Jump to content

Tinglyst jaktrett


358 Win

Recommended Posts

Sikkert feil plass dette så adm får evt fjerne innlegget.

Men saken er at en kamerat vurderer å kjøpe en gård på 4000 mål , men så viser det seg at jaktretten er bortleid frem til 2026. Det er tinglyst som en heftelse på gården . Det står at xxx har all jakt på gården i 10 år fra 2017.

Så mitt spørsmål er da om min kamerat som skal evt betale 7 mill ikke har lov til å jakte på egen grunn? 

Hvem kan evt bestemme kvoter på gården ?

(Gjelder storvilt dette)

Link to comment
Share on other sites

10 timer siden, 358 Win skrev:

Det står kun at:

Rettighetshaver xxx har rett til all jakt i 10 år fra 1/5- 2017

Da har xxx rett til all jakt i 10 år fra 1/5-2017 (rettet). Enkelt og greit. En mulig løsning kan være å kjøpe jaktretten tilbake, men det kommer jo an på om xxx vil - det er sannsynligvis bare et spørsmål om pris... Men jaktrett på 4000 mål kan jo ikke koste all verden (sier jeg som leier jaktrett på 4000 mål)

 

K

Edited by M67
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, M67 skrev:

Da har xxx rett til all jakt til 1/5-2017. Enkelt og greit.

Jeg vil heller tro xxx har rett til all jakt fra 1/5-2017 og 10 år fremover.

 

Og jo det kan dreie seg om en ganske stor sum alt etter hvor det er.

Dreier det seg f.eks om 8 hjorteløyver i 10 år, koster det nok litt.

 

Edited by Mix
Link to comment
Share on other sites

Dette er rimelig greit beskrevet i Viltloven §27 og 28. I og med at leieavtalen er tinglyst og eiendommen selges med utleid jaktrett som en heftelse, må ny eier også forholde seg til avtalen. Med mindre det er tatt forbehold om at grunneier også kan jakte, er det ingen annen løsning enn å vente til leieavtalen har utløpt eller forsøke å kjøpe retten til jakt tilbake fra leietaker. Som innlegget ovenfor sier, er det fellingsløyver på rådyr, hjort og eventuelt elg, samt småviltjakt i et attraktivt terreng, kan summen bli betydelig (om leietaker i det hele tatt er interessert i å gi fra seg jaktretten).

 

Edit: Kommunen fastsetter fellingskvoter for eiendommen basert på tellende areal, eventuelt også villreinnemnda om jakten omfatter rein. 

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

Ser du har fått entydige svar på dette allerede som er korrekte - og det hadde vel også vært like korrekt hvis avtalen ikke var tinglyst, en leieavtale vil være en heftelse på gården uansett.


Men som et apropos - Har vært borti problemstillinga ifb med at kommunen her har vurdert å inkludere dyrka mark i tellende areal. I den forbindelse har det kommet frem at juridisk sett er alle rettigheter inkludert når dyrkamark leies bort. Dvs at hvis en bonde leier dyrkamarka på en gård, er som hovedregel også jaktretten på samme grunn inkludert. Såfremt ikke det motsatte er spesifisert i avtalen. I praksis er det sjelden det har blitt praktisert slik i mitt nærområde, jeg har bl.a leid en del dyrka mark fra naboer de siste tiåra, og har aldri krevd å få utbytte fra dette arealet. Men juridisk sett var det visstnok ikke noen som helst tvil, iflg juristen i kommunen. 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

På 27.7.2020 den 9.42, Jibrag skrev:

Ser du har fått entydige svar på dette allerede som er korrekte - og det hadde vel også vært like korrekt hvis avtalen ikke var tinglyst, 

....

 

 

 

Er du sikker på det?

Tinglyste avtaler er gyldige, enig der.

Men er det ikkje slik at alle heftelser slettes ved tvangssalg. 
Altså ein risikerer å måtte gå ein runde eller tre for å få beholde ei ikkje tinglyst avtale.

Link to comment
Share on other sites

13 minutter siden, tussehaugen skrev:

Er du sikker på det?

Tinglyste avtaler er gyldige, enig der.

Men er det ikkje slik at alle heftelser slettes ved tvangssalg. 
Altså ein risikerer å måtte gå ein runde eller tre for å få beholde ei ikkje tinglyst avtale.

 

Nå tenkte jeg i utgangspunktet ikke på tvangssalg men vanlige eiendomsoverdragelser. Det er i slike tilfeller vanlig at leieavtaler osv videreføres med normal utløpstid. Det er som regel private avtaler som ikke er tinglyst, men f.eks jordleieavtaler vil normalt følge bruket. Så er det selvsagt også veldig varierende hva som er avtalt i slike private avtaler, f.eks med tanke på oppsigelsestid. 

 

Vedr. tvangssalg finner jeg dette: "For heftelser som ikke er rene pengeheftelser, slik som leieretter, boretter og lignende, er utgangspunktet det motsatte. Disse heftelsene skal bestå, med mindre tvangssalgsskjøte opplyser om at de er gjort opp eller satt til side etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-21 andre ledd."

https://www.kartverket.no/eiendom/saksbehandling/veiledning-og-kurs/Rundskriv-for-Tinglysingen/10-Rettsavgjorelser/103-Beslutning-om-tvangssalg/

 

Var nylig borti en sak der to eiendommer som var medlem av et jaktfelt, ville melde seg ut for å danne eget jaktfelt. Begge eiendommene er overdratt til ny eier etter de ble innmeldt i eksisterende jaktfelt (grunneierlag), og i lagets vedtekter var det 1 års oppsigelsestid på medlemsskapet. Begge eiere nektet at de var bundet til medlemsskapet da dette var noe forrige eiere hadde avtalt, men etter en liten runde ble det veldig klart at de måtte forholde seg til oppsigelsestid i lagets vedtekter (og de var forsåvidt også klar over denne regelen da begge hadde deltatt på årsmøte der tilsvarende sak var til behandling). Så egentlig er også slike medlemsskap en form for heftelse - i praksis betyr medlemsskapet at en har "leid ut" jaktretten sin til (eller via) grunneierlaget, og må forholde seg til grunneierlagets interne regelverk for å disponere jaktrett. 

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Absolutt ikkje uenig @Jibrag 

Eksempelet ditt er korrekt men det er heller ikkje svart/kvitt.
Ved tvangssalg så kan ny kjøper påberope seg "godtruanderetten“ og man kan risikere å få ei avtale om leie el. sletta.

Ser også at tvangssalg no veldig ofte går som fordekka ordinære salg, også på landbrukseiendommer.

Link to comment
Share on other sites

Høres veldig ut som en gård til salgs i Rogaland. 

 

Vi har avtalefrihet i Norge.

 

Bud på gården kan legges inn med forbehold om at heftelser slettes.

Alternativt forespursel om hva leier vil ha for å fravike sin rett.

 

Dersom ikke selger ønsker å gjøre dette får de vel vente til det kommer en idealist som vil gro løvetann.  

Rente på 7 millioner utgjør litt selv i disse tider.

 

Hvis det er nevnte gård har den ligget ute svært lenge ( >2 år? ).

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...