Jump to content

Fjerning av kråkefugler øker ikke bestandene av andre fuglearter


Jenny Rolness

Recommended Posts

En samling av 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter, viser at fjerning av kråkefugler ikke øker bestandene av andre fuglearter.
 
Flere eldre studier viser samme resultat.  
 
En studie fra 1984 der kråkefugler ble fjernet fra et område, viste økt reirsuksess bare i ett av fire år. Kyllingdødelighet, produksjon og hekkettetthet ble ikke påvirket i noen av årene. Predasjonen på reir ble kompensert av andre arter. Konklusjonen var at fjerning av kråkefugler ikke er en effektiv metode for å øke villfuglbestandene. 
 
I en undersøkelse fra 1993 ble kråkefugler og måker fjernet fra et myrområde i Skottland. Fjerningen av kråkene og måkene hadde ingen innvirkning på andre fuglearter, og en økning i predasjon fra rev ble registrert.  
 
En kanadisk studie fra 1995 viste at hekkesuksessen til ender i to områder hvor kråker ble fjernet ikke skilte seg fra hekkesuksessen i to kontrollområder der kråkene ikke ble fjernet.     
 
Kråkene som jaktes i vinterhalvåret er for en stor del trekkfugler fra øst som ikke oppholder seg i Norge i hekketida. Kråker er byttedyr for rovfugl, og ved å drepe rundt 50.000 kråker i året vil rovfuglenes predasjon i større grad rettes mot andre fuglearter, blant annet rype og skogsfugl - arter som jegerne ønsker å skyte flere av.
 
Kråker er viktige varslere i forhold til rovdyr og rovfugler, og kan på den måten bidra til økt overlevelse for andre fuglearter.
 
 
 
 
 
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Rovfuglene er fredet. Deres predasjon kan ikke hindres, og uten kråker rettes den mer mot andre fuglearter. 

 

Mer jakt på rev vil nok heller ikke øke bestandene av arter som jegerne ønsker å skyte mer av. Selv intensiv jakt på rev på Varangerhalvøya, der det ble skutt rundt 600 rev i en fireårsperiode, gav ingen målbar effekt på rypebestanden. 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

25 minutter siden, Jenny Rolness skrev:

Mer jakt på rev vil nok heller ikke øke bestandene av arter som jegerne ønsker å skyte mer av. Selv intensiv jakt på rev på Varangerhalvøya, der det ble skutt rundt 600 rev i en fireårsperiode, gav ingen målbar effekt på rypebestanden. 

Det jeg finner av forskning/artikler fra Varangerhalvøya sier det motsatte. Spesielt mtp. Fjellrev, men også rype. 

 

https://www.coat.no/Fjellrev/Varanger/Rodrevuttak

 

https://forskning.no/dyreverden-fugler-partner/eggplyndring-kan-odelegge-rypebestand/1356536

 

Kråkefugler er også nevnt, som den mest sannsynlig største reirplyndreren. 

Link to comment
Share on other sites

Her er det nok mange og komplekse sammenhenger, der man ikke kan forske seg fram til sikre konklusjoner. Det kan godt tenkes at store deler av den kråkebestanden det jaktes på i vinterhalvåret er en annen enn den som hekker og driver predasjon av fugle-egg og -unger i nærområdet, både av de som hekker på bakken og i trær. Jeg mener det er tilstrekkelig dokumentert at kråkefugler er viktige reirplyndrere, uansett hvilken av bestandene vi nå snakker om. Jeg mener å ha belegg for, gjennom egne observasjoner i rundt 50 år, at kråkebestanden har økt betydelig på Sørvest-landet. Kråkene har også endret atferd ved å være mindre sky og opptre mer i byer og tettbebyggelse. Økt mattilgang i form av søppel og matavfall i gatene kan være en forklaring, en redusert rovfuglbestand (først og fremst av hubro og hønsehauk) en annen. O.k., vi har kanskje selv malt oss litt opp i dette hjørnet, men når situasjonen først har blitt som den er bør vi som jegere gjøre alt vi kan innenfor lovverket for å redusere kråkebestanden. 

 

(Kråkefugler er intelligente fugler. Jeg har de siste årene hatt et skjærereir i en serbergran på eiendommen (nei, de er ikke invitert!), med en fuglekasse lavere nede og et ringduepar som hekket høyere oppe i samme tre. Det gikk bra fram til i fjor, da duene bestemte seg for å hekke i ei furu drøyt 3 m over bakken. Skjæreparet fulgte selvfølgelig med på prosessen, og ventet til due-ungene var blitt en skikkelig munnfull før de røvet reiret.....) 

Edited by Sølvrev
Link to comment
Share on other sites

13 timer siden, FreeSkier skrev:

Det jeg finner av forskning/artikler fra Varangerhalvøya sier det motsatte. Spesielt mtp. Fjellrev, men også rype. 

 

https://www.coat.no/Fjellrev/Varanger/Rodrevuttak

 

https://forskning.no/dyreverden-fugler-partner/eggplyndring-kan-odelegge-rypebestand/1356536

 

Kråkefugler er også nevnt, som den mest sannsynlig største reirplyndreren. 

 

Jenny lager fakta etter behov, det er bare sånn.

Link to comment
Share on other sites

21 minutter siden, Skjøttarstuggun skrev:

Har du lest studien hun har linket til?

Jeg har lest innledning og konklusjon. Og den stemmer ikke helt overens med det Rollnes skriver i første setning.

Forskningsartikkelen er langt mindre bastant i sine uttalelser. Det tyder på at uttak av kråkefugler har mye mindre effekt en det man tidligere har trodd. Men, den sier også at det mest sannsynlig i mange tilfeller har en viss effekt. Men så er det veldig store lokale forskjeller, og stor forskjeller ift. hvilke kråkefuglarter det er snakk om. 

 

Men det var det som ble sagt ift. Varangerhalvøya som virker å være mer misvisende, ift. det jeg skumleste av forskning. 

Link to comment
Share on other sites

Har prøvd å søke litt ift. rype. Det er tydelig at reven og måren er de største farene for rypa, og det nevnes at kråkefugler har mye mindre påvirkning en tidligere antatt. 

 

Forskning fra Sverige antyder at jakt har veldig lite å si ift. rypebestand. Men det presiseres at det er store forskjeller på Norge og Sverige, da Sverige har store områder der det ikke jaktes. Spesielt i sør-Norge er det jakt "overalt". Slik at forskningen i Sverige ikke nødvendigvis stemmer helt ift. Norge. 

Link to comment
Share on other sites

33 minutter siden, Skjøttarstuggun skrev:

Har du lest studien hun har linket til?

Ja. 

 

Det er en metastudie, altså en studie av studier, og er i utgangspunktet ikke bedre enn studiene den refererer til. 

 

Videre betraktes kulloverlevelse og overskudd av fugl separat. Det gir mening, trekk av fugler kan gi overskudd i et område selv om kulloverlevelse er dårlig. 

 

For kråker betraktet viser 62 % av studiene at kulloverlevelse bedres ved kråkejakt. For skjære viser kun 12% av studiene dette. Det vises også til studier hvor kulloverlevelse økte med 75% ved å desimere predatorer.

 

Slik jeg tolker studien har jakt på kråker og andre predatorer en klart positiv effekt på kulloverlevelse, mens den er noe mer uklar på antall fugl totalt. Dette kan som sagt forklares ut fra trekk. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Skjøttarstuggun skrev:

Har du lest studien hun har linket til?

Ja.

Og hver gang tidligere hun har linket til undersøkelser. Enten er det tynt med det vi lærte i "studieteknikk" på ungdomsskolen eller hun satser på det samme som dagens journalister-at flertallet ikke gidder trykke på linker og lese.

 

 

Jeg har tidligere prøvd å skyte minst en kråke for hvert innlegg Jenny poster rundt om, rekker det ikke denne helga så det får bli til senere. Men kan jo by på et bilde etter et av hennes noe ubalanserte innlegg om jakt på gås for en tid siden

 

 

20180221_130214.jpg

  • Like 2
  • Haha 5
Link to comment
Share on other sites

4 minutes ago, Chiefen.v-2 said:

En annen stor predator når en kommer nærmere by og bygd er huskatt, dessverre er det å ha sånt gående løst visstnok viktig for dyrevelferd..

 

Finnes det en fornuftig studie som tilsier dette? Da tenker jeg spesielt på bygda, at fugler ikke nødvendigvis liker seg i bymiljø tror ikke jeg man skal skylde på katter. Min erfaring er at selv med en del katter i området her på bygda så er det et variert og yrende fugleliv.

Mulig vi bare hadde en lat katt, men jeg har sett pus sitte å se på et titalls fugler som godter seg i og rundt fuglematen min far setter ut. Ingen av partene så ut til å bry seg nevnverdig. Tror kanskje jeg har et bilde et sted av han sittende sammen med en skjære..

Link to comment
Share on other sites

31 minutter siden, Chiefen.v-2 skrev:

Jeg har tidligere prøvd å skyte minst en kråke for hvert innlegg Jenny poster rundt om, rekker det ikke denne helga så det får bli til senere. 

Dette må være dagens idè😁

Hvis alle gjorde dette skulle det monne litt😉

Ut å skyt kråker folkens!!

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

10 minutter siden, bbdg skrev:

Ut å skyt kråker folkens!!

 

Ta et par harer i samme slengen. Haren er ett av de dyrene der bestanden (offisielt) øker dess flere man skyter. De senere årene har vi jegere vært så dårlige til å skyte hare, at bestanden (offisielt) har gått ned, og haren ble i siste revisjon av rødlista flyttet fra LC (Least Concern) til NT (Nær truet) 

Så dess flere vi skyter, dess mer går (offisielt) bestanden opp. 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

 Jeg synes vi skal takke Jenny for at hun minner oss på hvor viktig det er - og ikke minst hvor gøy det er - å jakte kråker. Det er slett ikke sikkert vi redder hverken rådyr eller ryper med det, men vi kommer oss ut, får frisk luft og vi har det gøy. 
Jeg hadde nesten glemt hele kråkejakta, så takk.

 

K

  • Like 4
  • Thanks 1
  • Haha 3
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Chiefen.v-2 said:

En annen stor predator når en kommer nærmere by og bygd er huskatt, dessverre er det å ha sånt gående løst visstnok viktig for dyrevelferd..

 

Dette er trolig et godt poeng. 

Ei nabokjerring har et lite lass (10-12stk) med katter og der er det helt rensket for fugl i en radius på 4-500m.

Det var visstnok ikke sånn før kattene kom dit. 

Tilfeldig?

Kanskje, jeg vet ikke. 

Link to comment
Share on other sites

Undersøkelser på katters betydning som predator finnes.

I USA var konklusjonen at katter drepte 4 milliarder fugler pr år.

I Sverige ble bestanden av hareunger undersøkt, og innen en km fra hyttefelt ble en stor andel av hareunger drept av huskatter. Denne undersøkelsen ble omtalt i Jakt og Fiske for mange år siden.

Tilsvarende undersøkelser finnes det flere av fra mange land.

 

Når det gjelder kråker så er det et avfallshåndteringsfirma like ved der jeg bor som er slurvete med matavfall. På Sotrabroen ved Bergen ser jeg ofte mer enn 1000 kråker sittende på bærekablene for broen. Det er mer enn 500 m bærekabler der kråkene sitter tett i tett. Etter avfallsmottaket for matavfall ble etablert har bestanden av andre fugler kollapset. Orrfugl finnes ikke lengre. Tilfeldig?

Link to comment
Share on other sites

Tok bare med konklusjonen på studiene, resten kan folk lese selv hvis de ønsker det. Men her er noen flere detaljer, siden noen reagerte på at bare konklusjonen var med:

 

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 % av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter.  I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt.  Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter.   
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full

 

Flere studier viser det samme. Har dem i en pdf-fil, hvis det er mulig å legge det ved her. 
 

Prosjektet "Kameraovervåkning av hønsefuglreir" (Trøndelag og Hedmark 2010-2012)  viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder:
http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf

 

De som dreper kråker for sin egen glede tenker tydeligvis ikke på at de ødelegger for seg selv og andre jegere når de skyter ned bestanden av et viktig byttedyr for rovfugler.

Alle har vel opplevd hvordan andre fugler responderer på kråkenes varsling når det er fare på ferde. Et signal fra kråkene så er hele fugleflokker på vingene. Kråkene redder på den måten mange fugleliv. Ved å fjerne "sladrehankene" som NOF kaller dem, tar man fra andre fuglearter en viktig beskyttelse. 

Kråkefugler er blant dyrerikets mest intelligente og fascinerende skapninger, og man burde finne større glede i å studere dem levende enn å ta livet av dem. Kråker kjenner igjen folk og biler, og husker hvem som har vært snille mot dem og omvendt.  Selv om situasjonen hadde vært en annen, og de virkelig hadde hatt innvirkning på andre arter, ville begrunnelsen for å drepe dem vært syltynn.  Overfloden er så stor at vi kaster en tredel av all mat på søppelfyllingene, bl.a. rundt 100.000 daggamle brød hver dag. En tredel av all fisken som fanges blir også kastet. Likevel drepes titusener av dyr i naturen i den tro at det kan sikre jegerne noen flere ryper.

 

Når det viser seg at kråkene har vært forfulgt på feilaktig grunnlag er det i hvert fall ingen grunn til å fortsette denne krigen. Vi lever i en usunn overflod og det er ingen behov som driver denne drepingen av naturens dyr. Det går også ut over mange mennesker som føler og lider med dyrene. 

 

Det burde være en viktigere oppgave for jegerstanden å være med i kampen for å få innført obligatorisk ID-merking på katt, for å motvirke hjemløse katter, som faktisk er et problem for andre arter. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg har bare min egen forskning å vise til . Og mitt studie har vart i mer enn 10 år nå. Biotopen som har vært grunnlag for studieprosjektet er jordene og markene rundt familiehytta. Der har min svoger og jeg nå i disse årene med hver vår 223 rifle, hver gang vi har hatt mulighet til det,  skutt kråker som setter seg innenfor skuddhold rundt hytta. I alle månedene dette er lovlig. Dette er ikke kjedelig forskning heller. Og vi er nok ekstra ivrige siste lovlige dagene i mars. Og når det gjelder bestanden av spove , vipe ,& tjeld i hekketiden fra påske til slutten av juni , er den der mye større enn i områdene utenfor . Og kråker setter seg sjeldnere og sjeldnere i trærne rundt hytta. Kråker er ikke dumme. Dette har ikke vært vanskelig å observere. Jeg har ikke noe behov for å overbevise noen om dette faktumet . Det er nok for meg å vite at jeg er til nytte ...

Edited by Robinson
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Jenny Rolness skrev:

Tok bare med konklusjonen på studiene, resten kan folk lese selv hvis de ønsker det. Men her er noen flere detaljer, siden noen reagerte på at bare konklusjonen var med:

 

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 % av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter.  I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt.  Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter.   
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full

 

Flere studier viser det samme. Har dem i en pdf-fil, hvis det er mulig å legge det ved her. 
 

Prosjektet "Kameraovervåkning av hønsefuglreir" (Trøndelag og Hedmark 2010-2012)  viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder:
http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf

 

De som dreper kråker for sin egen glede tenker tydeligvis ikke på at de ødelegger for seg selv og andre jegere når de skyter ned bestanden av et viktig byttedyr for rovfugler.

Alle har vel opplevd hvordan andre fugler responderer på kråkenes varsling når det er fare på ferde. Et signal fra kråkene så er hele fugleflokker på vingene. Kråkene redder på den måten mange fugleliv. Ved å fjerne "sladrehankene" som NOF kaller dem, tar man fra andre fuglearter en viktig beskyttelse. 

Kråkefugler er blant dyrerikets mest intelligente og fascinerende skapninger, og man burde finne større glede i å studere dem levende enn å ta livet av dem. Kråker kjenner igjen folk og biler, og husker hvem som har vært snille mot dem og omvendt.  Selv om situasjonen hadde vært en annen, og de virkelig hadde hatt innvirkning på andre arter, ville begrunnelsen for å drepe dem vært syltynn.  Overfloden er så stor at vi kaster en tredel av all mat på søppelfyllingene, bl.a. rundt 100.000 daggamle brød hver dag. En tredel av all fisken som fanges blir også kastet. Likevel drepes titusener av dyr i naturen i den tro at det kan sikre jegerne noen flere ryper.

 

Når det viser seg at kråkene har vært forfulgt på feilaktig grunnlag er det i hvert fall ingen grunn til å fortsette denne krigen. Vi lever i en usunn overflod og det er ingen behov som driver denne drepingen av naturens dyr. Det går også ut over mange mennesker som føler og lider med dyrene. 

 

Det burde være en viktigere oppgave for jegerstanden å være med i kampen for å få innført obligatorisk ID-merking på katt, for å motvirke hjemløse katter, som faktisk er et problem for andre arter.

 

 

Nøyaktig hvilke arter mener du det OK å jakte på? 

Er det OK å fiske? 

Er det OK å spise kjøtt? 

Er det OK å holde husdyr? 

  • Dont like 1
Link to comment
Share on other sites

@Robinson: Jeg har gjort nøyaktig samme observasjon som deg. Likevel tror jeg dere snakker om to ulike ting. Hard jakt på et avgrenset område reduserer helt klart kråkemengden i dette området. Jeg tror ikke det skyldes at det blir færre kråker, men at kråkene, som er smarte fugler, holder seg unna området. På "mitt" område kan effekten vare helt opp mot et år. Min forståelse har vært at det holder helt til det klekkes nye kråker som ikke har den erfaring at området er farlig.

Hvis jeg derimot ser på et større område, > 10 ggr større enn det jeg klarer å "rydde", har jeg inntrykk av at min jakt ikke har noen betydning for kråkas predasjon av arter vi ønsker å ha større mengde av.

Mitt inntrykk er at jeg kun lager noen kråkefri "oaser". For meg er det fint, men i den store sammenhengen er jeg redd det er tilnærmet betydningsløst. Jeg har skutt > 150 kråker i året.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes du er veldig urettferdig Jenny, rovfugl skal få DREPE kråker i tusenvis uten å bli stilt til ansvar? 

 

Siden det ikke nytter å skyte kråker, fordi rovvfuglene dreper alt uansett, er det ikke da på høy tid med aktiv forvaltning av rovvfugl - det er den logiske slutningen jeg trekker av dine innlegg. 

 

Kråker lærer veldig raskt. Jeg hadde ett kråketrekk rett forbi huset mitt - jeg bor 30 meter fra sjøen på ett nes. Flere hundre kråker forbi hver dag. De første dagene jeg bodde her skjøt jeg 8-10 kråker fra terassen hver dag. Nå er det bare sporadisk en 3-4 kråker som kommer forbi. 

Edited by ladebenken
  • Dont like 1
Link to comment
Share on other sites

3 timer siden, Jenny Rolness skrev:

Vi lever i en usunn overflod og det er ingen behov som driver denne drepingen av naturens dyr. 


Hva med myggen Jenny, er det OK at vi dreper den bare for at vi synes den er irriterende og plager oss? Mygg er jo viktig mat for en mengde fugler og dyr, likevel tar vi livet av den i stor skala for at vi skal kunne sitte ute på terrassene våre å nippe til et glass hvitvin om sommeren.
 

Disse myggfangerene tar livet av opp til 12000 mygg i døgnet, lurer de stakkers krypene inn i et nett der de tørker til døde. Må bli den neste kampen for dyrevernere, her er det snakk om enorme antall uskyldige dyr som blir drept hvert år.

 

https://noragent.no/mosquito-magnet-myggfelle/?cn-reloaded=1


 

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

17 minutter siden, Skjøttarstuggun skrev:

På "mitt" område kan effekten vare helt opp mot et år. Min forståelse har vært at det holder helt til det klekkes nye kråker som ikke har den erfaring at området er farlig.

 

Mitt inntrykk er at jeg kun lager noen kråkefri "oaser". 

 

Det stemmer dette. Når årets kråkeunger blir flyvedyktige i juli  blir forskningen mye morsommere igjen helt til de også begynner å lære.

 

Og i de kråktefrie oasene legger viper , spover & tjeld egg og får fram ungene sine i større grad enn utenfor oasene. Jeg klarer ikke å berge alle, men er glad for å hjelpe noen...

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Bäke skrev:

Hvorfor ikke holde seg til det Jenny skriver om?

 

Hvorfor egentlig ikke bare overse Jenny? Jeg vet, ut i fra historien, hva Jenny mener om jakt og er ikke enig. Hun vet også hva de fleste her inne mener om jakt.

Hvorfor hun gidder å tale for døve ører skjønner jeg ikke og jeg vet ikke om hun lar seg provosere heller..?

Det kunne ikke falle meg inn å lete opp et forum for "la alle dyr leve, nei til jakt" for å spre mine meninger der. Nei, de får hygge seg med sitt, så hygger jeg meg med mitt. 

Men litt underholdene er det, og jeg lar meg lure til å lese, så "takk" Jenny for at du forsøker å skape litt temperatur her.

Edited by Swift
Link to comment
Share on other sites

4 timer siden, Jenny Rolness skrev:

Tok bare med konklusjonen på studiene, resten kan folk lese selv hvis de ønsker det. Men her er noen flere detaljer, siden noen reagerte på at bare konklusjonen var med:

 

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 % av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter.  I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt.  Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter.   
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full

 

 

Det nytter ikke å linke meta-studie etter meta-studie, i en slik papireksersis kan man vri konklusjonen til akkurat hva man vil, bare ved å plukke de rette studiene og å plukke de resultatene og sitatene man vil. 

 

Ikke for det, studien du linker sier jo eksplisitt at nærvær av kråker reduserer kulloverlevelse og bestand for byttefugler. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvis dere leser studien viser den at i de tilfellene der kråkene hadde effekt på andre arter (i 19 prosent av tilfellene), var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt.  

 

 

Flere andre studier viser det samme, blant annet en kanadisk studie fra 1995 som viste at hekkesuksessen til ender i to områder der kråker ble fjernet ikke skilte seg fra hekkesuksessen i to kontrollområder der kråkene ikke ble fjernet.  

 

Studier viser også at når kråkene fjernes øker predasjonen fra andre arter. Om det lages kråkefrie soner etablerer de overlevende kråkene seg bare andre steder, og andre predatorer overtar. Summen av predasjon blir nok den samme. Det skal være naturlig predasjon, det er slik naturen er oppbygd. I tillegg er kråkefugler viktige renovatører og rydder opp i åtsler og søppel.

 

At det noen steder er mange kråker om vinteren er ikke et problem for andre arter. Her i området er det ett fast kråkepar i hekketida, men om høsten kommer trekk- og streiffugler, så det øker til en flokk på 12-15 kråker. Det gir kråkene trygghet mot rovfugl og de varsler hverandre og andre fugler så snart det er ørn eller hauk i området. I løpet av vinteren blir flere kråker tatt, vi finner rester etter dem, og flokken er oftest redusert til 8-9 når våren kommer. Da forsvinner de overvintrende kråkene og bare ett kråkepar er igjen, og de holder reviret fritt for andre kråker gjennom hele hekketida.

 

Det er vanskelig å forstå logikken bak kråkejakta. Når det etablerte kråkeparet skytes åpnes reviret for ungkråker som krever mindre revir. Når disse igjen skytes når jakta starter, rekker aldri et kråkepar å etablere seg. I stedet kan reviret som det eldre kråkeparet ville ha forsvart bli stykket opp til flere ungkråker.

 

Det mest fornuftige sett med jegerøyne burde være å la kråkene være i fred, så rovfuglene har nok av annen mat og ikke i så stor grad må rette predasjonen mot arter som jegerne ønsker å skyte mer av. Det vil aldri være mulig å hindre naturlig predasjon, og det bør heller ikke være et mål. Alle arter har rett til å leve og alle har sin plass i naturen. Det er ikke den naturlige predasjonen som er grunnen til at mange arter går tilbake, men utbygging av naturområder, intensivt jordbruk, forurensing, klimaendring, jakt og annen menneskeskapt påvirkning.   

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Den store forskjellen er at vi ikke trenger å jakte, vi har overflod av mat, lagrene er fulle av kjøtt som folk ikke klarer å spise opp, og for mye og feit mat fører til livsstilssykdommer. Det kastes enorme mengder mat hver dag, en tredel av all mat ender på søppelfyllingene og graves ned, det meste fullverdig mat.  

Dyrene i naturen kjemper for å finne nok mat til å overleve, og mange sulter i hjel, blant annet sjøfugler som følge av overfisket. Det er heller ikke lett for rovfugler å overleve når rypebestanden og skogsfuglbestanden går tilbake og kråkebestanden skytes ned hver vinter. '

 

Når folk dreper titusener av kråker og andre dyr i den tro at de kan få litt mer å skyte på, er det ikke ut fra et behov, tvert imot - folk har knapt plass til mer i sine overfylte frysere. Når det viser seg at fjerning av kråker i tillegg ikke har effekt, og kanskje til og med virker mot sin hensikt, bør det være mulig å endre tankegang.  

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg leser det: Noen homosapiens har forbydd de øvrige homosapiens å opprettholde en viss balanse i naturen. Dette har pågått så lenge at predatorer er i stort flertall, slik at om man fjerner bare en av predatorene er det fremdeles så stor overvekt av predatorer at de ikke vil bety noe for bestanden av byttedyr. Slik vil vi selvsagt ha det i disse "grønne" tider, helt til bestanden av predatorer er så stor at det oppstår kollaps i bestand pga matmangel? Så kan vi skylde på at homosapiens fortrenger å bruker opp predatorenes fauna, eller klimakrisen....

 

Løsning: oppretthold balansen i naturen, og ikke nødvendigvis med å stille seg på siden av næringskjeden mens man knasker på en gulrot...

Edited by Slitern
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Dette. Dette her som @Sliternsier. 

 

For å sitere litt fra den linkede rapporten:

 

Côté and Sutherland's (1997) meta‐analysis on the effectiveness of predator removal to enhance bird populations concluded that predator removal improved hatching success and increased post‐breeding population sizes by 75%. However, they found that predator removal did not generally result in subsequent increases in breeding population sizes. Thus, they concluded that although it might be useful for game‐managers, it was unlikely to be effective in the conservation of declining species. 

 

Altså øker suksessraten i yngling med opptil 75% dersom man fjerner predatorer. Dersom en bestand er i nedgang av andre årsaker - for eksempel kald vår, dårlig mattilgang - så nytter det ikke like godt å fjerne predatorer. 

 

For å sitere videre, 

 

Nordström (2003) reviewed studies of ground‐nesting birds in the Baltic and again found that predator removal resulted in a general increase in nest success, post‐breeding population size and breeding population size. Holt et al. (2008) conducted a meta‐analysis of studies of birds in the UK and found an average 1.6‐fold increase in avian prey breeding population size following mammalian and avian predator removal.

 

Altså: Ved å redusere predatorer fant undersøkelsen i UK at bestanden av byttefugler gikk opp en faktor 1,6. Og videre:

 

These authors also found that removing multiple predator species had a much stronger effect than removing a single species, an idea previously suggested by Newton (1998), who postulated that removing single predator species was less effective due to compensatory predation. 

 

[...]

 

In the northern hemisphere, and particularly northern and western Europe, management of generalist predators most frequently involves the control of Red Fox Vulpes vulpes and corvids, both of which are common and usually not legally protected (Parker 1984, Tapper et al. 1996, Draycott et al. 2008, Bodey et al. 2009).

 

Så med andre ord, skyt kråka og hiv den på reveåtet, skyt reven og bruk som agn i minkfella, hiv minkskrotten i kråkefella. 

 

Det nytter ikke å argumentere mot troll som først linker en artikkel og påstår at gjør du A så skjer B, når artikkelen klart og tydelig sier at gjør du A så skjer med IKKE B. 

 

Å argumentere for at det å redusere rovviltbestanden ikke gir mindre press på byttefuglbestandene er like absurd som å påstå at rypejakt ikke reduserer rypebestanden eller at torskekvoter er meningsløst fordi fiske ikke gir mindre fisk i havet. 

 

Én ting er å fronte sitt synspunkt, men å vri forskningsresultater til egen fordel torpederer ikke bare ens egen troverdighet, det slår også beina under forskningen som man feiltolker og feilsiterer. Det undergraver tilliten til nøytrale og uskyldige institusjoner, ikke bare i denne saken, men også neste gang når noen andre bruker grundig utarbeidet forskning for å understøtte sitt synspunkt. 

  • Like 3
  • Thanks 4
Link to comment
Share on other sites

@Jenny Rolness Jeg synes det er flott at du poster innlegg under fullt navn, og jeg er faktisk enig i en del av det du skriver, både her og som avisinnlegg (bl. a. et nylig innlegg om fellefangst i min lokalavis). Vi bør kunnes enes om at menneskelige aktiviteter og forstyrrelser/ødelegging av viltets habitater har stor betydning for ulike populasjoner, på samme måte som økt mattilgang i form av søppel, matavfall og forskjellige former for jordbruk.

 

Bærebjelken i all naturforvaltning er kunnskapsgrunnlaget, dvs. det vi pr. i dag vet om ulike biotoper, arter og samspillet mellom artene, vår naturpåvirkning, etc. Naturmangfoldloven har bestemmelser for bærekraftig bruk av naturen samt artsforvaltning, altså hvilke kriterier som må være til stede for at det skal åpnes for jakt på en art. Viltloven utdyper dette og har også bestemmelser om hvordan jakten skal utøves. Her er §19 grunnleggende for all jakt og fangst.

 

Vi som skriver her inne er jegere (og skyttere). Og jeg vil påstå at de aller, aller fleste av oss er opptatt av å utøve vår hobby og lidenskap i samsvar med de lover og forskrifter som regulerer jakten. Det gjelder jakt på forskjellig arter matvilt, kvote- og lisensjakt på rovdyr, så vel som jakt på kråker. Det er altså myndighetene, med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget, som regulerer all vår aktivitet.

 

Hvis det er slik, som flere innlegg ovenfor har utfordret deg til å svare på, at du i utgangspunktet er i mot en hver form for jakt, fangst og dreping av dyr uavhengig av måten det skjer på, så lurer jeg litt på om du ikke har gått inn i feil rom?

Edited by Sølvrev
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...