmål. En samling empiriske data uten en grundig studie av metodikk først blir fort lettmelk. Det sagt, temaet hadde vært vel verdt en PhD. 

 

Jeg ville heller gjort noe som det @Umbo eller @Haavard foreslår; en analyse av konsekvensene med blyfri ammunisjon mhp pris/tilgjengelighet, forurenset kjøtt, brann- og rikosjettfare. Det siste mener jeg er underkommunisert, både på bane og i felt. 

[Olesøn]

Kanskje rikosjetttesting kunne vært noe. Men der er det jo også ørten variabler da. Skyte i masse forskjellig stein i mange forskjellige vinkler.

 

På bachelor-nivå kan jeg nok samle inn enkle data som inntrengning/gjennomskyting og restvekt, samt fluktstrekning (med hvilke organer som ble truffet i tillegg) og bare analysert det enkelt for å se om grafene blir jevne og pene. Da må jeg få nok jegere, av både de som skyter med 120 grains blyfritt og de som skyter med konvensjonelle kuler, til å rapportere inn.

[tussehaugen]

Alt du nemner over finner du  etter nedskytinga på nordfjella.

Testing er artig det men du finner uansett aldri fasiten på det viset. Du må ta det i praksis, eventuelt samle inn objektive data frå jegere.

 

Eg kjem til å bruke blyfritt på jakta i haust, skeptisk som f. men ettersom nesten alle har peilingskulen og veit best om blyfritt så vil eg prøve dei ut sjølv. Får aldri skutt nok dyr på ein haust til at eg kan konkludere men eg håper eg vil få ein indikasjon. 
Dette er då for 9.3 som er piska til max for kulevekta, likevel litt i sakte om knokler uteblir. 

 

 

[Sølvrev]

1 hour ago, Olesøn said:

På bachelor-nivå kan jeg nok samle inn enkle data som inntrengning/gjennomskyting og restvekt,

Jeg mener den største påkjenningen ei storviltkule kan utsettes for er treff i grovt overarmsbein på inngangssiden. Evnen til å ekspandere kontrollert, holde sammen, og gi en videre dyp penetrasjon vil skille gode fra dårlige kuler uansett hva slags materiale de er laget av. Kanskje du kunne begrense omfanget/frihetsgradene i lab.-forsøkene dine til å teste ei homogen 120 grs kule mot ei tyngre premium loddet blykule under slike forhold, f. eks. med å skyte 5 av hver mot grisebein innstøpt i ballistisk gelé? (Du kan eventuelt lade ned munningshastigheten til å tilsvare E100.) Dette gir selvfølgelig ingen fasit, men registreringer som restvekt og penetrasjon etter treff i bein kan likevel være interessante sammen med empiriske data fra høstens jakt.  

Edited July 7, 2021 by Sølvrev

[boble]

Nå skal jeg være han fyren med kaldtvann. Hvordan skal du teste rikosjettene? Skal du måle kraften i dem og vinkelen? FFI har nok data du kan basere deg på, det er bedre enn å teste selv. 

 

Erfaringer fra jaktmessige skudd på vilt er lite repeterbare og målbare, altså må du ha et stort datasett før du kan trekke en konklusjon. Om du får det, kult, men jeg tror ikke det er en BS-oppgave, og spesielt ikke om SNO alt har gjort det på Sør-Georgia og i Nordfjella. 

 

Husk at dette skal være en oppgave av akademisk verdi, altså er alt som lukter bro science, mugne data eller dårlig funderte konklusjoner snarvei til stryk. Du har ikke tid til å drive grunnforskning og må sette omfang ut fra det.

 

Ofte er det bedre å gape over litt mindre og heller gjennomføre solid enn å lage en alt for kompleks oppgave og så slurve det til fordi man ikke rekker alt, og så kan hele arbeidet plukkes fra hverandre. 

 

[vavlo]

Det kan være verdt å gjøre noen søk på tysk for å se hva som finnes av materiale på det språket rundt både letalitet og rikosjettfare. Dette er ikke en stor diskusjon bare her på berget. Har vært bort i dokumenter, når jeg har rota rundt på nettet, som tyder på at de har utredet dette både omfattende og grundig. 

[Per-S]

Rikosjett fra ulike overflater og vinkler er undersøkt både fremme og bak så der er lite å hente. FFI har gjort forsøk, og de har beregningsmodeller, men om dette er frigitt som ugraderte rapporter vet jeg ikke.

[Olesøn]

Kaldt vann er fint, @boble
Jeg lener meg på fruen også, som har mastergrad fra samme fag. Det må absolutt være en passelig stor bit man biter over, samt at den skal tygges ferdig også..

[Olesøn]

Jeg kan jo sjekke ut hva som er gjort med datasettene som eventuelt er laget fra Nordfjella og Sør-Georgia. Det kan jo hende man kan kjøre flere analyser enn det som er gjort.

[seawolf]

Har du besluttet deg for kun 6,5x55?
Hvis ikke vet jeg @asterixhar promotert blyfritt her på kammeret lenge, basert på et brukbart antall hjort skutt hvert år i jaktlaget hans.
Men om de har systematisert resultatene angående inntrengning, fluktstrekning, ekspansjon osv osv det vet jeg ikke.

[Olesøn]

Jeg har ikke bestemt meg for noenting.

[asterix]

11 hours ago, seawolf said:

....Men om de har systematisert resultatene angående inntrengning, fluktstrekning, ekspansjon osv osv det vet jeg ikke.

Det har vi dessverre ikke, så våre erfaringer er nok rimelig unyttig for @Olesøn. Men antall dyr som løper mer enn 40- 50 meter etter treff ser ut til å være betydelig redusert. Vi skyter vel en 15-20 dyr- under rimelig like forhold på innmark hvert år, og her ser vi en positiv trend på bla fluktstrekning. Om dette kommer av kuletype- eller av bedre skyting/tilfeldigheter aner vi ikke. Vi trenger nok et par hundre dyr til- før vi tør konkludere. Men troa er viktig.  Jakta i utmark er tilnærmet verdiløst i så måte, da ingen situasjoner kan sammenlignes.

[Chiefen.v-2]

Hvilke kaliber bruker dere?

[asterix]

På innmark, stort sett .30, 155gns TTSX, moderat ladet. 

[Think!]

Det jeg har tenkt vedr blyforbud, blir det slutt på 358win, eller vil kuleprodusentene lage kobberkule med myk legering, men det er vel grenser for hvor myk pga rester legges i løpet.

 

[Olesøn]

Ballistisk gele eller lignende på 500 meter kunne kanskje vært noe for diverse kuler? Bare en idé som dukket opp nå, det er kanskje gjort før?

[Per-S]

Bortsett fra de problemene jeg tidligere har skrevet om ballistisk gelatin så mener jeg det er en litt dårlig ide, ikke fordi det er uinteressant, tvert i mot, jeg har ikke sett slike forsøk og det ville gi oss litt viten.

Innvendingene mine går mer på taktisk spill for å få en god karakter. Ekspansjon på så langt hold vil være litt fy jaktetisk sett, og sensor kan fort tro at du vil drive langholdsjakt. Noe som kan svekke din kredibilitet.

[Olesøn]

Joda, ser den, selv om hva andre tror jeg mener og driver med bryr meg der ryggen skifter navn. Jeg er heller ikke ute etter en A, men å finne ut av noe som er interessant for flere. Allerede nå kan man jo fastslå at oppgavens konklusjon blir "det trengs mer forskning på temaet før man kan konkludere", som i de fleste bacheloroppgaver. Gele-innspillet ditt er notert. Skal ha biomedisin med blymannen sjøl til høsten, blir interessant å høre hva han har av forslag.

[Guest]

Spontant lurer jeg på om du for eksempel kan klare å få tak i griseslakt som skal destrueres og gjøre tester og analyser med 50/50 ttsx 120 og en standard blykule som oryx. 
 

Om du også kan klare å få tak i kadaver av elg som skal destrueres vil det selvfølgelig øke kvaliteten på resultatet. 
Kombinert med typiske ballistiske testmedium kan man få mye info så lenge det testes på et godt antall kadaver. 
Jeg er klar over dette vil ta tid og koste penger, men det vil kunne bli en viktig studie. Med ett solid forslag er det ikke umulig å få økonomisk støtte. 
 

Alle variabler bør kontrolleres, inklusive inngangshastighet på aktuelle skudd. Kombiner om mulig dette med samarbeide med et antall jaktlag der noen skyter 120ttsx og noen med kontrollammo så snakker vi. 
 

Egentlig mere av doktorgradsmaterial enn bachelor, men det er dette som behøves. 

[Olesøn]

Jeg tenker også at det kanskje blir mer phd. Og pr. nå aner jeg ikke om det blir master en gang.

[Guest]

32 minutes ago, Olesøn said:

Jeg tenker også at det kanskje blir mer phd. Og pr. nå aner jeg ikke om det blir master en gang.

Tenk stort! 
Du kan legge opp denne oppgaven så den blir et bra utgangspunkt for din senere doktorgrad. 
De jeg studerte sammen med som lykkes best med sin forskerkarriere tenkte veldig langt frem. 
 

For eksempel kan oppgaven inkludere en tydlig plan for fordypning på senere tidspunkt. «Mere forskning kreves og den kan og bør se slik ut.. ” 

Edited July 8, 2021 by Guest

[bbdg]

5 hours ago, Think! said:

Det jeg har tenkt vedr blyforbud, blir det slutt på 358win, eller vil kuleprodusentene lage kobberkule med myk legering, men det er vel grenser for hvor myk pga rester legges i løpet.

 

Trenger vel ikke nødvendigvis være mykere. Kan vel ha større hull og langsgående "bruddanvisere". 

[Olesøn]

App app app! Ikke noe slikt her. Den diskusjonen tar dere et annet sted.

[FNJ]

En bacheloroppgave skal jo være relativt begrenset gitt tiden du har til rådighet. Du kan jo vurdere å lage et noenlunde standardisert testoppsett som kan distribueres til interesserte testere.

Sikkert endel av oss som ønsker å være med på å teste ulike typer ammo på gitte hold i feks vindusspylerkanner og som samtidig kan måle utgangshastighet og restvekt, diameter på ekspandert kule mm, knipse litt bilder og svare på samme spørsmål. Da får du iallfall endel data.

Ulempen er at du introduserer variabler i og med at du ikke gjør alt selv men det kan du ta med i avgrensning av oppgaven. 

[Olesøn]

Må nok tenke på begrensninger i antall kaliber, kuler, pipelengder, ladninger osv.

[Per-S]

En ting jeg aldri har sett noen stor undersøkelse på er hvor mye blyrester de ulike jaktkulene legger igjen i viltet.

Det er mange påstander men lite fakta.

Om vi antar at de kulene som gjenfinnes i vilt er de som har blitt utsatt for de største påkjenningene og har mistet mest av sin vekt vil en veiing og måling av kuler funnet i vilt gi pålitelige data. Her er det mulig å få hjelp fra kammerets medlemmer til å samle data. Får du kuletype, kulevekt, restvekt, vilttype, maks ekspandert diameter og minimum ekspandert diameter fra de kulene som er funnet vil det nok bli et datasett som er såpass stort at det har verdi. I noen tilfeller vil treffområde og om det er truffet store bein være av interesse.

Det er for øvrig like verdifullt med samme data for blyfrie kuler. 

[Olesøn]

Der sa du noe, har tenkt på det før. Jeg har også stusset over restvekter, hvor mye blir igjen i løpet?

[Guest]

20 minutes ago, Olesøn said:

Der sa du noe, har tenkt på det før. Jeg har også stusset over restvekter, hvor mye blir igjen i løpet?

Veldig lite. 

[Olesøn]

Det interessante er jo uansett hvor mye bly som ligger igjen i kjøttet.

[Guest]

4 hours ago, Olesøn said:

Det interessante er jo uansett hvor mye bly som ligger igjen i kjøttet.

Vekttap på en kule som sitter igjen i viltet og ikke har truffet noe hardt før dyret er nok i sin helhet avsatt i dyret innenfor relevante marginer. 

[Per-S]

Det forsvinner noe overflatemateriale fra kuler på vei ut løpet og bittelite blir som mantelavsetninger i løpet. Det meste finnes sammen med kruttgassene. Mengden varierer en del med kuletype, men er uansett så lite i forhold til kulevekt at det er uten betydning når det er vekttap i dyr som er fokus.

[tussehaugen]

23 hours ago, Per-S said:

En ting jeg aldri har sett noen stor undersøkelse på er hvor mye blyrester de ulike jaktkulene legger igjen i viltet.

Det er mange påstander men lite fakta.

Forsåvidt interresant men likevel ikkje.

Kva mykje bly hadde viltet tatt opp i kroppen FØR det vart skutt og kva gjer ein med kjøttet rundt sårkanalen?  Normale ikkje gniene jegere skjærer vekk blodslått  kjøtt.
Man bør verkeleg vere meire bekymra for innholdet av cesium-137 som finnast i både vilt og beitedyr som har vore på utmarksbeite. Man bør vite litt om sitt jaktområde og ta hensyn til årets soppmengde.

Men det virker som dette er heilt gløymt, eller dyssa ned…

[Olesøn]

Ikke i landbruket. Vi (nå har ikke jeg hatt sau siden fylkesmannen i Hedmark lo av meg på telefonen i 2016, men jeg sier vi) måler becquerel og kan få pålegg om nedforing fortsatt.

[Jibrag]

18 hours ago, Olesøn said:

Det interessante er jo uansett hvor mye bly som ligger igjen i kjøttet.

 

Egentlig et steg lenger - hvor mye bly som blir tatt opp i den som spiser kjøttet... Eks blyhagl - hvis et hagl på 0.5g sitter i rypebrystet og du spiser denne uten å merke haglet (jada mamma jeg bør tygge maten bedre...) så vil man jo ikke automatisk ta opp 0.5g bly, i allefall ikke noe særlig over en dag eller to, hvorpå man får et *pling* i porselenet. Det samme vil nødvendigvis gjelde små blypartikler fra riflekuler.