Jump to content
Sign in to follow this  
seawolf

Dauskudd på 400 meter.

Recommended Posts

Litt skummel tittel kanskje, men her er scenariet:

Under elgjakta i fjor skadeskjøt jeg en halvannetårs okse.
Den kom i luntetrav på post i tett granskog på ca 40 meter, men i en åpning satte jeg skuddet høyt i bogen.
Det var i hvert fall det som var meningen.
Så var det kvisten da som jeg ikke så, noe som resulterte i treff i halsen (dette ble fastslått av hundefører på bakgrunn av mye ragg og lyst blod på skuddstedet, og bekreftet senere da oksen var nede), og oksen stakk ut.
Vi omposterte og ventet på at hundefører skulle ta sporet etter en stund.
Der jeg satt hadde jeg utsikt over en dal over mot lia der skuddet falt.

Etter noen minutter ser jeg oksen komme ut av skogen og stopper på ei lita slette med breisida til, avstanden målte jeg til 400 meter med Leica Rangemaster 1200.
I kikkerten så jeg mye blod på venstre framfot, og oksen sto rolig og hang med hodet.
Hundefører fikk info og gikk sakte inn på oksen som etter hvert la seg ned, og hundefører ga den dauskudd på kort hold.
Såret etter inngangen av kula viste tydelig at den hadde kantret på tvers, skadd hovedpulsåre og gått ut uten å skade nakkehvirvler.

I ettertid diskuterte vi litt om det hadde vært like greit å gi den dauskudd fra den posten jeg hadde, altså avstand 400 meter.
Oksen sto helt i ro med breisida til, det var sol, godt lys, vindstille, posterte ved en stor stein så det var perfekt anlegg.
Utfordringen for meg var at jeg ikke viste kulebanen på ammoen min på så langt hold ( 338-06 A-Square / 225 grs Woodleigh PP,  hastighet 790 mps,  innskutt rett i på 150 m).
Kikkertsikte var et Zeiss HT 2,5-10 x50.
På grunn av dette ventet jeg heller på hundefører som avsluttet seansen på en god måte.

Men om vi ikke hadde hatt hund tilgjengelig der og da og forholdene hadde vært annerledes, og dette var den eneste muligheten til å få avsluttet jakta, ville et slikt skudd vært greit?
Forutsetningen er naturligvis at jeg hadde visst kulebanen ut til 400 meter, og følt meg sikker på å treffe med et godt bogskudd.
Rifla går bra og jeg skyter vanligvis som trening liggende 10 skudds samlinger i reinskiva på 100 m sånn ca snusboksen med en og annen slenger på grunn av slurvete avtrekk.
For min del ville det blitt å holde over om jeg hadde kulebanen klar, da jeg nok ikke ville tatt sjansen på å begynne å stille på siktet.
Og til slutt til dere som er flinke på kalkulatorer, hvor mye dropp vill denne ladningen min hatt på 400 m?

 

Edited by seawolf

Share this post


Link to post
Share on other sites

26 knepp, eller sikte ca 1 meter over.  

 

Har du retikkel 4 kan du sikte med overgangen fra tykk til tynt kors under senter. Bruker du dette som siktepunkt er det 35 knepp, eller midt i på ca 470 meter.  Sikter du midt mellom senter kors og overgang tykt/tynt er du midt i på 330 meter.  

 

Jeg hadde skutt hvis jeg hadde gjort rette forberedelsene med aktuell rifle, altså hadde en kulebane på høydetårnet.  På 400 meter med rett utstyr, altså "langholds rigga rifle" er ett slikt skudd ren rutine. 

 

På min hundefører rifle med 40cm løp, som er den eneste riflen min uten åpene justeringstårn da det svært skjelden er behov for å skyte langt med den. På denne har jeg laget en form for merking under lokket slik at jeg har kulebanen ut til 500 meter til bruk i slike tilfeller som dette. Anbefales. 

 

 

 

Image-1.jpg

 

 

IMG_0870.jpg

Edited by ladebenken

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takker for info.
De strekene på merkingen din, er det for hver hundre meter?
På mitt sikte er det standard Retikkel 60 med rødprikk, dette korresponderer vel ikke med det du referer til angående Retikkel #4 ?


 

Edited by seawolf

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg ville ikke anbefale deg å skyte i en slik situasjon. Dette pga at du ikke kjenner kulebanen. Et skudd kunne like gjerne blitt bom som treff. Hadde elgen blitt skremt igjen av et bomskudd kunne den fort starta ut og løpt langt. Mer adrenalin i blodbanen er nok ikke ønskelig.

 

Hadde du derimot kjent kulebanen, hatt en verifisert klikktabell ut til 500 m f.eks. hadde jeg stemt for skudd. Det gitt at hundefører hadde vært langt unna.  

 

Andreas

Share this post


Link to post
Share on other sites

Uten kulebanen er det nytteløst på 400m, nesten helt usannsynlig at du oppnår noe nyttig. Med kjent kulebane hadde jeg ikke vurdert noe annet enn hvor mye jeg skulle holde for vind før jeg skjøt oppfølgingsskuddet.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Retikkel 60 er  sfp/ikke medforstørrende, så avstand fra prikk til stolpe vil variere med forstørrelse.

Men tape og tusjteknikken er jo gull. 

 

 

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Man skal alltid forsøke å begrense dyrets lidelser. Hadde det ikke vært andre muligheter, måtte man jo skutt. Men holde 1 meter over? Hvor mye er 1 meter, i forhold til et ungdyr? Er avstanden fra øverst til nederst på bogen 50 cm? I så tilfelle skal man holde "to boghøyder" over ønsket treffpunkt. Men hvis dyret i stedet er 40 eller 60 cm over bogen?

 

For langholdsskytterne her inne er dette "a piece of cake", og for oss DFS-travere, ville det ikke bydd på særlige problemer med Saueren og diopter. Med vanlige jakrifle, kikkert og jaktammo, ville jeg vært glad, hvis jeg hadde sluppet.

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det var også min konklusjon Jegermeister.
Jeg er ingen langholdskytter, til det er synet for dårlig, ei heller er jeg ingen felt/DFS skytter.
Av den grunn har jeg ingen erfaring med skudd på slik avstand.
Men hadde vi ikke hatt hund og rutinert fører så tett på, ville jeg kanskje ha prøvd med å holde over, da oksen sto dønn stille med breisida til.
Jeg hadde også tippet et kulefall på ca 1 meter, og ville nok prøvd å lagt siktepunktet en halvmeter eller så over ryggkulen.
Da ville treffpunktet mitt vært ca en halv meter ned på bogen.
Men igjen, hvor lett er det å visualisere en halv meter på 400 meter.....?
Heldigvis gikk det bra, og man får prøve å dra lærdom av det, men praten gikk naturligvis rundt kaffebålet etterpå ;) 
 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det hjelper med et slikt retikkel i jaktsiktet, ihvertfall til vinden kommer å tuller til ting. 

En annen ting er muligheten til å øve på å bruke det. :-)

 

Meopta 150 ibond.jpg

Screenshot_20190510-152936.png

Share this post


Link to post
Share on other sites

Som Ladebenken, bra nøyaktig 1m.8B91067A-64FF-4750-8AD0-60737EDC0A61.png.ef533b3ea8013e0fa65cfed468ec29cd.png

Men som du også sier, hvordan bedømmer du en meter 400m unna? Jegeren som tester reinsskiva på 200m hos oss finner fort ut at det der ikke er lett.

Snusboks på 100m blir 28cm på 400m, bare i egenspredning, og med 70% rett på den meteren du skal holde, så er området du «temmelig sikkert» treffer inni 90cm i diameter. Det skal være en stor elg før det er vital sone.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det var en steike bra illustrasjon @M67, den lagrer jeg og printer ut :)
Situasjonen var reell nok, men heldigvis løste det seg på en god måte.
Tenkte kanskje at andre hadde hatt lignende opplevelser,  men i alle fall har jeg fått en ide om kulebanen min til høstjakta ;)
Håpet er at en lignende situasjon ikke oppstår.

Share this post


Link to post
Share on other sites

De skytetekniske utfordringene har blitt diskutert tidligere i tråden, og der har M67 gitt så nær fasit som mulig.

De jaktmessige og praktiske forhold har blitt lite diskutert.

På skadd vilt er det en ting som gjelder, få flere treff i dyret slik at det enten dør eller blir lettere og raskere funnet av ettersøksekvipasjen. Det er ingen krav til hvor en skal treffe. Derfor bør en skyte på skadd vilt om man får mulighet, uansett skuddvinkel og hvor en treffer. Alle treff sinker dyret og gir mer blodspor for ettersøksekvipasjen.

Under praktisk jakt er det et unntak at man kan se et skadet dyr stå stille, de aller fleste søker seg inn i tetta og stopper ikke før de legger seg. I praksis er derfor avstandsmåler, kulebanekompensator eller andre former for justering av siktet uten verdi. Jegeren må ta en rask avstandbedømmelse og forlegge treffpunkt etter beste evne. Det er ofte kun sekunder som er til rådighet for et oppfølgingsskudd, og den muligheten må jegeren kunne utnytte. Da må kulebanen være kjent, heldigvis er det liten forskjell på kulebane for de fleste jaktpatroner, den kurven som M67 la ut vil være omtrent riktig for alle vanlige patroner. I forhold til usikkerhet med avstand vil kulebanen i kurven være mer enn god nok.

Det er treff i dyret som teller.

  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jajo, det er nok slik @Per-S sier her. Og iallefall når en har skutt førsteskuddet selv. Det med at ca. alle normale jaktpatroner har ca. samme kulebane som i eksemplet her stemmer iallefall. Det er uansett ikke dumt å kjenne kulebanen - men det er nytteløst om en ikke kan kompensere for den også.

Jeg skjøt/ skjøt på en skadet rådyrbukk en gang for mange år siden. Den var skadet dagen før mener jeg det var, eller to dager før, jeg kjenner ikke engang han som skjøt - og jeg fikk se den utpå kveldinga. Horn og alt stemte og den hoppet på tre bein. Ene framfoten dingla løst. Etter å ha studert den ei stund, og lurt på hvordan jeg skulle komme nærmere OG komme til skudd nærmere, skjøt jeg fra der jeg satt. Jeg traff - den gikk ned i smellen, spratt opp, hoppa høyt og forsvant. Fant den aldri.

Som Per-S sier så levde den neppe lenger av at jeg skjøt på den, men det gav ikke noen god følelse.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tatt i betraktning TS spørsmål - og beskrivelse av situasjonen på skuddstedet, skadeskutt elg stående i ro på målt avstand 400 meter med breisida til, så ville en kulebanekompensator har gjort det mulig å skyte et oppfølgingsskudd. Det tar ca 4 sekunder å stille inn rett avstand..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Eg ville nok heller nytta meg av ettersøksavtalen, og heller fått tatt liv av denne elgen ved fangstskot på kort hold.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Da er vi vel inne på om TS var kapabel eller ikke til å ta livet av elgen,og det er en annen side ved denne hendelsen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
4 timer siden, Gillen skrev:

så ville en kulebanekompensator har gjort det mulig å skyte et oppfølgingsskudd. Det tar ca 4 sekunder å stille inn rett avstand

Det er ikke kulebanekompensasjon som er problemet, det er avstandsbedømmelse. Det er også viktig at en forbereder seg og trener på reelle scenarier. Da kan du ikke forutsette at du har fire sekunder pluss den tiden det tar å bedømme avstand og finne dyret igjen i kikkerten. Hør med noen som har erfaring fra praktisk jakt og ettersøk, ikke tenk på ideelle situasjoner.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Avstandsbedømmelse  og kompensasjon for avstand er for så vidt problemfritt med dagens lett tilgjengelige hjelpemidler, forutsatt at de er raskt for hånden og kan brukes. Det handler vel mest om å være noe forberedt. 

Edited by vavlo

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 hours ago, Fxn said:

Eg ville nok heller nytta meg av ettersøksavtalen, og heller fått tatt liv av denne elgen ved fangstskot på kort hold.

Lagets hundefører var på sporet, og hadde etter at jeg lokaliserte elgen, full kontroll på hvor den var
Han stillte inn på elgen som i mellomtiden hadde lagt seg ned og ga den dauskudd på ca 30 meter.
 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Interessant problemstilling. Vet ikke hva jeg ville ha gjort i samme situasjon. Vet i hvertfall at skulle jeg prøvd på et skudd, så ville jeg ikke ha vært sikker på et godt treff..

 

Greit nok at det finnes kikkerter med ASV etc, men hvor mange har det? Eller enda viktigere, hvor mange har tilgang til skytebaner hvor man kan få skutt på slike avstander? 

 

Men problemstillingen fikk meg til å tenke, og en tabell med kulefall på innsiden av Butler Creek’n var ikke dumt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

 

Jeg tenderer til å mene, at har du ikke trent på det, så fikser du det ikke.

Gode skyttere kanskje, men den jevne jeger, nei.

Nesten alle roter det til første gang

K

Edited by M67
  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vil vel seie du gjorde alt etter boka her med å holde tilbake skuddet og få tak i hunden. Som allerede nemnt så risikerer du at dyret blir skadd nok ei gong og adrenalinnivået til viltet øker enno meire. Då riskerer du eit ettersøk som tek lengre tid enn nødvendig for dyret vil holdes på beina leeenge. Sjølv om ettersøkshund må tilkalles og det tar timer før ettersøk kan settes i gang så er det ikkje fornuftig med forsøk på langholdsskyting. Det er faktisk bare ein fordel om viltet får ro etter det er skadeskutt. Viltet vil trykke, legge seg ned og få feberkramper og hund/fører får ein relativt enkel match. Det er kun ved sikkerhet om at det er vomskudd at ettersøk skal startes umiddelbart etter påskyting. Då kan imidlertid skudd på langt hold vurderes om er sikker på at det er rett dyr du skyter på, noko som vil vere tilnærma umulig å sjå...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis jeg var sikker på at det var rett dyr hadde jeg uten tvil begynt å skyte, ikke bare ett skudd men så mange jeg hadde. Mellom skudda hadde jeg prøvd å se etter skuddreaksjon hos dyret. Ikke noe er så leit med jakt som å reise hjem om kvelden i uvissa. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Sign in to follow this  

×
×
  • Create New...