Lengste fluktstrekning du har opplevd

[Sakoen75]

Hva er den lengste fluktstrekningen du har opplevd med et riktig plassert skudd på storvilt?

Ville ikke ødelegge en annen tråd som omhandler temaet og hjortejakt.

[Haavard]

Om det er lengst husker jeg ikke, men det mest imponerende var en elgku med most hjerte som sprang 200 meter (ikke jeg som skjøt). 

På ren husker jeg bare en som gikk lenger enn 50 meter og det var dessverre ganske naturlig med så dårlig skudd... 

[Defiant]

Ca. 150 m. Lungeskudd, elgokse.

[Sakoen75]

Tror jeg har vært veldig heldig, alt har lagt seg godt innenfor 100m heldigvis. 

[Skarvekongen]

Elgokse gikk 400 meter etter lungeskudd med 9,3x62 og Woodleigh 286 gr kule

[AKL]

Elgkalv sprang ca 150m med hjertet skutt i filler..slakk unnabakke hele veien men likevel smått utrolig syns jeg.

 

[Robinson]

Ett rådyrkje en gang.Jeg så 3 morløse kje i desember og bestemte meg for å ta det ene. De sprang alle 3  avgårde i smellet og jeg forsto ingenting. Bomskudd på 50 meter med anlegg på ett traktoregg ? Er det mulig ? Det ene sakket av etter sikkert 100 meter og ramlet. Da jeg gikk fram til skuddplassen lå der biter av lungene i gresset . Det er kanskje utrolig hvor langt de  kan springe selv med gode skudd.

[Jibrag]

Første elgen jeg skjøt på løper enda, det var på 90-tallet.

 

Men sånn litt mer seriøst - rådyrgeit med inngang like bak bog og utgang like bak bogbein, utgangshull ca 5x3 cm stort. Skjøt fra ca 80m og var 100% på treffet så jeg lot bare bikkja være løs og rusla opp for å finne dyret. Skritta ikke opp men jeg har film av at jeg skyter og går etter dyret (og til slutt peileren på hunden). Minst 300m. 

 

Mulig det er plassen som er "ganna" for noen år tidligere husker jeg det ble påskutt ei elgkvige på eksakt samme plass, den rasa også ut noe tilsvarende og lå dau ikke langt fra der jeg fant rådyrgeita. 

 

Men generelt sett tenker jeg kanskje ikke så mye på disse utrasene, ettersom 99.9% av hjorteviltjakta mi foregår med laushund så som regel rusler vi bare bort til hunden og finner dyret... 

Edited July 13, 2020 by Jibrag
bilde

[seawolf]

Tidlig i karrieren, råbukk, skutt bak bog, lungeskudd, avstand ca 30 m med 308 W /165 grs Woodleigh.
Tok av som en rakett, og fant den etter ca 160 m.
Hjertet var uskadd, og så lenge det var blod å pumpe var det full fart.
Etter den opplevelsen ble siktepunktet flyttet fram, skudd i bogbein tar vanligvis forstillinga, og dermed framdriften.
Litt tapt kjøtt, men mye sikrere skudd.

[Per-S]

Noen av mine kjente skjøt en elgku. Under slakting ble det oppdaget et kulehull gjennom brystet. Hullet var ikke mer enn en dag eller to gammelt, jeg husker ikke helt. Men dyret gikk normalt, og må ha gått mer enn et døgn med gjennomtrekk. Distanse ukjent, men den hadde nok frisknet til om den ikke hadde fått et til.

Ref en annen tråd så var det bra at det ikke var gevir å krangle om.

[vavlo]

For de som har jaktet i noe omfang så bør det være kjent at sk kjøttspareskudd bak bog, bevisste eller ikke, kan gi lange fluktstrekninger eller at viltet lever i lengre tid etter skudd. Dødelige skudd innen vitalt område, men innblødning tar gjerne tid, og om dyret får være i fred etter slike skudd trenger det ikke gå langt før det begynner å kure og legger seg i sårleie. Har vært ut for at levetid etter slike skudd kan måles i timer, selv på elgkalv.

[Jegermeistern]

18 timer siden, vavlo skrev:

For de som har jaktet i noe omfang så bør det være kjent at sk kjøttspareskudd bak bog, bevisste eller ikke, kan gi lange fluktstrekninger eller at viltet lever i lengre tid etter skudd.

 

Jeg tror det var Svein Solli eller Jørund Lien som skrev det i "Våpenjournalen" for lenge siden: Absolutt mest kjøttødeleggelse får man, når dyret ligger og råtner i skogen.

 

20 timer siden, seawolf skrev:

Etter den opplevelsen ble siktepunktet flyttet fram, skudd i bogbein tar vanligvis forstillinga, og dermed framdriften.
Litt tapt kjøtt, men mye sikrere skudd.

 

Amen! Opp og fram, sier jeg.

 

På 12.7.2020 den 23.36, Haavard skrev:

elgku med most hjerte som sprang 200 meter

 

Jeg skjøt en liten elgokse, skuddavstanden var drøy, men det ble perfekt hjertetreff. Den startet kjappere enn Usain Bolt, og galopperte minst 70 meter i et nesten uframkommelig terreng. Den hadde sikket løpt lenger også, hvis den ikke hadde falt ned en liten skrent.

 

Det mest imponerende jeg har opplevd, var ei ung rågeit.

 

Det gikk to unggeiter og beitet i en kålåker. Jeg skjøt den ene, som bikket pent over ende. Den andre ble omgående fylt av adrenalin, og så seg omkring og lyttet, for å finne ut hva som hadde skjedd. Den fikk et skudd i bogen, og reaksjonen var formidabel.

 

Først spratt den (så det ut til) minst en meter opp i lufta, og mens den hang der oppe, begynte beina å gå. Straks den tok bakken igjen, forsvant den som en rakett opp jordet, i ganske bratt motbakke. Jeg fant den igjen i jordkanten, ca. 80 meter fra skuddplassen, og kunne konstatere at inngangshullet satt der det skulle. Så snudde jeg den over til andre siden: Ribbene og noe av bogen var vekke, og ut gjennom hullet hang det noen slintrer av det som en gang hadde vært lungene.

 

Ustressede og stressede dyr (jfr. "hjortegevir-saken", der dyret var stresset av løshunden) er to vidt forskjellige situasjoner!

[Jeger'n]

På 13.7.2020 den 10.09, Jibrag skrev:

Første elgen jeg skjøt på løper enda, det var på 90-tallet.

Den begynner jaggu å bli gammel nå

Skjøt et litt høyt lungeskudd på ei beitende elgku en gang. 308 og 180 grs Hornady RN. Den løp ca 400 meter og stoppet for å samle krefter ved å lene seg inntil ei bjørk. Der fant jeg den med rød blodrose på nevra og ei blodstripe nedover som tydet på at den hadde sigi sammen mens den fortsatt lente seg inntil bjørka. Skal innrømme at pulsen steg etter hvert som jeg kom lengre og lengre fra skuddplass uten å finne dyret. Var SÅ sikker på treffpunktet og uten adrenalinkick før skuddet burde den lagt seg ned langt tidligere.

[rotorhead]

Lengste jeg har opplevd er 110m. Skjøt en simle på denne avstanden, perfekt plassert skudd, hun løp de 100m mot meg, snublet rett foran og landet 10m bak meg... 

[ladebenken]

Det lengste jeg har opplevd var på en rådyrkalv for ett par år siden. 

 

Smygjakt med kombien i 12/70 / 222 rem, Ladd med hornady 50 gr GMX. Skuddhold  ca 30 meter.  Skuddplassering som vanlig høyt bak bog.  Rådyret løp først ca 100 m før det la seg ned, jeg tok det opp og hadde en ny sjanse, men jeg var usikker om det var riktig dyr og ville ikke skyte i fart om det var feil dyr. Prøvde å følge sporene i dårlig sporsnø, men måtte etterhvert hjem etter hunden. Det utviklet seg til ett skarpt ettersøk hvor jeg ikke klarte å komme innpå rådyret da det trekte unna. Måtte etterhvert slippe hunden. Rådyret turet tettere og tettere for hver runde og min far fikk avlivet det, 4 timer etter første skudd. 

 

Første skuddet satt ca 5cm bak bog, midt på i høyde. Gjennom begge lunger, lite ekspansjon.  

 

Jeg har ikke erfaring med elg, men av de andre hjorteviltartene våre er det desidert rådyr som normalt gir lengst fluktstrekning.  

 

På hjort med skudd innen vitalt område tror jeg det må være en grov 8 tagger skutt med 156gr Mega i 6,5. Den løp rundt 300 meter. Rolig dyr, skutt på innmark.  Jeg var tilskuer og hundefører for å finne dyret. 

 

 

[tussehaugen]

På rådyr med perfekt treff, reiste ut 100-120m.

Skøyt med 222rem på ca 50m avstand. Tok av som ein rakett og måtte ha hund for å finne den. Låg stein dau inni eit einerholt.

Hjerteskudd på elg så ruser dei ofte ut opp til 50-70m før dei stuper ned tomme for blod. Har aldri opplevd lengre fluktstrekning enn dette med lungetreff. Skyter med 6.5, 30-06 og 9.3x62 på elg.

Villrein detter som oftest i smellen.Har aldri sett rein med korrekt treff flytte seg meire enn ca10 m frå skuddplassen, dei tåler lite.

På Hjort så har eg opplevd 80m utras med lungeskudd.

Med tvilsomme treff men innslag i rett område så har eg opplevd at elgen reiste 6-7km før bikkja klarte å stille den. Innslag lågt i bog og utslag midt mellom frambeina. Eit stort stykke av brystbeinet var slått ut, masse beinbiter og blodsprut på skuddplassen. Kraftg blodspor ut ca 100m frå skuddplassen, som så vart nesten borte. Når bikkja sto i los så kunne eg sjå lunga komme ut av holet i brystbeinet når elgen pusta. Skøyt med 180gn lodda blykule i 30-06 på ca 30-40m avstand,  Eit eller anna må ha skjedd for kula har brått vinkla ned når den traff dyret. Tipper kvist el.
 

Når det gjelder stygge treff så har eg felt ein hjort i stålos som var tilsynelatende frisk. Den hadde skuddskade inn frå sida høgt i låret. Heile øvre del av lårbeinet var knust, riflekula fant eg i bekkenet der hoftekula normalt sitter. Store deler av låret var rivd i filler og det var blodansamling i heile foten. Dyret hadde feber og var glovarmt. Fant i ettertid ut at det var det gått ettersøk på dyret i to dager og var blitt friskemeldt. Så har hjorten kryssa over til vårt terreng der bikkja mi fant den på tredje dagen, ca 4-5 km frå der rykta seier at den vart påskutt 1. gongen.

 

Har også skutt tilsynelatende frisk elg der eg fant gammalt høgt bogskudd. Kula sto i dyret og det var masse betennelse, ikkje akkurat vakkert...

 

[Olesøn]

Skjøt rett under hjertet på rådyrkje en gang, smikket av bærebruene på begge frambena og klipte av noen grove blodårer så det var rødt overalt i skogen. Men jaggu spratt den ikke på bakbena i ca 75 meter før den tumlet overende. Kanskje ikke villeste fluktstrekningen, ei heller godkjent skudd, men jeg var likevel imponert over innsatsen. 

[Eddy1212]

Skjøt en elgkalv en gang. 40 meters hold med 9.3x62 - skuddet gikk rett igjennom hjertet. Dyret hoppet til og løp 80/90 meter før det la seg på rygg og sparket med bena.

[boble]

Mitt lengste utras var på elg. Jeg skjøt en storokse i full brunst bak bog, hjerte- og lungeskudd, ikke borti bein. Skuddet støkket ham ikke, han gikk 50 meter og la seg.

 

Når jeg gikk frem etter noen minutter reiste oksen seg og satte i vei i unnabakke, først i trav, så stadig dårligere fart. Etter ca 500 meter sprang jeg ham opp (!) og gav et bogskudd så han ség over ende, og dett var dett. Men det blikket oksen gav meg da jeg tok ham igjen og han skjønte hva som var iferd med å skje, det var virkelig stygt.