Jump to content

Juridiske definisjoner på anslagsenergi og dermed lovlig ammunisjon?


Skrueråmuttere

Recommended Posts

Vi er sjøl ansvarlige for våre handlinger. Det er grunnleggende eget ansvar å velge riktig våpentype og kaliber – det være seg sportsskyting eller jakt. Og om man helt bevisst ligger i grenseland hva anslagsenergi gjelder, må man ta eventuelle konsekvenser (skadeskyting, kontroll, anmeldelse osb) av handlingen. Med forbehold uten å ha lest all din kommunikasjon med direktoratet: Det avsnittet som linkes, er presis som forventet. Faktisk rett så velformulert av noen som åpenbart har peiling. Nå når du har fått så klart svar, så tør svaret ligge «på bordet»:

 

Bøylebørse er egnet i nevnte kaliber for rådyr. Kraftig nok og innafor presisjonsmessig. Ikke optimalt, men om du vet hva du har i hendene. 

Skal du jakte villrein bør du ha ei presis boltrifle i egnet kaliber og løpslengde.

 

Snakka med en som driver oppsyn, stødig kar. Han syntes det eneste som ville vært underlig var om han skulle treffe på noen villreinjegere med bøylebørse i 30-30…

 

Slik lander i hvert fall en halvgammal gubbe som prøver å holde seg oppdatert så godt han kan 🤔

Link to comment
Share on other sites

 

@Skrueråmuttere

joda, sikkert. De skjønner imidlertid ikke at vi og Svenskene tør skyte elg med 6,5x55 heller. Karamojo Bell skjøt jo også elefant med 275 Rigby/7x57 mauser også.

Så det koker ned til om du har evnen til å  score hver gang med .30-30. Jeg tror at Amerikanerne også har bedre kaliber å skyte Elk med enn .30-30.

6 hours ago, Skrueråmuttere said:

En reinskalv er forøvrig ikke spesielt mye større enn en stor rådyrbukk, og 'kanerne er riktignok gærne, men de skyter elk med .30-30.

 

Link to comment
Share on other sites

7 hours ago, svehella said:

Så det koker ned til om du har evnen til å  score hver gang med .30-30.

 

Edit: Alt nedenfor er feil pga brukerfeil i ballistikkalkulator.

 

Juridisk ser jeg ingen forskjell på rådyrbukk på 75 meter og reinsdyrkalv på 75 meter (edit: med våpen og ammunisjon som klarer anslagsenergikravet til storvilt). Er det noen praktisk forskjell jeg ikke ser?

 

Det er også verdt å påpeke, igjen, i klartekst og kanskje med bilder denne gangen, at denne med 24" løp:

XLR.jpg.ecef723399091fadc95474badceba975.jpg

 

Med disse:

 

3030.jpg.c37fb10ecb5bf438f2d9a3386d4da2cc.jpg

 

... er, etter både den gamle og den nye forskriften, iflg. epost fra Miljødirektoratet, data fra produsent og uten bruk av kronograf, godkjent til jakt på elg

 

Etter den gamle forskriften, dvs. på jakta i fjor, var, såvidt jeg husker:

 

- 6,5x55 med skamklipt pipe og alle kulevekter, eller

- 6,5x55 med 9 grams kuler og alle løpslengder,

 

ikke godkjent

 

Var det noen her som tasset bort til fremmede på skytebanen og sa "jeg ser du har en 6,5...."?

Edited by Skrueråmuttere
Link to comment
Share on other sites

9 minutes ago, Skrueråmuttere said:

Juridisk ser jeg ingen forskjell på rådyrbukk på 75 meter og reinsdyrkalv på 75 meter.

Den mest åpenbare juridiske forskjell er at disse to dyrene har ulike krav til anslagsenergi. Derfor er det ikke problemer med rådyr, men reinsdyrkalv krever samme energi som elgokser, og da oppstår en viktig juridisk forskjell.

Du er ansvarlig for å dokumentere at våpenet og patronen oppfyller krav til anslagsenergi. Enten med fabrikantens opplysninger, eller annen dokumentasjon som er etterrettelig. Etter siste opplysninger vil du også få et dokumentasjonskrav dersom du har kappet pipen på våpenet.

Vi kan anta at opprinnelig normal fabrikklengde er OK.

Edited by Per-S
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Skrueråmuttere said:

 

 

 

 

... er, etter både den gamle og den nye forskriften, iflg. epost fra Miljødirektoratet, data fra produsent og uten bruk av kronograf, godkjent til jakt på elg

 

Etter den gamle forskriften, dvs. på jakta i fjor, var, såvidt jeg husker:

 

 

 

Den klarer ikke 2200 joule på 100m ifølge en ingeniør fra Hornady jeg spurte spesifikt om dette med tanke på norske krav til elg.

Den er oppgitt til 2227 joule på 100 yards ikke meter. Man kan ikke bare si "yards er ca 10% kortere enn meter så da trekker jeg bare av 10% på energien"

PCB sier den klarer 2120 joule på 100 meter med oppgitt BC og fart

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

At noe er lov betyr ikke nødvendigvis at det er lurt!

Vi har hatt mange diskusjoner og mye synsing om anslagsenergi og bruk av 6,5-kaliber til det største storviltet. Derfor synes jeg det var greit med en uttalelse fra MD, selv om jeg for egen del kunne klart meg like godt uten.

Vi har også hatt en del diskusjoner om hvilke kuler det er lov å bruke der det er satt krav om ekspanderende prosjektil. Disse diskusjonene har vært preget av at enkelte ønsker å strekke strikken (for den ekspanderer jo?).

Som anført i en annen tråd, jeg jobbet i mitt forrige liv med styringssystemet i en større bedrift. Der lærte jeg at uansett hvor langt vi forsøkte å komme organisasjonen i møte, var det alltid noen som ville ta det et skritt lengre.

Nå har vi fått en etterlengtet (og etter mitt syn fornuftig) justering av krav til anslagsenergi og kulevekt. Da tenker jeg at vi som ansvarsbevisste jegere med ref. til Viltloven §19 passer på at vi holder oss godt innenfor. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

@Cardinal

 

Takk, det var interessant og fikk meg til å dobbelsjekke matematikken min. Jeg har kjørt patronen gjennom Hornady's og Normas ballistikkalkulatorer og hadde korrekt konvertert til 100 meter, men nå får jeg det ikke til å stemme.

 

Da har jeg driti meg ut på konverteringen og .30-30 er og blir en rådyrpatron. 

 

Lar påstandene mine over stå, til skrekk og advarsel.

 

Spørsmålet om hvordan Miljødirektoratet tenker synes jeg forsåvidt fremdeles var interessant å få klarhet i.

Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Per-S said:
1 hour ago, Skrueråmuttere said:

Juridisk ser jeg ingen forskjell på rådyrbukk på 75 meter og reinsdyrkalv på 75 meter.

Den mest åpenbare juridiske forskjell er at disse to dyrene har ulike krav til anslagsenergi.

 

Den JURIDISKE forskjellen er, som @Per-S skriver, udiskutabel.

 

Den PRAKTISKE, derimot, har jeg jo stilt spørsmålstegn med før, f.eks. i dette innlegget:

 

https://www.kammeret.no/topic/83016-65x55-med-42-cm-løp/?do=findComment&comment=1237533

 

Hvorfor man ikke kan bruke ei rifle i 22-250, 6 XC, 243 Win etc., når man bare har kort på reinskalv i områder der 1 1/2-åringer under 25 kg også går som "kalv", er jo slikt man kan undres over i ledige stunder.

 

Link to comment
Share on other sites

Motene skifter, det vet vi alle.

Da magnumfeberen raste hadde alle de tøffe gutta en skikkelig fet magnumpatron.

I fiskeverden er de tøffeste gutta de som kan få størst mulig fisk på tynnest mulig snøre.

Der følger jegerne etter og de tøffe gutta nå er de som kan skyte det største dyret med den mest puslete ammunisjonen.

 

Det er på tide å se på kravene i dyrevelferdsloven og de nye vurderingene og definisjon på hva som er skadeskyting. 

Husk på at det er levende dyr som kan føle smerte og redsel vi jakter på. Da skylder vi dyrene å bruke ammunisjon som vi vet er i stand til sikkert og raskt å avlive dyret vi jakter på med god margin.

I denne tråden har det etiske aspektet uteblitt, men det er fremdeles en forutsetning for at vi kan jakte at jakten foregår på en måte som ikke setter jegere i vanry. 

Dersom man ikke er i stand til å håndtere et våpen som er kraftig nok til å gjøre jobben får en la være å jakte.

  • Like 5
  • Thanks 6
Link to comment
Share on other sites

Litt usikker på om det er meg du mener, men jeg er altså ikke ute etter å skyte det største dyret med marginalt utstyr. 

 

Et helt annet spørsmål, muligens for en annen tråd, er om Miljødirektoratet har tenkt slik at dersom våpen og ammunisjon klarer kravene i forskriften er det tilstrekkelig for alle dyrene i samme gruppe? Eller om man etter egen vurdering må gå opp i energi for å jakte elg?

 

Langt skal man visst uansett falle. Jeg brukte mange av mine første 1000 poster på Sluttstykke for å argumentere mot 6,5x55 på elg...

 

 

Link to comment
Share on other sites

1 minute ago, Skrueråmuttere said:

er om Miljødirektoratet har tenkt slik at dersom våpen og ammunisjon klarer kravene i forskriften er det tilstrekkelig for alle dyrene i samme gruppe?

Ja, det bør de, og det har de helt sikkert tenkt. At om ammo er godkjent på elg, så har en tatt høyde også for de største elgene.

Ikke gjør vanskelig noe som egentlig er meget enkelt.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

@Per-S

 

2 hours ago, Per-S said:

Motene skifter, det vet vi alle.

Da magnumfeberen raste hadde alle de tøffe gutta en skikkelig fet magnumpatron.

Joda, det var mange som hadde tungt utstyr med tung virkning ved avtrekk. Ikke alle fikk den forventa tunge virkningen i dyret. Det kreves at en treffer presist som alle er klar over.

Derfor er utsagnet med å håndtere våpenet ekstremt viktig uansett kaliber. I dag med lyddempere som reduserer rekylen en velsignelse for de rekylsky. Imidlertid ikkje kapp løpet for mye dersom en skal skyte blyfritt.

2 hours ago, Per-S said:

Det er på tide å se på kravene i dyrevelferdsloven og de nye vurderingene og definisjon på hva som er skadeskyting. 

Husk på at det er levende dyr som kan føle smerte og redsel vi jakter på. Da skylder vi dyrene å bruke ammunisjon som vi vet er i stand til sikkert og raskt å avlive dyret vi jakter på med god margin.

I denne tråden har det etiske aspektet uteblitt, men det er fremdeles en forutsetning for at vi kan jakte at jakten foregår på en måte som ikke setter jegere i vanry. 

Dersom man ikke er i stand til å håndtere et våpen som er kraftig nok til å gjøre jobben får en la være å jakte.

I dag har vi gode kuler som gjør jobben dersom vi treffer der vi skal. Poenget ditt er helt sentralt og meget viktig. Det som bekymrer meg er korte løp for demper. Siden det går den veien at vi skal over på blyfrie kuler, er farten også et poeng for tilstrekkelig ekspansjon. Imidlertid er dette poenger som stort sett omhandler verktøyet vi bruker, og i de endeløse diskusjonene omkring verktøyet kan det hende at vi glemmer det vesentlige som du påpeker. Vi jakter på levende dyr, og da er handler det alltid om resultatet etter skuddet er avfyrt. Går det som vi forventer og dyret dør innen kort tid, vil vel gruppedynamikken finne fasitten når dyret henger der. Går det galt vil den samme gruppedynamikken lete etter den mest sannsynlige årsaken. Jeg tror at ved å fokusere på resultatet og utøvelsen av jakten penser vi fokuset over på det som skjer etter skuddet er avfyrt. Jeg liker din advarende pekefinger bak tastaturet, når vi graver oss for langt ned i detaljer omkring verktøyet, og for en stakket stund får for mye tunnelsyn.

 

Link to comment
Share on other sites

14 hours ago, nhd said:

Ja, det bør de, og det har de helt sikkert tenkt.

Det burde være slik, men jeg er langt i fra sikker på det. Endringene i krav til storviltammunisjon fører til at ammunisjon med lavere letalitet tillates brukt. Dette skjer samtidig med at definisjon av skadeskyting blir formalisert. Alle som har drevet en del med jakt vet at dyr kan gå overaskende langt med gode treff, og dersom skadeskyting kun defineres ved flukstrekning vil endringene føre til økt antall rapportert skadeskyting.

Det er også feil å ensidig fokusere på anslagsenergi som kriterium, letalitet er ikke en funksjon av anslagsenergi, men en funksjon av projektilets evne til å påføre dødelige skader, noe som er langt mer komplisert.

Mye av denne tråden handler om hvilke nye patroner som nå kan skremmes opp slik at de tilfredsstiller kravet. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Per-S said:

Dette skjer samtidig med at definisjon av skadeskyting blir formalisert. Alle som har drevet en del med jakt vet at dyr kan gå overaskende langt med gode treff, og dersom skadeskyting kun defineres ved flukstrekning vil endringene føre til økt antall rapportert skadeskyting.

 

Er det skadeskytingsmodellen til NINA du tenker på? Er denne formalisert på noen måte? Det siste jeg så var at NJFF var veldig kritiske.

Link to comment
Share on other sites

Nå er det stort sett slik at kobberkulene har en større evne til å påføre skader enn tilsvarende blykuler, så jeg tror vel heller antallet skadeskytinger vil gå ned. 
Men den nye modellen for å definere skadeskyting er jo laget for å "produsere skadeskytinger" så det vil jo se ut som det går opp uansett, alt annet enn treff i sentralenervesystemet  ligger jo an til å være skadeskyting.

 

K

Link to comment
Share on other sites

De fleste som har jaktet og skutt en del rådyr, har sikker erfart de vanvittige utrasene de av og til får.
Selv med gjennomskudd bak bog, men med intakt hjerte, har jeg opplevd spurter på opp mot 80 meter før de tryner og forsvinner under ei lurvegran eller med i ei grøft.
Som oftest går det greit å finne på grunn av bra blodspor, men er det kveldsjakt og mørket siger på, må det oftest hund til.
Jeg vil ikke kalle dette skadeskyting, da det er en reaksjon jeg ofte har sett på rådyr.
Men knivseggen er smal, og plutselig kan et slikt scenarie bli definert som skadskyting.
For ordens skyld, det har også vært tilsvarende treff som har resultert i knall og fall.
Det finns etter min mening ikke noe vanntett fasit på skuddreaksjon på vilt, selv med tilsynelatende  like treff.
At det ene da kan bli definert som skadeskyting, og det andre godkjent, er et paradoks.

Så til @M67, og utsagnet om at kobberkuler har større evne til å påføre  skader enn tilsvarende blykuler.
Kan du utdype dette litt mere?
Min erfaring med kobberkuler er begrenset til 8 stk vilt i Namibia med 375 Ruger / 270 grs Barnes TSX.
Størrelse fra springbuck til mountain zebra og kudu.
Effekten var upåklagelig, men jeg vet fortsatt ikke om min standardlading i kaliberet med 270 grs Woodleigh PP ikke ville vært like bra?

 

Link to comment
Share on other sites

Nå er ikke jeg noen ekspert og har ikke tenkt lenge på dette, men hva er det som utløser dyrets fluktreaksjon? Er det det at det blir truffet, eller skremt av skuddet? Kombinasjon?

 

Jeg spør fordi jeg kom til å tenke på noen innlegg jeg leste for 20 år siden, hvor jeg mener å huske at gærningene på Long Range Hunting var fast bestemt på at når man skjøt hjortevilt på kilometeren pluss, så fikk de sjelden noen skuddreaksjon. Derimot kunne hjortevilt med dødelig lungeskudd bare rykke litt til og fortsette å gresse før det falt om på stedet. 

 

Dette er altså ikke noe argument for å skyte på langt hold, men er det et indisium på at dersom man unngår å skremme dyret så reduserer man fluktstrekning med samme treffpunkt? Kan man skyte med subsonisk og lyddemper og forvente kortere fluktstrekning? Hvis så skulle være tilfelle er jo denne skadeskytingsmodellen noe ute på jordet.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

6 minutes ago, Skrueråmuttere said:

Nå er ikke jeg noen ekspert og har ikke tenkt lenge på dette, men hva er det som utløser dyrets fluktreaksjon? Er det det at det blir truffet, eller skremt av skuddet? Kombinasjon?

Skuddet, jegerens oppførsel og reaksjon, om det er oppmerksom/ støkket fra før. Tror jeg. Dyr som "bare blir truffet" flykter ikke, som hovedregel.

 

6 minutes ago, Skrueråmuttere said:

Jeg spør fordi jeg kom til å tenke på noen innlegg jeg leste for 20 år siden, hvor jeg mener å huske at gærningene på Long Range Hunting var fast bestemt på at når man skjøt hjortevilt på kilometeren pluss, så fikk de sjelden noen skuddreaksjon. Derimot kunne hjortevilt med dødelig lungeskudd bare rykke litt til og fortsette å gresse før det falt om på stedet. 

Dette er det man observerer når man skyter fra skjul, og fra såpass hold, eller/ og med demper, at det ikke er noe "mer" enn treffet som oppfattes.

Dyret kan bli stående uanfektet, det kan hoppe til, stoppe og se ut som det lurer på hva som skjedde, løpe noen meter og stoppe, eller falle rett ned - det er jo det vanligste.

At et dyr påskutt på "langt hold", eller fra godt skjul med lyddemper, har lagt på flukt tror jeg aldri jeg har sett. Dette gjelder alle slags dyr - kråka som får en dempet 22LR på 130m sitter gjerne og lurer på hva som skjedde et lite sekund før den bikker - om den da ikke bikker med en gang. Det samme gjelder større fugler - jeg har skutt skarv (med 223) som falt ned fra skjæret sitt, og prøvde å komme seg på land samme plass helt til neste skudd traff... Rådyr og dåhjort som står dønn stille. Hvor lenge vet jeg ikke, for skudd 2 kommer da noenlunde fort.

 

Dyr skutt på kort hold, og eller uten demper, legger gjerne på sprang.

 

11 minutes ago, Skrueråmuttere said:

Dette er altså ikke noe argument for å skyte på langt hold, men er det et indisium på at dersom man unngår å skremme dyret så reduserer man fluktstrekning med samme treffpunkt? Kan man skyte med subsonisk og lyddemper og forvente kortere fluktstrekning? Hvis så skulle være tilfelle er jo denne skadeskytingsmodellen noe ute på jordet.

For skyttere som behersker skuddene er det det. Jeg mener bestemt, at for min egen del, så er den optimale avstand til dyret ved posteringsjakt mellom nesten 200 og litt over 300m. Da er dyrene som regel helt uanfektet, aner ikke at du er der, selv om du peller deg i nesa av og til, og om du har ordnet deg med god stilling er det ingen fare for å "bomme" på et stillestående dyr. Skuddet er en ren formalitet, avliving.

 

 

Jeg tror imidlertid dyr som blir skutt slik gjerne blir skutt så fluktstrekning er minimal uansett om de nå skulle løpe - for dette er gode skudd. Man har ikke "samme treffpunkt" ved rolige kontrollerte skudd og "snapshots", som mye jakt er.

De skuddene en skyter "i full fart" de sekundet elgen står der, det er de som treffer halvskjevt, og da er samtidig dyrene gjerne støkket fra før (ellers er det ingen grunn til å skyte fort) mens skudd skutt på rolige dyr gjerne er velplassert og raskt dødelige.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Det finnes nok ingen fasit på hva som støkker dyret ved treff. Jeg opplever at svært mange dyr ruser ut på grunn av treffet, de har fått fluktreaksjon før munningssmellet kommer frem. Dette er ofte hjerteskudd.

Mange av de andre fluktreaksjoner mener jeg er når skytteren tar ladegrep. Selve smellet reagerer dyrene sjelden på, bommer du så blir dyret nesten alltid stående til det får identifisert faren. Dersom jegeren er i ro uten å lage lyd blir ofte dyret stående.

Link to comment
Share on other sites

Nå er jeg vel et stykkke OT... men... 

 

Hvor langt mener NINA at dyrene må løpe for at det er skadeskyting?

Er det meningen at jegere skal selvrapportere om dyre løper x antall meter før det legger seg ned?

 

Er jo ingen som rapporterer at hjorten de skjøt ble skadeskutt fordi den løp 100 meter før den falt... 

 

Forøvrig så hadde en kamerat et ufint skudd for et par år siden hvor han traff leveren. Hjorten lå ubehagelig lenge, og med bakdelen mot oss slik at det ble vanskelig med oppfølgningskudd. Dyret løp ikke langt, bare lå å hev på hode og bena, er ikke dette et skadeskudd i følge NINA?

Edited by Fysikeren
skrivefeil
Link to comment
Share on other sites

Modellen er fullstendig ubrukbar i den virkelige verden. Det er en teoretisk eksersis som legger til grunn antakelser som ikke stemmer i virkeligheten. Det uroer meg mye fordi det er slike forenklede modeller som blir akseptert og som vi må forholde oss til.

Tidligere i tråden ble det diskutert hva som trigger fluktreaksjon, men dersom skytteren ikke lager lyd eller bevegelse etter skuddet kan et skadd dyr bli stående lenge, muligens flere timer. Blir det ikke støkt vil det finne seg et sårleie raskt og bli liggende, altså ikke skadeskyting om man finner det vommskutt dagen etter innenfor "godkjent" avstand.

Skyter man på en hjort i bratt terreng der den kan flykte nedover er det utrolig hvor langt den kan gå og vi har definert en skadeskyting på et skudd som dreper i løpet av sekunder.

Min oppfatning er at om en setter en ekspandert kule med stor nok diameter gjennom begge lunger så kan en ikke kalle det for skadeskyting om dyret går noen hundre meter, da har vi det som i engelsk lovgivning kalles "act of God". Jegeren har gjort sin jobb riktig, og så får dyret ta ansvar for resten.

  • Like 4
  • Thanks 3
Link to comment
Share on other sites

Enig,

 

Det er en modell hvor de mer eller mindre ekstrapolerer data fra én art til en annen. Utgangspunktet er hvor lang maksimal fluktstrekning man kan forvente vet et perfekt treff i begge lunger. Så indirekte konkluderer den modellen med at alle andre treff enn perfekt skal kalles skadeskyting. De kaller det forskning, men forfatterne av den rapporten er ikke de som skal definere hva som er dårligste men akseptabel treff. Jeg mener absolutt at et treff som punkterer bare én lunge, ikke kan defineres som skadeskyting.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er nå mer med på et treff i bare en lunge er skadeskyting, enn at treff i begge lunger med "for lang" fluktstrekning" er det. Jeg har skutt både rådyr og elg gjennom begge lungene, og vært langt ute i "skadeskyting"-definisjonen som presenteres av d'herrer Stokke og Ytrehus. 

 

K

Link to comment
Share on other sites

Skal man definere skadeskyting må det være tiden det tar før dyret dør, ikke hvor langt det klarer å løpe.

Men for de involverte forskere er det uinteressant fordi det ikke kan måles i ettertid.

Når en prøver å definere skadeskyting ved en parameter som kan måles i ettertid av autoriserte kontrollører kommer en fort ut på tynn is, eller man er i det bibelske regimet der man skal gå på vannet.

 

I en tråd om hjortejakt skrev jeg om en av fjorårets hjorter som fikk en 286 gr Lapua mega gjennom begge lungene rett bak bogen en måneskinnsnatt. Jeg kunne stikke tommelen inn gjennom både inngangshull og utgangshull i brystveggen, og ett ribben var knust. Dyret ble ikke støkt, og vi observerte gjennom en IR spotter at dyret sto i ro i et buskas like ved skuddstedet. Der stod det, la seg ned, reiste seg og la seg ned flere ganger. Etter ca 45 minutter trakk vi unna for ikke å støkke det videre og for å la det dø i fred.

Skadeskyting - eller ikke? Jeg har kjente som har skutt beitende elg og oppdaget at dyret hadde et dagsgammelt lungeskudd.

Det er ikke alle dyr som har satt seg godt inn i hvordan de skal oppføre seg ved påskyting, de burde forså at de skal legge seg på rygg med bena sparkende i luften og utånde. Men heldigvis får vi nå forskere som skal gi fasit både på skadeskyting og fluktstrekning.

Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet blir vel hva de skal bruke dette til, og om de relativt få tilfellene hvor riktig skuddplassering ikke dreper på flere minutter har en betydning for formålet.

Jeg skjønner også at tid er best, men samtidig ubrukelig siden den aldri blir målt.

 

Jeg er mer bekymret for om dette går over i jussen. Om vi kan bli tiltalt for inhuman jaktutøvelse om skuddet er på litt langt hold og hjorten løp flere hundre meter selv om kulen gikk gjennom begge lungene. 

Link to comment
Share on other sites

15 minutes ago, Fysikeren said:

Om vi kan bli tiltalt for inhuman jaktutøvelse om skuddet er på litt langt hold og hjorten løp flere hundre meter selv om kulen gikk gjennom begge lungene

Om man kan ta enkelthendelser er vel tvilsomt, da må det dårlige resultatet være påregnelig. Dersom skuddet sitter korrekt og ammunisjonen er innenfor lovens krav så er det de som har stilt krav til ammunisjonen som har gjort en dårlig jobb. Jegeren må stole på at det som blir krevd av utdanning på jegerprøvekurs og at de krav til våpen og ammunisjon som finnes i forskriften er korrekt og tilstrekkelig.

 

Alternativet er at jegeren har et selvstendig ansvar for å velge våpen og ammunisjon som er "god nok". Da ville de som har lest debattene om "6,5 og elg" kunne bli straffet/kritisert fordi de viste at det var tvil om effektiviteten av patronen, og et dårlig resultat er påregnelig.

Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Per-S said:

Det er ikke alle dyr som har satt seg godt inn i hvordan de skal oppføre seg ved påskyting, de burde forså at de skal legge seg på rygg med bena sparkende i luften og utånde. Men heldigvis får vi nå forskere som skal gi fasit både på skadeskyting og fluktstrekning.

 

Slik uforskammet neglisjering av bestemmelser fra de rette, overordnede myndigheter har blitt påtalt før, blant annet av Alf Prøysen i "Koleravise":

 

https://genius.com/Alf-prysen-koleravise-lyrics

 

https://www.youtube.com/watch?v=Ai-C30sakSI

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har også et slikt "mysterieskudd" på en 1 1/2 års elgokse.
Påskutt fra sida bak bogen (på grunn av kvist fikk jeg ikke plasert skuddt lengere fram og opp som er mitt foretrukne treffområde).
Avstand ca 90 meter, patron 338-06 A-Square, kule 225 grs Woodleigh PP.

Oksen ruslet videre etter et lite hopp, jeg så klart anslaget og forventet at den skulle tippe over.
Det gjorde den ikke, den spaserte ut av syne bak noe bjerkeris, og jeg småjogget etter med rifla i høy ferdigstilling.
Etter ca 200 meter så jeg den lå nede, og når jeg gikk innpå kastet den på hodet, mens blodspruten sto utav nesa på den.
Den fikk dauskudd i nakken.

Under slakting viste det seg at det var perfekt gjennomskyting av begge lunger, kula hadde ekspandert fint, stor sårkanal, men ingen bein var truffet og hjertet var intakt.
Egentlig et helt greit jaktskudd, en situasjon som slettes ikke er uvanlig, men pr NINA`s definisjon sannsynligvis et "skadeskudd" ?
Elgen var støkket av jagerne med bandhund, men kom rolig ruslende og hadde tydeligvis full kontroll på de som kom bak.

 

Link to comment
Share on other sites

Litt off topic, men på 90 tallet brukte jeg mye en bøylerifle i .375 Win. Børsa var en Winchester mod. 94AE XTR, med 20" pipe. Brukte i all hovedsak original Winchester 250 gr Powerpoint ammo, som på bildene nedenfor.  Elgene datt de - flere av de også - var faktisk veldig fornøyd den gangen med hvor "effektiv" børsa var..

 

100741504_83408_B7B817CCCCF1BEB9.JPG

 

I ettertid har jeg funnet ut at de 250gr kulene antagelig ikke hadde mer enn ca. 550m/s utgangshastighet i den rifla. Som da gir ca. 2450J / 100m. Altså faktisk OK i forhold til krav til anslagsenergi.

Både kule og hastighet kan vel sies å være "dårlige" etter dages standard. Så det skulle vel ha blitt en haug med ettersøk og skadeskytinger dersom man legger til grunn nymotens beregninger om skadeskyting og definisjoner på dette. 

 

Faktum var at den bøylerifla i det kaliberet funket som snus på elgen!
Det funket faktisk så bra at annen på jaktlaget handlet inn bøylerifle i .356 win, og
benytter denne med hell den dag i dag. 
(Mitt "vidunder" er dessverre solgt i et dårlig øyeblikk).
En 30-30 i rette hender er utvilsomt tilstrekkelig for å ta livet av det meste vilt på denne klode,  men et sted må man jo allikevel sette en grense og da tenker jeg at dagens nye krav til anslagsenergi er fornuftig.
 

Jeg er kjent med at FAKTA DREPER ENHVER DISKUSJON og kan se at 
Storsamfunnet vil ha statistikk og underlag på alt mulig, også på slikt.
Men jeg kan ikke se at det vil gagne oss jegere på noen som helst måte med slike definisjoner på skadeskyting, som da garantert kan og vil legges til grunn for behandling i rettsapparatet.  Vi risikerer i ytterste konsekvens å bli tiltalt for skadeskyting da påskutt og dødt dyr løp 5 meter lenger enn definisjonen på skadeskyting.. 

 

Misforstå meg rett - hvor stort er egentlig problemet?
 

 

 

 

 

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, FEVIK said:

Både kule og hastighet kan vel sies å være "dårlige" etter dages standard.

 

Tung og treg har jo, i stor grad, kommet til heder og verdighet igjen, de senere årene. Og det er ikke uten grunn. I tillegg, så gjør jo "treg" at kravet til kule blir mindre kritisk.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...