Vaquero Posted February 2, 2021 Share Posted February 2, 2021 (edited) I disse innetider kan man lese mye interessant om gamle jernverker og deres våpenproduksjon: Jeg leser og leter i flere kilder om Moss Jernverk 1704 - 1876, det var i praksis full stans i produksjonen i 1873/74. Moss Jernverk var i en spesiell rolle siden de hadde enerett i Norge på å støpe jernkanoner i tiden 1758 -1777. Etter dette kom flere andre jernverk i gang med å støpe skyts og kuler til det dansk - norske forsvar, som Fritzøe og Froland. Det står flere slike kanoner rundt om i landet på gamle festninger, også i Danmark hvor kanoner kommer fra Moss Jernverk. En kan finne ut av kanonens opphav ved å lese på støpemerkingen på tappene. Moss Jernverk hadde minst to merkinger AW (Ancher & Wærn) som eide Jernverket sammen (konfliktfylt). Når Anker ble eier fikk merkingen MW (Moss Werk). Jernverket var et samfunn for seg selv i Moss med egne bestemmelser, arbeiderne hadde fritak for verneplikten, de kunne også straffeforfølges og bøtelegges av Jernverket, også fengsles. Likevel et velfungerende lite samfunn som til dels tok godt vare på sine arbeidere. Det er mye drama å lese om Moss Jernverk, krig og fred tilgang på kull og riktig malmkvalitet, kanonstøping var ikke en enkel affære. Verket lå nede ved sundet der papirindustrien Peterson hadde sin virksomhet i 1876 - 2012 (nedlagt i 2012). I gamledager når kanonstøping og trykktester foregikk hadde de et kanonbatteri på verkets tomt, de skjøt ut mot sundet. Den siste stillingen eksisterte frem til 1960. Kanonene fra Moss hadde i en periode et dårlig rykte, de sprakk eller eksploderte. Det ble sagt at de var farligere enn fienden, ulykker forekom. På denne tiden var det ikke uvanlig at jernkanoner sprakk. Et interessant tema når de produserte kanonene var at kanonemne som ble støpt i sand kom ut i ett stykke uten hull/løp. Den ble deretter spent/heiset opp i en rigg med munningen ned. Et vanndrevet bor boret rundt mens kanonen ble senket ned. Vannkraft med hjul i elven/fossen var drivkraften til jernverkene og norsk industri. I Moss har de i dag en brannkanon fra en svunnen tid, byen var som flere andre byer herjet av flere bybranner, den mest ødeleggende var i 1858. Brannvokteren hadde tilgang til en kanon som skulle varsle byens borgere, et smell var en mindre brann. Var det store ting på gang kom det flere salutter hvor byens borgere måtte mobilisere. I de ulike kilder jeg har lest og snakket med folk som har dypdykket i historien så foregikk kanonstøpingen i Moss frem til 1810. Brannkanonen har en annen merking. Åker og årstall 1839. Danske fort har også mottatt kanoner fra Moss langt senere enn dette. https://no.wikipedia.org/wiki/Moss_Jernverk Kanonen som står ved Konvensjonsgården og som ble gjenfunnet i Vardø. Den har støpemerket AW, stemmer med 1762. Brannkanonen som står der brannvokteren hadde sin bolig, den er plassert på en strategisk høyde hvor brannvokteren hadde god utsikt. På den ene tappen står det Åker og på den andre 1839. Edited February 2, 2021 by Vaquero 5 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Robinson Posted February 3, 2021 Share Posted February 3, 2021 Spennende. Da har jeg en oppgave ,og det er å sjekke opp to gamle kanoner her i Stavanger for å se etter merking. 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Per-S Posted February 3, 2021 Share Posted February 3, 2021 Forsvarsmuseet har en bok om artilleri skrevet av kommandørkaptei Fjell som omhandler artilleri. I denne er jernstøperiene fyldig omtalt. Jeg har boken et sted om noen trenger bedre referanser, jeg tar det fra hukommelsen nå. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vaquero Posted February 3, 2021 Author Share Posted February 3, 2021 3 hours ago, Per-S said: Forsvarsmuseet har en bok om artilleri Stemmer, om norsk artilleri fra 1814 -1895 bind 1. Bind 2 har jeg (hørt) om er skrevet, men ikke utgitt. Markedet ville ikke forsvare trykkekostnadene. Dette er et smalt interessefelt for noe få. Personlig skulle jeg likt å visst merkingen på norske jernkanoner, litt gøy når en besøker gamle fort og museer. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vapenskjold Posted February 3, 2021 Share Posted February 3, 2021 Bare en merknad: Bits fra Würth som er beregnet til bruk på deres ASSY skruer (konisk Torx spor) er merket med AW. Her står de for grunnleggeren Adolf Würth. Lærerikt å lese om gamle kanoner fra Moss i disse innertiertider Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Per-S Posted February 4, 2021 Share Posted February 4, 2021 18 hours ago, Vaquero said: Bind 2 har jeg (hørt) om er skrevet Jeg spurte etter status for bind 2 for noen år siden men fikk ikke noe fornuftig svar. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vaquero Posted February 4, 2021 Author Share Posted February 4, 2021 Sitat: Av Kommandørkaptein Odd T. Fjeld: Ved århundreskiftet ble kanonproduksjonen tatt opp igjen. Rundt om i landet finnes det mange kanoner som er støpt i Moss, og med støpeår mellom 1801 og 1810 på venstre tappende. Til de norske festningers bruk leverte Moss' jernverk en del 18 punds, 6 punds, samt 4 og 3 punds jernkanoner i 1805. Det kom mange klager fra festningskommandantene på kanonene fra Moss. Ved de fastsatte prøvene var mange kanoner dårlige, men det synes som om det var viktig å godta dem for å opprettholde innenlands produksjon. At en og annen jernkanon sprang var forøvrig ganske alminnelig på den tiden. Av de sist støpte kanonene ved Moss' jernverks kanonstøperi var et parti 18 punds skipskanoner til Flåten av Høyers konstruksjon fra 1804. Kanonproduksjonen ble lagt ned i 1810 uten senere a ha blitt tatt opp igjen. Det tidligere omtalte valseverk var nå nedlagt. Som nevnt hadde Moss' jernverk kongens velvilje ved opprettelsen av kanonstøperiet, bl.a. hadde verket fatt et lån av Kronen på 50 000 Rdl som skulle stå rentefritt i verket så lenge det støpte kanoner. På 1860-tallet, 50 år etter siste kanonstøping, fant man at avtalen ikke lengre kunne oppfylles fra Moss' jernverks side. Etter forhandlinger og nedskrivning av gjelden ble det endelige oppgjøret avgjort ved beslutning i Stortinget i oktober 1865. Moss' jernverk fikk slettet gjelden mot å betale 4 000 Spd. Etter 1814 fikk landet en nedgangstid for forsvaret, det var ikke lenger noen fiende a ta hensyn til. Situasjonen, med reduksjoner og nedleggelser, og argumentasjonen om manglende fiender, kunne ligne mye på dagens, og også på den tid var det festnings-/kystartilleriet som ble sløyfet. Det tok flere år for forsvaret igjen fikk tilstrekkelige midler til øvelser og nyanskaffelser. Selv om kanonstøpingen ved Moss' jernverk ble avsluttet i 1810, fikk verket senere på 1800-tallet bestillinger på diverse jernvarer til Artilleriet. Fra 1835 og fremover til 1870-årene hadde verket til dels store leveranser. Leveransene besto av jernaksler og beslag til både felt- og festningsaffutasjer, boltejern, plater og bunner til fremstilling av kardeskbosser foruten andre jernvarer. I noen år var verdiene av leveransene på over 2200 spesidaler. Sitat slutt. I Danmark, treårskrigen i 1848-51 ble bastionen i Fredericia bestykket med kanoner fra Moss. Det var i forbindelse med den første slesvigske krig med Tyskland, den ble endelig avgjort i den andre krigen i 1864 hvor Danmark måte avså området til Tyskland. (Egentlig en annen historie). Kanonene fra Moss kan jo være produsert før disse årene selv om bastionen ble bestykket med Mossekanoner? Det finnes mange kilder om kanonene fra Moss, bl.a. har jeg lest et sted at på det verste i en produksjonsperiode så var 94% ubrukelige, så man gikk over til svenske kanoner. Etter at Bernt Anker reiste på en studietur til Sverige og Skottland ble kvaliteten på topp igjen. Mye tyder på at det finnes en del kanoner fra Moss rundt om kring, i Danmark finnes de på et museum. Om kanonene på bastionen i Fredericia er fra Moss aner jeg ikke, men skulle jeg havne der på en reise vil jeg nok lete etter merkinger. Bilde under har jeg plukket fra nettet. Jernkanoner i Fredericia i Danmark. 1 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vaquero Posted February 4, 2021 Author Share Posted February 4, 2021 (edited) En får ta seg en tur til Risør til sommeren. https://tonworkshop.wordpress.com/category/kanonene-i-risor/ Denne filmen anbefales å kikke på. En annen interessant ting om sivilt bruk av kanoner er TÅKEKANONER. Man hadde disse på skip og hos fyrvoktere som salutterte med visse mellomrom, også ved sterke snøfokk. Edited February 4, 2021 by Vaquero Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vaquero Posted February 4, 2021 Author Share Posted February 4, 2021 https://digitaltmuseum.no/011024194673/takekanon Tåkekanon fra Svenner fyr, brukt så sent som i 1900 - 1920. Har du ei gammal snekke vet du hva du kan ønske deg av nytt utstyr til sommeren 1 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vaquero Posted June 19, 2021 Author Share Posted June 19, 2021 (edited) Gamle jernkanoner er interessant å kikke litt nærmere på: Vi har nok mange av oss oversett disse på vår ferd, de står noen her og der når vi er på farten eller ikke lenger unna enn i vår egen by. Jeg var i Risør og kikket litt på noen kanoner. Falkirk, en liten kanon fra Skottland. Produsert ved Carron Company (1759 - 1982). Dette jernverket var Europas største jernverk i 1810, med over 2000 ansatte. Carron jernverk ved Falkirk startet omtrent likt med Moss Jernverk på midten av syttenhundretallet. Moss Jernverk hadde i en periode enerett på kanonstøping til den Norsk-Danske flåten og befestninger. Begge disse nevnte jernverkene produserte også mye annet bl.a sivilt, ovner og div. Jeg fikk lyst til å finne ut litt mer om denne lille kanonen fra Falkirk, det åpnet seg en industrihistorie av dimensjoner. Carron produserte bl.a. ammunisjon under begge verdenskriger, gikk konkurs i 1982. Skipskanoner var ofte mindre enn befestningskanoner, kortere og lettere, særlig de som ble brukt på øverste dekk. Størrelsen og vekten gjorde den mer brukervennlige i sjøslag/nærkamp, fortere å lade om, trengte færre mannskaper. Vekten av kanonene skapte ikke ubalanse i skipet. Vasa skipet til svenskene fikk smake på overvekt på de øvre kanondekkene, den sank kort tid etter at den forlot havnen. Minuset med mindre og kortere kanoner var rekkevidden. Hvordan Falkirk kanonen havnet i Risør undres jeg over, litt uklart fra deres historielag også, krigsbytte er nevnt. Napoleonskrigene i 1807 - 1814: Vi kommer ikke unna å nevne sjøslaget i Lyngør i 1812, men de tre britiske skipene kom seg unna med en seier. Det var vanskelige tider den gangen langs den norske kysten fra syd til lengst i nord, fra årene 1801 ble det bygget over 100 kystbatterier med over 1000 kanoner. Samtidig fikk vi Kaperkrigen i samme perioden hvor vi plyndret svenske og britiske skip langs norskekysten og i nære farvann. Denne kapervirksomheten var ganske omfattende, innbringende for flere. Båter som ble kapret ble solgt, lasten med varer ble solgt på auksjoner. Mange handelsskip hadde også kanoner, så en kan undres om ikke en slik britisk Falkirk kanon kan stamme fra et slikt tilfelle/krigsbytte? Falkirk 6 punds kanon, en mindre kanon. I 1761 var det Kong Frederike den V som var regent i Danmark og Norge. Falkirk 6 pund Edited June 19, 2021 by Vaquero 2 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vaquero Posted June 19, 2021 Author Share Posted June 19, 2021 (edited) Denne kanonen fant jeg på Azorene for noen få år siden: Det som slår meg når det gjelder denne kanonen er at den må ha vært helt avleggs den gangen den ble støpt i 1876. På denne tiden hadde teknologien kommet til moderne bakladningskanoner. Den ser mer ut som en kanon fra 1700-tallet. En morsom detalj er at den tydeligvis er riflet. Kanonen finnes på øya Sâo Miguel og i hovedstaden Ponta Delgada. Jeg er ingen ekspert på kanoner, men ser jeg noen må jeg bare kikke å ta bilder, morsomme greier. På Google translate fikk jeg stavelsen "Kanonstøperi". portugisisk til norsk. De tok denne så seriøst at de riflet løpet. Edited June 19, 2021 by Vaquero 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted June 19, 2021 Share Posted June 19, 2021 Kanonbåt Vidar levert i 1882 hadde forlader, riflet munnladningskanon Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vaquero Posted June 20, 2021 Author Share Posted June 20, 2021 9 hours ago, Chiefen.v-2 said: Kanonbåt Vidar levert i 1882 hadde forlader, riflet munnladningskanon Ja, det var en blanding av nytt og gammelt på denne tiden, en brytningstid. Frankrike var tidlig ute med nytt artilleri i 1875, Lahitolle de 95 mm. Så fikk de en til Bange 90 mm. Bakladere, stormaktene var i sving med nytt, rekylbremsen kom også straks etter. Norge fikk sin første feltkanon (baklader) i 1887, 8,4 cm. M/1887. https://no.wikipedia.org/wiki/8,4_cm_feltkanon_M/1887 Kanonen på bilde under er ikke en støpt jernkanon som vi ser, denne fant jeg i San Marino (en ministat i Italia). Denne var nok fra senere 1800-tallet en gang, opphavet er ukjent for meg. Den hadde fire flotte kjerrehjul, et nydelig stykke brukshåndverk. Hadde det vært opp til meg kunne den fått plass hjemme i stua mi, (en god oppskrift på å bli singel). Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nordland Posted February 5, 2022 Share Posted February 5, 2022 Hallo ! Jeg har en kanon som er mærket Pusnes ved lunte hullet , tænkte om nogen her i forum kender til denne type 80 kilo 80 cm og kaliber 52 mm . På forhånd tak Jørn (Danmark) +45 50 40 63 15 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.