Hvordan tørke skafteemner?

[JARE]

Jeg fant en gammel gjennomvåt rotknute som jeg har skåret opp i skiver på ca 4.5 cm og lurte på om jeg kunne tørke disse i  komfyren. Hvordan bør jeg evt. gjøre dette? Hvilken temperatur og varighet, og bør jeg ha ovnsdøren litt på gløtt?

[Ruger #1]

Hurtigtørking er vel aldri noen god idè. Kan kanskje hjelpe å koke emnet for å ta ut litt spenninger.

Fortsatt ingen garanti for at det ikke vil vri seg, eller sprekke.

 

[Hermansen]

Selv har jeg tørket treverk som fort sprekker i sprit med godt hell. 

Gjorde en test med tverrsagd eik og bøk. Noen av bitene lot jeg bare ligge, noen limet jeg på endene, og noen la jeg i sprit. Uten tvil minst sprekker i det som hadde badet i sprit. 

Kjøpte noe teknisk billig sprit på biltema/jula. La bitene jeg skulle tørke i ei bøtte og fylte opp med sprit. Lot dette stå i 3 dager. Så lot jeg stykkene lufttørke par timer, så pakket jeg det inn i avispapir. Veide bitene regelmessig fremover og de fleste sluttet å miste vekt etter ca 1 måned. Og var da tørre og helt sprekkfrie.

[JARE]

Kan man gjøre dette med helt rå ved som er full av fukt, og er det mulig å hurtigtørke bitene i ovn etterpå? Jeg fikk nettopp tak i en god del Ask med et tynt lag med treknuter utenpå og lurte på om jeg skulle prøve denne metoden..

[uMtuli]

Sjekk denne http://behrensknive.dk/?page_id=1022

Har ikke selv erfaring med dette, da jeg stort sett bare bruker emner som har tørket minst 3-4 år før bruk.

Jeg liker personlig IKKE hurtigtørking av emner, da det stort sett alltid resulterer i sprekker og vridning av emnene. Derfor har jeg alltid tre til langtidstørking med tanke på seinere bruk. Disse ligger stablet på egne hyller på verkstedet, merket med dato de er lagt til tørking. Sjekker status med jevne mellomrom med fuktighetsmåler. Møbelsnekkere regner med at treverk (furu) i gjennomsnitt tørker ca 1 tomme i alle snittflater i løpet av 1 år. Dvs et emne med en tykkelse på 2 tommer (5cm) vil være «møbeltørt» eller ha en fuktighetsprosent på rundt 10% i løpet av 1 år. Møbeltørt tilsvarer en fuktighetsprosent på mellom 6-10% (de fleste regner vel 9% som en standard). Løvtre tørker seinere enn bartre, og man regner da med ca dobbelt så lang tørketid som for furu.

Brukte for en del år siden å tørke emner over lang tid i en varmekasse. Jeg bygget i den perioden en mengde buer, og brukte da å herde lim i en spesialbygget «herdeovn» / varmekasse (220x35x45cm). Dette var en spesialbygget og isolert kasse med lokk, hvor det var montert en rekke 100W – 160W lyspærer (av den gamle typen!). Hver lysbryter hadde egen av/på knapp slik at jeg kunne kontrollere temperaturen, som ble avlest via et termometer i et hull i ene enden. Bygget seinere kassa om med varmeelementer og termostatstyring. I de periodene jeg ikke bygget buer var varmekassa «fylt opp» med emner som lå til tørk med bare en eller maks to av lyspærene slått på, og med en liten glipe på lokket. Husker ikke hvilken temp dette ga, men på full guffe med 5 lyspærer av 100W var det ikke noe problem å få kassa opp i godt over 80 grader…men dette er for varmt for tørking av skaftemner!
Jeg har en knivmakerkompis i England som har bygget en tilsvarende kasse for tørking av skaftemner. Noe andre dimensjoner, men prinsippet er det samme. Han bruker et gammelt kjøkkenskap som han har modifisert med flere hyller med nettingbunn (for luftgjennomgang), hvor skaftemnene ligger. I bunnen av skapet er det en eller to lyspærer som fungerer som varmeelement. På toppen av skapet er det luftehull.

Min egen varmekasse er for lengst solgt videre til andre som bygger buer, men jeg vurderer å bygge et tørkeskap slik som kompisen i England – problemet er å finne egnede lyspærer som varmer slik som i gamle dager…

Som nevnt har jeg alltid emner til langtørking. For en siste tørk innen jeg stabiliserer emnene til kniver tørker jeg dem i ovn over «noen dager». Temperatur er ca 50-60 grader ikke varmere, og i perioder på 2-5 timer om gangen, og med døren på gløtt. Jeg både veier emnene med digitalvekt og sjekker med fuktighetsmåler inntil jeg får jevne målinger. Til stabilisering må emnene ha under 5% fuktighet for å gi en bra stabilisering. Jeg foretrekker å få dem ned i 3% eller gjerne under, for da trekker de mye lettere til seg stabiliseringsvæsken.

[erikraude]

34 minutter siden, uMtuli skrev:

problemet er å finne egnede lyspærer som varmer slik som i gamle dager…

Keramiske pærer til terrarier. Også en stc1000 til å styre temperatur.

[uMtuli]

12 minutter siden, erikraude skrev:

Keramiske pærer til terrarier. Også en stc1000 til å styre temperatur.

God ide. Takker !

[JARE]

På 14.4.2020 den 17.21, uMtuli skrev:

 Derfor har jeg alltid tre til langtidstørking med tanke på seinere bruk. Disse ligger stablet på egne hyller på verkstedet, merket med dato de er lagt til tørking. Sjekker status med jevne mellomrom med fuktighetsmåler. Møbelsnekkere regner med at treverk (furu) i gjennomsnitt tørker ca 1 tomme i alle snittflater i løpet av 1 år. Dvs et emne med en tykkelse på 2 tommer (5cm) vil være «møbeltørt» eller ha en fuktighetsprosent på rundt 10% i løpet av 1 år.

 

Deler du da f.eks. store treknuter opp i mindre stykker for at de skal nå den lave fuktigheten i løpet av noen år? Og  hvor tykke bør disse stykkene være for at de ikke skal sprekke?

[Hermansen]

På 14.4.2020 den 0.58, JARE skrev:

Kan man gjøre dette med helt rå ved som er full av fukt, og er det mulig å hurtigtørke bitene i ovn etterpå? Jeg fikk nettopp tak i en god del Ask med et tynt lag med treknuter utenpå og lurte på om jeg skulle prøve denne metoden..

alt treverk jeg har sprittørket har jeg gjort det med helt ferskt treverk

[uMtuli]

På 18.4.2020 den 1.29, JARE skrev:

Deler du da f.eks. store treknuter opp i mindre stykker for at de skal nå den lave fuktigheten i løpet av noen år? Og  hvor tykke bør disse stykkene være for at de ikke skal sprekke?

Såfremt treknutene ikke skal brukes til annet enn knivskaft, så deler jeg dem opp ja. Men jeg kutter dem noe oversize i forhold til ferdig emne. Et standard knivskaft i handelen er vel sånn ca 12x4x3 cm i størrelse. Jeg legger til iallfall 5-6 mm i hver flate på emnene – noen ganger mer. Skal emnene brukes til store kniver eller lignende kappes de selvfølgelig større. Endeflatene får noen strøk med trelim eller voks for å hindre alt for kjapp uttørking den veien, da det er størst sjans for sprekker der. Noen ganger sprekker det uansett hva man gjør, men etter min erfaring er det større sjans for sprekker desto fortere man forsøker å tørke emnene. Spesielt når de er ferske.

[JARE]

På 18.4.2020 den 17.44, Hermansen skrev:

alt treverk jeg har sprittørket har jeg gjort det med helt ferskt treverk

Jeg la en del biter ned i rødsprit og det virket som rene blekemiddelet på treverket som ble mye lysere etterpå. Har du samme erfaring? Muligens har jeg latt de ligge for mange dager, tror de lå der en ukes tid. Jeg brukte vakumkammer den siste dagen for å få spriten lengre inn i treverket.