Jump to content

Rådyrjakt med (eller uten) hund 2020


znopi

Recommended Posts

Kan ikke finne noen tråd om rådyrjakt med hund i år. Siden det startet for bare 2 dager siden, har det kanskje ikke skjedd så mye enda. Men uansett, del dine opplevelser og bilder om denne fascinerende jaktformen i tråden. Har selv jaktet med dreveren min i forgårs, i går og i dag. Masse action og spenning :thumbup:  Kommer flere detaljer med bilder senere.

Og historier som "nære på opplevelser" og annet vedrørende jakten er fint om folk vil dele :thumbup:

Må ikke være bare bilder og historier om skutte rådyr 😉

Link to comment
Share on other sites

25. september er en dato som står høyt her i huset. Rådyrjakt med hund. Kortbeint hund helst for min del 😍

Vi var 6 jegere og en drever som jaktet i ett skogsterreng.  Været var grått, rundt 9 grader pluss og opphold med lite vind. Det hadde regnet i løpet av natta, men ikke mye. Altså GODE forhold 😉

Første losen startet etter ca 20 minutters søk, snodde seg forbi 2 poster, ut av terrenget i ca 40 min, og inn igjen. Rundet rundt en post 2 ganger, uten at jeger fikk skuddsjanse, så ble det tap og dreveren returnerte til meg. Halve dagen hadde gått, så vi tok pause.

Det var stemning for å fortsette i samme område, så alle inntok samme poster. Nytt slipp, søket starter i svært makelig tempo, og går sakte men sikkert sørover. Når dreveren er på vei ut jaktgrensen, noen km syd for oss, ymtes det om ikke vi burde hatt med hund med kortere bein 😆

Vel, ingen los, men så slår han en stor bue. Og nå går det nordover, inn i jaktterrenget, og det er LOS :thumbup:

Drever kritikken på radio blir stum, alle er klare for ny sjanse.

Losdyret streifer innom en post, men det går litt fort. Så går det i min retning, og jammen kommer det en bukk uten horn. Han er i godt tempo, men klarer å stoppe den med lyden av rådyrbjeff.

Skyter stående lang arm, ca 60meter, skuddtegn og bukken stuper forover, men gjenvinner kontrollen og drar videre og ut av synsvidde. Var sikker på jeg fikk et godt skudd på den, og så da skuddtegn, så var sikker på at dette hadde gått bra. Dreveren min kommer forbi meg, fortsetter forbi skuddplass i full los. når han loser i over hundre meter forbi skuddplass så blir jeg bekymret. Men plutselig blir det stille. Ser på peiler at han har gått en liten bue og har stoppet omtrent 70 meter fra skuddplass. Går frem og der ligger bukken, alt er vel og god stemning.

Roser hunden, og sjekker dyret. Lungeskudd og lang fluktstrekning er normalt, men jeg hadde en uggen følelse noen sekunder der. 

Bukken hadde mistet horn noe tidlig, og det så ut som den hadde vært plaget av midd da det manglet pels her og der, særlig på halsen.

Kaliber og kule for anledningen: 8x57IS og Nosler E-tip 180gr

IMG_0613.JPG

IMG_0612.JPG

Edited by znopi
trykkleif
  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

26. september dro 14 jegere med 1 dachs og 1 drever til skogs. Været var utrivelig. Det hadde blåst og regnet mye gjennom natten og selv om det hadde dabbet av litt så var det VÅTT. Brukte vel en halv liter tennvæske på bålet om morgenen uten at det ble noe varme ut av det.

Uansett, jakte skulle vi. Vi slipper hundene i hver sin del av terrenget. Det går over en halv time før det skjer noe, hundene er ute å søker. Vinden er skiftende og regnet kommer og går. Det er dachsen som har noe på gang. Spenningen stiger, men så er det bråstopp. Hundefører går frem til der dachsen har stoppa. Den hadde funnet et halvt oppspist rådyrkadaver.  Han hadde vel prøvd å spise opp resten, uansett hundefører sliter med å få han i gang igjen.

Dreveren min har i mellomtiden søkt av en større del av terrenget den siste timen, og nå meldte en av postene at han kunne høre los. Vanskelig å høre når vinden raser og rasende regnskurer som kommer og går.

Så meldes det om påskutt kje, men losen fortsetter forbi der kje ble påskutt. Dreveren ligger etter ei geit med 2 kje. Bukkekje hadde hoppet av ved en av postene. Skytter melder at kje ligger og vi kan fortsette. Geita svinger innom en post til med siste kje, uten at jeger får noen rimelig skuddsjanse.

Så går losen videre i en del av terrenget hvor vi ikke hadde noen på post (selvfølgelig 🙄)

Her turer det rundt over 20 min. Så blir det fart på Losen og det drar av gårde mot nabokommunen.

Geita hadde vel klart å få sitt siste kje til å hoppe av på ett trygt sted, og nå tar med seg plageånden laaaaaangt av sted.

Jeg løper til bilen, får kjørt av gårde til et krysningspunkt over til naboen, omtrent 5 km fra der vi har poster.

Her venter jeg noen minutter så hører jeg losen svakt, og plutselig ser jeg geita, og ho ser meg, støkkes tilbake heldigvis. Geita drar på retning der hvor jeg tror ho har lagt fra seg kje. Dreveren henger på etter ho, lå omtrent 400 meter bak ved krysset.

Jeg hiver meg i bilen og kjører tilbake. på veien hører jeg på radio at geita hadde kommet inn i post rekka men uten hund bak.

Jeg får stoppet og ser på peileren at det turer i ring omtrentlig der hvor vi antok at kje nr 2 hadde hoppet av.

Dette er i eget terreng men vi hadde ingen  på post her så jeg prøver å stille meg innpå der det turer.

Jeg kommer innpå, men støkker før det er noen realistisk sjanse for skudd.

Men kje tar retning inn i post rekka igjen, og blir skutt på en post ikke lenge etter.

Når jeg kommer frem til fallet og skal ta bilde av en fornøyd jeger og gjørmete drever, så svikter telefonen: for mye vann tydeligvis. Ellers så hadde det blitt ett ganske tøft bilde. 

Ble tatt ett felles bilde av jegere med hvert sitt felte rådyr av noen med fungerende mobiltelefon etterpå. Dreveren min var da tørket og lagt seg i varmeteppe i buret i bilen :thumbup:

20161022_120700.jpg

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Sist søndag var det rådyrjakt igjen. Ut i grålysningen labber 9 jeger med 1 dachs og 1 drever. Været betydelig bedre enn dagen før, opphold og overskyet med lite vind. Vi starter med at hundene jaker fra hver sin ende av dette omtrent 13000 mål skogsterreng. Dachsen får los først, i sin ende av skogen. Her går losen etter kort tid utenom postene og fortsetter i en del av terrenget hvor vi ikke har satt poster. I mellomtiden så starter dreveren med los etter mer enn 1 time med søk. Losen runder en post uten at skuddsjansen åpenbarte seg, fortsatte til neste post hvor det ble PANG! På radioen kremtet en nervøs men stolt førstegangsjeger om sitt første rådyrfall :thumbup:

Dreveren min kom på fallet, og etter en stund kom jeg også dit for bistå en lykkelig kar som omtrent besvimte av euforisk begeistring. Artig 🙂

 

IMG_0606.JPG

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Nå har vi kommet ett godt stykke inn i jakthøsten, og på tide med en oppdatering. Det har vært mye elgjakt for min del i det meste av oktober, men noen rådyrjaktdager har vi fått klemt inn her og der.

Andre helga i oktober dro 8 håpefulle rådyrjegere og en drever til skogs. Været var litt vått som det har vært mye av i høst på Østlandet. Noen små regnskurer innimellom, men for det meste opphold, det verste kom natten i forveien. Så det flyter over av vann på myrer og alt av stier har blitt små bekker (noen store også).

Etter at postene var på plass, gikk jeg med dreveren og slapp sånn omtrent midt i terrenget, med poster sentralt plassert rundt. Jeg inntok en post selv der jeg slapp. Søket er litt raskt og voldsomt i starten. Dreveren har hatt en lengere rolig periode, på grunn av elgjakta, så nå skulle han kvitte seg med overskuddsenergi.

Etter ett kvarter med tull og tøys, så begynte han å søke mer målbevisst. Dreveren søkt og søkte. Klokka gikk og etter 2 timer lurte jeg på om det var fritt for rådyr i teigen. Da starter losen, helt klint opp i en post. Rådyra, 3 dyr, stormet over posten så stakkaren som satt der nesten ble løpt ned. Det gikk så fort at han hadde ingen mulighet for skudd.

Det runder rundt noen poster som ikke får mulighet for skudd, men den ene posten for ett bedre inntrykk av hvilke dyr det var snakk om. Rådyrgeit og ett kje med ett fjorårsdyr på slep.

Det brekker av inn i terrenget, og det ser ut til å komme min vei. Og det gjør det, Jeg ser geit og kje, ingen andre rådyr.

Geita stopper opp for å lytte etter losen. Står med bredsiden til, men kje står bak, dekket vitale deler på kje med geitebaken. De fortsetter ferden og min skudd sjanse dunster bort.

Jeg ser på gps at dreveren har noe som ligner tap over 300 meter fra meg. Så starter losen igjen, men det går ikke i retning av hvor geit med kje hadde gått. Losen varer og rekker, det bukter seg rundt og nærmer seg en post. PANG hører vi, og deretter ett nytt skudd. Det går noen minutter, så spraker det på radioen: "fjorårsdyr ligger og bikkja di er på fallet."

Stor stas, gratulasjoner fyker ut fra alle kanter, og jeg kan ta turen bort til posten som fikk oppleve den optimale jaktlykke (i min verden), med los og fall :thumbup:

20200927_093525.jpg

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

For et par uker siden slapp jeg låne-dachsen  nedover i skogen som omringer jordene på to kanter. Satte meg med god utsikt over jordet der jeg har skutt flest dyr før, det blir litt gambling når jeg jakter slik alene. Straks jeg hadde satt meg så jeg et rådyrkje som tittet frem helt i motsatt hjørnen av jordet 500+ meter unna, så flaks kan man ha tenkte jeg. Jeg så ikke mer til rådyret så jeg antok at det enten stod i skogen der nede eller hadde gått i retning hunden. 

 

Hunden søkte greit avgårde i skogen som ender der jeg hadde sett dyret. Noen ganger går søket tregt, jeg tror han trenger hjelp fra halvinteressante spor til han kommer seg på noe ferskere. Hvis han ikke finner noe vitring i bakken går han ikke langt unna meg. Han kom seg sakte i retning av hjørnet jeg hadde sett dyr, bjeffet noen ganger som normalt er et godt tegn og fulgte sporet noen runder ut på jordet. Mye spor som gikk innom det samme området så jeg på peileren, så det var ikke helt sikkert at han ville finne ut av det med en gang, det kunne også lede til noe annet enn dyret jeg hadde sett.

 

Men så kom han seg ut derfra og satte fart i los mot der jeg hadde sett dyret. Losen gikk videre over jordet lengst unna meg og opp i åsen bak meg. Rådyret hadde krysset der jeg i utgangspunktet skulle kunne se det, uten at jeg så det. Ikke helt utenkelig med den grå vinterpelsen mens jeg satt og scannet resten av området jeg hadde utsikt til og kikket innom gps'en.

 

Jeg hoppet i bilen og kjørte rundt åsen til et punkt med greit utsyn, men det var midt i en tåkebanke så sikten var ikke mer enn 50-100 meter. Skimtet akkurat kontrasten mellom gråpels og hvit bak som bykset fra høyre mot venstre hundre meter foran meg før det forsvant i tåka, jeg jogget de 20 metrene til posten og i det jeg satte meg kikket rådyret over kanten 20 meter foran meg og jeg trakk av på instinkt. Innså da at det trolig var ei geit eller bukk uten gevir jeg hadde skutt. 

 

Hunden holdt på å rede ut sporet ved en stor bekk, kanskje hadde rådyret tatt en sving innom der for å forvirre hunden for han holdt på der i 10 minutter etter at jeg hadde skutt. Men går de til en bekk så krysser de vel oftest, så det kan ha blitt tap av kjeet vder før han gikk over på geita som det viste seg at jeg hadde skutt. Jeg synes dyret kom i raskeste laget, mer som om det var støkket enn som om det kom fra en brukbart lang los, så det kan ha vært et dyr som stod i det området og ikke hadde noe med losen å gjøre. Men i så fall kom hunden lett inn på det nye sporet. Sparer geiter så godt det lar seg gjøre men har aldri skutt ei før i terrenget så det går greit.

 

Får ikke skuddsjans så ofte alene med hund så det var moro, klaff med postvalg også. Det ble skutt i ganske spiss vinkel, inn rett på venstre siden av brystbenet og ut et stykke bak på høyresiden med Nosler Partition som jeg egentlig har hatt liggende som backup, de patronene jeg skulle prøve i år kom visstnok aldri til landet pga koronaen. Dyret gikk ned i skuddet som vanlig, i den vinkelen hadde nok de fleste kuler hatt den effekten selv om ryggraden var intakt.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Så har gaupa tatt tilhold og tatt/skremt en del dyr. Bikkja fant dette rådyrkadaveret som jeg satte kamera på og kvelden etter kom en stor gaupe og tok det med seg under en busk. 
 

DB2EDDE6-9E31-4FFB-9EF6-F4621117430C.jpeg.0a70497ea3641aff26f8fb277e2f7bfc.jpeg

2085161577_WhatsAppImage2020-10-31at21_08_01.jpeg.66342e512512da4882a47903cdc79994.jpeg

 

En annen dag fikk en kompis geit med to kje til posten sin og skjøt et kje, for øvrig posten jeg egentlig hadde satt meg på sist så den er brukelig i år også. 

 

Et par loser før og etter som har gått til «nabokommunen», den ene stakk hodet akkurat ut på min post først men fikk nok ferten av meg, jeg så ikke noe før hvitbaken hoppet inn i skogen. Trodde det var ett dyr og tenkte kanskje en bukk som snudde samme stedet for et par uker siden men det var geit med ett kje så jeg da de krysset en stor åpning etterpå på ca 120 meter. Men da jeg hadde kommet meg ned i knestående etter først å ha beveget meg etter dyra, kom de for langt opp mot horisont så det var ikke skytbart.

 

Jeg så dyrene en stund, for kjeet (for øvrig geitekje) kom seg først ikke over et sauegjerde, men det var fortsatt ikke mulig å skyte der. Koblet hunden (vi var to som jaktet sammen denne dagen) og fortalte ei som luftet hunden at det kanskje var å foretrekke for begge om hun ikke tok runden gjennom det drevet som hun hadde planlagt, og posterte om før vi slapp på ny. Det buktet og turet fint og så flere ganger ut som det skulle komme til en av oss men til slutt snek de seg over til naboterrenget. Hunden tok baksporet da han ikke ville krysse en liten elv, men det ble for langt tilbake og for mange fristende sporkryss mellom alle de små turene losen hadde gått så til slutt gikk han på sporet igjen, kanskje han prøvde på motsatt dyr av det han hadde vært på hvis de ikke var sammen hele tiden.

 

Først gikk jeg på for å hente han ved tapet, så gikk jeg tilbake til bilen da han tok baksporet, så løp jeg mot elva for å hente han der når han tok sporet på nytt, så krysset han elva inn i naboterreng og etter hvert nær et boligfelt så jeg hastet tilbake til bilen før han krysset tilbake over elva. Litt av et prosjekt som det ofte blir, hvor jeg gikk skikkelig på trynet en gang også 😂 Må regne med en tur i bakken per dag med hund i denne sleipe sesongen..

 

 

Edited by keenhunter
feil på første bildet
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Vært noe stang ut i det siste, og det hører jo også med i jakta. Hundene vi bruker, er stort sett den samme dachsen og drever (min), har gjort glimrende arbeid med søk og los. Det er heller vi jegere som har vært litt bakpå. Men serien med tabber har dabbet av, håper vi.

Det ble knall og fall 2 dager på rad for dachsen helga for 2 uker siden. Rakk aldri å få bilde, var opptatt med å kjøre i nabokommunen for å peile etter dreveren min. Wehunt er egentlig greit å ha i tillegg til Garmin i slike tilfeller. Det er jævlig så langt det skal gå med enkelte rådyr.

Så jeg har fått spart på patronene, men ikke på diesel.

Men sist helg ble det full klaff.

Startet med at jeg dro alene med dreveren for å slippe i en større skogteig, med god avstand til de verst trafikkerte veiene. Og gråbein har ikke vært her på ei god stund, så jeg ville prøve. Det kan og være langt i mellom rådyrene. Men da får jo hunden virkelig prøve søket sitt. Fikk jo bukk der inne under bukkejakta i august, så det finnes dyr der, og om det er bart så er det mat også.

Slapp før det var lyst, og postet der jeg slapp. Posten er ett naturlig veksel i terrenget. Ikke antydning til spor

 eller møkk, verken der eller på veien inn, så forventningene var vel ikke helt topp. Så starter været med sur vind og isregn. Når dreveren hadde vært ute i over 1 time uten at noe hadde skjedd, og jeg var rimelig våt og kald, sto jeg bare å hatet i natostilling. Sjekket peiler litt innimellom, ser at han fortsatt er der ute, men håpløst å høre om det er los eller bare søk, og ga litt opp mentalt. Vinden bare økte på og det å høre var bare å glemme. Enda en time går. Til tross for at klokka var over 0900 på dagen, så virket det mørkt på grunn av blygrå skyer, og enda så surret dreveren rundt, men nå nærmet han seg posten min. Endelig så kan jeg få koblet og dra hjem, for å bli tørr og varm. Snart 3 timer siden jeg slapp.

Når han er bare ca 200 meter unna hører jeg plutselig los. Brått er negative tanker glemt, ikke noe om hvor synd det er på meg og den slags. Slår på rødpunktet i siktet, dårlig lysforhold gjør det til ett greit hjelpemiddel.

Ut fra ei glenne i skogbrynet, på 40 meter kommer et kje pesende. Dreveren ligger rett bak. Kje virker helt utslitt

og sjangler fremover, drever bare noen meter bak. Så dundrer geit inn mellom kje og drever og klarer å få oppmerksomheten fra kje som er tydelig i trøbbel. Jeg enser ikke geita og drever som reiser videre, men følger kje som raver mot tettskogen. Avstanden er bare 20 meter men ikke lett å følge med i sikte. Så stopper det ett lite sekund før det snubler litt fremover. Skuddet er på vei, og kje tryner i bakken, kaver seg opp, men deiser overende og til slutt er det helt stille. Kaputt.

Dreveren har sluppet geita rimelig raskt etter skudd og er på fallet bare 5 minutter etterpå.

Frysing og hating er glemt, alt er bare velstand.

Det har nok vært en lang og dramatisk los uten at jeg har vært klar over det. Hvorfor kje, som var bukkekje, var så utslitt aner jeg ikke. Det hadde ingen skader som jeg kunne se. Og under frakken var alt ok.

 

 

20201119_085827.jpg

Edited by znopi
missprint
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

16 hours ago, keenhunter said:

Komme snublende, den var ny..

 

Hva spiser skogsrådyrene mest av der det er bart?

Ikke sikker på hva du mener?

Når det er bart, altså slik at maten ikke er dekket med snø, is etc. Hvilke matkilder dette er, kommer an på hva som vokser i området. Og hva som kan fordøyes av rådyr.

Når det er mye snø vil mattilgangen være begrenset, og rådyr trekker dit hvor mat er lettere å finne, for eksempel i tilknytning til kulturmark, bebyggelse med videre. Men det var kanskje ikke det du lurer på?

Link to comment
Share on other sites

Ut på en ny tur med dreveren. vi var bare 2 jegere denne dagen, og det er ofte fint. Rådyrene turer mye bedre om det ikke er så mye folk, og blir da ikke støkket så lett.

Skogteigen i skulle jakte, er en avlang tange mellom ett større vann på ene siden, og en trafikkert vei på andre siden. Vi postet i hver vår ende av teigen som er 2,2km lang og 800 meter på det bredeste. Jeg stilte meg slik at jeg hadde kort avstand til veien, i tilfelle det skulle gå dit. Trafikk er skumle saker under slik jakt.

Slapp dreveren så snart det lyset ble akseptabelt, fra der jeg postet.

Søket starter umiddelbart, og hele terrengavsnittet rundt den enden jeg poster blir sjekket. Ingen uttak enda tenker jeg når jeg ser på klokka. Bare holdt på i 15 minutter. Etter en liten tur innom meg, så søker han nå mer i en bestemt retning, hvor jaktkompis poster. Han er også plassert slik at han raskt kan hive seg ned mot vei for å avskjære, i tilfelle det skulle prøve å krysse. 

Så kan jeg høre los, rett ved posten der nede. Men ingen skudd og det går videre runder mot vannet, går oppover åsen som ligger mellom der vi poster.

Får melding på radioen at det er bukk, muligens spissbukk. Hadde sett bukken 2 minutter før han hørte losen, og det var ikke skuddsjanse da det gikk unna litt fort. 

Losen turer en runde i åsen, og går ned mot vannet. Her blir det tap, men så starter losen igjen. Det nærmer seg min retning. Hjertet banker, og jeg må ta meg sammen for å ikke få skjelven.

Mellom de store furustammene kommer bukken elegant hoppende, stopper 40 meter fra meg for å se bak etter plageånden som høres nærmere og nærmere. Skuddet går og bukken gjør ett hopp fremover, løper litt sikk sakk og sjener ut til siden hvor den havner bak noe kratt. Ser beina sykle litt i lufta. Fluktstrekning ca 30 meter. Dreveren er på fallet 3 minutter etterpå. Jeg puster ut og er enormt lettet. Ett utrolig intenst øyeblikk. Det er sånne dager som gjør at jeg elsker denne jaktformen. En fin spissbukk. Den ene spissen falt av da jeg la den i bilen

Kaliber og kule for dagen: 8x57IS, 180gr E-tip.

20201119_090525.jpg

Edited by znopi
missprint
  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Synes det er morro å lese disse trådene, så får bidra selv også! 
 

Sesongen har vært litt på og av med stang ut på alle turer med hund (har ikke egen). Dyr på 40 meters hold flere ganger, men akkurat utenfor hagleavstand. Alltid vært mye dyr på beina og bra los, men som sagt alltid den lille marginen!

 

Har forsøkt på smygjakt noen runder uten hell tidligere i høst, og typisk nok når det er knaseføre med lite snølag og 5-8 minus det skal lykkes. (Sett bort ifra bukkejakta).

 

Ut på post tidlig på morgenen litt opp i et hogstfelt en 2-3 hundre meter fra veien. Har hatt minst 3 geiter + 2 kje hver, en smalgeit og en bukk i området gjennom høsten. Spotter i halvmørket etter en noe kronglete og bråkete tur inn til post at det står et dyr på 100 meter og beiter. Regner fort med at dette må være smaldyret, men dårlig skytelys og en bakgrunn som medfører et nedslag i nabobygda et sted medfører at jeg venter. Etter en halvtime med å følge med på smaldyret rusler dyret fra meg i et bra tempo og ned på baksiden av kollen den har stått på.. med et mål om å komme seg på hjemmekontoret før lunsj bestemmer jeg meg for å forsøke å komme meg opp på kollen og se om jeg finner igjen dyret- etter en rolig tur opp finner jeg ingen dyr og må nå få varme i kroppen. I iveren etter å komme seg ut ble hansker glemt, og kjenner at fingrene er temmelig nære å bli temmelig frossen! Etter en liten stund på toppen blir turen tilbake til bilen påstartet. I litt lei stemning er det dårlig med smygjakt og rusler heller i et hurtig tempo til bilen. Når jeg passerer min opprinnelige post ser jeg plutselig et glimt av et dyr 40 meter unna, men med mye trær og kratt foran. - går så rolig jeg kan noe nærmere og mener det må være voksen geit, etter noe venting og forundring over hva man skal gjøre ser jeg to kje dukke opp bak geita og da plutselig blir det litt fart, dyra kommer i god fart ut fra tetta og stopper halvveis opp kollen - bakerste kje får en 180 grains fusion rett bak bogen og detter i smellen - fint lunge skudd og bra størrelse til å være et kje! Ser på sporene i etterkant at dyrene har trolig rundet meg og kommet rundt baksiden av kollen når jeg var på vei opp, så noe flaks må man ha!

BF60E750-50B5-486F-85D5-444320A8492B.jpeg

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Så bar det til skogs igjen. 6 jegere,  1 dachs og 1 drever. Været var fuktig, men ikke så ille som fryktet da vi planla jakta kvelden i forveien.

Vi slapp hundene fra hver vår kant av teigen på ca 9000 mål skog. Begge hundene fikk los omtrent samtidig etter omtrent 15 minutters søk, i hver sin del av terrenget.

Jeg ble stående å poste der jeg slapp dreveren, og i starten virket det som jeg skulle få losen mitt i fanget, men det snudde brått bare 80 meter fra meg. På grunn av tett skog kunne jeg ikke se hva det var.

Det dro på unna meg, og jeg gikk ut i fra at rådyret ante uråd nå det var kommet nært nok til å vitre meg. Vinden var litt ustabil denne dagen.

Det gikk nesten 2 km unna og begynte å ture tett hvor vi hadde en post. Flere runder rundt posten, men ingen skyting.

Så går det ned mot en trafikkert vei, og jeg haster av gårde mot bilen for å forhindre kryssing.

Rekker så vidt å sette meg bak rattet da jeg ser at losen er på vei opp i terrenget. Heldigvis.

Jeg følger med på GPS, og det går nå å turer rundt den samme posten som sist. Og så kommer det ett PANG!

Bukkekje som er påskutt hører jeg på radio. Noen laaaaaaange minutter, kanskje bare 2 minutter, så hører jeg fra posten at kje ligger og drever er på fallet. Lykkefølelse og lettet på samme tid. Jeg møter på fallet og får hele jakthistorien av jeger, som virkelig er flink til å sitte kald og rolig på post, for å vente på den gode mulighet. Han hadde hatt kje rundt seg 3 ganger først, men holdt igjen da det var i bevegelse og virket å ha panikk. Han våget ikke å bjeffe på det. Men da det kom tilbake etter å ha snudd nede ved veien, turet en runde og startet runde nummer 2 rundt posten, så stoppet det opp 2 sekunder. Og han fikk ett godt skudd. Glimrende prestasjon av både jeger og hund.

 

Dachsen hadde voksen geit foran seg og denne kom på en post, men jeger ville ikke skyte voksen geit, og det er noe vi alle respekterer. Vi må tross alt tenke neste års jakt også, og spare produktive geiter. Dachsen det her er snakk om fikk 2 fall på samme dagen bare noen dager senere.  2 kje.

bukkekje for Bosse og Mr Lucky_LI.jpg

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Formiddagsøkt med tre jegere og dachs i dag. Gikk en runde i høyden først for å se etter spor, det hadde snødd på morgenen så det var lite å se de stedene vi gikk. Så da bar det tilbake til den mer bygdenære delen av terrenget. Dachsen søkte bra men fant ikke noe så det var nok tomt der, dyrene (som er igjen etter at gaupa var innom) tar et par dager på hvert sted virker det som.

 

Vi to uten hund flyttet oss til neste terrengavsnitt, en liten ås på 1000x400 meter. Prøvde en post jeg ikke har brukt før, plantefelt der trærne har blitt for store til at det er noe særlig å se. Nå har det blitt «høst nok» til at det faktisk var mulig å se en del. Tok en liten runde på vei inn, ville se etter spor i snøen og tenkte at om jeg skulle komme nær noen rådyr ville det bare bli lettere for hunden å finne spor.

 

Gikk litt rundt i postområdet før jeg fant et greit sted å stå, egentlig burde kombien vært med men den nye har jeg ikke fått skutt inn enda. Hadde bare sett hare- og revespor på vei inn så hadde vel mest troen på at en av dem skulle dukke opp. Etter at hunden hadde holdt på lenge ett sted «litt i feil retning» hørte jeg plutselig «los» på radioen. Kikket på Wehunt og jaggu gikk det ikke rett mot meg, et par hundre meter unna. Litt på skrå så det ut som, jeg stirret i den retningen etter hare mellom småtrærne men plutselig var det geit+2 rett foran meg iblant små grantrær, sikkert på 30 meter. Dyra sto mot meg og delvis bak hverandre, jeg fikk ikke skuddmulighet før de brakk av mot venstre.

 

Det skal jo ikke skje men nå er det andre gang at dyra har kommet over sporet mitt på vei til post så det blir å ta meg sammen fremover. Hadde kanskje ikke helt troen på rådyr og hadde lyst til å prøve en ny post, det valget viste seg jo greit.. De siste par årene har det smelt hver gang det har vært dyr innom mine poster men de siste to gangene har jeg blitt oppdaget.

 

Uansett, de tok en ny runde i skogen foran meg, tilsynelatende rett på hundefører men ute av syne for han på 50 meter, de er vanskelige å se uten snø og med vinterpels og vått løv på bakken. Etter noen minutter snudde losen igjen og kom tilbake mot meg og jaggu kom de ikke forbi på 20 meters hold delvis bak noen trær. Men i full fart og videre ut av terrenget. Det turet noen runder rett utenfor terrenget og/eller så ble det byttet spor, det så litt mistenksomt ut spesielt når han kom tilbake uten dyr uten å være på baksporet sitt. Trodde et par ganger at det skulle komme tilbake men det gjorde det altså ikke. Skuffende, men det er i hvert fall dyr igjen i skogen!

 

Får håpe at disse, som basert på hvor losen gikk neppe har fast adresse hos meg, ikke ble alt for skremt av en times los og kommer tilbake igjen før jul. Pløyde jorder og hugget skog er ikke den beste markedsføringen men noen grønne gresstrå histen og pisten var det jo der bikkja fant sporet først.

 

Beklager denne veggen av tekst som endte i ingenting, måtte skrive det av terapeutiske årsaker

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tidligere i uka, ble det mulighet for rådyrjakt. Forrige helg var det snø på bakken, og fine forhold. men det var ellers preget av stang ut. Flere poster som fikk rådyr  innpå posten, men ingen gode sjanser som ga mulighet for skudd. Vi brukte de 2 samme trofaste sliterne, dachsen og dreveren, tidligere omtalt.

Nå etter helgen var snøen regnet bort. Fikk en mulighet på tirsdag, og dro til en mindre terreng bit, med en del åpen skog og innimellom noen bergknauser med raviner. Var bare litt yr, og det verste regnet hadde gitt seg da 1 drever og 3 jegere dro ut. De 2 andre postet i hver sin ende av terrenget. Jeg tok med dreveren til omtrent midt i terrenget mellom en lavere bergknaus og en høyere bergås.

Fant ett greit sted å poste der hvor landskapet laget ett naturlig kryss. Så slapp jeg dreveren av gårde. Han dro ut i søk og holdt på i ca. 15 minutter så hørtes los. Losen dro først nordover til der det var en post, vinden var sørlig så det skulle være mulighet der. Men losen snudde før posten og det dreide rundt den store bergåsen. Nå går det ned mot ett vann med svært usikker is. Men det dreier igjen, og nå sørover der den andre posten satt.

Rådyret kom nesten i fanget på posten, men fikk ikke skutt da det ble litt kaotisk. Hørte på radio at det muligens var kje, og at dreveren lå omtrent 6 minutter bak. 

Nå kommer losen i min retning, legger bort GPS og er klar. Losen blir stille ett øyeblikk, virker som tap. Men så starter den igjen, bare 300 meter unna. Akkurat da losen er hørbar, kommer rådyret løpende, med hopp og bykst hit og dit, i min retning. Har vinden i ansiktet og står stille med våpen klart. På 30 meter lager jeg ett bjeff, og rådyret, ett bukkekje, stopper ett øyeblikk. Står delvis med fronten mot meg. Men heldigvis dreide det litt mer, og mer av bogen blir synlig. Pang! Bukkekje styrter forover og går overende etter 10 meter. Sykler litt med beina men så blir det stille. Dreveren er nå på full fart mot fallet, og los opphører de siste meterne frem til det livløse bukkekje. Gratulasjoner og god stemning. Masse ros til hund. Det hele med søk og los tok under 1 time.

Kaliber og kule for anledningen: 8x57IS med 180gr E-Tip.

Vi prøvde ett slipp til senere på dagen, men vi ble nå minnet om helgens jakt med stang ut.

20201121_101045.jpg

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Så ble det rådyrjakt i helga. Lørdag var vi 11 jegere og 3 hunder. Dreveren min, min kopis sin Dachs og en Basset på 1 år som er midt i prosessen på å bli jaget inn.

Kort oppsummert så hadde vi 2 rådyrloser med dreveren og dachsen, som begge gikk ut av terrenget vi jaktet i. Begge hunder holdt på i nærmere 4 timer i feil terreng, og ytterligere timer og diesel måtte til for å få tak i dem. Basseten klarte å støte ut ei geit med kje, og det var nært på at det ble fall, men posten som fikk dem avsto å skyte da kje sto litt nærme geita. Og det var det. Det snødde våt slaps, og var sur vind som gjorde at vi var klare for å gi oss etter det ene drevet, som varte over 6 timer.

I dag, søndag var det sparsomt med nedbør, og ett tynt snølag på bakken gjorde det fint og lyst til tross for blygrå skyer.

Det var 5 jegere ute og jaktet med dachsen i 2 timer da jeg og dreveren meldte oss til tjeneste. Det hadde nylig blitt felt en hornløs liten bukk for dachsen, og nå var det bål, jaktskrøner og groviser som var tema. Men klokka var bare 11, så da var alle klare til ett nytt drev.

Vi skulle bare slippe dreveren dette drevet. Laget var klar for å prøve en ny runde i samme terreng som bukken hadde hatt dachsen etter seg i, og felt. Jeg var i utgangspunktet ikke så klar for det, da eventuelle rådyr som er fortsatt i terrenget, er ekstra skvetne, og gjerne tar hunden med på langtur. Og det har vært en god del langturer i høst. Dessuten er bakken pepret med spor etter losen. Så det kan bli vanskelig med søket. For mye spor å utrede.

Men andre drev ble der, da det var fort gjort for folket å komme på post. Sjekket sporloggen til dachsen, og valgte å gå inn i en dal av terrenget som ikke hadde hatt besøk av forrige los.

Jeg slapp dreveren som umiddelbart startet å søke, og stilte meg på et høvelig sted for å poste. Når jeg ser på bakken at det er noen rådyrspor der som er delvis dekket med snø, ble jeg var om at det kunne være dyr i nærheten. Losen starter plutselig, bare 200 meter fra meg. Sjekker GPS og ser det drar på unna meg. Hører losen svinner i det fjerne, og sjekker GPS, på vei i jevnt tempo mot jaktgrensen der ingen er på post. Men det dreier innover igjen noen hundre meter fra grensen, nå begynner det å ture rundt en ås midt i terrenget. Det virker som det blir tap etter andre runden rundt åsen. Mens dreveren utreder tapet så høres ett skudd. Enslig geit felt, hørers på radio. Posten melder den kom pent og rolig inn på posten fra den retning losen og tapet var. Etter 5 minutter hadde dreveren funnet ut av tapet, og kom rett inn på fallet. Fra jeg slapp hunden, til det ble fall, tok det mindre enn 30 minutter. Ja sånn kan det gå enkelte gang. Men veldig ofte er det ikke sånn.

IMG_0388.JPG

Edited by znopi
missprint
Link to comment
Share on other sites

Så ble det en ny tur på rådyrjakt med hund. Vi var 3 jegere og 1 drever. Været var vått i går, og vekslet mellom sludd og regn. Mye vann i marka generelt. Lyset er også labert. Mørke skyer sørger for at det oppleves som skumring hele dagen. Jeg tok med dreveren til ett passende sted for å slippe, og for meg å poste. På veien dit kom vi over ferske rådyrspor, og dreveren gjorde tegn til at dette er veldig ferskt. Men jeg vurderte det stor mulighet å støkke alt for stor fart på rådyret/ene, vi ble nok hørt på veien inn. Så jeg må dra meg en uvillig drever fra det ferske sporet, og gikk stille videre til planlagt sted å slippe.

Det tok ca 15-20 minutter å gå til riktig sted. Kunne ikke se noe ferske spor der. Postene var klare, og så slapp jeg dreveren. Han tok en liten runde som varte 10 minutter, kom innom meg. slappet av 2 minutter, fikk litt klapp og kos, og av gårde igjen. Nå var det en lengere søkerunde på gang. Og etter en times tid var han i området der vi så/merket ferske spor på vei inn. Joda, losen var i gang, posten nærmest losen fikk syn på 2 kje alene i følge. Men så ikke dreveren, hørte bare losen.

Geita skilt lag med kje, for å lokke med seg hunden på langtur, tenkte jeg. Bestemte at om noen fikk enslig geit på post så skal den spares. Alle var enige da jeg ga beskjed på radio.

Losen varte og rakk rundt i terrenget, og det turet godt og trangt. Spekulerte på om det kunne være kje som lå foran nå. Siden langturen uteble.

Ja det er mye en kan lure på, og spekulere over, når en myser ned på GPS for å prøve å forutse hva som vil skje. Spennende er det også.

Nå begynte losen å turen mer min retning. Det hadde holdt på i andre timen nå, og forholdene var våte og kalde. Plutselig ser jeg ett kje komme hoppende. Det stiller seg bak ett kratt ca 90 meter unna.

Jeg lener meg inntil ett tre for bedre støtte. Sikter mot krattet og der jeg forventer at kje vil fortsette videre. Kje står rolig, lytter til losen som for øyeblikket var i ferd med å gå i retning bort fra kje, så blir det stille. Gidder ikke se på GPS nå, følger bare med på kje som står dekket av kratt. Kan se omriss, men ikke noe vits å prøve å skyte enda.

Står sånn lenge, etter min oppfattelse av tid på det tidspunkt. Men sikkert ikke mer en 5 minutter. Plutselig høres losen, og det veldig nært og høyt. Skvetter litt, og det gjør kje også. Det hopper fri fra krattet, og blir stående ett lite sekund med bredsiden til. Pang! Skuddet går og kje gjør et bykst fremover. Så skjener det sidelengs, og går overende etter noen få meter. Og det blir liggende. Dreveren er på fallet bare minuttet etterpå. Bukkekje. Stor glede, ros og kos sitter løst, når jeg sitter der ved fallet og dreveren. Gratulasjoner over radio, og en forsiktig forespørsel om vi kunne gi oss for dagen, alle var våte og kalde. Men en dag fylt med spenning 🙂

Kaliber og kule for anledningen: 8x57IS med 180gr E-Tip.

20201119_085641.jpg

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...