Jump to content

Høringsnotat, ny våpenforskrift


Wintel

Recommended Posts

Vi burde også få det til sånn at om et våpen kan ta magasiner med kapasitet over 10 så skal ikke det ha noe og si. Vist det skulle bli sånn kan man sitte på lovlige våpen, helt til en amerikaner en dag finner ut at han skal produsere og selge extended magazines til jakt rifla si.

 

Begrensingen burde være erverv og bruk av magasiner over 10 skudd kapasitet til jakt.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

15 timer siden, Vargen skrev:

Vi har et slags veivalg, tror jeg. Enten forsøke å få mindre endringer i det forslaget som foreligger i håp om å bevare mest mulig av det vi har nå, eller argumentere for en større omveltning med reell oppmyking på noen områder som en maksimalt liberal EU- harmonisering bare med forbud mot Mini.

 

Jeg er sannelig ikke sikker på hva som er smartest- som jeg nevnte tiligere må vi unngå å lage oss et ekkokammer her inne der vi overbeviser oss selv om noe som ikke har sjans ute i den byråkratiske virkeligheten.

 

Det virker som om JD har større regi enn POD i dette, så det å appellere til kloke hoder hos JD for å legge seg opptil EU kan være fornuftig og langsiktig. Ved å velge en gjennomarbeidet logisk og EU tilpasset forskrift, vil vi fremstå som de produktive og fremtidsrettede skytterne vi er. Jeg stemmer for det ihvertfall. 

 

Så kan man la Mini'ene død en voldsom død ved å lage et punkt som eksplisitt forbyr dem. Jeg er en Mini eier så jeg har et lodd med her, og vil gjerne ha denne spesifikke bestemmelsen med som et vitnesbyrd på svake, emosjonelle og elendige avgjørelser. 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, madlychip skrev:

Vi burde også få det til sånn at om et våpen kan ta magasiner med kapasitet over 10 så skal ikke det ha noe og si. Vist det skulle bli sånn kan man sitte på lovlige våpen, helt til en amerikaner en dag finner ut at han skal produsere og selge extended magazines til jakt rifla si.

 

Begrensingen burde være erverv og bruk av magasiner over 10 skudd kapasitet til jakt.

 

Helt klart. For hva kvalifiserer til et magasin? Holder det med en 3D fil? Plastfilament? Ståltråd? 

Link to comment
Share on other sites

Ikke glem at samtidig som at en samlet regjering, uten helt å vite hva de prøvde seg på, ønsket å forby "dødsrifla" ble det også snakket i store vendinger, spesielt fra Erna Solberg, om hvordan hun skulle gjøre ting så sinnsykt trygt for oss alle ved å .... forby riflene som stod på forbudtlista for alle unntatt de som hadde dispensasjon! Så det så. Med andre ord, hun prøvde å gjøre inntrykk av at nå skulle det virkelig gjøres oppstramninger, når det hun faktisk sa var at det skulle bli _nøyaktig_ det samme som før. Men siden hun antok at tilhørerne ikke kunne regelverket, så kom det til å gå helt glatt igjennom. Og det gjorde det. Ikke bare var det den jevne borger som beit på dette, men også stort sett alle de andre politikerne som hadde noe å si, med noen ekstremt hederlige unntak. (kommer bare på Jenny Klinge i farta som ikke lot seg lure)

 

Sånn sett ser jeg for meg at det som ble sagt om Minien også like gjerne kan havne i den båsen. Stort snakk, men håpløst å gjennomføre rent juridisk på en fornuftig måte uten at det skal gå ut over alt som det ble sagt at det ikke skulle gå ut over.

 

 

 

Siden det heldigvis er bestemt at man ikke skal være så restriktive at man forbyr all bruk av store magasiner, siden alle magasiner man frem til lovendringen har fått tak i fremdeles skal være lovlige å eie og bruke, så blir det jo ikke vanskeligere enn at man ikke får kjøpt nye magasiner over ti skudd (med mindre man har dispensasjon i form av dynamisklappen eller hvem vet hva man finner på). Dette løser "problemet" helt uavhengig av om man har en slem Mini14 eller en snill MR308.


Jeg tror at dette vil kunne gi politikerne akkurat det de ønsker. De vil kunne si til seg selv at nå har de sørget for at den slemme Rugern ikke er slem lenger. Ja, Rugern vil fremdeles eksistere, men å forby akkurat DEN modellen gir ingen effekt. Å derimot sørge for at de som har en, eller kjøper en, ikke kan hamstre tusen skudds quad-stack betamags uten å ha dispensasjon i forkant, vil sannsynligvis gjøre juristene fornøyde.

For da har de maks ti-skudds Rugere, og vi vet at ti-skudds rifler ikke er farlige. Og med tanke på at dette vil gjelde _uansett_ hvilken modell man har, vil dette føre til en langt "tryggere" regelgjennomføring enn om man hadde bare lagt ned forbud mot Minien direkte.

 

 

Jeg mener fremdeles at .22lr magasiner IKKE bør berøres av en slik begrensning. Det bør være tillatt for alle som har lyst på, uansett.

 

Edited by AndersR
  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

I grunnen burde det holdt å forby videreomsetning av store magasin til andre enn dynamisk-skyttere, med mindre magasinene nedplomberes til ti skudd ved eierskifte. De som pr i dag eier en mini har så langt vist seg tilliten verdig, ABB har ikke fått noen copycats med mini til tross for at våpenet og magasin har vært i handelen i årevis etter Utøya. Eventuell risiko ville jo knytte seg til nye eiere som hypotetisk sett kunne skaffe en Mini og en haug magasiner i ond hensikt, men ved sperre for videresalg av magasiner er dette irrelevant. En Mini med 10-skudds magasin er ikke farligere enn noe annet jaktvåpen med 10-skudds magasin.

 

Jeg er likevel redd for at Storting og regjering ikke vil være tilfreds med å fjerne skadepotensialet i mini kjøpt som jaktvåpen, de vil forby og hugge opp minien som et symbol på ondskap. Nærmest som offentlig sprenging av hakekors etter krigen, det er sterke følelser involvert.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

@Olesøn,

Det er jo bare visvas, hvis våpenet befant seg i Norge fra før i alle fall. Klaget du til POD?

 

Det har i lang tid vært unntak for eldre halvautomatiske jaktvåpen som ikke står på godkjentlista, hvis de har vært tidligere ervervet og lovlig brukt til jakt i Norge. Altså at tidligere eier har eid fra før på det grunnlaget. Erverv er jo å kjøpe, få, skaffe seg- å eie fra før er å inneha.  

 

Jeg kjøpte en Winchester Self-loader modell 1910 som jaktvåpen, med henvisning til det unntaket. Intet problem overhodet, så da burde en FN1900 være akkurat det samme.

Edited by Vargen
glemte noe
Link to comment
Share on other sites

Forøvrig, vi drømte litt om Scorpion tidligere. Når jeg finleser EU-direktivet så kan jeg ikke helt se at den korte utgaven er tillatt i EU, selv om man kaller den for pistol så er den opplagt konstruert for å skytes med kolben støttet mot skuldra og CZ beskriver også dette i bruksanvisningen. Eller kommer de seg unna på et utilsiktet smutthull? 

 

EU definerer korte og lange våpen som

(a) ‘short firearm’ means a firearm with a barrel not exceeding 30 centimetres or whose overall length does not exceed 60 centimetres; 

(b) ‘long firearm’ means any firearm other than a short firearm;

 

Kategori A-våpen punkt 8 kan ikke gis løyve for sportsskyting, kun punkt 6 og 7.

 

Punkt 8 definert som

8. Semi-automatic long firearms (i.e. firearms that are originally intended to be fired from the shoulder) that can be reduced to a length of less than 60 cm without losing functionality by means of a folding or telescoping stock or by a stock that can be removed without using tools.

 

Scorpion og lignende kreasjoner som er skytbare i foldet stand kortere enn 60 cm er klart "originally intended to be fired from the shoulder", men per definisjonen er de "short firearms" fordi de har pipelengde under 30 og totallengde (sammenfoldet) under 60 cm. Vil punkt 8 da i praksis bare forby våpen med 30 cm eller lengre pipe, som kan foldes sammen til skytbar under 60 cm?

 

Eller tolker de "without losing functionality" litt vidt? CZ skriver i manualen at effektiv rekkevidde er mye lengre med stokken foldet ut, man hevder da kanskje at kortere rekkevidde er "tapt funksjonalitet" med stokken sammenfoldet. Ikke vet jeg, det er i beste fall i grenseland. Jaja, den lange utgaven er i alle fall helt innafor i EU.

 

 

Edited by Vargen
retting
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, AndersR skrev:

Husk at nå er det ikke stortinget eller regjeringen som skal forfatter lovtekstene.

De får heldigvis hjelp av voksne til slike oppgaver.

De som har fulgt med vet at lovteksten er ferdig skrevet og vedtatt forlengst. Et skikkelig makkverk er den og.

Link to comment
Share on other sites

@psAico kommenterer i utkast-artikkelen at noe av flisespikkingen min går på utydeligheter uten negativ konsekvens, at det ikke er verdt det å bruke tid og energi på mindre viktige ting som ikke egentlig betyr stort.

Kanskje det, jeg er delvis uenig i noe... og delvis uenig i mitt tidligere forslag.

 

Definisjoner av registreringspliktige deler mener jeg i alle fall teoretisk kan ha negativ konsekvens hvis de ikke harmonerer skikkelig med EU, fordi en kan få trøbbel ved grensekryssing med en del som EU mener skulle hatt eget serienummer osv.

 

Departementets foreslåtte definisjon av sluttstykke er

"Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke."

 

Ruger no.1 og andre fallblokkrifler har sluttstykke som beveger seg mer eller mindre vinkelrett på løpsaksen, og som ikke har noen nevneverdig rolle i å føre patronen inn i kammeret. Dermed vil den foreslåtte definisjonen etter mitt skjønn ikke omfatte låseblokka på en fallblokkrifle og en del andre mer eller mindre vanlige kreasjoner (Madsen MG blant annet). 

 

Vi er pliktige å implementere EUs krav til registreringsplikt for

"the barrel, the frame, the receiver, including both upper and lower receivers, where applicable, the slide, the cylinder, the bolt or the breech block, which, being separate objects, are included in the category of the firearms on which they are or are intended to be mounted;"

 

Låseblokka på en Ruger no.1 er en "breech block" og dermed registreringspliktig i EU, men faller utenfor departementets definisjon fordi den ikke fører patronen inn i kammeret. Hypotetisk sett, hvis du av en eller annen merkelig grunn må skifte låseblokk og så skal krysse grensa til et EU-land uten at nummeret på låseblokka stemmer med papirene, så står du der med en uregistrert våpendel. I praksis er nok ikke dette et problem, men hvorfor ikke lage en norsk definisjon som sammenfaller med EUs?

 

Jeg mener at sluttstykkets primærfunksjon ikke er å føre patronen inn i kammeret, men å stenge for bakkant av kammeret så ikke kammertrykket kan blåse hylsa ut i skytterens ansikt. De fleste sluttstykker skyver også patronen fram, men det er en sekundærfunksjon.

 

Forslag til definisjon:

Sluttstykke: den delen som danner bakvegg for kammeret, når denne delen er separat fra ramme eller låskasse.

 

 

Edit: glemte at "låseblokk" er spesielt nevnt som registreringspliktig et annet sted i forskriften, det kan være godt nok. Uansett greit om låseblokka på ei fallblokkrifle kan regnes som vital del mtp oppbevaring osv.

Edited by Vargen
Tok litt feil, glemte noe
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Også uenig i mitt eget forslag til definisjon av vital del, sånn ved nærmere ettertanke. 

 

Rolling Block er hagle med utvendig hane og som ikke kan brekkes. Riktignok kan man jo der like enkelt ta ut sluttstykket i stedet for hanen, men likevel. 

Og hvis hane og tennstempel er vitale deler på ei hanehagle, så må de vel også være vitale deler på hvilket som helst annet våpen med utvendig hane? Er der ikke noen gamle bøylerifler og slikt der det er relativt enkelt å plukke ut hanen, men et lite mareritt å fjerne sluttstykket?

Videre, det er ikke bare dobbelt- og flerløpede hagler og kombier som spennes ved å brekke dem, dobbeltløpede rifler fungerer på samme måte og det finnes nok også noen enkeltløpere der forskjefte er vital del på samme måte som for vanlige dobbeltløpere.

 

Nytt forslag til tekst: 

6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For våpen som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel såfremt våpenet ikke kan spennast utan forskjefte. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For våpen med utvending hane reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel.

 

Denne formuleringen vil omfatte alle våpentyper som har utvendig hane uavhengig av om dette er eldre hanehagler, rifler eller moderne pistoler, og uavhengig av om de brekkes for lading eller ikke. Ingen av disse kan avfyres når hane og/eller tennstempel er fjernet, derfor bør hane og tennstempel kunne regnes som vital del uavhengig av våpentype. Dette gjør at en får definert vital del på et større utvalg av vanlige våpen, også for andre våpentyper enn hagle og som det ikke er enkelt å fjerne sluttstykke fra. Jeg la til "såfremt våpenet ikke kan spennast utan forskjefte" så ikke enkeltskudds Baikal skal få forskjefte som vital del, disse spennes som kjent av åpnerhendelen under i stedet for av forskjeftet.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det følgende går nokså langt i å endre store deler av forskriften, og er muligens i overkant radikalt. Jeg tror egentlig departementet ikke har tenkt å gjøre dyptgripende endringer hvis de ikke får VELDIG tungtveiende grunner til det. Om vi skal gå for dette så må vi virkelig argumentere godt for hvorfor en så stor endring er nødvendig. Jeg har tenkt en god del på slike argumenter, og vil forsøke å få noe av det ned på papiret men tar det ikke med i denne posten.

 

Nytt forslag til klassifisering av våpen, der EU-direktivet fullt ut implementeres i norsk rett slik vi vel egentlig er forpliktet til. EU oppfordrer til å slå sammen kategorier når det er hensiktsmessig, vi trenger ikke å ha kategori A, B og C men kan i følge EU inndele i "forbudte våpen" og "tillatte våpen" svarende til henholdsvis kategori A og kategori B+C. For å kunne plassere våpen inn i disse kategoriene må vi ha klassifisering som harmoniserer med EU, ellers blir det bare rot.

 

I stedet for å klassifisere i "pistol", Rifle" osv oversetter vi for det meste EUs klassifikasjoner, tilpasser og slår sammen der det passer. Dersom en skal beholde strukturen i departementets forslag så må ting tilpasses en del, de har valgt en helt annen struktur og kapittelinndeling enn EU-direktivet. Lengdekrav til rifler og hagler foreslår vi at skal bli like, magasinbegrensninger likeså. Pistol og revolver behøver bare å klassifiseres hvis det er nødvendig for at definisjon av vital del skal gi mening, er det da noen vits i å ta dem med her? Trenger vi definisjon av rifle, hagle og kombi heller hvis andre paragrafer endres til å bare skille mellom lange og korte våpen? 

§ 1-2 Klassifisering av skytevåpen

1. Kort skytevåpen: Skytevåpen som har pipe ikke over 30 cm eller som har totallengde ikke over 60 cm

2. Langt skytevåpen: Alle skytevåpen som ikke er korte.

(3. Rifle: Langt skytevåpen med riflet løp)

(4. Haglevåpen: Langt skytevåpen med glattboret løp, og som bruker haglepatroner som ammunisjon)

(5. Kombinasjonsvåpen: Langt skytevåpen med to eller flere løp i to eller flere ulike kaliber og som bruker rifle- og/eller haglepatroner som ammunisjon)

(6. Pistol: kort skytevåpen som enten er enkeltskudds eller som har magasin)

(7. Revolver: (kort) skytevåpen som benytter roterende tønne som magasin)

 

§ 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar:

1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer,

2. Manuell omlading: skytevåpen med magasin som må ladast manuelt mellom kvar avfyring, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.

3. Halvautomatisk: skytevåpen som ladast og spennast opp automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast eitt skot ved kvart avtrekk.

4. Heilautomatisk: skytevåpen som ladast og spennast opp automatisk etter kvar avfyring ved bruk av energi frå våpenet sin ammunisjon eller ei annan ekstern kraft, og der det kan skytast meir enn eitt skot ved kvart avtrekk. Skytevåpen som er laga for både å kunne gje halvautomatisk og heilautomatisk eld reknast som heilautomatisk.

 

§ 1-4 Måling av skytevåpenet sin totallengde og løpslengde

 

Her ønsker jeg presisert at måling med innskyvbar eller innfellbar kolbe gjelder i korteste konfigurasjon som våpenet kan skytes med, at våpen som er sammenleggbare eller delbare på en slik måte at de ikke kan avfyres i sammenlagt/delt stand ikke skal måles slik. Det er mange våpen som er slik konstruert at de kan brettes sammen eller deles til å bli kortere enn 60 cm (for ikke å si 84, mange vanlige hagler blir kortere), men som ikke kan skytes med uten å bli lengre enn 60. Dette bli også sammenfallende med direktivets forbudte kategori A punkt 8, lange våpen som kan gjøres kortere enn 60 cm uten å miste funksjonalitet ved å folde inn kolbe e.l. 

 

 

§ 2-2 Løyvepliktige endringar i skytevåpen

Følgjande endringar i eit løyvepliktig skytevåpen kan berre gjerast etter særskilt løyve frå politiet:

1. nedkorting av pipelengde til hagle- eller riflevåpen til under 40 centimeter,  Endres til 30 cm

2. nedkorting av totallengda til hagle- eller riflevåpen til under 84 centimeter Endres til 60 cm

 

Nei, nå ble det brått seint igjen. Kommer tilbake med mere...

 

 

 

 

 

(

 

 

  • Like 6
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

6 hours ago, Vargen said:

skytevåpen med magasin som må ladast manuelt mellom kvar avfyring

Med mindre man skriver

"skytevåpen, med magasin, som må ladast manuelt mellom kvar avfyring"

så sier man at magasinet må lades mellom hver avfyring. Men man mener vel skytevåpenet... 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Her er det utført et imponerende arbeid. 

Jeg mener vi skal gå for å kommentere og foreslå endringer der det er gode tekniske eller juridiske argumenter for endringer. Vi bør være ærlige og ikke la oss overstyres av hva noen mener er politisk mulig i all for stor grad.

Tilnærming til EU er et godt og fornuftig argument slik at det forenkler den frie flyten.

Det er foreslått endringer for erhverv av krutt for svartkruttskyttere, burde det bli foreslått samme regler for krutt, rene blykuler og tennhetter for munnladnings og svartkruttskyttere?

Hva med regler for plombering? er det en del av høringen? Bør vi foreslå at plomberte langvåpen kan godkjennes av børsemaker, Kripos har vel nok å foreta seg. Skadepotensialet av plomberte langvåpen er vel ikke eksisterende, og så lenge en kan kjøpe eksakte kopier av militærvåpen til softball er vel faren for at plomberte våpen brukes til trusler minimalt.

Edited by Per-S
Link to comment
Share on other sites

Godkjenning av plomberte våpen hos Kripos har en annen ting som taler mot seg. Jeg har en plombert US Carabin. Hvis Vargen eller Per-S vil kjøpe den skal jeg isåfall vente på at de får en godkjenning, sende den til børsemaker for ytterligere herping, sende den til Kripos for godkjenning, og så skal politiet registrere at noen har overtatt den. Eller... Ingen "vet" at jeg har den, siden den ikke trenger å være registrert noe sted pr dd. Så jeg kan bare selge den til hvem jeg vil, og så kan vedkommende påstå at han eller hun har eid den siden nittenpilogbue. Uten mulighet for kontroll pr nå blir det litt tullete...

 

Ja, jeg vet at forslaget ligner litt på etterregistrering av hagler. Men der er det snakk om skarpe våpen, så jeg mener det blir to forskjellige ting. For ikke å snakke om dette skadepotensialet som politikere er så redd for. 

Link to comment
Share on other sites

Runde blykuler og hagl har departementet foreslått å ikke regulere i det hele tatt, fordi det er vanskelig å skille mellom runde blykuler til våpen og runde blylodd til andre formål.

 

Den foreslåtte muligheten til å få stående løyve for «krutt og tennmidler» for antikke munnladere kunne godt endres til «krutt, tennmidler og prosjektiler» ja. Er ikke alle munnladere som bruker rundkule.

 

Regler for plombering er i stor grad gitt av EU og må følges nokså slavisk. Grunnen til at man vil ha politikontroll av deaktivering er sannsynligvis erfaring med useriøse aktører som har «plombert» våpen på ufullstendig vis, slik at disse enkelt kan settes i stand igjen. En har sett eksempler på at våpen innmeldt som deaktivert etter innskjerping av plomberingsregler senere er lagt ut på Finn i åpenbart ufullstendig deaktivert stand, solgt som «lovlig plombert etter gamle regler».


Skadepotensialet av plomberte langvåpen som ikke er korrekt deaktiverte er at disse kan settes i stand igjen, det var slike «plomberte» AK’er som ble brukt til terrorangrep i Frankrike hvis jeg ikke tar feil. Reaktiverte, helautomatiske våpen har også dukket opp i Norge; jeg har selv beslaglagt «plombert» Stengun som fint går an å skyte med.

Link to comment
Share on other sites

@Olesøn, er forsåvidt enig i at det blir vanskelig å håndheve siden vi ikke kan vite når noen har kjøpt våpenet.

 

Poenget her er at vi er bundet av et par EU-direktiv, og derfor må implementere dette uansett om vi har til hensikt å håndheve det så veldig. Endringen vil kunne sette en stopper på storstilt omsetning via Finn osv, men handel mellom kjenninger får man ikke bukt med.

 

I forhold til håndheving blir det viktigste egentlig at politiet vil kunne inndra plomberte våpen når vi finner dem hjemme hos kriminelle eller sinnslidende, og fatte vedtak om inndragning samt nekting av fremtidig erverv hjemlet i våpenlov. Slik det er nå har vi i måttet vente på at vedkommende faktisk bruker skrapjernet til noe straffbart.

Link to comment
Share on other sites

Dagens rettstilstand er at plomberte våpen ikke er våpen. Med mindre vi kan bevise at gjenstanden er brukt til straffbar handling, eller sannsynliggjøre at den vil bli brukt, så har selv dømte drapsmenn like mye lov til å eie en plombert pistol som til å eie et Donald blad.

 

Slik jeg leser høringsnotatet, så legges det opp til registrering ved eierskifte men ikke tvungen etterregistrering. Altså likt som med uregistrerte hagler.

Link to comment
Share on other sites

Just presis. Så når du finner en plombert Tokarev hos Kalle Kokain i dag, så kan han eie den. Og når du finner den hos Kalle etter at lov og forskrift er trådd i kraft, så har han lov til å eie den med mindre du kan bevise at han har fått tak i den ETTER at lov/forskrift trådde osv... 

 

Eller? 

 

Vil bare se om jeg har forstått det. Jeg synes ikke Kalle skal ha speiderkniv en gang. 

Link to comment
Share on other sites

Du har ikke helt forstått det nei.

 

Kalle Kokain tilfredsstiller ikke krav til personlige egenskaper for å inneha våpen (vandel, edruelighet). Når plomberte våpen pr def er våpen så kan vandel osv være grunnlag for forvaltningsmessig inndragning av våpenet, selv om han ikke kan straffes for å ha hatt det i og med at vi ikke kan bevise når han kjøpte det. 

 

Igjen, akkurat som med uregistrerte hagler. 

 

Hvis jeg av en eller annen grunn oppdager at Ørjan Øltørst som har blitt en gjenganger i fyllearresten har ei uregistrert hagle hjemme, og han er gammel nok til å ha kjøpt den lovlig, så kan han ikke straffes for å ha hatt hagla. Men jeg kan midlertidig inndra hagla med hjemmel i våpenloven, og våpenkontoret kan fatte endelig vedtak om inndragning grunnet hans manglende edruelighet.

 

Kalle Kokain og Ørjan Øltørst kan fremdeles ikke gis noen strafferettslig reaksjon ved første tilfelle med henholdsvis plombert Tokarev og ureg hagle- men våpnene kan etter endringen inndras og de ilegges begge forbud mot fremtidig omgang med våpen inntil de har skjerpet seg i tilstrekkelig antall år. Dette skjer i forvaltningssporet hjemlet i våpenloven og forskriften, ikke i straffesakssporet. Om de så senere tas med våpen- plombert eller ei- så blir det straff for ulovlig erverv osv.

Edited by Vargen
Staveleif
  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Dette er stort sett tøvete. Et plombert våpen er skrapjern, ikke et skytevåpen. Kripos bør ha viktigere ting å foreta seg enn å inspisere skrapjern. Skal plombering etterkontrolleres så bør det kunne gjøres av godkjente børsemakere som også er håndverkere nok til å kunne rette opp mangler. Nå skal våpenet til Kripos, og ved mangler skal det tilbake til eier som så må få gjort rettinger på plomberingen og så ny kontroll hos kripos.

Kripos bør eventuelt kunne etterkontrollere spesielt farlige våpen, eller våpen som lett kan tilbakeføres til skarp tilstand. Plomberte hagler og rifler er ikke et samfunnsproblem og de nye reglene vil gjøre at mange familieminner vil bli destruert fordi folk ikke tar utgiftene med å sende til kripos og vente i årevis på retur.

Et moderne regelverk må iverksettes slik at det blir en fornuftig ressursbruk i forhold til det man oppnår av samfunnssikkerhet. Reglene for plomberte våpen er ikke slik utformet nå.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Dette kan sikkert diskuteres, men en realitet vi må forholde oss til er at funksjonelle helauto AK, bygget med deler fra plomberte rifler, ble brukt til å ta liv under Charlie Hebdo-angrepet.

 

Plomberte våpen er nå for EU det Mini 14 er for norske politikere.

 

Videre er det en realitet at et større antall "ufarlige", plomberte rifler og pistoler har blitt ulovlig reaktiverte her i Norge. Som sagt, jeg har selv kommet over slike under ransaking og jeg vet mye av det som sendes inn til Kripos er reaktivert "skrapjern".

 

EU-direktivet stiller krav til at deaktivering kontrolleres av en "competent authority", at det da utstedes attest på at våpenet er deaktivert, at det er registrert, og at det skal synlig merkes. 

 

Hvis vi skal argumentere for EU-harmonisering der det er til vår fordel, så kan vi ikke argumentere mot å følge direktivet på punkter vi ikke liker. Er det kanskje verdt å ofre noe plombert skrapjern i bytte mot 30/60 cm lengde og lovlig halvauto jaktrifle? Jeg mener nå det i alle fall.

 

  • Like 9
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Den informasjonen jeg fikk om disse våpnene benyttet i frankrike var at det var såkalte Reenactment våpen fra Balkan, beregnet for løsammo.

Disse var angivelig (Plombert) med 2 stålpinner gjennom pipens munning, for å fremskaffe trykk for å drive mekanismen.

Det eneste man trengte gjøre for å skyte skarp ammo var å kappe den ytterste delen av løpet.

 

Link to comment
Share on other sites

Våpnene som ble brukt i angrepene i Frankrike var dels reaktiverte "løsammo-våpen" fra Slovakia, som hadde særdeles sløve regler for ombygging av skarpe våpen (to stålstifter i løpet), dels våpen på avveie fra Albania og tidligere Jugoslavia som har kommet ut på det svarte markedet uten noen gang å ha vært deaktivert eller ombygd, dels gammelt ræl som hadde sirkulert i grå- og svartmarkeder i lang tid. Det forrige EU-direktivet hadde pussig nok strengere regler for plombering enn for ombygging til "løs-ammo"-våpen.

 

https://www.spiegel.de/international/europe/following-the-path-of-the-paris-terror-weapons-a-1083461.html

 

Skulle tro at en autorisert børsemaker kunne være en "competent authority"? Det virker som galskap at Kripos skal bruke tid og ressurser på å inspisere plomberte våpen. 

Link to comment
Share on other sites

27 minutter siden, Lille Arne skrev:

Skulle tro at en autorisert børsemaker kunne være en "competent authority"? Det virker som galskap at Kripos skal bruke tid og ressurser på å inspisere plomberte våpen. 

Det har vel vist seg at autoriserte børsemakere har utferdiget plomberingssertifikat på våpen som ikke var plombert.
Da må man ta grep for at denne muligheten ikke lenger finnes.

 

Men den nye forskriften ang plombering er unødvendig omfattende.

Plomberte våpen vil jeg nå anse som skrap uten noen glede / nytteverdi overhode.

  • Sad 1
Link to comment
Share on other sites

Hadde nå bare alle autoriserte børsemakere klart å forholde seg til deaktiveringsreglene som gjelder i dag...

 

Desverre kan man relativt ofte se våpen til salgs på Finn annonsert som "lovlig plombert etter gamle regler" selv om våpennummer kan sjekkes mot register og viser at oppgitt plomberingstidspunkt er etter innskjerping av reglene. Minst en autorisert børsemaker har jukset, og meldt inn våpen som deaktivert til tross for at dette ikke er gjort i henhold til gjeldende forskrift.

 

Slike dumheter får vi alle svi for.

Edited by Vargen
Staveleif
Link to comment
Share on other sites

Problemet er at alle plomberte våpen må kontrolleres av kripos ved salg/registrering, og det vil koste eieren ca 1500 kr. Det er bortkastede ressurser. Det er ikke problematisk å finne mye enklere regler som gir full trygghet ut fra samfunnssikkerhet.

Link to comment
Share on other sites

Da foreslår jeg at du skriver et forslag til slike regler, som oppfyller EU-kravene og likevel blir enklere/rimeligere enn det departementet har foreslått.

 

Jeg kan garantere at den gjennomsnittlige "Torvald Tåke" på landets politistasjoner og lensmannskontor ikke har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om deaktivering er i henhold til forskrift. Såpass godt kjenner jeg mine kolleger...

 

Så hva skal vi foreslå? At kontroll og godkjenning skjer desentralisert til hvert distrikts våpenkontor, eller at børsemakere (etter søknad muligens) kan oppnevnes som "competent authority"? Da kanskje med mulighet for å inndra autorisasjon dersom det avdekkes mangelfull deaktivering?

 

Edit: Det er vel bare ved ny deaktivering og første gangs salg etter regelendring at de må innom Kripos. Når de er godkjent og stemplet som plombert skulle de kunne videreomsettes uten ny kontroll.

Edited by Vargen
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Sukk...

jeg søkte på «plombert» på Finn nå for å få et tall på omfanget av omsetning deaktiverte våpen. 155 annonser ligger ute akkurat nå.

 

Når jeg så klikker meg inn på noen av disse er det en skremmende høy andel som jeg ser noe muffens med. Enten er det synlig på bilde at deaktivering ikke er utført i henhold til noen regler som noengang har eksistert i Norge, eller bilde er tatt fra en slik vinkel at man ikke ser den angivelige plomberingen.

 

»Sveis i kammer» går igjen, mange våpen og piper på finn har synlig en klatt sveis helt bakerst over kammeråpning men har ingen tegn til gjennomboring og plugging på tvers gjennom kammeret. Dette er en kjent juksemetode og er tidligere omtalt i riksmedia. Kammeret kan jo godt være grundig ihjelsveist i hele sin lengde, men man ser ikke utvendig forskjell på det og en helt overfladisk sveis som kun berører ytterste millimeter av materampa. Sistnevnte jukseplombering kan ofte fjernes med en pussestokk og en hammer...

 

 

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg har reagert på det samme selv. Man faktisk reklamerer med dårlig plombering og fullt intakt fullauto lower.
Skjønner ikke helt hvordan dette på noen som helst måte skal kunne være lovlig for meg å kjøpe.

 

Kombinert med en skyhøy pris (25tusen for en horribelt stygg sak som åpenbart ikke har noen verdi om den var lovlig) så er det for meg et ganske enkelt regnestykke.

Edited by AndersR
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Vargen said:

Så hva skal vi foreslå? At kontroll og godkjenning skjer desentralisert til hvert distrikts våpenkontor, eller at børsemakere (etter søknad muligens) kan oppnevnes som "competent authority"? Da kanskje med mulighet for å inndra autorisasjon dersom det avdekkes mangelfull deaktivering?

 

Det er jo slik det fungerer med køyretøykontroll. At ein børsemaker som har løyve til å produsere funksjonelle skytevåpen ikkje skal bli tiltrudd å øydelegge dei framstår jo som rein galskap, viss det er eit problem at enkelte børsemakarar er slepphendte med dette får ein heller slå ned på det. Då har dei garantert fleire svin på skogen, og vi alle hadde vore tent med å få dei ut av drift. Kripos har sikkert nok å gjere på om dei ikkje skal inspisere alle plomberingar også.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Kan jo foreslå en tilsvarende kontrollordning som det Statens Vegvesen har med verksteder da. I stedet for at alle deaktiverte våpen skal inn til kontroll, så tas en viss prosentandel inn til stikkprøve basert på de destruksjonsmeldingene som sendes inn. Ved avvik av betydning kan flere eller alle våpen deaktivert av samme børsemaker kreves kontrollert. Ved grove eller gjentatte avvik kan løyve til handel, tilvirkning, reparasjon og deaktivering tilbakekalles. 
 

Noe sånt?

  • Like 7
Link to comment
Share on other sites

Kripos har garantert nok å gjøre ja. Med 150+ annonser på Finn til enhver tid skjønner man at omfanget må være flere hundre til kanskje tusen våpen per år. Dette kan føre til uakseptabel arbeidsmengde og saksbehandlingstid hos Kripos. En ordning med stikkprøvekontroll kunne gitt nesten like god kontroll med vesentlig mindre ressursbruk. Utfordringen blir på hvilken måte våpnene skal innhentes for kontroll, og fra hvem- børsemakeren eller kunden? Og hvem skal betale, hvor mye?

Link to comment
Share on other sites

32 minutes ago, Vargen said:

Kan jo foreslå en tilsvarende kontrollordning som det Statens Vegvesen har med verksteder da. I stedet for at alle deaktiverte våpen skal inn til kontroll, så tas en viss prosentandel inn til stikkprøve basert på de destruksjonsmeldingene som sendes inn. Ved avvik av betydning kan flere eller alle våpen deaktivert av samme børsemaker kreves kontrollert. Ved grove eller gjentatte avvik kan løyve til handel, tilvirkning, reparasjon og deaktivering tilbakekalles. 
 

Noe sånt?

En god tanke, men hvordan ser du for deg at stikkprøvene skal kunne gjennomføres? De eventuelt "plomberte" våpnene kommer vel til å være enten i hende hos børsemakeren eller kunden som har bestilt et "plombert" våpen helt til de får beskjed om å utlevere de til kontroll. Hvordan skal man få en løsning på dette som ikke gir børsemakeren tid til å utbedre en eventuell "plombering" før det sendes til kontroll? For meg fremstår dette som en svakhet som det ikke er så enkelt å gjøre noe med.

Link to comment
Share on other sites

Her snakkar vi om registrerte våpen som blir plombert, og då må jo den som utfører plombering melde frå om dette til politiet slik at våpenregisteret kan haldast oppdatert. Det er vel ikkje verre at det lokale politiet (i den grad slikt framleis eksisterer) sender ut ein mann for å hente stikkprøvene inn for kontroll, dei har jo allereie tid til å reise heim til folk for å kontrollere oppbevaring. Det er ikkje fleire børsemakarar her til lands enn at ein fint kunne ha teke stikkprøver frå alle desse i løpet av eit år.

Link to comment
Share on other sites

9 minutes ago, joska said:

Her snakkar vi om registrerte våpen som blir plombert, og då må jo den som utfører plombering melde frå om dette til politiet slik at våpenregisteret kan haldast oppdatert. Det er vel ikkje verre at det lokale politiet (i den grad slikt framleis eksisterer) sender ut ein mann for å hente stikkprøvene inn for kontroll, dei har jo allereie tid til å reise heim til folk for å kontrollere oppbevaring. Det er ikkje fleire børsemakarar her til lands enn at ein fint kunne ha teke stikkprøver frå alle desse i løpet av eit år.

Jeg forstår ikke hvordan du virkelig kan mene at dette kan fungere. Ved kontroll av oppbevaring så gir de minimum 48 timers varsel, tilsvarende varsel for kontroll av plomberte våpen garanterer jo at det aktuelle "plomberte" våpenet faktisk er plombert når kontrollen utføres. Jeg har rett og slett ikke fantasi til å forstå hvordan dette skal kunne gjennomføres uten at det er et helt hav av muligheter for kjeltringer til å tilpasse seg. Kan du ikke forklare i detalj hvordan du ser for deg et fungerende regelsett og praktisk gjennomføring av dette? Jeg minner forøvrig på om at plomberte våpen er unntatt fra kravene til oppbevaring i den nye våpenforskriftens kapittel 6.

Link to comment
Share on other sites

6 minutes ago, Olesøn said:

Er jeg på vidda (igjen) nå, eller er det ikke slik at gammel plombering fortsatt er lovlig? Sveis i kammer og skråslipt/sveiset igjen sluttstykke/bolt har da vært ok før i tida? 

Siste ledd i ny § 14-1:

 

Skytevåpen som er lovleg deaktiverte etter tidlegare krav skal framleis reknast som deaktiverte etter § 12-1 i denne forskrifta, med mindre skytevåpenet skiftar eigar eller førast ut av norsk tollområde.

Link to comment
Share on other sites

42 minutter siden, Olesøn skrev:

Er jeg på vidda (igjen) nå, eller er det ikke slik at gammel plombering fortsatt er lovlig? Sveis i kammer og skråslipt/sveiset igjen sluttstykke/bolt har da vært ok før i tida? 

Sveis i kammer har aldri vært lovlig.

 

Jeg har gått gjennom gamle rundskriv, helt tilbake til det første som nevner noe som helst om plombering har det vært krav til at kammer (og dermed også låskassa der pipa er skrudd inn) gjennombores på tvers. Stålpinne settes inn i dette hullet og sveises fast. 

 

Det tok ikke lang tid før dette ble mer detaljert, krav til at stålpinnen skal være minst 10mm diameter bortsett fra på noen tynne finkalibrede piper der man kan bruke tynnere pinne for å ikke bore helt i stykker. Pinnen skal være sveiset fast på begge sider.

 

I tillegg skråslipt støtbunn, etter hvert også krav til bortfresing av materampa på pistol slik at ramma ikke er helt funkjsjonell heller. Og så kom krav til sammensveising slik at våpenet ikke kan adskilles, dette for å gjøre det vanskeligere å ha en "ubrukelig" maskinpistol på veggen og funksjonelle deler gjemt et annet sted som man raskt kunne sette inn.

 

Greia med boring og innsveising av stålpinne på tvers av kammer er at dette blir synlig på utsiden av våpenet, det skal være gjennomgående altså synlig på to sider av pipa/låskassa. Prosessen svekker kammerveggene såpass at det blir vanskelig å gjøre pipa trygg å skyte med igjen, og om man fjerner plomberingen så er det to stk 10mm hull i kammerveggen. Videre så kan ikke pipa skrus ut av låskassa så lenge plomberingen er på plass. "Jukseplombering" med kun sveis i kammer muliggjør enkelt pipeskift.

 

Flere av annonsene på Finn nå viser "plombe" i form av sveis eller plugg i kammer, men utsiden av pipa er helt urørt med merking og alt intakt der man skulle ha sett sveis.

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg personlig synes vi godt kan ofre plombert skrapjern og fokusere på å berge det som betyr noe for oss som faktisk vil eie og skyte med fungerende våpen.

 

Grunnen til at jeg har redegjort såpass detaljert om plomberingsregler er at noen velrenomerte medlemmer her tydeligvis er opptatt av deaktiverte våpen. Jeg vil jo helst unngå å bare fokusere på det jeg selv interesserer meg for, til skade for andre som kan ha helt andre interesser og hobbyer.

  • Like 5
  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Mange privatpersoner og museer har glede av deaktiverte våpen MTP utstillinger og kunnskapsformidling .Deaktiverte våpen i slike sammenhenger er eneste mulighet, blir helt feil å avfeie dette som "skrapjern". Håper at kaliber .30 US carabine kommer inn i varmen igjen. En gammel kriger med et forholdsvis svakt kaliber med lang historie fra Norge under krigen , samt lang og tro tjeneste i forsvar /politi etter krigen..

Link to comment
Share on other sites

Jeg er tvunget til å være interessert i plomberte våpen siden jeg ikke kan eie

a) så mye jeg vil

og

b) hva jeg vil

 

Er stadig på utkikk etter plombert G3 for eksempel, siden vi skal ødelegge hver eneste AG3 vi har laget for å sikre at kulturarv og industrihistorie blir glemt. Har plombert Sten-gun, med stålpinner og slipt bolt, siden ikke engang våpensamlerstatus vil kunne gi meg en funksjonell en. Jeg har plombert Krag, som noen en gang hadde plombert, og noen andre hadde klart å reaktivere med vinkelsliper og pipebytte. Jeg fikk den plombert igjen, så kan jeg pynte en vegg med den, fordi det er ingen andre måter å gjøre det på uten å ta ut bolten. Har og har hatt flere plomberte våpen, fordi det i mange tilfeller er den eneste måten en våpeninteressert skrotnisse som meg kan få kloa i diverse konstruksjoner uten å flytte til Arizona. 

 

Men med siste runde med plomberingsregler så gidder jeg egentlig ikke, fordi hvis de ikke kan demonteres i det hele tatt er det kun "verdien" som veggpryd som er igjen. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Uskadeliggjøring av våpen har lang historie, men vi behøver ikke gå inn på den her.

Fuskeplombering er et reelt problem for en del pistoler og halvautomavåpen. Men, i svært mange av reaktiveringstilfellene er det nødvendig å skifte begge de registreringspliktige delene, f eks AK 74 der både løp og låseblokk er sveist.

Nå må vi imidlertid forholde oss til at skrapjernet skal registreres, og at de ved eierskifte skal kontrolleres og plombering bringes opp til dagens standard. Kripos kan kontrollere, men ikke utføre. Derfor er kripos en uegnet aktør annet enn som premissleverandør og overordnet kontrollinstans. Lokale autoriserte børsemakere er i stand til både å kontrollere og oppgradere plombering og bør derfor være utførende og sertifiserende del av regimet. 

Forslag til endring av regler for deaktivering:

"Ved eierskifte av deaktiverte/plomberte våpen uten gyldig dokumentasjon på utførelse av arbeidet skal deaktivering/plombering kontrolleres av børsemaker autorisert av politiet. Slike autoriserte børsemakere kan oppgradere deaktivering/plombering til gjeldende standard og utstede sertifikat for lovlig deaktivering. De kan også foreta destruksjon av våpen som ikke tilfredsstiller krav til deaktivering/plombering"

 

En kommentar til Vargens beskrivelse av arbeidet. Jeg har fått plombert noen våpen, og gjort det meste av arbeidet selv. Men børsemakeren som har utført dette sier at det ikke er krav om at bolten skal gå gjennom låskassen og være synlig på begge sider. Måten han krever det gjort på er å slitte bakerste 30 cm av pipe og låskassen med vinkelsliper slik at løpet er synlig og låskassen er slisset et stykke bakover forbi låskassebroen. Det bores et 8 mm hull fra undersiden midt i gjengepartiet og der sveises inn en stålbolt som går gjennom kammeret og sveises fast fra undersiden, fra kammerenden og fra slissen slik at bolten er sveist både på undersiden og oversiden av kammeret. Til slutt legges en stålstang inn i løpet og sveises fra undersiden gjennom slissen. Sluttstykket skråslipes og sveises fast i låskassen. 

Da fremstår våpenet uskadd fra utsiden, men ingen deler kan gjenbrukes. (på en krag vil magasindekslene og frembringer være uskadd. 

Dette ble gjort på et våpen som en av våre medlemmer brukte da hun ble skytterprinsesse på landsskytterstevnet, og det er et minne og et eksempel på hvilke våpenstandard som den gang ble brukt. Den henger nå på skytebanen vår.

Det er mange slike minner og historiske våpen som familie eller organisasjoner ønsker å beholde. Det bør kunne gjøres uten for mye byråkrati.

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

14 hours ago, E_Berg said:

Jeg forstår ikke hvordan du virkelig kan mene at dette kan fungere. Ved kontroll av oppbevaring så gir de minimum 48 timers varsel, tilsvarende varsel for kontroll av plomberte våpen garanterer jo at det aktuelle "plomberte" våpenet faktisk er plombert når kontrollen utføres.

 

Dette kan jo gjerast så enkelt som at børsemaker blir pliktig til å oppbevare det plomberte våpenet i t.d. to veker etter at plombering er meldt inn, og så kan kontrollinstans dukke opp uanmeldt for stikkprøver. Uanmeldt tilsyn er vanleg elles i næringslivet, så dette burde vere uproblematisk.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...