Hjortejakta 2020

[hjortefot.com]

Vi bikker i dag 15/11

Det er en dato som vi voksne forbinder med slutten på hjortejakta. No for tida skal det jaktas til lukta av pinnekjøt siv opp i lia.

Ja, vi er i midten av november.

Det må vel bety at nokon bilete er tatt, nokon uforgløymelege minner er skapt og mange har opplevd jaktglede?

 

Eg kastar den første kula.

Med forretten til årets sesong, kall det gjerne for tjuvstart og ikkje-tellande, men kjekt var det.

For hjortejakta 2020 starta for min del allereie i januar, på ein tur til Inverness. 

Totalt fekk eg fire flotte fellingar på to dagar. 

Kult når stalkeren har norskprodusert GRS på rifla

Over The Loch etter hjort.

Doublé på to ungkoller.

 

Ein flott tur med eit litt morosamt funfact til slutt.

Då eg landa i Skottland var Storbritannia ein del av EU. Dagen før heimreise leverte britane den formelle utmeldinga.

På ein måte kom eg meg ikkje ut av EU igjen

 

Neste innlegg blir av norsk natur og spenning knytta til smygjakt på draumebukken i lia heime.

 

 

Versågod neste

[Ellingskapteinen]

Eg hiv meg på, sjølv om eg ikkje har allverdens med bilder. 

 

Det har vårte 3 fall for meg i år, ei kolle og to kalvar. pluss ei kolle til min far på ei "fellesjakt"

Grunnen til fråveret av bukkar er rett og slett oppdelinga av løyve e innad i valdet. 

 

Den fyrste kolla datt allereie morgonen 2. September. Ho vart tatt når ho var på veg av marka i grålysninga, etter at eg hadde sneke meg rundt ho og i posisjon. Ei flott ungkolle. 

 

Den fyrste kalven datt i ei "familiejakt" der me hadde satt ut eit par strategiske postar, medan resten av familien "sneik" seg rundt i skogen. Det er i grunn fyste året me jaktar på den måten, og so langt har me hatt utteljing på alle forssøk. Det ar forøvrig på ei slik jakt at far i huset skaut kolla si og, og etter gliser å dømme var det so suksessfullt som det kunne bli. 

 

Den siste kalven vart skutt på bøen i Måneskinn. Kanskje ikkje den mest krevjande jakta vil nokon kanskje hevde, men dei om det. Eg hadde atskillig høgre puls enn normalt likevel. Dessutan nerma det seg fristen når resterande dyr i valdet vert opna for alle som har jakta inneverande år. 

 

Ellers vart det skutt ein kalv som søkte selskap med Sauene som gjekk òg beita på bøen i september. Antaklegvis hadde mora vårte skutt i nabovaldet dagen før. 

 

[znopi]

Kjempebra at dere deler jaktopplevelser 

Håper flere gjør det samme.

Selv har jeg ikke kommet meg på hjortejakt enda i år. Det har gått i elgjakt og rådyrjakt. For å jakte hjort må jeg reise litt, men skal en tur vestover om 2 uker om alt klaffer. Da jaktes det med hund på dagen, og bøjakt når det blir mørkt. Det gledes 

[magnum_mauser]

Det har vore ein haust med mykje fine opplevelser og like mykje fortvilelse og forbannelse  Eg begynte veldig bra og skaut fleire dyr på smygjakt der dyra vart skutt på avstander frå 20 til 50 meter. Men so hadde eg ein lengre periode der eg støkka ut so mykje dyr at det gjekk på psyken laust! Gjenntatte turer der eg oppdaga hjorten ETTER den oppdaga meg - og då veit ein korleis utfallet som regel blir. Men so løsna det og ei fjordkolle eg hadde skremt på i halanna veke måtte bite i graset til slutt.

 

Eg har trent mykje siste åra på "uformell" skyting med 22lr på små mål som knuste leirduer på avstander frå 20 til 100 meter, og berre jaktrelaterte skytestillinger - dvs ikkje liggande. Og det har vore veldig konstruktivt med tanke på jakta. I år har eg ikkje skutt eit einaste skudd på jakt liggande, men sittande, kneståande og ståande med skytestokk - og treninga har gjort meg mykje meir komfortabel.

Det var forøvrig kjekt å reise på jakt med nye blaseren, og ha eit lettare og smidigare alternativ til den den andre blaseren med kkc stokk - den blir brukt til postjakt heretter.

Og kombinasjonen 9.3x62 og nosler partition viste seg å være ein framifrå kombinasjon. Dyra gjekk rett ned i smellen og slakta såg veldig bra ut.

 

Legger ved nokre bileter frå hausten solangt.

Edited November 16, 2020 by magnum_mauser

[hjortefot.com]

Snøballen triller , aiaiai... flotte bilder og beskrivelser

Min jakthaust har gått langt betre enn frykta. Etter ein hektisk og  stressande sommar og tidleg haust der kroppen fekk ein kraftig smell i oktober. Rett i veggen. Totalt tappa for krefter og energi.

 

Dette gav då tid til å jakte, for den beste medisinen er faktisk å være ute. Gjere noko du likar. Spesielt tida der ein venta på prøvesvar og kryssa fingrane for at det berre er magesår eller godarta trøbbel i kroppen. 

Det gjorde veldig godt å komme ut og få tankane over på noko anna. 

Første hjorten falt nokre dagar etter eg vart sjukmeldt.

Gjengen hadde haustferie, dei ringde og ville ha meg med, og eg sa til slutt ja, sjølv om forma var so som so. Men eg takka meg til bakpost for å kunne fråtre om behovet melde seg.

Taktikken var back to basic. Do enkelt og grunnleggande du får det. Plassere ut 3 postar rundt ei tett skogklynge, og sende inn ein snikjeger. Det pleie å skje ting fort, men dyra vert ikkje stressa. 

Ei einsleg kolle fekk ferten av smygjegeren vår, runda han og kom forsiktig gjennom småskogen, forsiktig, roleg men bestemt. Etter å ha fulgt kolla vel 100m i åpent lende var det tydeleg at ho var aleine, og såg ikkje så stor ut. Eg sat 5 meter over bakkenivå og hadde flott utsikt. Einslege dyr er vanskelege å vurdere storleiken på. Men ho var einsleg, lys i pelsen og vi hadde løyve på alle kategoriar. Kolle utan kalv veks ikkje på trær. Eg hadde sopass god tid og oversikt at jegerpulsen var innafor og under kontroll. Alltid litt høgare puls når hjorten kjem gjennom skogen. So her gjekk skotet då ho stoppa på enden av myra. 

Vaksen kolle uten kalv og uten melk i jur. Veldig mykje fett på slaktet, den har hatt ein fin sommar i fjellet. 

Men eit fint slakt.

 

Det skal seiast at det alltid er vemodig å felle vaksne koller. Det er jo dei som lagar jakta og tiltrekk seg bukkane. Men det må gjerast for å få rett balanse i avskytinga. 

 

Neste hjort var ein kalv. Skoten i det andre terrenget eg jaktar. Rein matauk på innmark, på kveldspost. Ingen jaktpuls, ingen historie, ingen, gode bilete. Berre rein matauk. Det må til det og. Veldig fint kjøt. Høgt skot, knall og fall med seksogeinhalv.

Fin mathjort, kalv på innmark. 

 

I brunsten bevegde vi ikkje oss i dei høgste og mest avsides områda av terrenget, slik at bukkane fekk då halde på i fred og heldt seg i terrenget.

 

 

Heilt til 27. Oktober, brunsten virka til å være over. Det var ein vakker dag. Sola stod opp, kroppen kjentes bra. Det var tid for smygjakt i litt høgre terreng.

 

...to be continued

 

 

Edited November 16, 2020 by hjortefot.com

[Chiefen.v-2]

Høsten har vært mest jobb, men grunneiers bestilling av hjort til konfirmasjonselskap fikk jeg ordnet. 

 

 

Posten var forberedt tidligere på dagen på vei ned fra drev dekket til et gjerde, fjernet kvist og kvast som kunne lage lyd og stol satt på plass. 

 

Jeg trodde jeg var ute i god tid der jeg trasket opp jorder som får de fleste traktorer til å se ut som de skal velte.

 

God fart for en rund kropp... Men et eller annet fikk meg til å stoppe opp rett før jeg fikk hodet over kanten og kunne se inn på marka, det kunne jo ha kommet dyr tidlig?

Så jeg smøg meg i skogkanten videre, over gjerdet og videre godt nedbøyd fram på post. Nei, ingenting utpå. Fram med kikkerten og glaner inn i den glenna dyrene kommer vanligvis. Og joda, noen meter inni der står det er dyr! Like spennede hver gang og pulsen øker på. Nistirrer og mener det er ei kolle?men ikke sikker, ser ikke toppen på hodet. Etter en evighet på minst 2 minutter snur hjorten på hodet og stirrer rett på meg. Spissbukk. Den glaner og tygger litt før den bare blir borte. 

Jaja, får sitte her en stund når jeg først er her. Lite tro på at det er noen vits egentlig.. knasker drops og ser på flott utsikt.

Så, fra ingensteds står spissbukken midt på marka, beiter litt, kikker mot meg, beiter litt, stiller seg rett mot meg og virkelig kikker. Tydelig at det er noe han mener er feil. Jeg sitter helt stille men med 120 i puls... Lurer forsiktig kroppen og rifla litt opp og fram og finner litt støtte mot en gjerdepåle. Etter litt roer dyret seg og begynner å beite. Så snart jeg ser hele bogen er det bare å legge trådkorset rett bak og trekke av.

Dyret snurre rundt, går 10 meter og i bakken.

 

Ca 110meter, rem700 i 308win, Zeiss 2,5-10x50, 170grs Nova Grom. Eneste feilen med den kula er at ingen har den i butikk lengere

 

Vommer ut der på marka, nedoverbakke til låven og snart henger konfirmasjonsmiddagen der! 47kg viser vekta.

 

 

 

[Castor]

Flotte bilder og "jaktskrøner"

Mer av dette gutter og jenter.

Får bidra med ei "jaktskrøne" jeg også da.

 

Fikk en sms forleden, fra en av gutta jeg jakter villerein sammen med.

Han hadde vært på elgjakt og så dukket denne karen dere ser bilde av opp på post a gitt.

 

Da måtte jeg pusse brillene to ganger, ta et ekstra magadrag og titte litt ekstra nøye dere

 

 

Close up av den ene krona.

 

 

Jeg kan videre informere om at jeg har sett en god del hjortegevir hengene på vegger, oppunder møner og liggende under låvebruer rundt omkring i kongeriket. Det henger forresten et par på gutterommet her i huset også, men det er jo flere titalls mil fra det vi ser bilder av over her.

 

Dette er nok det råeste jeg har sett noen gang.....og kan det være det råeste lagt i bakken i norges land, de siste årene?

 

Hvor i landet er denne lagt ned tro?

Vel, jeg hadde umiddelbart tippet i Kaptein Sabeltann land, men denne er lagt ned dønn midt i Vaselina Bilopphøggers land dere.

 

Ærbødige gratulasjoner til en usedvanlig griseheldig jeger.

Denne jakthistorien får man nok høre mer om på den årlige reinsjakta vår.....og det må være lov, med et så gilt et hjortegevir og underbygge jaktskrøna med

 

Edited November 16, 2020 by Castor
Edit

[Ellingskapteinen]

Dei kronene der minner meir om det ein ser på bilder frå oppdretsdyr i New Zealand enn det ein forventar å treffe i norsk utmark!

 

Eg vil forresten fortelle ei historie frå ein jakttur der eg vart lurt i haust. 

Eg hadde funne meg ein posteringplass i ein knaus, med utsikt over ein rygg i eit hogstfel der eg fleire dagar på rad hadde sett at hjorten kom traskande før han gøymde seg i eit lite skogholt til det vart mørkt nok til å lure seg til å beite på Bøen. 

 

So der satt eg altso, i gjervenduken halvvegs i le under eit framspring, i vestlandsk haustver, og venta på at hjorten skulle gjer som han hadde gjort dei foregåande dagane. Denne posten ligg slik at eg ser ned på ein del av markane heilt fremst i bygda, og etter ei stund er det nettop der eg ser dyr. Heilt på andre sida av dalen, over ei elv og 150m lenger nede kjem der to dyr beitande ned på den aller fremste av markene. Det er for langt unda til at eg klarer å identifisere dei i 8x kikkert, men dei ser jamngode ut so eg tippar på to ungdyr. Eg ringer bror min og fortell han om kva eg ser, men han meiner det vert vanskeleg for han å komme innpå dei når dei allereie er komt ned på marka. Dermed legg eg igjen jervenduken og sekken, og med børse i eine handa og skytestokken i andre peikar eg meg ut ei rute eg trur vil føre meg ned 150m i vestlandstereng, over ei hauststor (men heldigvis regulert) elv, og opp i le bak ein steingard og nokon rundballar. Når eg sett av har eg kanskje 30-45 minutt på meg før det er for mørkt til å skyte. 

 

Eg kjem opp bak rundballane, og snik meg rundt dei med anlegg på steingarden. Ein stykk spissbukk. Det har eg ikkje kvote på. Men kvar er det andre dyret? Det er ikkje å sjå. Eit vindkast avslører meg for spissbukk en som trekk opp i skogkanten, og slik vert me liggande å studere kvarandre.

Ikkje lenge etter er det sopass mørkt at eg bestemmer meg for å sette kursen heim. To teigar lenger heime legg eg merke til at ein flekk eg eigentleg trudde var nåken tustar på marka ikkje er der dei brukar å vere. Opp med kikkerten og jauda, der står kolla. Ho er imidlertid var meg og når eg stoppar opp finn ho det tryggast å evakuere. 

Edited November 16, 2020 by Ellingskapteinen

[Chiefen.v-2]

Ikke jakt, men jeg har vært en tur og gjort meg litt kjent i et nytt terreng jeg har fått lov å jakte i. Bratt og tett og dyrene vill ikke ned på åpen mark,så her må en lære nye triks! Det hører og med store arealer i fjellterreng sp neste høst blir nok fin!

 

Fant 2 velbrukte trøkk på langs av åssiden og flere liggeplasser over to gamle hogstflater. Så meg ut passende plasser for et enkelt tårn eller (grøsss...) stige. Og ved den ene plassen lå det rester av en stige så helt korka er jeg nok ikke

 

Og jeg har noen feriedager igjen i år så kan kanskje bli en tur eller to før jul?

 

 

 

 

Edited November 16, 2020 by Chiefen.v-2

[hjortefot.com]

Ser meget bra ut, minner litt om deler av terrenget her. 

Tett og utfordrende

Dette er terrengtype som hos oss har vist seg som best i øsende regnvær. 

Små glenner er glenner det også

 

[Cruiser]

Var ute en dag tidlig i september. Satt på en liten fjellhylle med god oversikt over terrenget nedenfor. Etter en time kom denne lille bukken beitene oppover lia. Har begynt å ha med kamera på post. Fikk derfor fotografert bukken litt og brukte tid på å studere dyret. Utrolig interessant å se hvordan den bevegde seg rolig rundt, hvordan den tok lange lyttepauser og hvordan den tidvis blender helt inn i terrenget. Fikk meg til å tenke på hvor ofte vi rusler forbi disse flotte dyra uten å oppdage dem.

 

litt senere var det slutt, og det var nesten litt vemodig etter å ha observert dyret i 20 min.

[hjortefot.com]

Har i mange år drøymd om å skyte hjort med kombi. Vanskeleg å forklare kvifor, men ein treng vel ikkje ein tungtvegande grunn til å gjere noko ein har drøymt om i lengre tid.

 

Kan det vere fasinasjonen for brytevåpen med ok treverk? 

Kombi. Det blir jo litt fattigmannsdrilling, gjer det ikkje?

 

Så tidleg i oktober blei den innskote med både kikkertsikte og fekk justert inn dei opne siktene. 

Leverte sjølvsagt lottokupongen like etter første skudd med grovjusterte åpne sikter. 

Då eg skulle testskyte med opne sikter fann eg ut at augene mine og har eldast. Dei tykte at kikkertsikte er langt betre enn skur og korn på avstandar over 50m  

Ammunisjonsvalet blei Norma Oryx, den gjekk meget godt og samla veldig bra. 7x57R er eit kaliber eg alltid har hatt sansen for, lese mykje bra om, men aldri hatt sjølve.

So då vart snikjaktutrustninga plutseleg sjåande slik ut

 

Men vart det oppfyllelse av ein gammal draum?

 

Fortsettelsen kjem

 

[keenhunter]

15 hours ago, Chiefen.v-2 said:

Så meg ut passende plasser for et enkelt tårn eller (grøsss...) stige.

 

Stige er vel trivelig? Så lenge man kan skyte både rechts og links  

[AsgeirK]

Har hatt 2 fellinger i år

 

første ei kolle, etter å hatt 14 dyr innom posten min på kort tid som stoppet i retning de andre postene så jeg ikke fikk skutt ..

 

Den fant jeg igjenn i denne fine poseturen (https://youtu.be/vNVP6EFx_YY) fant og ut att gopro er ganske ubrukelig om holdet er 40m+

 

 

Så på vei til jakt søndagen etter holder jeg på å kjøre på en liten bukk 4-500m fra parkeringsplassen vi bruker, parkerer så bilen og sniker meg bort til innleggen der jeg så den sist og jaggu står den der og beiter nesten litt for enkelt, men må ta de bukkene vi får, de store beista er for lure til att vi får tak i dem(vi er for dumme?)

 

Rifla er en rem700, 3006 matet med brenneke TOG 165gr ladet til ca 800ms kolla bikket som en stokk og bukken danset litt før den ga opp

Edited November 18, 2020 by AsgeirK

[Hare4]

Gratulerer til alle skyttere!Hjortejakta min har gått over all forventning i år, vært heldig og felle 2 spissbukk , en kalv og en flott Brunstbukk, alle i skogen

[Gillen]

Gratulerer med fall og flott bukk ! 

[Hare4]

16 minutes ago, Gillen said:

Gratulerer med fall og flott bukk ! 

Takk for det, første hjorten min med krone. Denne skutt på vestlandet(Rogaland) og di andre dyrene hjemme på Sørlandet

[hjortefot.com]

27. Oktober.

 

Den øvste og mest avsidesliggande delen av terrenget hadde fått kvile i heile brunsten. Bukkane har nok hatt fine dagar her oppe. 

No var brunsten over sjølv om ein kunne kjenne bukkelukt enkelte stader. Og eg gjekk ei ny rute opp på grunn av vinden og skyggekast.

Sola kom sterkt og vart ein like stor forrædar og svikar som vinden. Hjorten er var skyggekast.

So det gjaldt å bruke terrenget riktig, gå i gjel og søkk på veg opp. 

Oppe på første myra var det sedvanlige spor etter brunst. Eg sat meg ned og lytta, kjente kor trekken stod, og vurderte kor eg kunne gå utan å bryte solstrålane. Hadde opp PRF'n og kikka raskt oppover i området eg skulle snike. Området er kupert og typisk lyng, myr og småfuru. Skikkeleg tiurterreng.

Og eg gjekk ein omveg på grunn av sola. Kom meg opp i eit gjel og sat meg ned.  Vart sittande for å observere og sjå an beste og klokaste fortsetting av smygjakta. Vinden stod usedvanleg trufast, og eg valde å gå litt tilbake og opp ein bakke med ein stor stein på toppen. Komme meg opp til den utan å verte avslørt. Eg måtte trakke i våte myrpartier og sjølvsagt knakk noko tørrkvist under støvlane. Eg laga nokre gryntelydar og sat meg ned i kneståande. Håpet var at eventuelle dyr skulle ta meg for å vere ein bukk. 

Plutseleg ser eg skugger mot skogen. Dyr i bevegelse. Pokker, no har dei fått ferten av meg, tenkte eg. Og i horisonten seg eg ein svart skugge. Eg ser i avstandsmålaren at det står eit vaksent dyr på toppen. 

Til høgre for furua. 

Eg er usikker på om bukken har oppdaga meg. Eg ser at bakgrunnen er håplaus for skot. 

 

Bukken står uten sikker bakgrunn, so eg må flytte meg opp over ei lita myr uten at bukken ser bevegelsen. I kikkerten oppdagar eg at bukken no har hovudet skjult bak ei furu, då må det skje, kvikt. Bukken anar truleg mose i uglene. Og etter litt myrslafsing og grynting under forflytting er bakgrunnen sikker, avstanden er no 64m. Eg innser at eg ikkje kjem stort nærare , så eg reiser meg opp langs ei lita furu, den gir eit trygt og stødig anlegg. Hjorten har full bredside og sikker bakgrunn no. Geviret på bukken er snålt, kort og unikt, riktig bukk. Eg justerer til 7x i forstørrelse, og stokken møter kinnet. Raudprikken i  V8'n ligg på rett plass, peikefingeren er på avtrekkaren og kula sleppes rett i bogen med eit brak. En 156grs Oryx i 7x57R klasker inn i hjorten. Bukken sprett til med eit veldig tydeleg og godt treff. 

Eit komfortabelt skuddteikn.

Eg tek ut tomhylsa, og legg i ein ny patron før eg går opp på haugen. 

Og der ligg bukken. Han gjekk ikkje mange meter frå skotplassen.

Sola skin.

Det er ein fantastisk morgon. Balsam for sjela. Vakker hjort i nydeleg terreng.

No har eg skote min del hjort dei siste 20åra.

Men denne opplevinga toppa alt. Snikjakt med kombien.

God tid og ein deilig situasjon.

 

Hjortejakt vert ikkje betre enn dette

[Hare4]

Gratulerer med fin fangst og takk for fin historie:) 

[znopi]

3 hours ago, hjortefot.com said:

Hjortejakt vert ikkje betre enn dette

Helt enig, flott historie, og flotte bilder underveis. Godt komponert 

[DanielV]

Takk for turen! Er dette i Sunnfjord?

[hjortefot.com]

Takker for fine tilbakemeldinger folkens

 

 

@DanielV

Dette er i hjertet av Sunnfjord kommune ja, i gamle Gaular. 

[magnum_mauser]

Kjekt og sjå mykje respons i tråden, det minner litt om gode gamle dager - då det var betydelig meir aktivitet 

[hjortefot.com]

Etter at eg fekk mi største jaktoppleving var eg fast bestemt på å gjere stas på det stakkar vesle og utslete geviret. 

Det vesle herja geviret er rett og slett resultatet og minnet av ein stor opplevelse. 

Skallen? --Den koke vi

 

So berre for moroskuld fekk eg målt poeng hos gevirdommar. Og bydde opp til gjettekonkurranse på facebook. Det vart god respons.

Det er laaaangt enklare å gjette poeng på store gevir, men mange traff godt.

Full score på vidde, men kva med symmetri

 

Gevir: 86,54 poeng

+100 poeng for oppleving.

=Solid gull

 

[hjortefot.com]

Akkurat sånn kan dei siste to vekene oppsummerast.

Korte dagar, regn, vind, snø, regn, vind, sludd og meir vind og regn

Litt halvhjerta innsats prega av mørke regnfulle dagar, litt lei. Litt mett. Frysen er full. 

 

Jakta går fort mot slutten. Litt godt er det også. 

 

 

[Hare4]

Hvordan har det vært med hjort rundt forbi ? På Sørlandet har hjorten gått som normalt men på vestlandet slet vi med at hjorten stod høyt oppe i terrenget og ikke vil ned i lavlandet da det var nok mat og mildt vær fortsatt utover høsten. Ikke like mange dyr på egrene som i vår og en vanlig høst. Langt oppe i terrenget var det bra med hjort og ned tråkka stier, kun noen streifdyr innimellom i lavlandet.....

[hjortefot.com]

@Hare4

Føler at det har vore eit gjennomsnittsår. Men at hjorten liker seg i høgda er nok riktig.

Lånte ein Zeiss DTI og såg at hjorten står i hopetal der folk aldri ferdast.

 

Har tre løyver igjen, men det ser ut som kulde og snø er rett kring hjørnet, og då får dei heller vere i fred.

[magnum_mauser]

Ein dag med godvær siste tida, nysnø attpåtil. Eg fekk tommelen opp frå ØKH til å stikke til fjells den morgonen - og det viste seg å være lurt. Denne bukken sto so fint med breisida til, oppå ein liten topp, i perfekt horisont - kulenedslaget hadde blitt i nabobygda  So eg forsøkte å gå rundt den, men den var sporlaust forsvunne. Eg gav opp og gjekk tilbake til der eg kom frå, med intensjon om å gå dit eg opprinnelig hadde planlagt å gå. Og plutselig kom bukken travande over myra, kor den kom frå begriper eg ikkje. Eg slengte meg og fekk stoppa den med eit bjeff, skotet sat litt høgt so han gjekk rett ned i smellen - ein nydelig dag på fjellet.

[Hare4]

Gratulerer med fin jakttur magnum_mauser

[znopi]

Fikk en tur på hjortejakt sist uke. Det ble 3 dager med hjortejakt. Jakt med hund på dagtid og bøjakt i de mørke timene.

Vi valgte å slippe dreveren min første dagen. Det ble los etter bare 10 minutter med søk. Kolle med kalv reiste feiende flott forbi en post uten at det var gode skudd muligheter. Derifra så gikk det til fjells hvor det unngikk en bakpost oppe på ei fjell sæter.

Losen gikk inn til naboen, hvor både kalv og kolle ble skutt.

Jeg skulle gå til bilen for å hente dreveren, men falt på tur ned ei ur. Valgte en idiotisk "snarvei". Det ble hode som tok det meste av smellen, så jeg var ikke helt i form da jeg kom meg til bilen. Fikk en av de andre til å kjøre meg. Dreveren var da koblet, og kjerringa til han som fikk kolle og kalv i fanget, hadde både tørket dreveren min og gitt han mat og drikke. Fantastiske folk.

Han satt på ei dundyne og var veldig fornøyd med seg selv. Nok om det.

 

Jeg valgte å hvile resten av dagen. En på laget fikk en spissbukk på bøen seint på kvelden.

Dagen etter var det meninga at jeg skulle gå med gråhunden min i bånd, for å drive mot postene. Men den jobben måtte en annen ta. Var ennå ikke helt i form, og satt på post til lunsjtid, uten å oppleve stort. Valgte å dra til gården vi hadde overnatting, for å sove. Våknet ut på ettermiddagen, da de andre var kommet tilbake etter andre drevet. De hadde hatt ut dyr, men det hadde rundet hundefører som gikk med gråhunden min, og de mente det var en stor bukk. Og at den sto i terrenget fortsatt.

Etter en diger porsjon sosekjøtt (hjort selvfølgelig), følte jeg meg i toppform. Og dro til ei sæter ikke langt unna der andre drevet hadde foregått.

Jeg hadde satt meg godt til rette og hadde ikke rukket å venne øya til duskmørke, før jeg merket en skygge jeg ikke helt klarte å skjønne hva var. Hadde med en ganske kurant kikkert, og der var det en hjort. Fikk puls, og måtte klype meg i underarmen for å roe ned. Kikket mer, og joda, det er bukk. Og den er stor.

Den beiter med baken mot meg på omtrent 80 meter. Ser horn på hver side av bukkerompa. Må vente lenge, i alle fall føltes det sånn, før den dreide siden til, da var den på over 100 meter og jeg sleit med å se den godt nok i kikkertsikte. 

Men så kom det en annen hjort innpå bøen, bare 40 meter fra meg. Så jeg kikket på denne, så ut som en mindre bukk.

Jeg begynte å rigge meg til for å ta denne, men den bråsnur og styrter inn i tettskogen. Det var som svarte tenkte jeg.

Men i mellomtiden hadde den noe større bukken kommet nærmere, slik at den var godt synlig i kikkertsikte.

Nå på 60 meter med breisiden til. Ingen nøling, oppspenner blir skjøvet fram. Opplyst retikkel finner midten på bogen og skuddet går. Bukken styrter fremover ca 20 meter omtrent, begynner å wobble, går ustøtt noen meter og bare siger ned. Kaputt! En 12 tagger!!! Du verden, jeg ble paff. Gjennomskyting, inn bog, og ut høyre lunge. Litt blodslått på inngang men ikke ille.

Kaliber og kule for anledningen: 7x64 med 140gr TTSX.

 

[Per-S]

Gratulerer znopi, flott dyr.

Hjortejakt er ofte overraskelser, og svinger fort. Jeg var med på jakt for å felle en bukk forrige helg. Fint måneskinn og flere dyr å se, men ikke noe som var sikker bukk.

I to tre tiden om natten kom vi over to småbukker som stod og slåss med bredside mot oss. De så omtrent like store ut, og de skjøv hverandre frem og tilbake. Etter en stund stod den ene stille nok til at jeg skjøt. En av mine kamerater så på i kikkerten og var sikker på at det var treff. Bukken forsvant og den andre ble stående igjen på kampplassen. Etter en stund kom det frem en kolle like ved den gjenværende bukken. Vi ventet litt for å la det påskutte dyret få ro da den andre bukken ble stående og se inn i noe einekratt like ved. En av mine kamerater hadde med en IR spotter, og han fant den frem. Da kunne vi se den påskutte hjorten stå inne i einekrattet. Etter en stund la den seg ned, men reiste seg igjen. Så snudde den seg og la seg, etter noen minutter reiste den seg igjen. Slik den stod var det ikke mulig å finne den i kikkertsiktet for et nytt skudd. Vi observerte dyret på samme stedet i rundt 45 minutter. Det la seg og reiste seg flere ganger, sikkert 7-8 ganger. Noen ganger ble det helt borte, men reiste seg etter noen minutter. Vi fant ut at det ikke var tilrådelig å gå innpå dyret, det kunne fort bli et langt ettersøk. Den andre bukken og kolla trakk unna, og vi gjorde det samme. Bedre å komme tilbake når det ble litt lys, da regnet vi med at den lå død på samme stedet. Jeg skjønte ikke mye av det som skjedde, og kunne ikke forstå hvilke skuddplassering som kunne gi slik oppførsel. Det nærmeste jeg har opplevd er dyr som står "hest" etter lungeskudd.

Da det ble lysere gikk vi tilbake og fant dyret dødt. Da vi så skuddplasseringen ble vi mildt sagt overasket. Inngangshullet var tre cm bak bogen. Utgangshullet var i bakkant av bogen og begge litt under midten av brysthulen. Knust ribben på inngangssiden, stort hull på utgangssiden og gjennomskyting. Kulen var en 9,3 lapua mega.

Kan adrenalinet etter slosskampen ha hatt betydning for oppførselen?

Så kan man filosofere over dette. Dyret gikk ca 30-40 m, så selv etter nye forslag om definisjon av skadeskyting var dette da ikke skadeskyting, men??

Bruk av IR spotter er foreslått forbudt. Hadde vi ikke hatt den tilgjengelig ville vi gått frem på skuddplassen og sannsynligvis støkt ut dyret med påfølgende ettersøk. Det ble vi spart for og slik sett var spotteren et godt verktøy som gjorde oss i stand til å fatte en beslutning om ikke å støkke ut dyret.

Dette er en av de merkeligste opplevelsene jeg har hatt på jakt, og jeg sliter med å forstå hvordan et dyr med en godt ekspandert 9,3 kule gjennom begge lunger kan stå på bena 45 minutter etter skuddet.

[lilleulv]

@Per-S Høres jo helt utrolig ut. Skulle tro at med en 9,3 gjennom lungene så skulle blodtrykksfall ha gjort kort prosess, adrenalin eller ei. Tilstreber alltid skudd i bogen under måneskinn for å hindre at dyret ruser ut. Traff litt langt bak en gang, men det var fremdeles lungeskudd. Den bukken sprang ganske langt, heldigvis stor innmark. Hang halveis ut luka på bua for ikke å miste den av syne. Så en snutt på youtube om skuddplassering og de mente at ved å skyte i bog så får man lungeskudd i fremre del av lungene. Der er det større arterier i forbindelse med hjerte og generelt mer blodårer. Altså mer effektivt enn ved lungetreff lengre bak. Men skulle tro at det skilte sekunder mellom treffpunktene, og ikke kan forklare det du opplevde?

 

Uansett takk for at du deler. Kjekt med jakthistorier og erfaringer.

[Super XX]

9 hours ago, Per-S said:

Dette er en av de merkeligste opplevelsene jeg har hatt på jakt, og jeg sliter med å forstå hvordan et dyr med en godt ekspandert 9,3 kule gjennom begge lunger kan stå på bena 45 minutter etter skuddet.

Det høres fysisk umulig ut egentlig... Dere er 100% sikre på at det var det påskutte dyret som "holdt på med dette"?

[magnum_mauser]

Støtter siste kommentar, det kan ikkje ha blitt forveksla med eit friskt dyr? Hjortevilt kan av og til være skremmande seigliva - men det der trur eg er umogleg. 

[Per-S]

Absolutt ingen mulighet for forveksling. Åpent område med noen få einebusker. Dyret lå også dødt ute på dyrket mark 20 m fra buskene. Et område vi hadde full kontroll på med IR spotter. Da vi gikk fra stedet så vi dyret tydelig stå med hengehode mellom buskene. Det har så beveget seg de 20 meterne før det døde.

[Simplex]

Jeg har vært med på en lignende situasjon. Skjøt på en bukk på litt hold. Opplevde skuddet som godt, men fulgte på med oppfølgingsskudd da jeg følte den gikk litt langt etter førsteskuddet. Observerte da at bukken la seg. Den «veltet» ikke. Ble litt mistenksom, så jeg satt kanskje et kvarter og observerte den før jeg begynte å gå langsomt bort mot fallet. Antar at det var litt over 20 minutter før jeg var fremme på fallet. Da reiste bukken seg igjen og ville springe av gårde. Skjøt nakkeskudd og fikk avsluttet det. Første skudd var senter lungetreff. Kaliber var 338WM. Kule Swift A-Frame. Husker jeg mistenkte dårlig ekspansjon, så sluttet å bruke disse der det kunne bli litt hold.

[asterix]

10 hours ago, Per-S said:

....Utgangshullet var i bakkant av bogen og begge litt under midten av brysthulen. Knust ribben på inngangssiden, stort hull på utgangssiden og gjennomskyting. Kulen var en 9,3 lapua mega.

Og det med en konvensjonell blykule... .Det er dette jeg har prøvd å forklare i en del tråder om TTSX osv. Ingen situasjon er lik- og ingenting overrasker meg lenger på hjortejakt. Hadde det vært brukt enn TTSX el. ville du nok kunne forklart dette tilfellet ganske greit vil jeg tro?   Uansett, en erfaring- og en hjort rikere.  

[Per-S]

Jeg har dyret hengende på kjøl, skal prøve å få bilder av innsiden senere. Jeg finner sjelden ekspanderte 9,3 kuler, men fant en fra en hjort som ble skutt skrått forfra der kulen var i nakkebeinet. Restvekt 245 gr (opprinnelig 286) og ekspandert dia ca 17 mm. Samme kule og samme ladning.

[magnum_mauser]

12 minutes ago, Per-S said:

Jeg har dyret hengende på kjøl, skal prøve å få bilder av innsiden senere. Jeg finner sjelden ekspanderte 9,3 kuler, men fant en fra en hjort som ble skutt skrått forfra der kulen var i nakkebeinet. Restvekt 245 gr (opprinnelig 286) og ekspandert dia ca 17 mm. Samme kule og samme ladning.

Det skal seiast at for nokre år sia forsøkte eg å lokke ein bukk ut av eit plantefelt, men den ville ikkje forlate skjulet sitt. Plutselig kom der ein anna bukk innover den lia, i full fart mot plantefeltet. Eg stoppa den med eit bjeff og gav den eit lavt bogskudd, dvs hjerteregionen. Dyret viste ingen skuddteikn og fortsatte rett mot plantefeltet og eg gav den eit skudd til for å stoppe den, uten effekt og den forsvant inn i plantefeltet - etter 2 klokkereine treff med nosler partition i 6,5x55. Eg måtte ha ettersøkshund på plass og vi spora dyret ca 200 meter innover i plantefeltet, før det vinkla rett oppover! Der gjekk dyret ca 100 - 150 meter rett opp og la seg på toppen og der fant vi bukken liggande dau. Hjertet låg laust inne i brysthula etter første skotet, andre skotet hadde perforert begge lungene. Det er også eit tilfelle som i utgangspunktet skulle være umogleg - eit daudt dyr som sprang i bratt stigning. 

 

So lærdommen er vell strengt tatt at på hjortejakt kan alt skje 

[hewi]

Har opplevd lignende selv også.

 

Skjøt kolle og kalv på kveldspost/bøjakt. Kalven faller som en sekk, kolla blir stående å se på kalven som ligger og sparker. Den får også et skudd rett bak bogen, før den tar en liten sjangle-runde og faller. Jeg blir sittende rolig i posteringsbua i tilfelle det kommer flere dyr utpå.  Plutselig, etter 10-12 minutter løfter den "døde" kolla hodet, og kikker seg rundt! Jeg var overbesvist om at den var stein dau for lenge siden. Ga den et oppfølgningsskudd i hodet, så var det slutt.

Det første skuddet på kolla var et lungeskudd. Kaliberet var 6,5x55 med 140gr accubond. 

 

En slutter aldri å få overraskelser på jakt, men de fleste gangene jeg har vært vitne til slike "uforklarlige ting" med "døde dyr som ikke vet at de er døde", så har det vært skudd bak bog med steinharde, solide kuler i ruslefart. Ikke mye motstand til kula her. Om man unngår å treffe ribbein, er det kun bløtvev og "luft" som utgjør motstanden. A-frame i 308 fart feks. 

En 18,5grams Mega i 9,3 ruslefart, vil vel ikke få noen voldsom ekspansjon bak bogen på småhjorten vi har her til lands, men den hjorten din @Per-S burde jo ha dødd mye fortere. Vil tro den drilla et brukbart høl i dyret likevel.

 

Nå var jo mitt tilfelle med ei lettekspanderende kule, men der ser man; en blir aldri helt klok på kuler og virkning i dyr.

 

 

[Chiefen.v-2]

Har sett rådyr hvor hjertet rett og slett er skutt i filler springe 150-200 meter inn i tett granskog; alt er tydeligvis mulig.

[tailgunner]

Og jeg har sett elg som trava 500 meter oppover i lia med total sirkulasjonssvikt.

For å ikke snakke om den selen som kvikna til når jeg lempa den i båten. Skutt gjennom hodet bakfra. I min forfjamselse så tenkte jeg et millisekund på å gi den skudd nummer to. 

[znopi]

17 hours ago, Per-S said:

Gratulerer znopi, flott dyr.

Takk for det 

 

Ja det var litt av en opplevelse du hadde der. En slutter aldri å undre seg over dyr som nekter å dø når alt tilsier at det er "game over".

På elgjakta i fjor fikk en på laget en piggokse i stålos for gråhunden min. På bare 40 meter fikk han skutt den rett bak bogen, i lungene. Ingen reaksjon på elgen. Han matet på med 3 nye skudd, og mens han ladet riflen med flere patroner, sto oksen på stive bein og uten å vise tegn på å gå videre, eller segne om. Da han løftet rifla for nye skudd, segnet oksen sakte ned, fortsatt på stive bein. Den sto inntil ett tre, nærmest lent inntil, og segnet til slutt helt ned og ble liggende. Når han går frem begynner oksen å reise seg, setter beina under seg og kommer seg opp. Men da får den ett hodeskudd, og den er endelig død.

Han som fikk skutt oksen er en rutinert elgjeger, med mange elgfall på rullebladet, så han trodde det var noe galt med kulene. Det var det ikke. Han brukte 30-06 og 200gr Mega. Alle 4 skudd hadde gått gjennom lunger. Ett av dem gjennom begge boger i tillegg, og hjertet var bare grøt. 

Da jeg kom for å koble hund, og hjelpe til med å vomme, så jeg at den var nesten tom for blod. Svære utgangshull hadde pumpet ut masse blod og lungebiter. En skulle ikke tro det var mulig å reise seg igjen etter noe sånt. Skytteren bruker fortsatt Mega, og det gjør han rett i. Ingenting galt med kula, men enkelte gang får man oppleve sånne rariteter som Per nevner.

[villreinjegeren]

Bra uttelling etter jakt i høst, først en periode fra 12.10 og 4 dager, så en natt med jakt i et jævla grisevær 19-20/11

[hjortefot.com]

No har litt av bukken komt i kverna

 

Måtte teste julegåva frå meg sjølv, til meg sjølv.

3kg bukk +1/4 stor raudlauk gjennom kverna.

Salt, viltkrydder og pepar etter smak og eige ynskje. Tilset til slutt 1 dl matfløyte og knar alt god saman.

Vart suksess nok ein gong 

 

Har middag og kveldsmat ut helga

 

Om nokon har oppskrift på pølse, fyr laus

Edited December 3, 2020 by hjortefot.com

[Chiefen.v-2]

Det er en laaaang tråd om pølsemakeri  her på forumet! Kortversjon, ca 20% fett, ikke bruk (mye) fett fra hjorten og det enkle er ofte det beste!

[Ruger #1]

On 12/3/2020 at 9:30 AM, Chiefen.v-2 said:

Har sett rådyr hvor hjertet rett og slett er skutt i filler springe 150-200 meter inn i tett granskog; alt er tydeligvis mulig.

Jepp, til og med kalv. Trodde jeg fulgte rødmerket løype etter som den hadde avsatt runde merker på størrelse med tennisball på alle bjørkene den hadde sjanglet innom. Hadde selvfølgelig greid å falle om i et myrhull da "løypa' var slutt. Godt jeg hadde dachsen. 

 

[AsgeirK]

 

Ble 3 stk idag

 

Hadde blitt flere om børsa ikke bestemte seg for å kaste 3 patroner ut av magasinet etter 1. Skudd og kile den siste ...

 

[magnum_mauser]

Flott men knallhard dag på hjortejakt. Nytt terreng og der er so bratt att eg fekk høgdeskrekk ved fleire tilfeller i dag! Sneik meg bortover ei fjellside og 100 meter rett over meg, dukka der opp ei kolle som sto som ei saltstøtte og solte seg i ei evighet før ho gjekk det lille nødvendige skrittet fram. Eg gjekk med 338 win mag og vart sittande i ei skikkelig kødden stilling, med annlegg på knea og sikta som sagt temmelig bratt oppover. I det eg begynte på avtrekket so tenkte eg "dette blir vondt for oss begge" og i neste sekund so fekk eg bushnell'n i pannebrasken so det sang! Men kolla gjekk ned i smellen, pga kvist i skuddfeltet måtte eg skyte eit lavt bogskudd, so begge frambeina var skutt av i nedre del av bogen, hjertet var pulverisert. Resten av dagen gjekk med på å få slaktet heim. No har eg konsumert ein diger biff og ein liten Bareksten botanical aquavit - eg kjem til å sovne greit i kveld

[Per-S]

Her er bilder av inn og utgangshull i den seiglivede hjortebukken jeg skrev om tidligere.

Som det fremgår av bildene har jeg skutt av spiserøret også.