Ved et vannhull på Kgwebe, Botswana

[Fanten]

Thipa Ya Kolobe.

Det høres unektelig eksotisk ut for en skandinav. Thipa Ya Kolobe.... Oversatt til norsk vil det bli noe sånt som Grisetann-vannhullet. Men Thipa Ya Kolobe lyder jo så uendelig mye mer eksotisk!

Det var i begynnelsen av juli i år at Wilgaard og jeg satte oss i et skjul, oppe i et tre, på nettopp Thipa Ya Kolobe. Vi hadde jaktet ganske intenst på Kgwebe Hills, en gamefarm i Botswana. Som med våre hjortedyr i Norge, må det taes ut en hel del dyr hvert år. Noen tar godt betalende trofé-jegere ut og noen taes av såkalte ‘’cull-jegere’’, men det er på langt nær nok. For at bestanden av antiloper skal holdes sunn og på et forsvarlig nivå, må det hvert år taes ut 60-100 dyr, avhengig av hvordan regnsesongen har vært. Det bør også nevnes at for 12-15 år siden var dette kvegland, med lite naturlig vilt, og hvor rovdyr ble skutt ved første og beste anledning. Nå huser Kgwebe ca 800 ville dyr av forskjellige arter, deriblant 2-3 leoparder med fast tilhold på farmen.

Wilgaard og jeg hadde altså jaktet i flere dager og følte vi trengte en litt roligere dag. Vi bestemte oss derfor for å tilbringe ettermiddagen i denne ‘’tree-blinden’’ på Thipa Ya Kolobe. Vi hadde selvfølgelig med oss rifler. Du vet aldri hva som kan dukke opp på disse kanter av Botswana. Ikke bare diverse antiloper, vortesvin og andre ufarlige dyr, men det er alltid en viss risiko for å støte på løver, leoparder og elefanter. 

Vi satt altså i tree-blinden og koste oss med en kald Windhoek Draught. Solen var på vei ned. En stille kveld skulle snart bli natt. Lite liv på vannhullet og ølen begynte å gi signaler til blæra. Oppe på lodgen visste vi at bålet ville være tent og GT’en sto klar. Vi bestemte oss derfor for snu nesa i den retningen. Kanskje det til og med ville dukke opp et eller annet som kunne gi gutta på farmens slakteri litt ekstra-arbeid på veien tilbake?...

Idet vi reiser oss utbryter Wilgaard: Leopard! Hjernen klarer liksom ikke å ta inn denne noe uventede informasjonen, men jeg snur på hodet og ser en lang og flekket hale nede ved vannhullet, mindre enn 20 meter i fra oss. Noen sekunders intens studie avslører at dette slett ikke er en leopard, men en gepard. Eller cheeta. Vi fryser til og kan nesten ikke tro hva vi ser. Virkelig??? En cheeta her på Kgwebe?!? Det går år mellom hver gang den observeres her og er på verdensbasis klassifisert som sårbar og bestanden er synkende, i følge IUCN. Men det er ingen tvil! En stor og velfødd hann-cheeta ligger og drikker ved vannhullet. At vi blir en smule opprømte og ikke er helt lydløse, ser ikke ut til affektere cheeta’en nevneverdig. Han reiser seg omsider, rusler inn i skyggen av et tre og legger seg tilfreds. Vi ser hvordan blikket vandrer, hele tiden på alerten om et bytte skulle dukke opp. Vi blir nok litt for ivrige oppe i tree-blinden og til slutt hever den blikket og hugger øynene i oss. Vi er avslørt! Han reiser seg raskt og løper avgårde. Ikke noen panisk flukt, mer en lett jogging. Men han tilbakelegger 200-300 meter på noen sekunder, før han forsvinner inn i krattet.

Vel tilbake i lodgen forteller vi om vår intense opplevelse. Farmer Jon liker umiddelbart tanken på å ha en cheeta på farmen. Han vet utmerket godt at den har en risikofylt tilværelse ute blant kvegfarmerne og ‘’freder’’ den, med største selvfølgelighet, umiddelbart på Kgwebe. Akkurat som Wilgaard og jeg forventet. Så får vi bare håpe cheeta’en innser hvilket fristed han har funnet her på Kgwebe.