Frikjent for å ha skutt havørn

[Kløyvern]

https://www.nrk.no/telemark/frikjent-for-a-ha-skutt-orn-1.14491824

Godt å se at nødverge-retten er god for noe. Jeg må innrømme at jeg fryktet at det skal altfor mye til å kunne si at det var nødverge.

[Jibrag]

Nationen dekker også saken litt mer grundig enn NRK, men mulig det er bak betalingsmur:

https://www.nationen.no/nyhet/orneskyttaren-vart-frifunnen-i-retten/

 

Synes rettens konklusjon var overraskende fornuftig: " – Under tvil har retten kome til at sauane ikkje var under direkte angrep av ørna, jf. naturmangfaldloven § 17 andre ledd andre punktum, står det i dommen.

Men retten konkluderer òg med at jegeren ikkje var i tvil om at ørna kunne gjere stor skade på sauene, at han hadde kort tid på å ta ei avgjerd, og at han dermed ikkje kan klandrast for å tru at sauane var under direkte angrep av ørna."

 

I mine øyne representerer dette en "oppmyking" av tolkninga av nødvergeparagrafen. Altså at så lenge man har grunn til å tro at ørna kan gjøre skade på dyra og har kort tid til å ta en avgjørelse, er det akseptert som nødverge. Man legger altså skytterens tolkning av de faktiske forhold til grunn for dommen, og ikke rene saksfakta. I motsetning til tidligere tiders tolkninger der man i praksis hadde omvendt bevisbyrde, altså at skytter måtte bevise sin uskyld. 

 

Bestandsmessig er man vel også i en situasjon der det langt fra er noen katastrofe om man håndterer slike saker litt mildere. 

 

 

. 

 

[Jegermeistern]

12 timer siden, Jibrag skrev:

Bestandsmessig er man vel også i en situasjon der det langt fra er noen katastrofe om man håndterer slike saker litt mildere. 

 

Det er vel dette som er problemet, når "mord" (menneskeliggjøring) på rovdyr - /-fugler kommer til rettssalen. At bestanden er så stor at mange av disse dyrene ville dødd førstkommende vinter, sannsynligvis på en langt mer pinefull måte enn avlivingen som er til behandling i retten, spiller ingen rolle. Det viser bl.a. "skjære i rottefelle"-saken.

Edited March 27, 2019 by Jegermeistern

[Kvernhuselva]

Det hadde jo vore intresant og vist om han brukte hagle eller rifle. Dersom det var rifle han hadde for handa, så var det jo utvilsomt rette tidspunktet og ta ho på. Dersom han brukte hagle, så kunne han jo (avhengigt av omgjevnadane) venta til ørna evt. Var i flukt mot sauene. Reint spekulativt. 

Edited March 27, 2019 by Kvernhuselva
Og når ørna først har fått interesse for dyra, så veit mann jo aldri kva ho gjer seinare.

[Kløyvern]

Jeg tipper det er rifle, siden han kom tilbake fra elgjakta da det skjedde. Selv med hagle er det nok ikke lett å ta en havørn i det den skal angripe en sau, fort at det kan bli skade på sauene også.

[Eiha]

På 27.3.2019 den 10.29, Jibrag skrev:

I mine øyne representerer dette en "oppmyking" av tolkninga av nødvergeparagrafen. Altså at så lenge man har grunn til å tro at ørna kan gjøre skade på dyra og har kort tid til å ta en avgjørelse, er det akseptert som nødverge. Man legger altså skytterens tolkning av de faktiske forhold til grunn for dommen, og ikke rene saksfakta. I motsetning til tidligere tiders tolkninger der man i praksis hadde omvendt bevisbyrde, altså at skytter måtte bevise sin uskyld. 

 

Tolkningen er nok som før. Det det handler om her er vedkommendes oppfatning av situasjonen. Uten kjennskap til saken utover det siterte er nok retten kommet frem til at det ikke var et «direkte angrep» (noe som fremstår klart som en riktig konklusjon) med hjemmel for nødverge, men at det forelå faktisk uvitenhet omkring situasjonen. 

 

Det fremgår av naturmangfoldloven § 75 første ledd at «uaktsom overtredelse» av nml. er straffbart.

 

Uvitenhet om den faktiske situasjonen kan forekomme hvor vedkommende hevder å ha handlet i nødverge etter § 17 annet ledd, men det objektivt sett ikke foreligger noen nødvergesituasjon. Ser man straffeloven § 25 i sammenheng med naturmangfoldloven § 75 er det ikke slik at den som avliver viltet skal bedømmes ut fra sin egen virkelighetsoppfatning ut fra nødssituasjonen. Vedkommende kan bare bedømmes ut fra egen oppfatning der den avviker fra virkeligheten hvis egen oppfatning var aktsom. Retten synes her å komme til det resultat at tiltaltes oppfatning var aktsom. 

 

I aktsomhetsvurderingen er det avgjørende om gjerningspersonen har opptrådt slik det med rimelighet kan kreves i forhold til det straffebudet som er overtrådt. Aktsomhetskravet må settes i lys av den aktuelle situasjonen og vedkommendes forutsetninger. Hvor streng aktsomhetsnormen er vil være situasjonsbasert, men det er forskjellige kriterier som kan spille inn i en aktsomhetsvurdering. Det har vært satt strenge krav til aktsomhet jf. tidligere rettspraksis.