Jump to content

Raufoss 7,62X63/30-06, en sommer med mye uforbrent krutt, noen klikk og noen etterbrennere. Litt langlesning om noen er interessert.


høggern

Recommended Posts

Det har seg sånn at jeg har et 3006 løp til mine sauer 200 str, og mine 200 str har som sikkert mange vet enorm appetitt på ammunisjon.

I sommer var det jo en del coronarestriksjoner på stevner, som gjorde at for min del ble det en mellomsesong. Det gjorde at jeg hadde en fin mulighet til å få skutt opp en del gammel 7,62X63/3006 ammunisjon som var donert fra diverse kjellerryddere. 

Derfor ble 3006 pipa montert i den ene sauern og jeg rota fra ammunisjonen.
Det dukka opp følgende "typer":
-En del M2 amerikansk WW2 ammunisjon av forskjellig lot og produsent(jada det er ikke RA, men de kom da og fram). Disse var stortsett løst pakket, men noen var i 8 skudds klips for Garand. 

-Raufoss M2 ammunisjon i 20 skudds pakninger uten ladeklips fra 1951-52.

-Raufoss M2 ammunisjon i MG belte fra 1951-52.

-Raufoss M2 ammunisjon i ladeklips for mauser i 15 skudds typiske militære grå pakker fra 1953,54.

-Raufoss krone ammunisjon i 20 skudds kronepakker av partier mellom lot 62 (her stod ikke årstall) og 139-ra-1968. Jeg vet at lot 96 var fra 1965 så tipper at lot 62 er tidlig 60 talls. (Loter her var 62,96,101,121,139)

-Raufoss M2F1 (hylsene var kronemerket) ammunisjon i 15 skudds militære grå pakker med lot fra 1966.

-Raufoss M25 sporlys fra 1964 fra MG belter.

-RANO ammo fra 1985-87 med grønne 50 skudds pakker. 

-RANO ammo fra 1988-89  med grå 50 skudds pakker og militær merking.


Dette gjorde at jeg fikk litt erfaring med typene.

Har fått med meg av "feltrykter" og vet fra tidligere erfaring at "Raufoss kroneammunisjon" både kan være tvilsomme greier og veldig bra greier, derfor hadde jeg et våkent øye når jeg begynte å se over ammunisjonen, og hadde en plan om å sjekke ammunisjon grundig før jeg begynte med å skyte den opp. 

Før jeg begynte å skyte noe av dette gjennomførte jeg en kontroll av alle ammotypene. Det ble gjennomført ved at flere skudd fra alle pakker/loter ble demontert, kruttet og hylser visuelt sjekka.

Etter dette ble lot 101 og 121 av kroneammunisjonen bare destuert uten videre seremoni. Kruttet var en blaut klump og hylsene var grønne innvendig.

Lot 62, 96 og 139 av kroneammunisjonen ble vurdert skytbar. Det samme ble all annen ammo. 

 

All ammunisjon ble skutt med vernebriller pga skepsis mot gammel ammunisjon. 

 

Først ut var amerikansk M2 ammo, den smalt hver gang og fungerte helt greit. Munningsflammen fra 60 cm pipe var til tider imponerende, presisjonen var "helt grei", ammoen holdt i alle fall 9ern (10 cm eller bedre) og ble skutt på 100m som for det meste ståendetrening. Det ble ikke målt hastighet på disse mmen ikke noen større avvik rekylmessig eller treffpunktmessig fra annen M2 ammunisjon, så jeg tipper hastigheta var den vanlige på rundt 850 msek på disse(ble ikke målt hastighet). Det var Ingen hylser sprakk. 

 

Neste parti ut var lot 62 og 96 av kroneammunisjonen. Denne ammunisjonen har 146 grain M63 kule (samme kula som i 7,62 nato NM60  fra Raufoss). Her var det en del etterbrennere, verst på lot 96 faktisk, der det var 2-4 etterbrennere pr 100 skudd. Lot 62 hadde bare 1-2 etterbrennere pr 100 skudd. Her var det så store avvik rekylmessig og treffpunktmessig(10 cm lavere treffpunkt på 100m) fra annen M2 ammunisjon, noe som gjorde at jeg rota fram fartsmålern som viste at disse lotene hadde ca 740 msek utgangshastighet. Noe som var nesten 100 msek mindre enn oppgitt på pakken. Det var i tillegg mye uforbrent krutt slik at jeg måtte koste standplass etter hver trening!  Samlingen på disse var faktisk bra, den holdt innertiern på 100m, og holdt fint tiern på 200m også selv om hastigheta var slapp(3 cm samling på 100 og under 10 cm samling på 200m). Her var det noen hylser fra lot 62 som sprakk på siden, som gjorde at jeg var glad jeg hadde briller. Her var det i tillegg ca 1-2 klikkpatron pr 100 skudd. Samlingene var så gode at ammunisjonen kunne brukes til trening i alle stillinger :)

 

Så var det M2 ammunisjon fra 1951-1954 som var i pakker som ble skutt opp. Her var det ok samling, dårligere enn på kroneammoen, men rekylen var tilbake på det vanlige M2 nivået, hastigheta lå på ca 850 msek.  Her var munningsflammen imponerende men presisjonen var bare "helt grei", DVs god 9er på 100m(mindre enn 10 cm spredning på 100m). Ammunisjonen ble derfor skutt opp på 100m i høyere stillinger.  Av disse var det ingen hylser som sprakk, og det var ingen klikkpatroner eller etterbrennere.

 

M2 ammunisjon fra MG belter fra 1951 og 1952 var faktisk dårligere enn den i pakkene, mulig den har vært dårligere lagret eller at det er noe annet med den ammunisjonen, her var det en del hylser som sprakk på siden og lakk gass bakover i tillegg til at det virka som presisjonen var dårligere enn på de i pappesker. Her var det nok 10 cm eller mer spredning på 100m. Ammunisjonen ble derfor skutt opp på 100m i høyere stillinger. Her var det også en del klikk på ammunisjonen, 1-2 klikk pr 100 skudd, og 2-3 etterbrennere pr 100 skudd. Her ble ikke hastighet målt, men ikke noen større avvik rekylmessig eller treffpunktmessig fra annen M2 ammunisjon. 

 

M2F1 ammunisjon fra 1966 denne ammunisjonen har 146 grain M63 kule (samme kula som i 7,62 nato NM60  fra Raufoss, og RA kroneammo), den samlet godt, 3cm samling på 100m eller 6-7 cm på 200m og ble brukt til trening i alle stillinger. Her ble ikke hastigheta testa, men ikke noen større avvik rekylmessig eller treffpunktmessig fra annen M2 ammunisjon .  Ingen klikk eller andre uregelmessigheter med denne ammunisjonen. 

 

M25 sporlys fra 1964, der bytta jeg kuler fra sporlys på 145 grain til 146 grain RA NM60 kule for å kunne skyte de opp sommerstid, denne ammunisjonen samlet godt, 3cm samling på 100m eller 6-7 cm på 200m og ble brukt til trening i alle stillinger. Her ble ikke hastigheta testa, men ikke noen større avvik rekylmessig eller treffpunktmessig fra annen M2 ammunisjon .  Ingen klikk eller andre uregelmessigheter med denne ammunisjonen. 

 

Rano ammo fra 80 tallet, denne ammunisjonen har 146 grain M63 kule (samme kula som i 7,62 nato NM60). Dette er bra ammunisjon som samlet meget godt, den beste ammunisjonen av et jeg skjøt i 3006en i sommer. Her samla ammoen i værstefall ca 2 cm på 100m og 5 cm på 200m, ingen uregelmessigheter med denne ammunisjonen.  

Tja, hva var egentlig vitsen med dette?

Litt erfaringer, jeg slapp  ladde skudd i timesvis, og jeg trente nesten hele sommern med gammel 3006 ammo. :)
Og en annen erfaring er at "Raufoss patronen med kronehylsen" omtrent er de dårligste 3006 skudda jeg skjøt av de som jeg fikk tak i, disse patronene var det en del jeg bare måtte destruere av, 2 av 5 loter jeg hadde tilgang på ble destruert, 2 av de lotene jeg ble å skyte opp i sommer var det også "noe med" da det var redusert hastighet, mye etterbrennere, klikk og en god slump uforbrent krutt som måtte kostes ut av våpen, av standplass osv selv om presisjonen faktisk var god. Dette er nok laget som konkkurranseammo i sin tid.
Lot 139 av kroneammunsjonen ble jeg ikke å bruke, men det var den som så "best ut" av alle 5 lotene kroneammo jeg fikk tak i, så den blir nok skutt opp neste sommer. Har i tillegg enda noen rester av bla ranoen, M2 og M2F1 som skal skytes opp ved anledning. 

ra 1966.jpg

ra krone.jpg

ra krone2.jpg

Edited by høggern
  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

50 minutes ago, høggern said:

Og en annen erfaring er at "Raufoss patronen med kronehylsen" omtrent er de dårligste 3006 skudda jeg skjøt av de som jeg fikk tak i, disse patronene var det en del jeg bare måtte destruere av, 2 av 5 loter jeg hadde tilgang på ble destruert, 2 av de lotene jeg ble å skyte opp i sommer var det også "noe med" da det var redusert hastighet, mye etterbrennere, klikk og en god slump uforbrent krutt som måtte kostes ut av våpen, av standplass osv selv om presisjonen faktisk var god.

Interessant lesning, og helt i samsvar med hva jeg erfarte da jeg "slaktet" et mindre parti Raufoss-patroner arvet etter min far (noterte dessverre ikke lot-nummer). Jeg mener denne ammunisjonen var oppbevart forskriftsmessig, dvs. kjølig og tørt. I samtlige patroner var kruttet mer eller mindre kittet sammen i store klumper. Ville ikke drømt om å skyte med noen av dem, verken i den gamle BRNO-en eller i min nye 404.

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

Jeg har gjennomført samme øvelsen med ulike lot av 7,62x63. Erfaringene er tilsvarende.

Men jeg får god presisjon med de lot av kroneammunisjon som er OK. Jeg pleier å riste på patronen, og om jeg hører rasling av krutt så er patronen OK.

Det som skjer er at noen lot av progressivt krutt mister kjemisk stabilitet og blir nedbrutt. Det samme har jeg opplevd med 6,5x55 super fra midt på 80 tallet. 

Jeg har også skutt opp siste rest av panserbrytende 7,62 som jeg hadde fått utlevert, og den hadde forbausende god presisjon.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
13 minutes ago, Ei tohi varjata said:

bardp, det er ikke slik at alt du ikke liker er dritt og dumt og ubrukelig..

Nei det kan sikkert stemme. Om du vil kan du få en del slike av meg fikk også en hel masse slike. Prøvde noen og de var jo ubrukelig til alt annet en å starte skogbrann. Leverte så inn mesteparten men tror jeg fremdeles har liggende ca 50 stk. Så spanderer du frakta kan du få dritten.

Link to comment
Share on other sites

45 minutes ago, Ei tohi varjata said:

.30-06, fra 1941...? Da er det nok Remington, ikke Raufoss.

 

bardp, det er ikke slik at alt du ikke liker er dritt og dumt og ubrukelig..

 

Ole

Skal sjekke merkingen en gang til.Vent slutt.

 

Da har jeg sjekket.Det var Raufoss,men den er produsert i 1957,så enten var det ikke orginalkassen,eller så er det ikke samsvar mellom lotmerking og produksjonsår.

Edited by Mailman
Sjekking.
Link to comment
Share on other sites

Jeg har grubla litt. Leverte raufoss ammunisjon med omladde hylser til forsvaret? 

Av mg ammoen som var bunnstempla 1951 og 1952 så var det ikke glødefarge på halsen, sånn som det var på ammoen i pakker for gevær. Kan den ha hatt omladde hylser? Var nemlig hylser uten glødefarge som sprakk.

Da rano/raufoss leverte omladd skytterlagsammunisjon på 80 tallet så man der at de omladde hylsene ikke hadde glødefargen mer, noe de nye hylsene hadde. 

Edited by høggern
Link to comment
Share on other sites

Har svidd av en grå pakke merket  (A212) LOT 03-RN-89 i dag
Noen flekker på enkelte hylser, men presisjonen var grei nok fra en Rem 700 Classic på 100 m.
Ingen klikk eller annen uanstendig oppførsel.
Her er det heller ikke synlig glødefarge på hylsene.
Dette er etterlatenskaper fra min tid i forsvaret som min sønn fikk for mange år siden da han begynte å jakte og trengte treningsammo.

Edited by seawolf
Link to comment
Share on other sites

Raufoss produserte 7,62x63 i årene som følge denne linken:

http://www.kvf.no/ammo-762x63.php

 

Jeg fikk lyst til å vise to hylser fra en 1952 Lot, det var flere fra denne esken som sprakk.

Eks. R A 43 er Remington som @Ei tohi varjatanevner. Jeg fikk litt lyst til å vise en fransk 7,62x63 som har helt lik måte å sette hetten på som Remington fra 1943. Denne måten å sette fast hetter på er ellers lik alle 7,5x54 Mle (Mas) patroner jeg har sett. (typisk fransk).

DSC04273.JPG

DSC04275.JPG

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 1 month later...
  • 1 month later...

Sommern er her. Ja det er i alle fall under en halvmeter snø på plenen :)

Så da er ammokista raida etter siste rester av gammel 3006. 
Det dukka i tillegg opp noen flere Raufoss kronepatroner fra en bekjent som rydda i kjellern sin. De er sjekka og funnet i orden, patronene er fra 1968. 

Så da blir det litt nostalgipatroner som skal skytes opp i løpet av resten av forsommeren, mens snøen smelter på plenen. 
Dette er jo tross alt et fint år å skyte opp litt gammel ammo. Ingen LS og pr nå ikke engang åpne stevner :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Hei! håper det er greit at jeg låner denne?

 

Får ei grønn forseglet limpe i morgen som jeg tenkte å bruke på banen i sommer. jeg har tidligere brukt like i min eldre Tikka M55 308 uten problem, men da jeg skaffet meg en Blaser R8 308 i 2020 og skulle skyte inn den med denne ammuisjonen fikk jeg flere klikk en tidligere og kammeret rustet mye fortere og mer en før. har hørt at tennhetta på disse er hardere en de på dagens ammunisjon, vet ikke om det er sant eller ikke. 

 

det jeg lurer på er: er det trygt for ei nyere børse og skyte disse så lenge man er nøye med pussing etter en har brukt disse patronene? eller er det bedre og kun bruke eldre våpen som min Tikka med disse? 

 

litt redd for å skyte i stykker såppas dyrt utstyr selvom etter min mening burde tåle dette! 

 

all info og svar settes pris på. håper det går an og bruke disse da jeg begynner å bli trøtt på å betale 600-1000kr for 50 skudd avhengig av produsent! 

Edited by Lindbeck1
Link to comment
Share on other sites

At 7,62x51 skal lage mer rust enn annen ammunisjon er tull. Her er det nok andre årsaker. 7,62x51 om den er laget på RA ble ikke produsert før 10 år eller mer etter at Raufoss bytte til rustfrie hetter. At de kan lage mye klikk i nye våpen er ikke ukjent pga harde hetter for sikker bruk i automatvåpen. Så lenge funksjon er god og hylsene ikke klistrer seg i kammeret(noe natoen kan gjøre i noen våpen) er den like fin å bruke som annet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har merket at hvis jeg ikke pusser AG-3'en etter å ha skutt blyfri nato, så ruster den. Slik var det ikke med NM-60. Tennhettene er harde. Hvis det er NM-60 du får, så kan de fint brukes. Mens de nye NM 223 bør du styre unna, de har ødelagt min helse. NM 231 er også blyfri, men vet ikke om disse også ødelegger våpen slik som NM 223. 

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...
psg-1 skrev (På 14.5.2023 den 18.51):

Jeg har merket at hvis jeg ikke pusser AG-3'en etter å ha skutt blyfri nato, så ruster den. Slik var det ikke med NM-60. Tennhettene er harde. Hvis det er NM-60 du får, så kan de fint brukes. Mens de nye NM 223 bør du styre unna, de har ødelagt min helse. NM 231 er også blyfri, men vet ikke om disse også ødelegger våpen slik som NM 223. 

NM223 er ikke blyfri. 

NM229, nm230, nm231, nm232, nm233, nm255, nm268 er blyfrie patroner. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...