Jump to content
Jegermeistern

Anti-jakt-aktivister

Recommended Posts

Den CO2 debatten er etter min mening helt forskrudd.

Det virker som om en dårlig måleenhet har mere å si enn årsak, effekt og ikke minst helhet. 

Man kan gjærne kutte ned på "rødt kjøtt", men da må man også sløyfe sydenturen. Seier du A så er B en selvfølge.

Kortreist mat er definitivt et nøkkelord.

Det samme burde gjelde for alle ting vi forbruker. 

 

Så litt sjitprat: mennesklig avføring bør ikke være ett problem. Og jeg tviler på at det er det. Problemet er alle de andre kjemikalene som går i kloakken.

 

Man kan diskutere co2 og ekvivalenter til man blir grå.

Plukk fram litt perspektiv og begynne med de nære ting!

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

@Per-S Jeg forholder meg mest til IPCC, og sist jeg hørte så var konklusjonen at vi ikke når 1.5 eller 2 gradersmålet uten å reduserer kjøttkonsum. Det er kanskje ikke det viktigste, men det er så viktig at det må tas med. Så å droppe en, to eller tre kjøttmiddager i uken bidrar, men det vil ikke løse krisen alene, samtidig som krisen ikke løses av massiv reduksjon i transportsektoren uten noen endring i kjøttkonsum. Alle monner drar, og vi må kutte hvor det er mulig. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kunne vært interessant å spore opp kilden til dette fokuset på landbruk og kjøtt...

 

For perspektiv på co2 og utslipp og klimabrøl. Jeg jobber i et prosjekt hvor 1 eneste tankskip får redusert co2 utslipp tilsvarende 15.000 Tesla batteribiler. Men pengene brukes på bilsubsidier; det er det som gir stemmer.....

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Men det blir jo også litt tussete å se hvor mye et skip slipper ut. Da ser jo det fort ut som om skipsfart er værre enn frakt med trailer. Det viktigste er hvor mye CO2 som slippes ut per tonn med nyttelast, og da er jo skip mye bedre enn trailer, som igjen er mye bedre enn fly. 
 

En må tenke helhetlig som andre sier. Problemet er at helheten er så kompleks at det må overlates til ekspertorganer som kan oppsummere og rådgi politikere og befolkningen, men da må vi også stole på dem. Om folk tror de har oversikt over dette, så er det bare et tegn på dårlig forståelse. Jo mindre en vet, jo mer tror en at en vet... https://en.wikipedia.org/wiki/Dunning–Kruger_effect

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det handler om hvordan få mest mulig reduksjon per krone investert. Eller burde handle om.

Men siden politikk stort sett handler om å sikkre seg videre posisjon brukes penger til å kjøpe stemmer.

 

KRF er på handletur nå igjen, kontantstøtte for å ha omsorg for eldre familiemedlemmer. Det gir flere stemmer enn økt minstepensjon..

Edited by Chiefen.v-2
  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
27 minutter siden, Fysikeren skrev:

Problemet er at helheten er så kompleks at det må overlates til ekspertorganer som kan oppsummere og rådgi politikere og befolkningen,

Jodda, men hvor finner vi eksperter som ikke har en agenda?

Som ikke er kjøpt på noe vis?

Hvordan vet vi at eksperter faktisk ser helheten?

(jeg tror ikke at det er mulig i mennesklig forstand)

 

Folk må tenke selv, men det er sikkert for mye å forlange..

 

 

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
28 minutter siden, Chiefen.v-2 skrev:

Det handler om hvordan få mest mulig reduksjon per krone investert. Eller burde handle om.

Jepp. Drivstoffbruk er definitivt noe som koster.

På den annen side så er jeg utkonkurrert av bønder i andre land som  ikke har samme kostnadsnivå og avgifter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
9 timer siden, Domino skrev:

 - en kar i "svigerfamilien" som holder på med en doktorgrad i medisin, og temaet for avhandlingen er relatert til kreft. Han sa det rimelig klart og tydelig i forbindelse med at vi diskuterte kosthold at "det er iallfall ikke noe tvil om at vi bør spise mindre rødt kjøtt".

 

Det er vist statistiske sammenhenger mellom forbruk av rødt kjøtt (grisen har også "rødt kjøtt") og b.a. forskjellige kreftformer. Men jeg har, til nå, ikke sett en eneste plausibel forklaring på virkningsmekanismen.  

 

I en undersøkelse ble det slått fast at vindrikkere hadde mye lavere forekomst av hjerte-kar-sykdommer og kreft enn øldrikkere. Man prøvde å finne hva som kunne utgjøre forskjellen, både øl og vin er jo planteekstrakt som er gjæret til det utvikler den kreftframkallende nervegifta alkohol, til overmål er det (oftest) mer alkohol i vin enn i øl??? Man fant ingen forklaring på fenomenet.

 

Men så var det noen som fant på å installere overvåkningskameraer over kassene i et supermarked (som også solgte vin, dette var ikke i Gnore), slik at man kunne se hva kundene kjøpte, i tillegg til vin eller øl. Og da viste det seg at de som kjøpte vin, også kjøpte sunne varer som frukt, grønt, fisk, flerumettet fett etc.. Mens de som kjøpte øl, kjøpte lite av disse varene, derimot kjøpte de salt (og rødt!!!) kjøtt, salt fisk, bearbeidete matvarer, varer med mye kunstig farge, tilsetningsstoffer, konserveringsmidler etc..

 

Etter som det  ikke er framkommet noe som forklarer hvorfor rødt kjøtt er usunt (at bearbeidet, salt, sterkt røyket, mat er usunt, har vi visst lenge), TROR jeg "rødt kjøtt" er mer en indikator på individenes plassering på "sunne valg"-skalaen, enn direkte skadelig i seg sjøl. Og starter trøstig elgjakta om tre uker.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
9 timer siden, nof skrev:

Så litt sjitprat: mennesklig avføring bør ikke være ett problem

Ikke noe problem, men den avgir metangass på samme måte som avføring fra dyr, og er en del av det totale regnestykket. Som skrevet i et innlegg tidligere er den totale sammenhengen komplisert.

Norge er så langt nord at mye av landbruket vårt er marginalt, og derfor er ikke nødvendigvis tall fra syd i Europa korrekte for Norge.

Når det gjelder helseeffekter av diverse kosthold så er det i seg selv så komplisert at å blande det inn i denne tråden bare fører til forvirring. Det er slik at alle matvarer inneholder forbindelser som kan være helseskadelige. Prosessering og tilsetninger danner produkter som kan øke, eller minske en helserisiko.

 

Det er litt samme forhold som det gamle sannhetsordet "Det finnes to typer mennesker, de som har mangefult utviklede eller varig svekkede xxzz, og de som ikke er undersøkt ennå".

Share this post


Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Jegermeistern skrev:

Etter som det  ikke er framkommet noe som forklarer hvorfor rødt kjøtt er usunt (at bearbeidet, salt, sterkt røyket, mat er usunt, har vi visst lenge), TROR jeg "rødt kjøtt" er mer en indikator på individenes plassering på "sunne valg"-skalaen, enn direkte skadelig i seg sjøl. Og starter trøstig elgjakta om tre uker.

Dette er jo et interessant perspektiv. Jeg tror jeg må spille inn dette og høre hva han tenker om det. Jeg vil jo tro at Tromsøundersøkelsen har endel data om generell livsstil utover valg av "kjøttfarge".

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå nærmer vi oss gamle høyder fra Kritisk tenkning del 1-tråden! For øyeblikket har jeg brukt opp "Thanks" og "Like"-kvoten min, men det er virkelig kjekt å lese kritiske betraktninger om politisk korrekte oppfatninger (et svært aktuelt og tidsriktig begrep nå om dagen). Fagfolkene og ekspertene har gjerne sin (skjulte) agenda og politikerne sin (der handler det mest om makt og gjenvalg). Derfor bør vi være åpne men samtidig kritiske til rapporter og utspill som viser til skråsikre sammenhenger, enten det gjelder klima eller kosthold.

 

Jeg deler også oppfatningen om at CO2-debatten er blitt helt forskrudd, og da jeg så resultatene fra skolevalgene på NRK 1 i går ble jeg virkelig betenkt. Det ser ut til at sentrale politikere, som har betydelig påvirkning på agendaen også ved et lokal-valg, har definert problemene ut fra et hovedstads-perspektiv. Men enda verre blir det når også løsningene defineres på samme måte. Vi har et langstrakt land, med betydelig differensiering både i næring- og infrastruktur, og da må vi evne å se så vel problemer som løsninger i en videre kontekst.

 

"Tenke globalt, handle lokalt" var slagordet da jeg studerte for 40 år siden. Like aktuelt i dag.

Edited by Sølvrev
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Politikere med totalt irrelevant for temaet utdanning uttaler seg med 100% sikkerhet om xx. Og folk biter på. Utrolig.

 

Al Gore og FNs Klimapanel fikk fredsprisen i 2007. En av de tingen Al var helt sikker på var at Kjøbenhavn ville ligge under vann i 2014. 

 

 

Anyway, Det er ikke kufis og sauebæsj som er problemet. Heller ikke at en nyter en saftig entrecôte eller lammekoteletter.

Transporten av kjøttet er et tema, global handel gjør det lønnsomt å transportere biff fra Uruguay (De bruker forresten NRF ☺-noe å tenke på neste gang noen sutrer over dårlig norsk biff og hvor god den fra fra Uruguay via Coop er..) Og saueskroter fra New Zealand.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skal vi diskutere klimaproblemer så må vi først definere hva som er problemet. ikke fokusere bare på symptomer og noen årsaker.

Problemet er forhøyet temperatur på jorden. Temperaturen på jorden styres av innstrålt effekt fra solen, radioaktive prosesser i jordens indre, magnetiske prosesser (dynamoeffekt) i jordens indre og energi som menneskene frigjør med sin virksomhet. Pluss en del flere mindre bidragsytere. Utstrålt varme fra jorden og reflektert lys bidrar til å senke temperaturen. Av disse årsaker er det kun effekten av solens innstrålte effekt, den delen av denne strålingen som reflekteres, menneskets bidrag og utstrålt effekt fra jorden vi kan påvirke.

Enkelt sagt må jorden kvitte seg med varme raskere enn den tilføres ved å redusere tilført energi og øke utstrålt energi fra jorden.

Et eksempel: Dersom alle asfalterte flater på jorden var hvite i stedet for svarte ville det øke refleksjonen av sollys og således bidra til å redusere temperaturen. Tilsvarende for alle takflater. De mørke flatene suger til seg energi i stedet for å reflektere den. Smelting av breer bidrar derfor negativt fordi reflekterende flater blir borte.

Det finnes altså andre virkemidler enn å skrote biffen!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så de ~16% av klimapåvirkning (og enormt sløs av vann) som skyldes husdyr skal man bare ignorere og drite i, fordi man heller kan drømme seg frem til alle slags Jules Verne-løsninger med hvitmalte veier og digre magneter som endrer magnetfelter?

 

Hva tror du er mest realistisk?

 

Ole

Share this post


Link to post
Share on other sites

La oss si at husdyr har16% av klimapåvirkning. 

(Selv om måleenheten, tallet og mest sannsynlig målemetoden er diffus)

Sett det opp mot antall ville dyr (eller biomassen) vi hadde for 200 år siden.

Hvordan blir prosentene da?

 

Leste en artikkel om bison i gamle dager i nordamerika kontra kveg i dag.

I gamle dager var biomassen av bison langt større.

Og ingen skal fortelle meg at de ikke fes og rapte.

 

Edited by nof

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 timer siden, Ei tohi varjata skrev:

Så de ~16% av klimapåvirkning (og enormt sløs av vann) som skyldes husdyr skal man bare ignorere og drite i

Hva er det utgangspunktet de 16% er beregnet i forhold til? (Norske forhold).

Hvor i Norge er sløsing med vann et miljøproblem

7 timer siden, Ei tohi varjata skrev:

digre magneter som endrer magnetfelter

Hvor og hvordan har du tenkt å bruke disse magnetene du har funnet på?

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 timer siden, Ei tohi varjata skrev:

Så de ~16% av klimapåvirkning (og enormt sløs av vann) som skyldes husdyr skal man bare ignorere og drite i, fordi man heller kan drømme seg frem til alle slags Jules Verne-løsninger med hvitmalte veier og digre magneter som endrer magnetfelter?

 

Hva tror du er mest realistisk?

 

Ole

Lavmål....

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tall har jeg kommet med før uten at du virket særlig interessert i å kikke nærmere på det før du avfeide det som irrelevant.

 

Det som er lavmål er å si "men hva med Y da?" hver gang noen sier at man kan gjøre enkle grep med X.

Tydeligvis er enkelte så fastgrodde i sine meninger at det ikke nytter å prøve diskutere det

 

Ole

Share this post


Link to post
Share on other sites
21 minutter siden, Ei tohi varjata skrev:

Tydeligvis er enkelte så fastgrodde i sine meninger at det ikke nytter å prøve diskutere det

Det er nok du et godt eksempel på.

Det du må forstå er at jordbruk er en essensiell aktivitet, vi kan ikke la være å produsere mat. Skal vi gjøre en innsats for å stoppe global oppvarming må vi redusere på ikke essensiell aktivitet som unødvendig transport av blant annet matvarer. Maten må i større grad produseres og distribueres lokalt.

Vi må se på norske forhold, og se hva vi kan produsere i Norge slik at vi ikke blir avhengig av at andre skal produsere det vi trenger.

Undersøkelse av miljøavtrykket ved produksjon av storfekjøtt er i stor grad basert på driftsformer der dyrkbar mark brukes til forproduksjon for storfe. Dette må sammenlignes med utmarksbeite av f.eks skotsk høylandsfe eller Aberdeen Angus som går ute hele året for å vurdere hva som er fasit for Norge.

  • Like 2
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
18 minutter siden, Per-S skrev:

Undersøkelse av miljøavtrykket ved produksjon av storfekjøtt er i stor grad basert på driftsformer der dyrkbar mark brukes til forproduksjon for storfe. Dette må sammenlignes med utmarksbeite av f.eks skotsk høylandsfe eller Aberdeen Angus som går ute hele året for å vurdere hva som er fasit for Norge.

 

Jeg har ikke klart å finne ut annet enn at tallene det opereres med for utslipp pr kg storfekjøtt, er bruttotall. Altså mengden CO2, NOx og CH4 som slippes ut fra kyr/storfehold, helt enkelt. Aldri har jeg sett noen utregning på dette, men jeg regner med at tallet blir seende litt annerledes ut dersom man ser på nettotallene. Som blant annet inkluderer at en bonde må konservere ca 3 tonn fôrtørrstoff pr dyr for å fôre dem over vinteren - hvorav hoveddelen er karbon, og når våren kommer er det meste omdannet til møkk som også inneholder mest karbon. Og utpå våren blir dette tilført jorda som næring/gjødsel - mens dyra slippes på beiter som iflg nye studier er 3-4 ganger mer effektive i å binde karbon enn skog. Alt dette er karbon fra det naturlige kretsløpet, og alt karbon som er bundet opp i organiske forbindelser (som f.eks gras eller frau) er karbon som ikke er i lufta og øker konsentrasjonen av klimagasser. 

 

Og neste poeng er at til tross for at dette er en helt naturlig del av karbonets kretsløp, sammenlignes disse utslippene over en lav sko med utslipp fra fossile kilder - som er netto tilførsel av karbon inn i "systemet". 

 

Et tredje poeng er at norsk utvinning av fossilt brensel på sokkelen hver dag drar opp gass og råolje tilsvarende et CO2-utslipp på 800.000 tonn. Dette er stort sett hele grunnlaget for det velferdssamfunnet vi lever i, og realiteten er at dersom man tror på klimaforandringer og virkelig vil gjøre noe med det, er det i den enden man burde begynne. Og det tror jeg det er særdeles få nordmenn som vil rote borti, for jeg mistenker vi trives godt med tingenes tilstand, selv om vi er gode til å klage. 

 

Og alt dette sett under ett, gjør at jeg har litt begrenset trua på kjøttfri mandag... 

 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har flere ganger henvist til utmarksbeite som en driftsform med minimale miljøkonsekvenser. Jeg skal forklare litt om denne formen for dyrehold. Det er en driftsform som stammer tilbake tusenvis av år, og har blitt holdt i hevd langs vestlandskysten med det vi kalle utgangersauer, villsau, eller gammel norsk sau. Sauene går fritt og formerer seg på øyer eller avstengte områder. De fores ikke verken vinter eller vår, og de eneste sauene som forlater området gjør det som slakt. De må ofte skytes da de ikke er særlig lett å fange.

For denne driftsformen er nullpunkt at vekstene gror, visner og råtner i naturens normale syklus og som jeg har skrevet mange ganger tidligere gir dette utslipp av karbon, metan og andre forbindelser. Om disse vekstene spises av dyr vil det ikke endre mengden av co2 som slippes ut, sammensetningen av andre gasser kan variere, men vi har fremdeles det naturlige kretsløpet.

Miljøpåvirkningen er da eventuelle forskjeller i utslipp fra naturlig forråtnelse kontra det som er sluttresultatet om grøntforet går gjennom en dyremage på vei mot nedbryting. Tilsvarende driftsformer brukes også i noen grad for storfe med skotsk høylandsfe og Aberdeen Angus som begge klarer seg på det vi karakteriserer som skrapfor.

Denne driftsformen har ingen driftsbygninger, ikke bruk av kunstgjødsel, ingen bruk av kraftfor, ikke bruk av dyrket mark og ikke drivstoff til traktor. Altså ingen av de store miljøfaktorene i tradisjonelt landbruk. Derfor kan miljøpåvirkningen fra denne driftsformen ikke sammenlignes med oppdrett av storfe på tradisjonelle gårder, og tallmaterialet fra mange undersøkelser er ikke relevant.

  • Like 2
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvor stor andel av norsk kjøttproduksjon kommer fra rent utmarksbeite? Og ville norsk landbruk (med utmarksbeite) kunne tilfredsstille dagens konsum i sin helhet? 

 

For hvis svaret er mindre enn 100% og "ja" betyr det at det er en betydelig miljøgevinst å hente på å redusere bruk av rødt kjøtt. 

 

Og det er vel for ordens skyld ingenting livsviktig med den mengden kjøtt vi spiser i dag, og det er strengt talt heller ikke noe som grønnsaker og frukt ikke kunne erstattet. 

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 timer siden, msteiro skrev:

Hvor stor andel av norsk kjøttproduksjon kommer fra rent utmarksbeite? Og ville norsk landbruk (med utmarksbeite) kunne tilfredsstille dagens konsum i sin helhet? 

 

 

Alt for lite, og helt sikkert ikke. Men vi kunne, og burde, utnytte denne ressursen mye bedre!

Share this post


Link to post
Share on other sites

For å svare @msteiro først: Nei, vi klarer antakelig ikke å opprettholde dagens kjøttforbruk ved utmarksbeite og jakt. Men kjøttforbruket er altså doblet på de siste 40-50 år. Vi som forsvarer (rødt-) kjøttspising, mener likevel mengden kan reduseres tilbake til slik det var i min barndom-ungdom. De aller fleste av oss vil ikke engang merke denne forskjellen, den består stort sett i en potet og ei gulrot til på tallerkenen, og ei kjøttkake mindre.

 

Poenget er, som @Per-S, jeg, og mange andre har skrevet opptil flere ganger: Utynyttelse av utmarksvekstene, gjennom jakt og beiting, er det mest "miljøvennlige" vi kan gjøre (at dagens "miljøbevisste klimaaktivister" heller vil ha ubegrensede mengder store rovdyr der, har jeg omtalt i andre tråder).

 

4 timer siden, Per-S skrev:

Jeg har flere ganger henvist til utmarksbeite som en driftsform med minimale miljøkonsekvenser. Det er en driftsform som stammer tilbake tusenvis av år, og har blitt holdt i hevd langs vestlandskysten med det vi kalle utgangersauer, villsau, eller gammel norsk sau.

 

Ikke bare på vestlandskysten, men langs hele atlanterhavskysten, fra Portugal til Troms. I 5.000 år har man drevet systematisk omforming av kystlandskapet til "lynghei", ved hogging/brenning. I Norge gjorde dette at det var lite arbeid med gården/dyra i den tida sesongfiskeriene pågikk. En økologisk vinn-vinn-situasjon, altså.

 

Dessverre har kystlandskapet grodd igjen de siste ti-årene, pga. manglende stell og beiting, og tildels pga. uvettig skogplanting. Nå ødelegges til overmål dette kulturlandskapet av vindturbinanlegg!

 

Sitat

For denne driftsformen er nullpunkt at vekstene gror, visner og råtner i naturens normale syklus - - - Miljøpåvirkningen er da eventuelle forskjeller i utslipp fra naturlig forråtnelse kontra det som er sluttresultatet om grøntforet går gjennom en dyremage på vei mot nedbryting.

 

Dette er karbonets fordømte kretsløp, det som framskaffet livet på jorda for etpar milliarder år siden. Og det dannes metan, også uten at drøvtyggere er inne i kjeden. Det kan man se, hvis man går på et tjern med nylagt is. Og den virkelig store metan-bomben (brenner ganske heftig, ja, men det er ikke det jeg mener) er hvis/når permafrosten i Sibir smelter. Da frigis, i tilfelle, enorme mengder metan, fra naturlig nedbryting av plantemateriale.

 

Hjorteviltstammene blir regulert, bl.a. med tanke på at de ikke skal skape trafikale problemer. Hjorteviltet er de aller beste til å utnytte vinterbeitet i størstedelen av landet, og i en klima-/miljø-sammenheng bør vi kunne øke hvertfall elgstammene.

 

Edited by Jegermeistern
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Msteiro, grønnsaker og frukt kan produsere karbohydrater. Proteiner og noen typer fettsyrer må kome fra animalske kilder. Utnytting av utmarksbeite er den mest miljøvennlige løsningen i Norge.

Share this post


Link to post
Share on other sites

La meg bringe et nytt moment inn i diskusjonen: Norge gror igjen! Økt utnytting av utmarksbeite, enten det er sau, geit, gris eller storfe som skotsk høyland eller angus er, i tillegg til å være kjøttproduksjon med lavere CO2-avtrykk, også en god form for landskapspleie. Men vi må kanskje være forberedt på å betale litt mer for sluttproduktet, og da kommer vi opp i @Chiefen.v-2s dilemma: lav pris til forbruker trumfer alt!

Edited by Sølvrev

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 timer siden, Ei tohi varjata skrev:

Nei, proteiner og aminosyrer kan fint dekkes av vegetarisk/vegansk kosthold. 

 

Ole

 

Nei. Derfor eter veganer store mengder kosttilskudd.

Share this post


Link to post
Share on other sites
8 timer siden, Per-S skrev:

Proteiner og noen typer fettsyrer må kome fra animalske kilder.

 

7 timer siden, Ei tohi varjata skrev:

Nei, proteiner og aminosyrer kan FINT dekkes av vegetarisk/vegansk kosthold.

 

4 timer siden, Chiefen.v-2 skrev:

Nei. Derfor eter veganer store mengder kosttilskudd.

 

JO! Man KAN klare seg på et vegansk kosthold. Men da må man spise etter et slags "avkryssings-system", OG man må spise en del produkter som vanskelig kan dyrkes/lagres her i landet. Og, for sikkerhets skyld, ta en god dose kosttilskudd i tillegg. Og så er det ikke alle som har fordøyelse/metabolisme for et rent vegansk kosthold, vi leste jo nettopp om veganer-guruinnen, som måtte spise fisk, av helsemessige årsaker.

 

Folk må få spise hva de vil, jeg har kjenninger som er alt fra "lavkarbo"-tilhengere til veganere, og sjøl har jeg, til tider, et nærmest vegetariansk kosthold. Vår oppgave blir å forsvare jakta, ut fra de argumentene mange av oss har framhevet. Og også påpeke at vi ikke kan bli sjølforsynte med mat, uten å nytte vilt, villfisk, og meieriprodukter/kjøtt, basert på beiting i utmark. Og gjerne påvirke landbrukspolitikken, så "soya-produktene" blir færre.

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 6.9.2019 den 7.16, msteiro skrev:

For hvis svaret er mindre enn 100% og "ja" betyr det at det er en betydelig miljøgevinst å hente på å redusere bruk av rødt kjøtt. 

 

Det kommer jo helt an på hva du legger i "betydelig". Mulig denne er sitert tidligere men utregninger av Odd Magne Harstad ved NMBU tilsier at kjøttfri mandag (i ett år) tilsvarer ca samme klimagassutslipp som en biltur til hytta (ca 25 mil). Og også han har prestert å "glemme" det faktum at kjøttfri mandag ikke betyr matfri mandag - og at man faktisk uansett kommer til å spise noe som fører med seg klimagassutslipp, om enn i mindre grad enn rødt kjøtt. Så i realiteten kommer du kanskje ikke frem til hytta engang.

 

Og nok en gang: Bilkjøring tilfører systemet karbon fra fossile kilder, mens kjøttet sirkulerer karbon som allerede er der. 

 

Så "betydelig" er vel litt ut fra hva en velger å tro på. Jeg ville heller ha sagt "ubetydelig". 

 

 

  • Like 1
  • Thanks 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er litt svingning i hva de virkelighetsfjerne aksjonerer mot. Første halvdel av året er det jo lite jakt (ikke her heime, riktignok, da har de førnevnte hendene fulle med å protestere mot lisensjakt på rovdyr), så da er det gjerne landbruket som får unngjelde for disse gruppenes (tilsynelatende uendelige) tiltakslyst:

 

https://www.nationen.no/nyhet/forslag-om-a-forby-dyr-i-bur-har-fatt-15-millioner-underskrifter/

 

Legg merke til at forslaget gjelder landbruksdyr i bur. Det gjelder, merkelig nok, ikke kanarifugler, eller katter som lever hele livet inne i hus, der de sover, eter og driter i bur. Men det har vel INGENTING å gjøre med at eierne av disse dyrene er gode økonomiske bidragsytere til diverse "verne"-organisasjoner???

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sånne forslag burde forkastes før man i det hele tatt begynner å bruke arbeidstimer på de.

Men det er sånn byråkratisamfunnet er i praksis. Byråkrater har stemmerett de  også..

Skulle gjerne hørt hva MDG-tuppa sjøl har å si om antiburforslaget.

Hun foreslår jo høner i byen.

https://www.nettavisen.no/nyheter/mdg-vil-ha-flere-honer-i-oslo/3423837054.html

I voksenopplæringens navn synes jeg hennes forslag er knakende godt!

Edit: Jeg forventer at Mattilsynets krav til dyrehold er ett krav hær også.

 

Edited by nof
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Var det ikke Lars Sponheim som uttalte: "Hver mann sin høne", - og hvem kan være uenig i det ?

En annen sak er at det allerede er mange høner i Bergen by, så hvorfor ikke i Oslo ?

Share this post


Link to post
Share on other sites
6 timer siden, Jegermeistern skrev:

 

Legg merke til at forslaget gjelder landbruksdyr i bur. Det gjelder, merkelig nok, ikke kanarifugler, eller katter som lever hele livet inne i hus, der de sover, eter og driter i bur. Men det har vel INGENTING å gjøre med at eierne av disse dyrene er gode økonomiske bidragsytere til diverse "verne"-organisasjoner???

 

Åjoda, snøflakene vet det bare ikke enda. Lederen for PETA har feks uttalt at de ikke er ferdig med jobben før alle dyr er fri.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jepp. Hun vil "tilintetgjøre" båndet mellom dyr og mennesker (alt fra marsvin i bur til jakthund).

Merk også at PETA er på toppen når det kommer til å ta livet av dyr. Rimelig bisart å snakke om å la dyrene leve sine egne liv når de tar livet av >70% av dyrene de "tar hånd om".

PETA er "dyreverns" svar på flat earth, illuminati og 9/11-konspiratosk-greier. Folk som ikke har noe å ta seg til i livet, ikke noe sosialt liv, mangel på forståelse og aksept etc, blir oftere med i slike ytterfløy-greier hvor man er opptatt av å være mest mulig ekstrem og høyrøsta. Fatte det den som kan, men det er vel noen som finner en mening med livet i slike kretser.

 

Ole

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...