Tips til fugle- og småbarnsfamilie-hund?

[JegerEd]

Hei. 

 

Familie på fem, to på 4 år og en på 8 år. Tanken er å skaffe hund om 2-3 år (så da er det 2x6 år + 1x 10 år). 

 

Bor i byen, men med gode ute/"friluftsområder". 

 

Har nettopp startet med fuglejakt og drømmen er en familiehund som også kan ha en funksjon som fugle/rype-jakthund. (trenger ikke å være den beste jakthunden, men kunne ha en funksjon på fjellet eller i skauen)

 

Noen som har gode råd og/eller tips?

 

 

 

Edited April 12, 2021 by JegerEd

[Olesøn]

Har ikke hatt fuglehund på mange, mange år. Men, vi hadde engelsksetter da jeg var barn. Den første var bare et par måneder yngre enn meg, så den var med fra starten. Senere kom det til tre småsøsken til meg og en engelsksetter til. Begge var snille og greie sort sett hele tiden. Den eldste sto en del i løpestreng og ble småaggressiv, men da vi sluttet med løpestreng roet den seg igjen. (Sykler likte den aldri, den bet naboen skikkelig da han kom syklende inn på tunet. Men den naboen var og er fortsatt en tufs, så kanskje det var karma). Den yngste ble aldri noen god fuglehund pga ekstremt lav intelligens til og med til setter å være, og døde av kreft da han var 7-8 år, men han var verdens beste familiehund. Eneste aberet med settere er at de egentlig bare er en sekk med nervøse knokler, og kan være i overkant hoppete og tøysete, så det er viktig at ungene er modne nok til å skjønne hva hundeoppdragelse går ut på så de ikke ødelegger den underveis.

 

Jeg ville funnet meg noen som driver med nettopp fuglehunder som har gemytt til å være inne og bo med barn og hele pakka. Mange som bare avler på jaktinstinkter på hunder som skal bo i bikkjegarden hele livet.

[M67]

Første hund er litt som det blir - hunden har en personlighet, og dere har, og med første hund, så blir det lett litt feil og mangler i "oppdragelsen"

1 minute ago, Olesøn said:

Eneste aberet med settere er at de egentlig bare er en sekk med nervøse knokler, og kan være i overkant hoppete og tøysete, så det er viktig at ungene er modne nok til å skjønne hva hundeoppdragelse går ut på så de ikke ødelegger den underveis.

De er voldsomt aktive, men de er vel sjelden veldig dominerende? Det kan være et problem om man har (for) små unger. 

 

 

Den første hunden vår var veldig dominerende, og måtte stadig settes på plass - den hadde lyst til å være NK... (turte ikke yppe med meg, men med kona og ungene derimot), greit med hund som er liten nok til at det er uproblematisk å slenge på rygg og "fortelle" hvor skapet skal stå. Den vi har nå er super grei. Lydig uten å ha egentlig blitt trent til noe som helst, av en eller annen merkelig grunn. Den andre drev vi med trening for ditt og datt, og innkalling spesielt, trent innkalling dag ut og dag inn, men ville den ikke, så glem det... Denne har vi aldri trent på NOE, men "kom", så sitter hun ved foten din og ser tjenestevillig ut. I forholdt til rasenes rykte, så er dette stikk motsatt av det det skulle vært.

 

Jeg har ikke greie på hund. Men et tips er å forsøke å skaffe seg det. Les, og først og fremst snakk med hundefolk, og vær, og jakt sammen med dem, så du ser hva som virker og ikke virker, og hvordan hunder kan, og ikke kan være. 

 

Personlig hater jeg settere, og fuglehunder generelt. Alle settere som ikke eies av rene "jaktidioter", som har 4 samtidig og dette er hund nr. 16, bare kuker til jakta, jager fuglene pokker i vold, og stikker så dagen går med til å finne dyret... Det gjelder igrunnen nesten alle jakthunder. Folk som går helt opp i jakthund-greia, og knapt bryr seg om kjerring og unger, og bare tenker jakt - de har ofte gode jakthunder. Andre, meget sjelden.

Enkelte klarer å ha OK dachser uten å være helt idiot, men det går ikke an å kalle de inn, og det hele ender ofte med venting og leting (peilere er gull). Elghunder virker til jakt, siden de limer seg på en elg, og ikke jager den lenger enn den ville gått selv. 

Min egen terrier, jager alt som kan minne om rovdyr, inkl små pyntehunder og katter, (de siste dreper den om den får sjansen) men på jakt, joda den jager rev, mår, bever!, ekorn... men ikke lenger enn at man ser den, og begynner det å regne så kan den finnes igjen under bilen. Men det er en trivelig familiehund, og ungene lærer jo å jakte, på ekorn, katter og piggsvin...

 

K

 

 

[Umbo]

@JegerEd 

Hvis du først og fremst ønsker en trivelig familiehund og har fuglejakt som bigesjeft kunne muligens en korthåret vorsteher være noe å tenke på? Vorstehere er ofte 'mye' hund, de kan bli store. Men en smekker korthårstispe behøver ikke bli så svær. Stabile og stødige hunder som er familievennlige og kan trekke far, mor, pulk eller unger på ski. 

Ellers er det selvsagt mulig å gå for det edleste der ute, pointer. Jeg har sett en del pointere og eid noen. Som regel dønn stabile hunder med godt lynne, barnevennlige, ganske myke i hus og fremfor alt lettlærte. De tingene jeg må lære gordonsetteren min hvert år lærte jeg pointeren en gang - så kunne han det.

Settere fra de riktige linjene er forøvrig bedre enn sitt litt vimsete rykte. Men gordon- og irsksetterhanner kan være litt bøse og brautende overfor andre hunder. Og med irsk og engelsk er det alltid en risiko for å ende opp med en stortgående jaktidiot hvis eieren ikke er på hugget når hunden våkner som jakthund.

Bretons er også fine hunder. De jeg har sett og eid har vært gode jakthunder. Mye av de samme karaktertrekkene som settere men kanskje ikke så vimsete. Noen bretonhanner kan være litt bøs. Veldig praktisk størrelse! Det er lettere å få en breton inn i bilen sammen med tre unger, 5 par med ski og fullt utstyr enn det er med en stor vorsteh.

Uansett - lykke til med valget. Dere har god tid til å se på hunder fra ulike raser og snakke med folk som kjenner rasene. Godt utgangspunkt.

[Skrueråmuttere]

Vi har en ett år gammel jaktcocker (altså "engelsk cocker spaniel fra jaktlinjer" eller "working cocker").

 

Kona vokste opp med amerikansk cocker og jeg med engelsk. Da vi skulle ha familiehund var det noen argumenter for lapphund (pga kun svært gode erfaringer med gemytt) med den hadde egentlig ingen sjanse mot cockeren.

 

En "vanlig cocker" er en middels stor hund med stor personlighet. Topp familiehund med fantastisk gemytt, og har ofte gode jaktinstinkter som støtende fuglehund. Rolig inne og aktiv ute. Den kommer i en praktisk størrelse som kan være med overalt, er (vanligvis) svært lite aggressiv og veldig barnevennlig. Bilburet tar et halvt, og ikke et helt, stasjonsvognbagasjerom. Hopper riktignok litt opp, stjeler sko og tøfler, og er fryktelig glad i mat. Den krever veldig mye pelsstell og har ører og øyne som er sårbare for infeksjoner.

 

En "jaktcocker" er avlet langt på vei kun for å fungere som jakthund. Veldig interessert i fugl og vil alltid jakte. Den har gjerne kortere ører og rundere øyne som ikke er så sårbare. Pelsen er oftere mer som en setters, altså glattere, kortere og krever mye mindre stell. Kan ha mye lengre bein enn en showcocker. Ganske rolig inne men et fyrverkeri ute, tenk Duracellkanin med Porschemotor. Samme gode gemyttet som showcockeren, intelligente og veldig lærevillige. Politi og tollere har de siste årene kjøpt mange jaktcockere til bruk som narkohunder.

 

Vår jaktcocker jakter på både spurv (som jeg ignorerer) og skogsfugl (som jeg belønner), men er egentlig ennå mer interessert i rådyr - uten at hun helt vet hva hun skal gjøre med dem. Er avlet for å jobbe innenfor haglehold og holder seg ganske nær, men tar noen runder (etter rådyr?) utenfor synsvidde hvor hun er borte i kanskje 5 minutter. Ekstremt apportvillig og hopper i sjøen mellom isflak, uten nøling og nesten uten trening. Innkalling funker ganske bra til vanlig, men vi jobber hardt med innkalling når det er rådyr i syne. Å slite henne ut klarer jeg ikke, et par timer løpende fritt i fjell og skævv i høljregn så sover hun i maks tre kvarter før hun er klar for mer moro. Ligger ved føttene mine på hjemmekontoret hele dagen så lenge hun får en kort tur om morgenen og en middels ved lunsjtider. Snill med barna, men sier veldig forsiktig fra når 6-åringen til slutt blir litt for slitsom. Stor personlighet. Sier fra hva hun vil men finner seg litt furtende i å bli bedt om å gå og legge seg.

 

Nå har jeg ikke fått satt ordentlig i gang med jaktdelen, men som familiehund er hun fantastisk og vi kunne ikke vært mer fornøyd. Hun sjarmerer "alle", vi skal sette valper på henne når hun kommer i riktig alder og har allerede forhåndsbestillinger fra slekt og venner på mer enn det første kullet.

 

Det er et problem at rasen er populær blant influensertrynene på Instagram, sånn med hensyn til ventelister for å få valp. Skal du ha hannhund eller er villig til å være forvert (altså at oppdretter skal ha 1 eller flere kull valper på tispa) går det nok raskere. Det hjelper også å være aktiv jeger, noen oppdrettere krever dette og andre lar deg da snike i køen. Si fra om dette skulle være riktig rase, så kan jeg hjelpe litt med å finne aktive oppdrettere.

 

Edited April 12, 2021 by Skrueråmuttere

[M67]

35 minutes ago, Skrueråmuttere said:

men et fyrverkeri ute, tenk Duracellkanin med Porschemotor. 

Disse, sammen med springer spaniel har vel mye av ansvaret for at jeg syns fuglehunder bare er i veien på jakt. Løper rundt som absolutt gale, og

 

35 minutes ago, Skrueråmuttere said:

 Er avlet for å jobbe innenfor haglehold 

i praksis, skremmer opp alt som fins, godt utenfor haglehold...

 

 

35 minutes ago, Skrueråmuttere said:

intelligente

 

Nuvel  (men klart, de er smartere enn engelske settere)

 

Om jeg var trådstarter ville jeg sett på vorsteher. Den gikk ikke gjennom hos oss siden de er såpass store, og tar såpass mye plass, men det er ofte fine hunder har jeg inntrykk av. Fra kosete glatthårede nokså små, og nesten uten jaktinstinkt, til svære blodtørstige beist av noen strihårede...

 

Spørsmålet er igrunnen hvor viktige jaktegenskapene er, og om du har forventninger om en "effektiv" jakthund, eller om det holder med en som er med, og kan være ettersøkshund og denslags.

 

K

 

 

[bobby]

@JegerEd 

Glem ikke de små støtende til fuglejakt.- En Spaniel, Engelsk eller Welsh er betydelig lettere "å få til" enn de stående. 

Er ett privilegium å få jakte ryper med en god fungerende Setter/Pointer, men krever -uten överdrift- MYE av eier.

Det som må trenes med en støtende er at de begrenser sitt søk innenfor haglgeværets rekkevidde, dvs 35m. - Aktiv og intensiv jakt der man må være på alerten og hele tiden klar til skudd. 

 

Etter mange år med Setter (Engelsk og Irsk) er jeg innom tanken på en Welsh igjen, men de er tydeligvis populære og virker ikke helt lette å få tak på for tiden...

 

Edited April 12, 2021 by bobby

[Skrueråmuttere]

9 minutes ago, M67 said:

Disse, sammen med springer spaniel har vel mye av ansvaret for at jeg syns fuglehunder bare er i veien på jakt. Løper rundt som absolutt gale, og i praksis, skremmer opp alt som fins, godt utenfor haglehold...

 

Min, som ikke er godt trent, gjør det. Jepp.

 

Naboen har en working cocker og en liten working springer som begge er godt trent. Jeg har sett springeren i aksjon og den sitter dønn stille til den får beskjed om noe annet, og har et svært nært søk (langt innenfor haglehold) og konstant kontakt med fører.

 

Tror man egentlig kan, som alltid, skylde på eier.

[M67]

12 minutes ago, Skrueråmuttere said:

Tror man egentlig kan, som alltid, skylde på eier.

Utvilsomt. Jeg har sett stående fuglehunder som var som digitale rypedetektorer, dachser som jaget når de skulle, og kom tilbake midt i drevet på fløytekommando, vorstehere som apporterte rådyr på kommando, og som satt ved siden av meg med rådyr på 10m hold - hadde jeg sagt "go get it", så hadde jeg ikke trengt å skyte engang.

Men jeg mistenker at det krever mer arbeid og mer innlevelse enn det som er praktisk mulig i en småbarnsfamilie. 

 

 

K

[Sølvrev]

Alle hunder krever mosjon og mentale utfordringer for å trives og fungere godt som familiehunder, jakthundrasene i større grad enn andre. Jakthunder bør etter min mening brukes til det de er avlet fram for. Jeg er oppvokst med korthåret vorsteher og rypejakt, og har selv hatt strihåret dachs til rådyrjakt. Hvis drømmen er en familie- og fuglehund ville jeg vurdert Kleiner Münsterländer (KML). Ikke et vondt ord om vorsteheren, men jeg innbiller meg at KML kan være et bedre valg. Ta kontakt med raseklubben for nærmere info. 

[Casey Jones]

On 4/12/2021 at 12:59 PM, M67 said:

Disse, sammen med springer spaniel har vel mye av ansvaret for at jeg syns fuglehunder bare er i veien på jakt. Løper rundt som absolutt gale, og

 

i praksis, skremmer opp alt som fins, godt utenfor haglehold...

 

Jeg har sagt om springeren at den går så vidt som en setter burde gjøre. Setteren på sin side skremmer opp alt utenfor riflehold

 

Men det er ikke nødvendigvis så dumt med en springer som går litt langt. På skogsfugljakt i kupert terreng prøver jeg å sende hunden høyere enn meg. Fuglen slipper seg gjerne nedover, og da rett i fanget på meg. Går ikke etter planen hver gang, men jeg har større suksess med springer enn uten hund. Skogsfugl har også en tendens til å kakle litt og sette seg opp i et tre når hunden kommer. Det gir meg et forvarsel, og jeg har til og med skutt fugl som satte seg i treet jeg stod under. Andre ganger flyr de pokker-i-vold.

 

On 4/12/2021 at 1:03 PM, bobby said:

Etter mange år med Setter (Engelsk og Irsk) er jeg innom tanken på en Welsh igjen, men de er tydeligvis populære og virker ikke helt lette å få tak på for tiden...

 

 

Har sett etter welsh jeg også, men den er blitt en motehund. Ser en del av dem i urbane strøk. Welsh kan jo heller ikke brukes på jakt, selskapshunden den er. Vel, det var det noen som hadde glemt å fortelle til den jeg hadde...  Den hadde fandenivoldsk jaktlyst. Den bytta retning 3 ganger for hvert hopp når det lukta fugl. Rolig til vanlig, men full tilt når den merka fuglelukt.

Objektivt sett tror jeg engelsk springer spaniel er et enklere valg. Det finnes flere seriøse oppdrettere, og mer materiale. Welsh lider litt av å være så pen. Det påvirker avl i negativ retning, er jeg redd. Men jeg klarer ikke tenke rasjonelt når jeg ser en 

 

Jeg kan anbefale en titt på Corleone Gundogs på Youtube, for den som er gira på springer. 

 

 

[Haavard]

On 4/12/2021 at 1:53 PM, Sølvrev said:

 Hvis drømmen er en familie- og fuglehund ville jeg vurdert Kleiner Münsterländer (KML). Ikke et vondt ord om vorsteheren, men jeg innbiller meg at KML kan være et bedre valg. Ta kontakt med raseklubben for nærmere info. 

 

Hvorfor ikke Grosser?

Vi hadde det (ren familiehund) og det var bra på alle måter bortsett fra at hun ikke kunne være alene i bil.

[bobby]

1 hour ago, Casey Jones said:

Objektivt sett tror jeg engelsk springer spaniel er et enklere valg. Det finnes flere seriøse oppdrettere, og mer materiale. Welsh lider litt av å være så pen. Det påvirker avl i negativ retning, er jeg redd. Men jeg klarer ikke tenke rasjonelt når jeg ser en 

 

Enig.- Kan likevel ikke glemme dens helt utrolige arbeidslyst og totale ukjenslighet overfor alle slags værforhold. Welsh'en har nok også en "tæl" (på ont og godt), som den engelske ikke når opp til.

Får ta opp til ny vurdering om/når grensene til nabolandet igjen åpner,.. virker som det er ganske mange oppdrettere å velge I der.

 

Flott video...

 

 

[Olesøn]

On 4/12/2021 at 1:35 PM, M67 said:

Men jeg mistenker at det krever mer arbeid og mer innlevelse enn det som er praktisk mulig i en småbarnsfamilie. 

Netttopp. Vi har pr nå en dvergpinscher som kosehund, en Jämthund som er trent opp til kadaverhund og en husky til å dra oss på ski. Men nå som arbeidssituasjonen ikke innebærer kadaversøk og snøen er på vei bort blir det tre hunder som i praksis blir til kos. Og da må man ihvertfall passe på at de blir brukt skikkelig så de ikke blir like feite og late som undertegnede... Hvis man allerede har tid i hverdagen som kan settes av til hund er det greit, men vær realistisk og prøv å se for deg hvor mange timer i uka du faktisk har til overs. 

[M67]

Anbefaler å låne en hund, passe hunder for folk, menge seg med folk som har hunder ala den du har lyst på, delta i jakt med hund, osv. Det vil du lære mye av som du kan lære for sent om du kjøper en hund fra scratch.

 

K

[Sølvrev]

11 hours ago, Haavard said:

 

Hvorfor ikke Grosser?

Jeg tenkte mindre format var bedre siden TS har barn. Kanskje lettere for ungene å gå tur med bikkja?

[tailgunner]

Jeg gikk ikke for jaktprøvehund når jeg fikk setter. Mine har blitt valgt ut fra linjer med skopussere med god kontakt og moderat tempo. Det passer meg perfekt å ha en hund som søker ut 2-300 meter og kommer for å ta pause sammen med meg når jeg tar en pust i bakken.

grunnlaget legger man så klart hjemme. Kontakt, lederskap osv etablerer du før jakt uansett. Når man da tar hunden ut i skau og fjell så har man allerede et godt samarbeid og det er timer, dager og uker i et godt terreng som gjør hunden til en jeger. Hunden må selv lære hvordan den skal søke og stille innpå, få fuglen til å trykke osv.

Man må ikje være totalt jaktidiot men det hjelper på med tålmodig kjærring. 

Jeg har foresten 4 barn, kone, hus, stakittgjerde og alt det der. Det går fint..

[JegerEd]

Noen som har erfaring med Beagle til feks. rypejakt? Vet at det ikke er en sånn type jakthund, men likevel.

 

 

[Sølvrev]

22 hours ago, JegerEd said:

Noen som har erfaring med Beagle til feks. rypejakt?

Jeg skjønner ikke dette!

 

TS har både i trådtittel og åpningsinnlegg etterlyst råd om valg av rase til fuglejakt og som familiehund. Mange av innleggene ovenfor gir en rekke velmente raseanbefalinger innen dette segmentet. Det er også gitt noen innspill mht. (pels)stell og dressur, samt farer ved ensidig avl på jaktegenskaper hos fuglehunder. Men så dukker en beagle opp på banen. Kan det ha noe med et sjarmerende utseende å gjøre?. Husk da på at en hver hund som ikke kjenner sin plass "i flokken" (dvs. nederst) vil kunne bli en problemhund. 

 

Beagle er en populær familiehund, og den er avlet fram for å fungere som "løs, på drevet halsende hund". Det betyr at jaktinstinktet medfører at den vil jage og lose på hårvilt som f. eks. rådyr, rev og hare. Jeg har tidligere påpekt at jakthundrasene bør brukes til det de er avlet fram for. Derfor mener jeg det ikke noen god idé å prøve å "konvertere" en beagle til støtende/stående(?) fuglehund, uansett andres erfaringer. Jeg sier ikke at det er helt umulig, bare at det er lite lurt.

 

Mange oppdrettere vet at stabil psyke og godt gemytt er like viktig som hundens jaktegenskaper. Mentalt ustabile hunder når sjelden opp verken på utstillinger eller jaktprøver. Derfor kan du med rimelig sikkerhet forvente at en jakthund fra en seriøs oppdretter, uansett rase, også vil fungere godt som familiehund. Forutsatt at den får en fast men kjærlig oppdragelse, samt utløp for jaktinstinktene. Det er lett å la seg lure av størrelsen, men alle hunder, store som små, jakt- som familie-hunder, har mye hund i hodet!

 

@JegerEd: Det virker som dere er uerfarne med hundehold, og ganske usikre mht. valg av bruksegenskaper og rase. Derfor mener jeg @M67s innspill er verd å ta med seg. Lån en hund noen uker, og få innblikk i hva daglig hundehold krever sånn generelt. Forsøk også å bli med noen på jakt som har en av de rasene dere vurderer (lokale JJF'er har gjerne opplæringsjakt både med drivende og stående hunder), og få innblikk i hva som kreves under jakt. Det kan være en god løsning både for familien og hunden.  

[Skrueråmuttere]

On 4/14/2021 at 1:25 PM, JegerEd said:

Noen som har erfaring med Beagle til feks. rypejakt? Vet at det ikke er en sånn type jakthund, men likevel.

 

Min penere halvdel har erfaring med både cocker og beagle. 

 

Vi har tidligere diskutert eierens ansvar for trening. Nå hører det med til historien at beaglen ble anskaffet av svigermor omtrent da kona flyttet ut hjemmefra; det var kona som hadde hatt hovedansvaret for cockerens oppdragelse; beaglen fikk lite fornuftig trening; og at dette er svært anekdotisk. Men basert på dette svært tynne, og annenhånds erfaringsgrunnlaget, vil jeg våge meg ut på en påstand om at en beagle trenger mye mer trening enn en cocker bare for å fungere i en familie, langt mindre som jakthund.

[Casey Jones]

On 4/13/2021 at 11:11 PM, bobby said:

Welsh'en har nok også en "tæl" (på ont og godt), som den engelske ikke når opp til.

 

Jeg har sagt om welsh-en jeg hadde at den hadde mer killer instinct, i mangel av et bedre ord. Men "tæl" er ganske dekkende. Den hadde en drive og en jaktlyst, og kokte nærmest over til tider. På godt OG vondt, ja. For den var dessverre ikke så glad i unger, unge damer, en del andre hunder etc. Den burde nok hatt litt hardere disiplin. Han var lett å lese på jakt, 100% PÅ når det lukta fugl. Ellers kastet han ikke bort krefter på å løpe unødig. Det han mangla i beinlengde ble kompensert med vilje og intensitet. Working ESS-en jeg brukte hadde 99% tempo til vanlig, og la til én skarve prosent om det lukta fugl. Så det krevde litt mer øvelse å skjønne at noe var på gang.

ESS-en jeg har nå er mjukere enn de fleste. Det gjør livet enklere for alle. Har jeg en tennisball, så er "meg gitt all makt i himmel og på jord". Det finnes ikke noe annet som er mer verdifullt enn den ballen. Trenger ikke bånd på tur om jeg har med ball. Der de andre står med hunden i stramt bånd og niforer med godbiter, går vi rett forbi løs med fullt fokus på ballen.

 

On 4/13/2021 at 11:11 PM, bobby said:

Får ta opp til ny vurdering om/når grensene til nabolandet igjen åpner,.. virker som det er ganske mange oppdrettere å velge I der.

 

Welsh-en min hadde aner fra Danmark. Mora var fra Red and White Kennel, elns. I hvert fall en del jaktgener fra mora. Det kan nok bli en Welsh igjen. Hjertet sier ja, hodet nei.

[vannebo]

On 4/14/2021 at 9:43 AM, Sølvrev said:

Jeg tenkte mindre format var bedre siden TS har barn. Kanskje lettere for ungene å gå tur med bikkja?

En unge har ikke noe å stå imot en klm som vil avgårde. Vi bruker vår som trekkhund i tog med meg og en pulk/sekk og unge på slep, så det er rikelig kapasitet der så lenge snøen ikke er for dyp.

 

Vi har pr tid 2 stk, en velvoksen og en valp, og jeg føler vel at man skal ha en klm så skal man være litt dedikert både til hundetrening og jakt. Videre er klm et jaktlig multitool, så om man bare skal bruke kniven er det bedre og lettere egnet verktøy for dette. Vår eldste er en fantastisk familiehund utenfor jakta, men det er hunder som krever litt innsats for å bli bra- likt mye annet i hundeveien - om den skal ha en funksjon og. Selv om det likevel virker på @M67 som at alle jakthunder bare er til plag

[M67]

1 hour ago, vannebo said:

Selv om det likevel virker på @M67 som at alle jakthunder bare er til plag

Overhodet ikke. Men de fleste  De fleste "jakthunder" eies av familier, og er supre familiehunder - av jakthundrase... Jeg har da en selv, den er igrunnen et familiemedlem, topp å ha både i hus og på tur - og på jakt. Den er stort sett ikke i veien før fall, og ser ut til å være en utmerket ettersøkshund, bare det ikke regner eller er kaldt...

Å få en en god jakthund som bidrar til fall ut av en hund er mye jobb, og jammen kreves det litt kunnskap og erfaring også - det kan nok til en viss grad erstatte jobb, eller motsatt.

Koser en seg med hund "uansett", så er den jo ikke i veien - jeg er imidlertid på jakt for å drepe noe, ikke for å "kose meg med losen" eller noe i den størrelsesorden. Det er forsåvidt ikke feil det heller, men av og til vil man skyte noe...

 

1 hour ago, vannebo said:

hunder som krever litt innsats for å bli bra- likt mye annet i hundeveien - om den skal ha en funksjon 

Nettopp. Mitt inntrykk er at mange, spesielt uerfarne jegere, har alt for store forventninger til jakthundene de skaffer seg.

 

 

K

 

[vannebo]

6 hours ago, M67 said:

 

 

Nettopp. Mitt inntrykk er at mange, spesielt uerfarne jegere, har alt for store forventninger til jakthundene de skaffer seg.

 

Jeg tror nok dette skyldes forventningen om at om man skaffe seg en hund til litt jakt og mest familiebruk, så trenger man ikke bruke så mye tid på jaktbiten. Det kan nok være riktig for visse raser dersom man ikke er så nøye på når man selv kommer seg hjem etter en jaktdag - for noen raser er det tilstrekkelig at man klarer å få av halsbåndet for å få en brukbar hund. Eller en familiehund som er såpass rolig og årvåken at den fortsatt kan funke supert som båndhund, markør på post osv..

Men i de fleste tilfeller vil det kreve like mye innsats i form av trening, dressur og forberedelser for å få en hund som FUNKER til litt jakt, som en hund man har store forventninger til at skal jaktes mye med.  Alt er likt i begge tilfellene helt til man kommer til den biten som går på jaktlig erfaring og utvikling. Og uansett hvor lettdressert en hund er ligger det mye jobb å komme dit. Det krever endel innsats om en skal komme seg noe sted i det hele tatt med hund egentlig. Og en hund man jakter mye over blir ikke en dårlig familiehund av den grunn, tvert i mot.

 Man bør starte med å definere et behov, hvilken type jakt, hvilken type hund, hvor mye innsats kreves det, og hvor mye innsats er man villig til å legge ned. 

Skal man ha en hund til fuglejakt og ikke er interessert i å hevde seg på prøver, kan det være lønt å finne en rase med "middelmådig" søk, og et sterkt standinnstinkt. Lykkes man med å få en hund som man har kontroll på hvor er og som tar stand når den finner noe er man godt på vei. Da produserer man iaf skuddsjanser. Er den samtidig myk og lettlært med en viss medfødt apportpasjon er man godt på vei for å få en hund som funker på jakt.

Kanskje ligger noe av løsningen i type bracco, spinone, viszla mm. å få tak på hyper borderline hund er ikke det optimale

Vær obs på at det fortsatt krever mye innsats primstaven gjennom for å få en velfungerende hund i livets alle fasetter. Jeg har måttet prioritere bort endel andre saker, iaf periodevis for å frigjøre plass til å ha hund. For noen er det verdt det, for andre kanskje ikke.

 

Ta iaf kontakt med eirer/oppdrettere av aktuelle raser, gjerne treff hundene, og flere av begge deler også for å få et nyansert bilde. Jeg kan helt uproblematisk ramse opp mange gyldne øyeblikk med klm og andre hunder, men jeg skal gladelig innrømme at det har ikke kommet uten en viss innsats, og noen ekstra grå hår - av de som er igjen.  Men som det meste annet - resultatet kan bli utrolig bra - om man er villig til å legge ned innsatsen..

[Torf]

Småbarnsfamilie og jakthund? Hmmmm...

Husfreden og høy stressfaktor hos oss ble reddet av katt i heimen og lån av jakthunder etter behov..

 

Trude Moestue hadde for mange år siden et skjema på VG.no hvor man krysset av for hvilke egenskaper man ønsket hos en hund. Så ville roboten foreslå riktig hunderase. 52% fikk svaret "katt".

 

 

[balter]

On 4/14/2021 at 11:16 AM, tailgunner said:

 

.....et godt samarbeid og det er timer, dager og uker i et godt terreng som gjør hunden til en jeger.....

Viktig poeng, ET GODT TERRENG, har en tilgang på det vil et middels talent kunne skinne, hvis ikke mulighet for bra jaktterreng vil selv en potensiell stjerne

vansmekte og visne. Utfordringen for tiden er tilgang på terreng, og særlig gode nok terreng. Baser ikke plan om hund på INATUR lotto, det er et feil spor.