Høringsnotat, ny våpenforskrift

[Vargen]

Skjedde noe tull her, en kommentar jeg skrev for et par dager siden postet først nå- eller ligger den dobbelt?

 

Uansett, så vidt jeg klarer å lese går man vekk fra godkjentlista på det mest fornuftige grunnlaget en kan tenke seg, ved at alt som tilfredsstiller nokså lettfattelige krav blir tillatt uten å måtte inn til Kripos.

 

Jeg skulle dog ha ønsket meg en godkjenningsliste i tillegg, for utrangerte militærvåpen som Garand og AG42, SKS og muligens andre som da kunne gå som jaktvåpen. Garand faller utenom som jaktvåpen slik jeg leser forslaget, ikke pga noen skumle egenskaper men fordi den opprinnelig er konstruert for militær bruk. Rett nok kjenner jeg til at noen med mer fantasi enn vett ødela for andre ved å selge "Garand" med BM52 underbeslag for avtakbare 20-skudds magasin, men det ordnes jo lett ved å formulere godkjenningen som "gjeld kun original magasin med maks 8-skudds en bloc klips.

[slemmo]

Når vi skal begynne å skyte PCC på pistolmatcher så er ikke 60/30 så dumt.

[Vargen]

Min erfaring fra trange og krøkkete steder er hovedsakelig med MP5, jeg har flere ganger opplevd at den med sine 68?cm også blir for uhåndterlig slik at jeg da heller velger pistol i slike situasjoner. Kan derfor se ønsket om kortere rifle i visse konkurransegrener, men til f.eks. ettersøk eller jakt med hund tror jeg nok at de korteste riflene i skapet mitt nå er hendige nok. Det er jo en grense for hvor kort en storviltrifle kan være før munningsblåsten blir direkte ubehagelig også.

 

Til konkurransebruk er vel reglene like for alle, så ulempen med lange våpen er bare en ekstra utfordring som skiller gode og dårlige skyttere fra hverandre?

[Cardinal]

10 minutes ago, Vargen said:

Rett nok kjenner jeg til at noen med mer fantasi enn vett ødela for andre ved å selge "Garand" med BM52 underbeslag for avtakbare 20-skudds magasin, men det ordnes jo lett ved å formulere godkjenningen som "gjeld kun original magasin med maks 8-skudds en bloc klips.

 

 

Det "problemet" er egentlig allerede løst i §2.2 pkt 5 i de nye forskriftene.

Quote

Følgjande endringar i eit løyvepliktig skytevåpen kan berre gjerast etter særskilt
løyve frå politiet:

5.  omgjering av eit skytevåpen til å kunne bruke våpenmagasin med
magasinkapasitet på meir enn fem patroner for haglevåpen, 10 patroner for rifle
eller 20 patroner for pistol,

 

 

Når det gjelder 30/60 lengden er jeg prinsipielt enig, men rent personlig for min bruk, ville jeg uansett måtte ha minimum 16"/26" for "seriøse" konkurransevåpen.

Man vil feks ikke kunne delta på VM i PCC neste år i USA med våpen som er 30/60.

 

 

Men ellers stusser jeg også på:

 

Quote

§ 4-1 Halvautomatiske rifler til jakt
Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar, som
opphavleg er konstruert for jaktbruk og som:
1.  frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil
10,  
2.  ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker
oversida av pipa, og som  
3.  ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av. 

 

Hva er poenget med punkt 2 der?

[Cardinal]

12 minutes ago, slemmo said:

Når vi skal begynne å skyte PCC på pistolmatcher så er ikke 60/30 så dumt.

 

Såfremt du ikke har planer om å skyte i feks USA..... (VM)

[slemmo]

er man på VMnivå seriøs så har man nok flere PCCer/uppere.

[AndersR]

...og man skal, om jeg har tolket reglene riktig, ha lov til å stille med 30/66 uten å havne i trøbbel, dersom man vil.

 

Husk også at vi konkurrerer oftere mot europeere enn mot amerikanere. Og at hele rabalderet her egentlig startet med at noen hevdet å ha fått et EU-direktiv tredd ned over halsen.

[Vargen]

1 time siden, Cardinal skrev:

 

 

Men ellers stusser jeg også på:

 

 

Hva er poenget med punkt 2 der?

 

Det kan man jo lure på, ordlyden er kopiert gjennom noen generasjoner regelverk i forskjellige land og stammer vel opprinnelig fra den amerikanske "assault weapons ban" fra 1994. Denne ble som kjent opphevet igjen i USA i 2004 men definisjoner kopiert fra den hjemsøker fremdeles lovverket i en del andre land.

 

Teorien er nok opprinnelig at overtre før i tiden utgjorde et synlig skille mellom typiske militære våpen og vanlige jaktvåpen, dessuten var dette en passelig vag greie som rammet bredt og dermed kunne brukes til å forby en rekke "skummelt utseende" våpen.

 

Poenget med overtre er hovedsakelig å beskytte hånda mot varme når våpenet går varmt under skyting med høy skuddtakt over tid, dette er viktig militært men er bare ekstra vekt på et jaktvåpen. Er det noe mer enn Garand og G41 på dagens jaktvåpenliste som har overtre? 

 

Det jeg ser som problematisk med pkt 2 er at det kan virke som en hindring mot våpentekniske framskritt, uten å egentlig tilføre noen samfunnssikkerhet. Utradisjonelle konstruksjoner kan passe dårlig med et krav om at oversiden av pipa ikke skal dekkes til. Videre så kan man med vrang vilje tolke den foreslåtte ordlyden til å også forby våpen med AK-type gassystem, til tross for at f.eks Valmet Petra vel har et parti oppå forskjeftet der gassylinderen ikke er tildekket. Denne går like varm som pipa så det utgjør ingen praktisk betydning, men ordlyden forbyr tilsynelatende alt som dekker oversiden av pipa.

[aps]

velge upper basert på land blir uten tvil en greie. så digg å kunne skyte i øst europa uten at vi blir ledd av med 16" greier. 

[AndersR]

Ellers mener jeg å huske, men finner ikke dette igjen nå som jeg tenkte å sitere, at det ble foreslått å fjerne skillet som vanligvis har vært mellom våpen og ammunisjon for randtenning og for sentertenning.

På en måte er jeg enig i at som rent prinsipp burde det ikke ha noe å si om patronen har sentertenning eller ikke, men i praksis er det ganske stor forskjell.

 

Blant annet tar dagens lovverk hensyn til at randtenning, i form av .22lr ikke anses som så skadelig, og det derfor tillates større oppbevart ammunisjonsmengde i private hjem, om man snakker om .22lr (eller var det randtenning generelt?)

I tillegg er halvautolista til jakt ikke omfattet randtenningsvåpen slik den er i dag om jeg har forstått det riktig.

 

Greit nok la oss likestille dette fordi man teoretisk sett kan lage .50 cal randtenning om man bestemmer seg for det.

 

MEN; hva da med de nye reglene som foreslår at juniorer _ikke_ skal få innvilget halvautoer med "størst skadepotensiale" og blir henvist til å forholde seg til våpen... med randtenning....?

 

Blir ikke dette en selvmotsigelse?

 

Man kan jo evt bestemme seg for å droppe randtenningsbegrepet og spesifisere de ulike patrontypene man mener er OK, som f.eks .22lr istedenfor å bruke en generell betegnelse som randtenning.

Ellers kan man se det an og heller endre det dersom det ser ut til at det kan bli et problem, når AndersTech lanserer .50 rimfire.

[5,56]

Mengde oppbevart ammunisjon går vel på å begrense kilo krutt i husstanden ved evt brann. Og siden en .22 patron inneholder lite krutt kan antallet økes.

Det er jo kommunen en søker til for å evt oppbevare mer ammunisjon. 

 

[skog]

Hvorfor må Norge gjøre dette så vanskelig? I EU-direktivet er det bare når en halvautomat innsettes et magasin med mer en 10 patroner våpenet bytter kategori. Vi regulerer nå magasiner, så dette opplegget med "jaktrifler" og "sportsrifler" er fulstendig unødvendig. Skulle ønske vi i større grad fulgte resten av EU på akkurat dette!

 

[FredrikW]

1 time siden, skog skrev:

Skulle ønske vi i større grad fulgte resten av EU på akkurat dette!

 

Slikt leser man ikke ofte på Kammeret. Men må jo si meg enig grunnet de tre siste ordene i setningen

[Wintel]

3 timer siden, 5,56 skrev:

Mengde oppbevart ammunisjon går vel på å begrense kilo krutt i husstanden ved evt brann.

 

Røyksvakt krutt brenner ikke spesielt intenst... Du kan oppbevare 10 liter bensin i huset og 50 liter i garasjen - det er mye høyere risiko enn 15 000 ladde patroner (om man tenker på brann).

[Vargen]

Høringsarbeid- NOJS står fremdeles på lista over høringsinstanser, klarer vi å bidra til tross for at organisasjonen ligger med brukket rygg?

 

Som så mange andre har jeg dessverre sovet i timen, og feilet ved at jeg ikke har bidratt tilstrekkelig til at NOJS kunne bestå som en aktiv organisasjon med kontaktflate opp mot landets myndigheter. Vi er antakelig mange som kunne ha bidratt mere, men ikke gjorde det, og som dermed nå står uten den slagkraftige organisasjonen NOJS i sin tid var ment å være.

Jeg har fremdeles et gammelt medlemskort liggende ett eller annet sted, men registrerer at der ikke lengre finnes noe medlemskammer eller ambisjon om å lobbyere for jegere og skytteres sak opp mot myndighetene. Ei heller finner jeg noen mulighet for å melde meg inn og betale kontingent igjen…

Nuvel, en ny forskrift er på høring og det ville være synd å sløse bort en mulighet til å ha positiv innvirkning. Jeg foreslår at vi brukerne på Kammeret hamrer ut et forslag til høringsuttalelse, i alle fall om de punktene vi klarer å oppnå noenlunde enighet. Vi presenterer så forslaget til styret, som vel er de eneste som formelt sett kan avgi uttalelse på vegne av NOJS. Om styret så nekter å sende det inn, da får jeg heller sende det som privatperson- men sannsynligheten for å bli hørt er nok større om det i alle fall tilsynelatende kommer fra en oppegående organisasjon.

 

Jeg må presisere at jeg ikke har spurt noen i styret om de i det hele tatt gidder å være med på noe slikt, men håpet er at de bare kan sende videre et ferdig produkt som NOJS sin høringsuttalelse. Ikke har jeg noen som helst verv eller myndighet i organisasjonen heller, jeg er bare en som en gang i tiden var medlem og som har vært lit med på et par runder med høringsuttalelser tidligere.

 

Kanskje strander det hele på at ingen gidder, men jeg forsøker herved å sparke i gang et arbeid!

 

Forslag til spilleregler:

I mangel av fungerende system på hvem som er medlem og ikke, og fordi Kammeret har mange brukere som er kommet til lenge etter at NOJS sluttet å ta opp medlemmer, så foreslår jeg stemmerett til alle Kammerater som har vært aktive på forumet fra før regjeringen la ut høringen.

Avstemning kan antakelig enklest foregå ved simpelthen å telle tomler opp og ned om/når vi kommer så langt at vi kan legge fram forslag til deler av teksten til avstemning/godkjenning. Andre forslag til minst mulig byråkratisk fremgangsmåte, som allikevel må være noenlunde demokratisk? Husk at dette ikke er noe valg til styre eller lignende, kun et forsøk på å forfatte en tekst som de fleste kan stille seg bak i håp om å påvirke forskriften i positiv retning.

 

Vi avgir kun høringsuttalelse på de tingene vi klarer å oppnå noenlunde enighet om, slik at færrest mulig føler seg overkjørt. Så får vi heller la være med å uttale oss om ting det er stor splid om, jeg registrerer for eksempel at vi er nokså uenige om hvorvidt det er riktig å fjerne «politi/befalskvoten». Jeg tenker dette eventuelt må være PF sin jobb å stå på barrikadene for, jeg rammes selv av endringen men vil ikke trumfe gjennom en høringsuttalelse på dette i strid med andre Kammeraters meninger.

Skulle det dukke opp andre ting vi blir rykende uenige om, så får vi heller holde kjeft ovenfor myndighetene siden vi da sannsynligvis har med noe kontroversielt å gjøre der vi risikerer å bli oppfattet som useriøse.

 

Så, over til det viktigste og mest arbeidskrevende- Gjennomgang av hele forskriften!

Jeg ser at EUs våpendirektiv er premissleverandør for store deler av forskriften, jeg synes derfor at vi må ha dette direktivet foran oss når vi diskuterer forskriften. EU setter minstestandard, Norge kan ha strengere regler men ikke mer slepphendte. Direktivet utgjør dermed regjeringens «høyre og venstre begrensning» i denne saken- men innenfor direktivet går det an å åpne opp litt mer enn det som nå er foreslått. Videre så tror jeg at enkelte detaljer i forskriften skyldes misforståelser og dårlig oversatt EU-regelverk, dette bør vi kunne bøte på!

 

Jeg vil under påpeke alle de små og store tingene i den foreslåtte forskriften jeg synes er upresist eller som jeg mener vi bør forsøke å få endret på, samt noen lettelser som vi bør applaudere og argumentere for at ikke skal fjernes. Noe er fliesepikkeri, andre ting er kanskje av større betydning. Jeg gjengir ikke hele forskriften, dere finner den på regjering.no

 

§1.1, Definisjoner,

2. «Pipe: sylindrisk metallstykke med eit gjennomgåande hol, som er kamra for bruk av ferdigladde patroner.»

 

Her vil jeg bare påpeke at en pipe ikke behøver å være sylindrisk utenpå. Bortsett fra av konkurransepiper med tung profil har vel de fleste piper en annen form enn sylindrisk, ja de kan endog være oktagonale eller flutede. Forslag til endring: Stryk ordet «sylindrisk».

For øvrig er jeg fornøyd med at det bare er kamrede piper som er definert som pipe, ikke pipeemner uten kammer. Dermed sitter man ikke uforvarende igjen med en ulovlig stålbit om man kapper noen cm av en pipe, den ukamrede delen er da ikke en pipe i lovens forstand. Videre tolker jeg teksten dithen at piper til munnladningsvåpen heller ikke vil være pipe i lovens forstand, i og med at de ikke er «kamra for bruk av ferdigladde patroner».

 

3. Låskasse: den delen av eit skytevåpen som pipa og avtrekkarmekanismen er festa i. For pistolar, revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket som låskasse. For skytevåpen med dela låskasse reknast både over- og underdelen som låskasse.

4. Sluttstykke: den delen av eit skytevåpen som fører patrona inn i kammeret. For revolverar, rifler, haglevåpen og kombinasjonsvåpen som brekkast for lading og tømming reknast rammestykket også som sluttstykke. For pistolar reknast glidestykket som sluttstykke.

 

Jeg behandler disse under ett. Jeg vet at EU her har bestemt en utvidelse av hvilke deler som er kontrollpliktige, blant annet er sluttstykker nå regnet som våpendel. Jeg stusser likevel over at rammestykke på brekkvåpen og revolver her står ramset opp som både låskasse og sluttstykke? Det gjør vel ikke store praktiske forskjellen i og med at de er registreringspliktige okkesom, men det ser rotete ut. Mulig inkurie?

 

6. Vital våpendel: Sluttstykke, låskasse og pipe. For hagle- og kombinasjonsvåpen med to eller fleire piper og som spennast ved å brekke våpenet, reknast også forskjeftet som vital våpendel. For pistol reknast også rammestykket som vital våpendel. For revolver reknast også tønna som vital våpendel. For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel. For skytevåpen med flintlås reknast også flinten som vital våpendel. For skytevåpen med perkusjonslås reknast også nippelen som vital våpendel.

 

Her var det mye bra, synes jeg! Man har fått på plass definisjoner på vital del på en rekke eldre våpenkonstruksjoner som ikke passer inn i eksisterende regelverk. Om jeg forstår dette rett, i lys av oppbevaringsbestemmelsene, så er dette egentlig en gedigen oppmyking. Ved å plukke ut tennstemplene fra ei gammel men registreringspliktig hanehagle, og låse tennstemplene inn i våpenskapet, så har man vital del forskriftsmessig oppbevart og kan henge resten av hagla på til pynt på veggen. Tilsvarende kan man gjøre med registreringspliktige munnladere- lås inn flinten eller niplene så er det greit.

 

Forslag til endring pga det jeg tror er en våpenteknisk misforståelse: For haglevåpen med utvending hane som ikkje kan brekkast, reknast også hane eller tennstift som vital våpendel.

 Slett «som ikkje kan brekkast». De hanehaglene som ikke kan brekkes er stort sett munnladere, og de har ikke tennstempler så bestemmelsen kan ikke være ment på disse. De fleste hanehagler har ikke forskjefte som vital del, fordi hanene spennes opp manuelt og ikke av forskjeftet ved brekking. Det at forskjeftet ikke er vital del på disse betyr ikke at våpenet ikke kan brekkes, jeg antar derfor at dette er en inkurie/misforståelse. De har nok ment hanehagler som ikke spennes ved å brekkes.

 

§ 1-2 Klassifisering av skytevåpen

4. Pistol: einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ladast med å enten legge patroner direkte inn i våpenet sitt kammer, eller ved å bruke laust magasin.

 

Her vil jeg bare påpeke at det finnes pistoler som har fast, ikke løstagbart magasin. Definisjonen som foreslått ser ut til å bare definere enhånds enkelstskuddsvåpen og våpen med løst magasin som å være pistol. Hva er da en Mauser C96 for noe, om den ikke er pistol?

Definisjonen er antakelig ment å skille mellom pistol og revolver.

Forslag til endring: Teksten endres til einhandsskytevåpen som er laga for å kunne skytast utan støtte mot skuldra og som ikkje brukar revolverande tønne som magasin.

 

§ 1-3 Skytevåpen sine funksjoneringsmåtar I denne forskrifta vert skytevåpen dela inn i følgjande funksjoneringsmåtar: 1. enkeltskot: skytevåpen utan magasin med eitt eller fleire løp, som ladast ved at patron leggast manuelt i våpenet sitt kammer, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.

 

Igjen litt flisespikkeri fra min side, bare påpeker at det finnes enkeltskudds våpen som faller utenfor denne definisjonen og som heller ikke passer inn i de andre definisjonene. Senest i forrige uke håndtere jeg en enkelstkudds pistol med en pussig variant av blowback-mekanisme. Intet magasin eller mulighet for magasin, lading skjer manuelt rett i kammeret. Rekylen kaster ut tomhylsa og spenner opp mekanismen, som så blir stående i åpen stilling inntil man putter neste skudd i kammeret og opphever sikring. Er denne ikke en enkeltskudds pistol i og med at avfyringsmekanismen ikke spennes opp med ekstern kraft for hvert skudd? Hva er den da, i alle fall ikke halvautomat siden den ikke lader selv. Er den simpelthen forbudt siden den ikke passer definisjonen, eller hva?

Forslag til endring: slett teksten «, og der våpenet sin avfyringsmekanisme må spennast med ekstern kraft for kvar omlading.».

 

§ 2-3

8. svartkrutvåpen produsert før 1890,

Som håpet videreføres unntaket for antikviteter. Som enser av høringsbrevet ber de om synspunkter på eventuell løyveplikt på patronvåpen fra før 1890. Synspunkter? Jeg antar bakteppet for denne forespørselen er at en del gamle revolvere i .32 har dukket opp i kriminelle miljøer, disse er noe av det enkleste å få tak i uten papirer som går an å skyte med moderne ammunisjon (selv om det ikke er helt smart å skyte røyksvakt i dem). Nå ser jeg ikke for meg at antikke Rolling Block rifler og lignende utgjør noe samfunnsproblem, så å argumentere for et fortsatt unntak for rifler og hagler bør i alle fall være spiselig. Det som muligens kan være et reelt problem er revolvere som er små nok til å putte i lomma. Men: denne typen klientell har som regel ikke lov til å inneha ammunisjon til noe våpen, og vil ikke få innvilget løyve til å kjøpe ammunisjon. Videre så kan en vel presisere at bæring av antikviteter på offentlig sted osv. omfattes av samme straffebud som bæring av moderne våpen. Da har man i praksis skaffet seg de hjemler man trenger for å kunne beslaglegge våpen og ammo samt straffe de kriminelle som måtte påtreffes med en rusten H&R .32 på innerlomma, uten at man behøver å legge fler restriksjoner på lovlydige.

Dersom en mot formodning skulle innføre registreringsplikt på antikke pistoler og revolvere, så bør vi argumentere for at disse ikke behovsprøves eller begrenses i antall. Altså at man kun kontrollerer alder og vandel/personlig skikkethet ved registrering og eierskifte av svartkrutt patronvåpen produsert før 1890, og lar antikvitetssamlere få ha så mange slike våpen de vil.

 

§ 2-5 Krav til løyve for erverv av våpenmagasin med stor patronkapasitet Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler eller fem for hagler, samt våpenmagasin med større patronkapasitet enn 20 for pistolar, må ha løyve etter våpenlova §§ 10, 12 eller § 13 og §§ 4-4 andre ledd, 4-12 andre ledd, 5-6, 5-8 eller § 5-9 i denne forskrifta.

 

Her går forslaget lengre enn det EU krever. EU-direktivet spesifiserer at dette gjelder sentertente kalibre, en kan altså tillate større magasin for randtente salonggevær uten å komme i konflikt med EU-direktivet. Kaliber .22lr utgjør ikke «størst skadepotensiale», uavhengig av magasinkapasitet. Videre så er det mange salongrifler som har større magasin enn ti patroner, også bøylerepeter og andre våpen med fast ikke løstagbart magasin. Noen av disse lades fra enden av magasinet ved å dra ut hele fjæra og tilbringeren, a’la Henry forfra eller på noen våpen bakfra der det er magasin i kolben. Disse er det vel ikke teknisk sett helt enkelt å plombere ned til mindre kapasitet heller?

EU-direktivet er noe forvirrende på blant annet dette med magasiner, på https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN-FR/TXT/?uri=CELEX:01991L0477-20170613&from=EN  kan man lese teksten på to språk side ved side og veksle mellom alle de offisielle språkene i EU. Oversettelsen ser dårlig ut, det er forskjellig plassering av noen kommaer og slikt i flere setninger som gjør at flere av artiklene får litt forskjellig betydning avhengig av hvilket språk du leser.

Se på artikkel 5 pkt 3, kan noen med stålkontroll på fransk kontrollere oversettelsen?

Engelsk og fransk tekst side ved side:

3.  Member States shall ensure that an authorisation to acquire and an authorisation to possess a firearm classified in category B shall be withdrawn if the person who was granted that authorisation is found to be in possession of a loading device apt to be fitted to centre-fire semi-automatic firearms or repeating firearms, which:	3.  Les États membres veillent à ce qu'une autorisation d'acquérir et une autorisation de détenir une arme à feu de la catégorie B soit retirée si la personne qui a reçu cette autorisation est trouvée en possession d'un chargeur susceptible d'être monté sur des armes à feu semi-automatiques à percussion centrale ou à répétition qui:
(a) can hold more than 20 rounds; or	a) peut contenir plus de vingt cartouches; ou
(b) in the case of long firearms, can hold more than 10 rounds,	b) dans le cas d'armes à feu longues, peut contenir plus de dix cartouches,

Jeg har en snikende følelse av at direktivet er utarbeidet og vedtatt på fransk, deretter feil oversatt til en rekke språk. Kan det stemme at man på fransk snakker om «halvautomatisk repetisjon» og at dette feilaktig  er blitt oversatt til «halvautomatiske våpen og repetervåpen»? Jeg er nokså sikker på at forbudet mot store magasin utelukkende var ment å gjelde sentertente, halvautomatiske våpen. Mitt syn styrkes av artikkel 10:

The acquisition of loading devices for centre-fire semi-automatic firearms which can hold more than 20 rounds or more than 10 rounds in the case of long firearms shall be permitted only for persons who are granted an authorisation under Article 6 or an authorisation which has been confirmed, renewed or prolonged under Article 7(4a).	L'acquisition de chargeurs pour les armes à feu semi-automatiques à percussion centrale pouvant contenir plus de vingt cartouches ou plus de dix cartouches pour les armes à feu longues n'est permise que pour les personnes qui ont obtenu une autorisation en vertu de l'article 6 ou une autorisation qui a été confirmée, renouvelée ou prolongée en vertu de l'article 7, paragraphe 4 bis.

Her snakkes det kun om halvautomatiske våpen. Det fremstår ulogisk om det bare er magasiner til halvauto som har begrensninger på kjøpt, mens man skal fratas våpentillatelsen hvis man er i besittelse av store magasin til manuelle repetervåpen.

 

Jeg oppfatter det dithen at departementet ikke har lest EU-direktivet på originalspråket, og at en dårlig oversettelse derfor har blitt med videre inn i den norske forskriften i form av forbud mot riflemagasin med kapasitet over 10 også for manuelle repetervåpen. Med mindre en franskprofessor kommer på banen og sier jeg tar feil, så mener jeg EU slett ikke har noe krav om forbud mot f.eks. «cowboyrifler» med rørmagasin for 14-15 skudd .38 Special. Videre så er det kanskje hensiktsmessig i norsk sammenheng å tillate repetervåpen med store magasin samt store magasin til halvauto salonggevær, slik at DSSN-skyttere kan delta i manuell rifle eller med «minirifle» mens de går karantenetiden for å senere kunne kjøpe en AR med så store magasiner de vil?

 

 

Forslag til endring: legg til «sentertente, halvautomatiske», så teksten blir Den som vil erverve eller ha våpenmagasin til løyvepliktige sentertente, halvautomatiske skytevåpen med større patronkapasitet enn 10 for rifler osv.

 

§ 2-7 Lengda på eit ervervsløyve Eit løyve til erverv av skytevåpen eller våpendelar gjeld for eitt år. Politiet kan forlenge ervervsløyvet for inntil eitt år av gangen.

Eit løyve til erverv av krut og tennmiddel til skytevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 i denne forskrifta gjeld fram til løyvet vert tilbakekalla.

 

Nok et lyspunkt- her får svartkruttskyttere som bruker antikke våpen mulighet til en permanent kjøpetillatelse for krutt og tennhetter. Applaus til departementet!

 

Kapittel 3 Våpentypar, våpendelar og ammunisjon det ikkje kan gjevast løyve for

§ 3-1 Felles føresegner for alle våpentypar Føresegnene etter dette kapitlet gjeld for erverv, innehav, tilverking, innføring eller omsetjing av skytevåpen. Sjølv om våpentypen er tillaten etter §§ 3-2 til 3-4 i denne forskrifta, kan ikkje politiet gje løyve for skytevåpen som kan skyte patroner i kaliber 12,7X99, 5,7X28 eller 4,6X30.

 

Dette kunne vil realistisk sett ikke håpe på å unngå. Lyspunktet er at det ikke står noe forbud om større kulediameter, kun disse tre spesifikke kalibrene er forbudt. En kunne forsøke å argumentere for at det er ammunisjonstypen, med panserbrytende og andre spesielle prosjektiler, som er farlige. En del andre land tillater alle disse kalibrene men forbyr de ammunisjonstypene som har panserbrytende, brannstiftende osv egenskaper. Jeg personlig tror dog at løpet er kjørt på dette punktet, og at vi ikke har noe å vinne på akkurat den kampen.

 

§ 3-2 Rifler Politiet kan ikkje gje løyve for rifler med kortare totallengde enn 84 cm eller kortare pipelengde enn 40 centimeter.

 

Her synes jeg en bør argumentere for å bruke samme minimumslengde som EU, det vil si 30 cm pipe og 60cm totallengde. Den våpentekniske utviklingen går i stor grad i retning av kortere, hendigere våpen og våpenprodusentene vil nå tilpasse sin produksjon til EU-reglene. Det norske lengdekravet på 84 cm er vel også lengre enn amerikanske regler? Det vil være uheldig om norske skyttere får dårligere utvalg og høyere priser på våpen som følge av et særnorsk lengdekrav, slik at våpen til det norske markedet enten må bygges om av importør eller må spesialbestilles med ustandard pipelengde osv. Hensikten med å ha et minstekrav til lengde er jo å unngå at tohåndsvåpen lett kan bære skjult, 60 cm totallengde er mer enn nok til at en ikke kan putte rifla på innerlomma. Noen som kan bidra med en saklig og pedagogisk begrunnelse for at vi ønsker EU-standard minstemål på 30/60 cm? Hvis vi ønsker det da?

 

§ 3-3 Haglevåpen Politiet kan ikkje gje løyve for haglevåpen med ein eller fleire av følgjande eigenskapar: 1. haglevåpen med kortare totallengde enn 84 centimeter, 43 2. haglevåpen med kortare pipelengde enn 40 centimeter, 3. haglevåpen med større magasinkapasitet enn fem patroner, 4. haglevåpen med laust magasin, med unnatak for hagler med boltrepetermekanisme.

 

Her er det jo skjedd en stor endring, slutt på det tullet med forbud mot pistolgrep osv. En kan kanskje si at vi har vunnet såpass mye her at det ikke er vits i å krangle, samtidig kan en vel påpeke at lengdekravet også her avviker fra EU sin standard på 60 cm.

 

Videre så er dette med fem skudds begrensning og ikke løstagbart magasin forståelig i en norsk politisk korrekt kontekst, men dette er strengere enn EU-direktivet som tillater 10 skudd og ikke har noen begrensning på om haglemagasin må være fastmontert. Selv i UK er det mulig å få innvilget halvauto hagle med løst 10-skudds magasin, hvorfor skulle dette være farligere i Norge?

Jeg personlig tror vi framstår som useriøse om vi prøver oss halvautohagle med 10-skudds boksmagasin, men kanskje noen her vil overbevise meg om det motsatte?

 

§ 3-4 Halvautomatiske pistolar Politiet kan ikkje gje løyve for halvautomatiske pistolar som er laga for å kunne skytast med støtte frå skuldra med bruk av to hender

 

Denne er helt klart ment å hindre kjøp av maskinpistolaktige konstruksjoner samt omgåelse av karantenekrav ved hjelp av løskolbe, og er nok fornuftig.

For å være mest mulig inkluderende i idrettslivet skulle jeg likevel gjerne sett ett unntak for pistolskyttere med medisinsk dokumentert handicap, som svekkelse eller amputasjon i en arm e.l, som gjør at de kunne hatt stor nytte av en eller annen form for kolbe eller armstøtte påmontert våpenet.

 

§ 3-6 Våpen som ikkje reknast som skytevåpen

Det er ikkje tillate å erverve, ha, tilverke, innføre eller omsette særskilt farlege gjenstandar som saknar eit lovleg bruksområde og som står fram som eit valdsprodukt, som til dømes:

1. elektrosjokkvåpen, 2. peparspray, tåregasspray eller andre sjølvforsvarssprayar med tilsvarande verknad, 3. springknivar, 4. batangaknivar, 44 5. stilettar, 6. slosthansker, 7. batongar, 8. karatepinnar, 9. kastestjerner, 10. blåserør for å kunne skyte pilar eller andre gjenstandar, 11. sprettertar, med unnatak for enkle husflidsprettertar, og 12. blankvåpen.

Første ledd gjeld ikkje for den som har løyve i medhald av våpenlova § 10 og § 5-10 i denne forskrifta.

 

Stort sett videreføring av tidligere regelverk, men merk dere pkt 12 Blankvåpen jamfør §5-10.

 

Jeg savner en definisjon av blankvåpen, hvor går grensa for hva som er et blankvåpen? Vil dette gjelde en litt stor samekniv, eller må gjenstanden være produsert med tanke på bruk som våpen? Hva med jalla- dekorasjonssverd og lignende som ikke er laget for bruk? Her legges det opp til at alle som har et gammelt (eller nyprodusert) sverd eller lignende må søke om å få samle på blankvåpen og må kunne godtgjøre en «seriøs samlerinteresse». Jeg antar at de aller fleste våpensamlere også har en gammel bajonett eller ti, og mange har nok større blankvåpen også. I tillegg er det mange mange der ute som ikke er våpensamlere, og heller ikke er medlem i noen samlerorganisasjon, og som eier ett eller fler blankvåpen.

Hva skal vi mene om dette? Skal vi i det hele tatt mene noe om et slikt regime omkring blankvåpen, det kan se ut som å bli noe ubyråkratisk lignende det å være godkjent patronsamler for så vidt. Eller mener de man må søke for hvert enkelt blankvåpen, jeg ser ikke helt hva de har tenkt?

 

Erverv av skytevåpen og våpendelar til jakt

§ 4-1 Halvautomatiske rifler til jakt Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar, som opphavleg er konstruert for jaktbruk og som: 1. frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10, 2. ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og som 3. ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av.

Eit løyve etter første ledd kan likevel berre gjevast for våpentypar som oppfyller krava til lovleg våpentype etter våpenlova § 5 og § 3-1 i denne forskrifta.

 

Her legges det opp til at alle våpen som tilfredsstiller disse enkle kravene er tillatt, slutt på godkjenningsliste. Hurra for det, for så vidt. Samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor i alle dager det skal være forbudt med overtre som dekker oversiden av pipa, dette finner man blant annet på gamle H&K SL7 tror jeg. Et våpen med 10-skudds magasin blir ikke spesielt mye farligere for samfunnet av at forskjeftet har en annen utforming og delvis dekker oversiden av pipa.

 

Videre så er det et krav at våpenet «opphaveleg er konstruert for jaktbruk». Dette stopper Garand og andre gamle militærvåpen, som ikke på noe vis er farligere enn moderne jaktvåpen og for Garands vedkommende til og med har mindre magasinkapasitet enn det loven tillater.

Det vises til den nye våpenlovens §5, hvor vi finner forbudet mot halvautomatiske våpen som opprinnelig er konstruert for militæret.  Denne paragrafen åpner for unntak fra dette forbudet i « tilfella som er nemnde i §§ 10, 12 eller 13».

§ 10.Fritak i særskilde tilfelle

Politiet kan gje løyve til å erverve, ha, importere, tilverke eller omsette gjenstandar som er nemnde i eller i medhald av § 5 andre og tredje ledd, § 6 andre og tredje ledd, § 7 tredje ledd eller § 8 når det ligg føre eit særskilt behov, og når omsynet til samfunnstryggleiken ikkje talar imot det.

 

Jeg tør påstå at omsynet til samfunnstryggleiken ikke taler mot at noen kan få jakte med en Garand, forutsatt at den har originalt magasin med max 8-skudds en bloc klips. Om man kan hevde «særskilt behov» for å få jakte med Garand er en annen sak

 

Videre, igjen dette med at EU-direktivet egentlig åpner for halvautomatiske salonggevær med så store magasiner du bare vil. Lages det i det hele tatt halvauto .22 rifler som ikke fra fabrikk kan ta større magasin enn 10 skudd? Det kan ikke være mange modeller, i så fall. Om en ikke får inn et unntak fra magasinbegrensningen for randtente våpen (eventuelt spesifisere at det kun gjelder .22lr og kortere .22), så tror jeg dette betyr et tilnærmet totalforbud mot halvauto salongrifle til jakt. Er dette virkelig hensikten? Jeg klarer ikke helt å se at en 10/22 salongrifle med upålitelig 25-skudds bananmagasin skal være i samme kategori som en AR-15 i .223 med 100-skudds trommel, salongrifler er simlpelthen ikke «rifler med størst skadepotensiale». De har lette og butte prosjektiler i lav hastighet, slik at de ikke egner seg nevneverdig som stridsvåpen.

 

Mulig forslag til endring:

I pkt en, legg til et unntak fra kaliberbegrensning for halvautomatiske våpen med randtenning (eventuelt snevre dette inn til .22lr).

Stryk pkt to om skjefte som dekker oversiden av pipa, slik at pkt 3 blir ny pkt 2.

Legg til et nytt ledd: Politiet kan for enkelte våpenmodeller dispensere for krav om at våpenet opprinnelig skal være konstruert for jaktbruk, når dette finnes ubetenksomt for samfunnssikkerheten. Slik dispensasjon gis i form av en liste over godkjente modeller med stående dispensasjon, ut over den generelle godkjenningen.

 

§ 4-2 Erverv av meir enn åtte skytevåpen til jaktbruk Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av meir enn åtte jaktvåpen til personar som enten driv med jaktformer som krev bruk av skytevåpen med særskilte eigenskapar eller som regelmessig gjennomfører ettersøk etter skada vilt.

 

Ikke bare får vi utvidet kvoten til åtte jaktvåpen, det åpnes også for litt enklere disp til fler enn kvoten enn det som til nå har blitt praktisert.

Jeg tenker vi bør applaudere dette, men at vi også bør nevne noen ulike grunner til at enkelte kan ha behov/sterkt ønske om å ha flere jaktvåpen til spesielle jaktformer. For eksempel at noen som driver med både sjøfugljakt i fjæresteinene og rypejakt i fjellet da gjerne vil ha minst to helt forskjellige hagler, til tross for at det rent skyteteknisk hadde gått fint å bruke den dyre, fintilpassede dobbeltløperen i sjøsprøyt og tang mens man snubler på glatte svaberg. Jeg håper man an legge lista relativt lavt for at spesielle jaktformer skal «kreve» våpen med spesielle egenskaper, men antar at man for en slik dispensasjon nok vil kreve dokumentasjon på at man jakter spesielt mye. Synspunkter?

 

§ 4-4 Halvautomatiske rifler til sportsskyting

Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som er godkjent til jakt etter § 4-1 i denne forskrifta til sportsskyting.

Politiet kan gje løyve til erverv av halvautomatiske rifler som nemnt i våpenlova § 5 andre ledd nr. 3, med dei avgrensingar som følgjer av § 3-1 og § 3-2 i denne forskrifta, til personar som: 1. har gjennomført tryggingsopplæring, som vert arrangert av skyttarorganisasjonen, og 2. har i minst to år vore medlem i skyttarorganisasjon som har eit godkjent skyteprogram for den omsøkte våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 organiserte treningar og minst 10 opne stemner arrangert av skyttarorganisasjonen i dei siste to åra.

 

Dette er som forventet, lite å krangle på egentlig. Men, igjen: hva med salonggevær? Kunne man hatt en ordning der DSSN-skyttere fikk innvilget «minirifle» kaliber .22lr med store magasin før karantenetiden på to år er utløpt, så de kan trene og konkurrere med egne våpen i disse to årene? Er dette noe DSSN-folket ønsker? Jeg ser som sagt ikke for meg at å tillate dette vil utgjøre noen samfunnsrisiko. Tilsvarende, manuell repeter med store magasin før det er gått to år?

 

§ 5-5 Erverv av replikavåpen, luft- og fjørvåpen.

Politiet kan utan særskilt behovsprøving gje personar som oppfyller krava til alder og personlege eigenskapar etter våpenlova §§ 15 og 16 løyve til å erverve rifler, hagler, pistolar og muskett som berre kan ladast frå munningen.

Det same gjeld for perkusjonsrevolverar som ladast i tønne, kammerladarar, samt luft- og fjørvåpen som er laga for å kunne skyte prosjektil med diameter på meir enn 4,5 mm.

Fritaket frå behovsprøving gjeld likevel ikkje for erverv av tønne til revolver eller andre våpendelar som kan gjere eit perkusjonsvåpen om til eit patronvåpen.

 

Dæven, nå ramlet jeg nesten av stolen!

Dette betyr tilnærmet frislipp av replika svartkruttvåpen, det kan bli dyrt…

Applauderes høylytt! Her bør vi støtte oppunder departementets argumentasjon, det at munnladere utgjør et forsvinnende lite samfunnsproblem slik at krav om alder og personlige egenskaper bør være tilstrekkelig for denne kategorien våpen. En opphever i samme slengen litt av «klasseskillet» mellom de som har lisensfrie antikviteter i ubegrenset antall og de som ønsker å skyte med replikavåpen, dette kan kanskje også redusere slitasjen på hundreårgamle våpen en smule så de holder for fremtidige generasjoner. Å sidestille munnladere med grovkalibrede luftvåpen gir også mening, de har tilsvarende skadepotensiale og lav skuddtakt. Uventet fornuftig av departementet må jeg si!

 

§ 6-5 Krav til oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon som ikkje er løyvepliktige

Krava til oppbevaring etter dette kapitlet gjeld også for haglevåpen som er friteke frå løyveplikt etter § 2-3 nr. 11 i denne forskrifta, samt for ammunisjon til slike haglevåpen. 56

Den som oppbevarer skytevåpen og ammunisjon som er friteke frå løyveplikt skal trygge at skytevåpen er tømt for ammunisjon. Skytevåpen som er friteke frå løyveplikt, eller vital del til slike skytevåpen skal oppbevarast nedlåst i skap, skuff eller annan låsbar innretning. Krava til oppbevaring etter denne føresegna gjeld likevel ikkje for skytevåpen som er lovleg deaktiverte.

 

Litt usikker på denne, slik jeg leser den så presiseres det at uregistrerte hagler kjøpt før 1990 fremdeles må stå i godkjent skap. Videre så gis det noe lempeligere krav- men likevel visse krav til oppbevaring- for andre våpen som ikke er løyvepliktige. Er dette ment å gjelde svartkruttvåpen produsert før 1890 også? I så fall er det noen samlere rundt om som får behov for låsbare stativ eller lignende, eventuelt så får man demontere og låse inn vitale deler. Sistnevnte er en uting for antikviteter, unødig demontering er en sak men så går det 30 år og neste generasjon vet ikke hvilke deler som hører til hvilket våpen eller hvor delene er blitt av. Brått er samlervåpnene forringet i verdi, både historisk og økonomisk…

 

Jeg har uavhengig av forskriften sveiset meg et låsbart vekkstativ så ikke ungene skal fikle for mye med de få antikvitetene jeg har, men jeg ser for meg at dette kan bli uoverkommelig for ivrigere samlere. Når svartkruttvåpen fra før 1890 først er definert som et ikke-problem, og ammunisjon uansett skal oppbevares nedlåst, så kanskje vi kunne få et unntak fra oppbevaringsreglene for disse? Folk som var verdifulle samlinger har nok alarm og greit sikkerhetsnivå uansett om våpnene henger på veggen.

 

Forslag til endring: Legg til nytt ledd, Krav til oppbevaring gjeld likevel ikkje svartkruttvåpen produsert før 1890.

 

§ 6-6 Transport og sending av skytevåpen og ammunisjon

Den som transporterar skytevåpen på offentleg stad kan ikkje bære skytevåpenet i hylster eller liknande, som er festa til kroppen.

Den som transporterar skytevåpen eller ammunisjon etter våpenlova § 20 i motorvogn skal ha skytevåpen og ammunisjon under forsvarleg tilsyn. Skytevåpen eller ammunisjon som transporterast i motorvogn kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når skytevåpen og ammunisjon er pakka og skjult og motorvogna enten er låst eller når vital del av skytevåpen er fjerna.

Krava til transport etter første punktum gjeld ikkje for transport i samband med jaktutøving.

Ved sending av løyvepliktige skytevåpen skal skytevåpenet tryggast slik at det ikkje kan brukast. Skytevåpenet kan enten tryggast med kammerlås eller liknande innretning eller ved å sende ein vital våpendel i eiga sending. Ammunisjon skal ikkje pakkast saman med eit komplett skytevåpen

 

Her var det en god del oppmyking, og en fornuftig endring av reglene for sending som tar bedre høyde for våpentyper hvor en ikke enkelt kan fjerne sluttstykket. Moderne biler har stort sett alarm og bedre låser enn før i tiden, så å kortvarig oppbevare et våpen godt skjult i en låst bil er kanskje helt greit?

 

§ 6-7 Mellombels oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon

Ved mellombels oppbevaring etter våpenlova § 20, skal løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon vere under forsvarleg tilsyn. Løyvepliktige skytevåpen og ammunisjon kan likevel forlatast utan forsvarleg tilsyn når gjenstandane er skjult eller dekkja til og oppbevarast i eit låst husvære eller i ein låst motorvogn.

 

Samme greia her egentlig. Nå kan du la hagla ligge innelåst på hytta mens du handler eller besøker hyttenaboen, greit nok?

 

§ 7-1 Vilkår for fritak frå alderskravet på 18 år for erverv av hagler og rifler

Politiet kan gje personar over 16 år fritak frå alderskravet for anna erverv enn kjøp og for innehav av hagler eller rifler, samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen når søkar enten i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon og som har tilråding frå denne, eller som har gjennomført og bestått Jegerprøven.

Politiet kan også gje mindreårige personar løyve til å erverve skytevåpen og løyvepliktige våpendelar på grunnlag av minneverde etter § 5-10 i denne forskrifta.

Personar under 18 år kan likevel ikkje gjevast løyve til å kjøpe skytevåpen

 

Her er det skjedd noe rart. Formuleringen «for anna erverv enn kjøp» er direkte sakset fra EU-direktivet, men må være misforstått og feil oversatt. Det siste punktet om at person under 18 likevel ikke kan få løyve til å kjøpe skytevåpen henger ikke på greip, hvis det skal finnes en dispensasjonsmulighet. Hvordan har man tenkt at en 16-åring med ferskt jegeravgiftskort skal få ervervet sin første hagle, om han ikke skal kunne kjøpe den i butikken med en innvilget ervervstillatelse?

 

Jeg forsøkte meg på litt lingvistisk detektivarbeid i EU-direktivet, der dette tullballet har sitt oppphav. Jeg tror jeg fant ut hva som er skjedd: en oversettingsfeil i EU-direktivet har ført til at direktoratet har trodd det forelå et EU-forbud mot å la mindreårige få kjøpe våpen, selv om det vitterlig foreligger en dispensasjonsadgang.

Den aktuelle bestemmelsen finnes i direktivets artikkel fem. Om man sammenligner teksten på flere språk, så ser man fort at her varierer betydningen nokså mye med varierende tegnsetting osv. Jeg er over gjennomsnittlig flink i engelsk, men den engelske teksten her er for meg komplett uforståelig. Sannsynligvis er det den franske ordlyden som er den offisielle og korrekte, jeg kan ikke fransk selv men kona leste litt for meg og hun oppfatter det også som at betydningen her har endret seg nokså drastisk i enkelte av oversettelsene. Den svenske teksten ser ut til å ligge tett opptil den franske:

a) fyllt 18 år; undantag ska dock göras för dels annat förvärv än köp, dels för innehav av skjutvapen avsedda för jakt och ►C1  målskytte ◄ , förutsatt att personer under 18 år i detta fall har föräldrarnas tillstånd eller får vägledning från en förälder eller en vuxen med en giltig skjutvapenlicens eller jaktlicens eller befinner sig på ett licensierat eller på annat sätt godkänt träningscenter och att föräldern, eller en vuxen med en giltig skjutvapenlicens eller jaktlicens, tar ansvar för lämplig förvaring enligt artikel 5a, och

Slik jeg leser den svenske ordlyden, og slik min kone leser den franske, så er det to separate dispensasjonsgrunnlag for aldersgrensen. Man kan gi disp for «annet erverv enn kjøp», det vil si at denne bestemmelsen er ment å åpne for at mindreårige kan arve eller få våpen i gave. Videre så kan man dispensere for unge jegere og skyttere med foresattes tillatelse osv. Ingen steder finnes det noe forbud mot kjøp, det er stikk motsatt!

Vi har i Norge lange tradisjoner for at ungdom driver med jakt og sportsskyting, dette må vi hegne om. Det har i flere tiår vært rettspraksis at man får kjøpe jaktvåpen fra man er 16 år hvis man har jegerprøven, jeg fikk selv hagle registrert i eget navn til 16-årsdagen for etter hvert nokså lenge siden. Antall hendelser med unge våpeneiere har så vidt jeg vet vært helt minimalt.

 

Forslag til endring, i og med at dette ser ut til å være en helt utilsiktet kopiering av en feil oversatt EU-tekst:

Politiet kan gje personar over 16 år fritak frå alderskravet for erverv ved arv eller forskudd på arv. Politiet kan også gi fritak fra samme alder for innehav av hagler eller rifler samt løyvepliktige våpendelar og ammunisjon til slike skytevåpen når søkar enten i minst seks månader har vore aktiv medlem i godkjent skyttarorganisasjon og som har tilråding frå denne, eller som har gjennomført og bestått Jegerprøven.

Politiet kan også gje mindreårige personar løyve til å erverve skytevåpen og løyvepliktige våpendelar på grunnlag av minneverde etter § 5-10 i denne forskrifta.

 

§ 7-2 Vilkår for fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver 59 Politiet kan gje personar over 18 år fritak frå alderskravet på 21 år for erverv og innehav av pistol eller revolver når vedkomande har: 1. gjennomført tryggingsopplæring som vert arrangert av den godkjente skyttarorganisasjonen, 2. vore medlem i minst to år i godkjent skyttarforeining som har godkjent skyttarprogram for den aktuelle våpentypen, og 3. har gjennomført minst 10 opne stemner arrangert av den godkjente skyttarorganisasjonen i dei siste to åra.

 

Helt greit? Det skal lønne seg å være aktiv. Om en person skyter aktivt i pistolklubb fra han er 16 til han blir 18, vil han her kunne få innvilget på 18-årsdagen i stedet for å måtte vente til han blir 21. Høres fornuftig ut for meg, synspunkter?

 

§ 8-6 Utfyllande reglar for godkjenning av skyttarorganisasjon Når vilkåra etter våpenlova § 28 andre ledd er oppfylte kan Politidirektoratet godkjenne skyttarorganisasjonar som: 1. eit eige styre, 2. ein stabil drift og økonomi, 3. er registrert i Enhetsregisteret, 4. er open for medlemskap for personer frå heile riket, 5. er tilknytt ein internasjonal skyttarorganisasjon, 6. har minst 10 lokallag, 7. har terminliste med minst 10 opne stevner per år, og 8. har eit teknisk skyteprogram som skildrar organisasjonen sine skytedisip

 

Skal vi mene noe om dette?

Det ser ut til at eventuelle nye skytterorganisasjoner må vokse seg relativt store før de blir godkjente, minst 10 lokallag og minst 10 åpne stevner per år? Ikke så lett å starte opp nye skytegrener her, starter ikke slikt gjerne i det små med en gjeng entusiaster og bruker årevis på å vokse til en slik størrelse? Er det et samfunnsproblem om noen få særinger vil drive med en sær sport sammen?

 

§ 8-7 Godkjenning av skyteprogram for godkjente skyttarorganisasjonar Skyteprogram eller endringar i gjeldande skyteprogram for skyttarorganisasjonar skal vere godkjent av Politidirektoratet. Ein godkjenning skal 62 omfatte aktuelle våpentypar, medrekna utforming, tillaten magasinkapasitet, kaliber og dei andre tekniske krav til dei våpentypar som skal brukast i skyteprogrammet. Politiet kan berre godkjenne skyteprogram som brukar halvautomatiske rifler som er tillatne til jakt, og som brukar våpenmagasin med patronkapasitet på inntil fem for hagler, 10 for rifler og 20 for pistolar. Dette gjeld likevel ikkje for skyttarforbund, som allereie har godkjente skyteprogram for slike skytevåpen eller våpenmagasin.

 

Igjen, skal vi mene noe om dette? Her låses det helt ned, slik at en aldri vil kunne godkjenne noen nye organisasjoner for store magasin osv. Om regelen var slik da man begynte med praktisk skyting i Norge, så ville man ikke hatt noe DSSN i dag… Er det prinsipielt riktig å bastant si at en for all framtid skal nekte etablering av nye skyteformer hvor halvauto med store magasin passer inn? Eller er det mer fornuftig å la det være en teoretisk mulighet for godkjenning, men legge lista høyt for seriøsitet før man godkjenner noe slikt? Ikke vet jeg, er dette noe som er verdt å stå på barrikadene for? Jeg ser ikke for meg at en eneste godkjent organisasjon vil krangle på dette punktet, de får jo monopol så de er vel fornøyde tenker jeg. Da er det eventuelt bare oss igjen som kan si noe?

[Wintel]

Du har gjort et imponerende stykke arbeid!

Stiller meg bak alle dine synspunkter - men synes vi bør si noe om nye forbund: 3-gun competition vokser i USA, og kan være en kandidat til nytt forbund i Norge.

[Vargen]

2-gun vokser vel også, om en skal tro det en ser på inrange tv på youtube. Mer i startgropa enn 3-gun kanskje, men de har jo allerede avholdt stevner i Finland så det har et visst internasjonalt tilsnitt. Dette er dog en mer politisk ukorrekt konkurranseform enn hva vi er vant med i Norge, så jeg vet ikke om de er verdt å nevne...

 

Takk for ros forresten!

Jeg bare håper vi har noen med bedre fransskkunnskaper, og kanskje noen med kompetanse på EU-rett, som kan sjekke om jeg har rett i min tolkning av direktivet og grunngi dette i en språkdrakt som kan brukes i et høringssvar.

[spindrift]

Vargen; glimrende arbeid. 

[slemmo]

Har inntrykk av at lufta har gått litt ut av 3gunballongen i USA, 2 gun har vi kjørt en del i Norge, men da ikke med to våpen på samme stage. For meg personlig har jeg ikke noe behov for å skyte litt rifle og litt pistol + evt hagle på samme stage. Men 2gun sånn vi har arrangert det i Norge har vært veldig kult, dessverre har det ikke vært noe 2gun NM på et par år heller, selv om det var populært og flere ønsker det.

[Skjøttarstuggun]

@slemmo: Du er inne på noe vesentlig her som stemmer godt med det jeg opplever i eget skytemiljø. Vi er mange som godt kunne ha lyst til å drive med nye og attraktive skyteformer. Men ingen har mer enn 168 timer i uka. Det blir ikke tid nok til all skyting vi kunne tenkt oss å gjennomføre. For det må være noen ildsjeler som brenner for akkurat den grenen. Som organiserer, skaffer materiell, klargjør baner, organiserer treninger, arrangerer stevner osv. Så kommer det en grense for hva Tordenskjolds soldater makter å ta på seg.

[slemmo]

Nå var det forsåvidt ikke det som var poenget mitt, jeg synes bare ikke det virker spesielt artig å løpe rundt og hive fra seg rifle, plukke opp hagle, hive fra seg hagle, trekke pistol fra hylster osv, alt i samme stage. Ikke at min personlig mening om hva jeg synes er gøy er spesielt relevant i sammenhengen forsåvidt. Hvis 3gun skulle vært innført som gren i Norge hadde vel DSSN vært det mest naturlige forbundet.

[Chiefen.v-2]

Nå sporet folk av, tema er å svare på et punkt i forslaget som hindrer etablering av en ny gren. Iæ

 

 

[Chiefen.v-2]

8.6 bør en absolutt mene noe om. Kravet om tilknytting til internasjonal organisasjon er ikke bra.

[Elg]

Mine inspill:

Staten betaler erstatning til de som blir tunget til å levere fra seg våpen, evnt. magasiner osv...
Men blir noen det etter dette forslaget?

 

Ellers så virker det som en oppmykning for etter det nye forslaget så kan man jo selge den gamlge Fal, HK, M1, AK, SL 6 og 7 osv.. som er lovlig kjøpt, men ikke kan omsettes.

 

Når det gjelder hagler, så tenk på følgende:

En pumpe / halv auto i 12/89 tar 5 skudd, men samme våpen skal kunne ta 7 stk.12/70. Dette er unikt på hagler, i forholdte rifler (untatt de Lever Action "cowboy riflene i revolver kalibere som 357 Mag, 44 Mag, 45 Colt som Varg også nevnter.) Her bør det formuleres noe fornuftig, så ikke de med 12/89 er kriminelle fordi de kan bruke 12/70 i hagle.

 

For 22 LR rifler med fast magasin (uansett mekanisme) så bør det være fast untakk fra magasin reglen. (også nevnt av Varg)
For manuelle repiter rifler, med fast magsin bør det være untakk (Tenker på Lever Action, og ikke bolt rifla med ekstra påmontert magasin.)

 

Syns Varg har gjort et bra jobb med å oppsumere over.

[Vargen]

Gode innspill her, jeg hadde ikke tenkt på ulike patronlengder i rørmagasin.

 

Enig med Chiefen i at krav om internasjonal tilknytning er uheldig. Dette kravet gjør at man bare kan importere skyteformer fra utlandet, ikke utvikle egne konkurranseformer som passer norske forhold og norsk kultur.

 

Bare for eksempelets skyld, la oss si at noen ville starte et forbund for militærhistorisk skyting der man konkurrerte i skyteprogram for Krag og Kongsberg Colt (og/eller Nagant) hentet direkte fra gamle militære reglementer. Stort mer erkenorsk og politisk korrekt er det vanskelig å bli, men dette ville blitt nektet fordi noe slikt aldri kan oppstå i utlandet for så å kopieres hit.

 

Videre så tenker jeg at krav om minst ti lokallag er vanskelig for et nystartet forbund, man får jo ikke hundrevis av medlemmer før det er godkjent som behovsgrunnlag. Kan man heller ha et opplegg hvor nystartede forbund kan godkjennes på prøve og eventuelt miste godkjenning dersom det ikke er blitt tilstrekkelig aktivitet etter en femårsperiode? Andre ideer som kan tilfredsstille myndighetenes kontrollbehov uten å sperre for idrettslig utvikling?

 

Ellers så tenker jeg vi fortsetter med litt ustrukturert diskusjon før vi etterhvert går over på å gå punktvis gjennom hva vi bør skrive om hver enkelt paragraf.

 

Bør vi forresten ha en egen tråd, var ikke meningen å totalt kuppe tråden til Wintel?

[Elg]

6 minutter siden, Vargen skrev:

Gode innspill her, jeg hadde ikke tenkt på ulike patronlengder i rørmagasin.

 

Det gjelder jo også 22LR, 22L og 22 Short.
Selv om jeg ikke husker hvor mange short du får i, i forholdte 22LR.

[Øystein]

VI har i dag hva, 17(?) organisasjoner som gir grunnlag til erverv for våpen. Det har vært klart fra POD og andre i lang tid at man ikke ønsker å godkjenne flere organisasjoner men at de får innordere seg under hverandre.

 

Er derfor PPC er del av NSF og ikke en egen organisasjon, fordi POD nektet å godkjenne dem som frittstående.

 

Skyting i Norge er i dag knyttet til 2 kriterier - jakt og idrett. Idrett er for det meste koblet til internasjonale organisjoner (ISSF, IMSSU, IPSC osv) som bedriver internasjonell idrett. 

Det er null ønsker fra politikere i Norge å gi et frislipp på kriterier for våpenerverv, heller motsatt. 

 

Edited March 18, 2020 by Øystein

[Vargen]

Og .38 special i .357, .44 spec i .44 mag samt teoretisk sett 12,7x44R i .50-110. noen flere? Jeg tenker vi ikke trenger å spesifisere hvilke kalibre som skal ha unntak, bare at på våpen med rørmagasin må magasinkapasiteten telles med det lengste kaliberet våpenet er kamret for.

[Vargen]

Øystein, det forstår man jo. Sånn sett burde denne diskusjonen kanskje heller høre inn under godkjenning av nye skyteprogram, ikke nye forbund.

 

Men er det ikke noe utfordringer i forhold til de internasjonale forbunds regelverk mtp å arrangere stevner under et helt annet regelverk enn det internasjonale? For eksempel hvis en IPSC-tilsluttet klubb skulle hovedsakelig drive med 3-gun eller noe slikt, hva sier IPSC om det? Jeg spør fordi jeg ikke har peiling, jeg bare ser for meg at en ikke kan arrangere leirdueskyting under benkeskytter-fanen eller svartkruttskyting under IPSC-fanen sånn for å sette det på spissen?

 

Samtidig har en jo NSF som forholder seg til en rekke forskjellige internasjonale regelverk og forbund, så det må vel gå an å ha flere vidt forskjellige skyteformer under samme organisasjon.

[Elg]

Kamret for    Kan bruke
22L -        22 Short
22LR -         22L og 22 Short

12/70 -     12/65
12/76 -     12/70 - 12/65
12/89 -     12/76 - 12/70 - 12/65

357 Mag -     38 Sp. (Usikker men 38 Short og Long Colt?)
44 Mag -     44 Sp., 44 Russian
45 Colt -    45 Schofiel (skal finnes en egen 45 Short for SWS, men vet ikke om den er i Norge)

Mulig man kan få til det samme med 20", 16" og 410" hagler også.

 

Marlin Lever Action i 32 (var det 1891,2 3 utgave?), kunne også kamre en hel haug av forskjellige både rimfire og centerfire kalibere. Da den ble levert med to tenstifter for hvert av type patronene.

 

Det finnes 410" lever action hagler som jo kan være interesange for yngre skyttere til SWS.

 

Dette er i hvertfall de jeg kommer på i farten.

[5.6×15mm]

8 timer siden, Vargen skrev:

frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10,

 

Lurer på hvor streng de har tenkt til å overholde dette? Om noen ønsker å ta inn en "state compliant" utgave av for eksempel Ruger PC Carbine som sendes med et 10 skudds magasin fra fabrikk, men det er fullt mulig å kjøpe magasiner med høyere kapasitet utenom. Eller at Ruger og tilbyr rifla fra fabrikk med 17 skudds magasin. Vil dette da diskvalifisere rifla fra å bli ervervet? Dette gjelder jo og forsåvidt andre jaktvåpen som bruker AR-15 magasiner. Det at rifla og tilbys fra produsenten i utgaver med høyere magasinkapasitet.

[Vargen]

Slik jeg leser det vil slike våpen bare kunne erverves for DSSN ja. Dette til tross for at EU-direktivet egentlig bare forbyr det å faktisk sette inn et større magasin, eller samtidig innehav av våpenet og stort magasin. Iht direktivet skulle man kunne eie en PC carbine med tiskudds magasin uavhengig av om større magasin finnes, så lenge man ikke selv har noen store magasiner.

 

Akkurat pistolkaliber karabiner er en utfordring ved at de fleste bruker pistolmagasiner. Canada har så vidt jeg vet et unntak fra magasinbegrensning for disse, pistolmagasin er pistolmagasin og kan derfor ha større kapasitet uansett om man putter dem i en rifle. Men det er Canada, som ikke trenger å følge noe direktiv fra EU.

[petrolhead]

Ruger har en egen modell av PC9 som de kaller "state compliant" med 10 skudds magasin . Er strengt tatt en egen modell.

Kunne fått denne inn til jakt, og den andre modell til DSSN/PCC eventuelt... Eller tror ikke Søilen tar inn modeller til hverken jakt eller DSSN. De har hatt problemer med å få solgt nok tidligere da den første utgaven var på markedet. Blir uansett et rimelig alternativ til PCC i forhold AR rfler som begynner på over 20K.

 

https://ruger.com/products/pcCarbine/specSheets/19102.html

 

 

[Vargen]

Den kommer som standard med utskiftbar magasinbrønn og en ekstra magbrønn som passer Glock pistolmagasin. Helt klart konstruert fra fabrikk til å ta store magasin.

[5.6×15mm]

Da gikk den drømmen!

[Ei tohi varjata]

Ganske sykt å tenke på at Ruger PCC er lovlig til jakt i Sverige akkurat nå, mens vi her hjemme bare kan drømme om det. Spesielt siden den norske Ruger-importøren er helt fantastisk elendig på service..

 

Ole

[Telefonoperatør]

Hmm. Kanskje det er lov å drømme om en Desert Tech MDR da...

[psAico]

1 hour ago, Vargen said:

Bare for eksempelets skyld, la oss si at noen ville starte et forbund for militærhistorisk skyting der man konkurrerte i skyteprogram for Krag og Kongsberg Colt (og/eller Nagant) hentet direkte fra gamle militære reglementer. Stort mer erkenorsk og politisk korrekt er det vanskelig å bli, men dette ville blitt nektet fordi noe slikt aldri kan oppstå i utlandet for så å kopieres hit.

Hvis man vil opprette ett slikt forbund, hva forhindrer oss fra å opprette det som ett internasjonalt forbund?

 

1 hour ago, Øystein said:

VI har i dag hva, 17(?) organisasjoner som gir grunnlag til erverv for våpen. Det har vært klart fra POD og andre i lang tid at man ikke ønsker å godkjenne flere organisasjoner men at de får innordere seg under hverandre.

 

1 hour ago, Vargen said:

Samtidig har en jo NSF som forholder seg til en rekke forskjellige internasjonale regelverk og forbund, så det må vel gå an å ha flere vidt forskjellige skyteformer under samme organisasjon.

 

Det bør ikke være relevant hva POD ønsker. Det er organisasjonsfrihet i Norge. Alle ønsker om å etablere ett forbund bør vurderes etter samme objektive krav.

Og samle mange ulike øvelser under samme organisasjon er ikke alltid ideelt. Dette kan være grunnlag for splid og uenighet i klubbene om hva det skal satses på brukes penger på osv. Min erfaringer er att klubber som fokuserer på ett snevert utvalg av skyteprogram fungerer bedre enn de som prøver å samle mange program under samme klubb. Dette er i og for seg ikke unikt for skytesport heller.

[Vargen]

Enig i mye av det. Du skjønner hva jeg mener, vi kan kalle oss internasjonale til vi blir blå i fjeset men POD vil se realiteten i at der ikke er internasjonal aktivitet eller en reell internasjonal organisasjon som står over det nasjonale forbundet.

 

Men ja, organisasjonsfrihet og uheldig å skape splid innad ved å tvinge vidt forskjellige interesser til å skulle sameksistere under samme tak.

 

Uansett så vil jo ikke et eventuelt smalt forbund for de spesielt interesserte utgjøre noe samfunnsproblem, da antallet skyttere med nok aktivitet i et lite særingforbund til å erverve våpen naturlig nok vil være lavt.

[Øystein]

25 minutter siden, psAico skrev:

Hvis man vil opprette ett slikt forbund, hva forhindrer oss fra å opprette det som ett internasjonalt forbund?

 

 

 

Det bør ikke være relevant hva POD ønsker. Det er organisasjonsfrihet i Norge. Alle ønsker om å etablere ett forbund bør vurderes etter samme objektive krav.

Og samle mange ulike øvelser under samme organisasjon er ikke alltid ideelt. Dette kan være grunnlag for splid og uenighet i klubbene om hva det skal satses på brukes penger på osv. Min erfaringer er att klubber som fokuserer på ett snevert utvalg av skyteprogram fungerer bedre enn de som prøver å samle mange program under samme klubb. Dette er i og for seg ikke unikt for skytesport heller.

 

Og det objektive kravet er: Er dette del av en internasjonell annerkjent skytterorganisasjon. Ja/Nei. 

 

Og det du beskriver på klubbnivå er da ikke noe med våpenlov eller godkjente organisasjoner. Det er da et lokal samarbeidsproblem innad i klubben. Masse klubber som gjørt det godt som er medlem av mange forbund.

Mange klubber som går på tryne som kun er medlem av en organisasjon. 

 

Du kan organisiere deg i gudene vet hva du vil - men det vil ikke gi grunnlag til erverv for våpen. Våpenlisens er et privilegium du får innvilget basert på gitte kriterier, hvorav medlem av klubb som er medlem i internasjonalt godkjent organisasjon er ett av kravene. 

[Lille Arne]

8 timer siden, Vargen skrev:

Jeg har en snikende følelse av at direktivet er utarbeidet og vedtatt på fransk, deretter feil oversatt til en rekke språk. Kan det stemme at man på fransk snakker om «halvautomatisk repetisjon» og at dette feilaktig  er blitt oversatt til «halvautomatiske våpen og repetervåpen»?

 

Det står helt klart "eller" i den franske teksten, og det er ikke noe som heter "halvautomatisk repetisjon" på fransk, så sammenhengen mellom de to artiklene er like ulogisk i den franske som i den engelske teksten.

 

Jeg er ikke professor i fransk, har bare litt avansert gymnasfransk (og leser fra tid til annen vitenskapelige artikler og nyheter på fransk, med ordbok og litt ekstra hodebry), men når jeg skummer gjennom de to parallelle tekstene ser jeg ikke noen åpenlyst grove betydningsforskjeller mellom den engelske og franske teksten. Utarbeidelsen av teksten på fransk og engelsk har nok gått parallelt og med god kvalitetskontroll - det er en internasjonal organisasjon med ganske mange tiårs erfaring med dette her, med ansatte som er funksjonelt to- og trespråklige, også på juristisk og byråkratisk.  Vedtak i EU-parlamentet skal gjøres basert på dokumenter som foreligger på alle de offisielle språkene, det er ikke et alternativ å stemme over et dokument på ett språk, og oversette siden: https://www.europarl.europa.eu/doceo/document/RULES-9-2020-02-03-RULE-167_EN.html

 

Så jeg ville ikke basert for mye argumentasjon på antatte feiloversettelser fra det ene til det andre. 

[Vargen]

Mottatt.

 

Nå skal man ikke stole så mye på Wikipedia kanskje, men på fransk wiki står halvautomatiske våpen tilsynelatende som en undergruppering av repetervåpen.

 

Noen som har tilgang på forarbeidene til direktivet og kan si noe om hva som egentlig var tenkt?

Edited March 18, 2020 by Vargen
Staveleif

[psAico]

1 hour ago, Vargen said:

vi kan kalle oss internasjonale til vi blir blå i fjeset men POD vil se realiteten i at der ikke er internasjonal aktivitet eller en reell internasjonal organisasjon som står over det nasjonale forbundet.

Jeg ser absolutt problemet, og det er helt klart enklere om man kan unngå kriteriet om internasjonal tilknytning, men hvis POD nekter og godta opprettelse av ett internasjonalt forbund fordi nedslagsfeltet er smalt og har særnorske trekk, så kan jeg ikke se annet enn at det må være i strid med organisasjonsfriheten og en særbehandling av skyteforbund ifht. andre interesseorganisasjoner.

 

40 minutes ago, Øystein said:

Og det objektive kravet er: Er dette del av en internasjonell annerkjent skytterorganisasjon. Ja/Nei. 

På hvilket tidspunkt er en organisasjon internasjonalt anerkjent da? Og hvem godkjenner internasjonale organisasjoner, som du skriver lengre ned?
Det må starte en plass, ingen organisasjoner er internasjonale fra dag en. Det er en organisk vekst gjennom interesse. Om ikke man tillater skyteorganisasjoner uten en internasjonal paraplyorganisasjon, så har man i praksis ett forbud mot at nye skyteformer kan oppstå i Norge, eller i beste fall svært hemmende vekstvilkår. 

Skiskyting er jo i dag underlagt ett internasjonalt forbund, men sporten har sitt opphav i Norge. Hvordan skulle vi etablert denne sporten i dag? 

 

40 minutes ago, Øystein said:

Og det du beskriver på klubbnivå er da ikke noe med våpenlov eller godkjente organisasjoner. Det er da et lokal samarbeidsproblem innad i klubben. Masse klubber som gjørt det godt som er medlem av mange forbund.

Mange klubber som går på tryne som kun er medlem av en organisasjon. 

Jeg brukte klubbnivå som eksempel, fordi det er det nivået jeg er på selv, og som jeg kjenner til. Jeg trur det er like mange utfordringer på forbundsnivå - kanskje flere, ettersom avgjørelser da foregår enda lengre fra der sporten foregår.

 

40 minutes ago, Øystein said:

Du kan organisiere deg i gudene vet hva du vil - men det vil ikke gi grunnlag til erverv for våpen. Våpenlisens er et privilegium du får innvilget basert på gitte kriterier, hvorav medlem av klubb som er medlem i internasjonalt godkjent organisasjon er ett av kravene. 

Ja og nei. Våpen er ett privilegium, og kan erverves etter gitte kriterier, som f.eks.kan gå ut på at du er medlem av en klubb som er tilknyttet en godkjent skytterorganisasjon. P.t. er det ikke noe krav at denne organisasjonen er medlem av en internasjonal organisasjon. Dette vil derimot bli ett krav for å etablere nye organisasjoner etter dette høringsforslaget. 

[Vargen]

Jeg søkte litt på tyske nettbutikker, der omsettes i alle fall salonggevær i ulike fabrikat med fast 15-skudds rørmagasin. De sentertente bøyleriflene jeg fant noe data på ser ut til å være ti skudd i .357 som vel betyr 12 omtrent i .38.

 

Noen som vet hvordan Tyskland har tolket direktivet? De pleier jo å følge ting til punkt og prikke.

[Elg]

Det betyr i praksis at jeg kan begynne et forbund i Norge for IDPA. Som jo har en internasjonal forening. Men jeg må få minst 10 klubber til begynne med det.

Men ikke Krag / Kongsberg Colts skytte venner, som ble foreslått over.

I praksis så betyr dette at vi kan aldri starte et nytt forbund, uansett hva vi ønsker å konkurere i.

Edited March 18, 2020 by Elg
Skrive feil

[joska]

4 hours ago, Vargen said:

Gode innspill her, jeg hadde ikke tenkt på ulike patronlengder i rørmagasin.

 

Min 9422 tek 15 .22LR og 21 .22Short, og havnar vel uansett i trøbbel viss det ikkje blir unntak for randtente våpen (evt. .22 spesifikt). No er det ikkje noko stort problem å begrense magasinet, det trengs berre ein passande pinne bak tilbringeren, men skal det då begrensast på 10 LR eller 10 Short? Så ja, her trengs det presiseringar i forskrifta.

[Vargen]

Og hva med Henry rifler, er det noen praktisk gjennomførbar måte å sperre disse på ti skudd?

[Øystein]

1 time siden, Elg skrev:

Det betyr i praksis at jeg kan begynne et forbund i Norge for IDPA. Som jo har en internasjonal forening. Men jeg må få minst 10 klubber til begynne med det.

Men ikke Krag / Kongsberg Colts skytte venner, som ble foreslått over.

I praksis så betyr dette at vi kan aldri starte et nytt forbund, uansett hva vi ønsker å konkurere i.

 

Ingenting stopper deg i å skape "Krag / Kongsberg Coltes skytte venner". Men du får ikke godkjent den til eget erverv. 

Men du kan holde stevner og annet gøy så mye du vil.

 

 

[Øystein]

1 time siden, psAico skrev:

Jeg ser absolutt problemet, og det er helt klart enklere om man kan unngå kriteriet om internasjonal tilknytning, men hvis POD nekter og godta opprettelse av ett internasjonalt forbund fordi nedslagsfeltet er smalt og har særnorske trekk, så kan jeg ikke se annet enn at det må være i strid med organisasjonsfriheten og en særbehandling av skyteforbund ifht. andre interesseorganisasjoner.

 

JEg tror du roter noe jævla med begreper her. INGEN stopper deg å lage eller bli medlem av en organisasjon (med mindre den bryter noen lover,). Men det gir deg IKKE automatisk rettigheter som andre organisasjoner har. 

Er det samme med masse andre ting.

 

At jeg starter en "fagforening" for personer som heter Øystein, gir ikke meg rett til å påkreve bedriften min til å høre på meg. Fordi kriteriene for å bli ANNERKJENT ikke er tilstede. 

Edited March 18, 2020 by Øystein

[Vargen]

Sverige har visst en lignende prosess gående, også de for å tilpasse seg direktivet. Der går regjeringen nå for at magasin for randtente våpen skal være unntatt fra begrensningen. Hvis jeg forstår det rett gir de ikke unntak for sentertente repetervåpen, men på regjering.se skrivr de "Direktivet är snårigt skrivet och det har förts fram olika tolkningar om hur direktivets artiklar ska genomföras i svensk rätt. "

At direktivet er vanskelig å tolke kan vi være enige med svenskene i...