Jump to content

Hvilken Elghundrase?


MJR

Recommended Posts

Hei alle,

jeg har et hunde-dilemma; kjøpe eller ikke kjøpe, hvilken rase osv. 

 

Kort fortalt; har gått med elghund på jakt i ca. 16 år. Kun elgjakt jeg driver med. Begynte med å være med å gå på jakt med min onkel, så med min mor etter at mine foreldre kjøpe elghund for snart 12 år siden. Ved dette tidspunktet bodde jeg fortsatt hjemme, og var svært delaktig i oppdragelse av hunden, trening osv. 

Etter et par år begynte jeg å gå alene, da diverse helsemessige årsaker gjorde at mamma ikke kunne være med å gå på jakt lenger. (Hun går «vanlig» tur med hunden hver eneste dag ellers i året).

Jeg flyttet etterhvert ut, men har fortsatt å gå på jakt i samme jaktlag med samme hund. Vi har hatt to hunder i laget fram til i fjor. Da måtte den andre hunden avlives og jakta 2018 var vi eneste hund og fører på laget. Det er vi også i år. (Går kun helger) Vi har relativt lite terreng, og bikkja er i god form, men mtp hans alder tenker jeg veldig mye på at vi bør ha inn en (ny) hund til, både for å avlaste gamlefar, og også for at en evt. valp/unghund kan få være med gammer’n på ihvertfall én sesong. 

Ingen andre på laget er interessert i å gå med hund eller å ha hund, så alternativet er meg eller ingen / en ny hundefører på laget. Jeg føler litt på at jeg «må» kjøpe meg en hund hvis jeg ønsker å fortsette som hundefører (naturlig nok). 

 

Hunderasen jeg har erfaring med er Norsk Elghund Grå, og liker denne rasen både som type og dens jaktinstinkt, samt at det er en trivelig familiehund resten av året.  Samtidig stiller jeg meg selv en del spørsmål om det er riktig rase og velge, eller om jeg evt. bør gå for en annen rase? Vil gjerne ha deres meninger / tanker / erfaringer. 

Mine problemstillinger / tanker:

- Jeg har en samboer som egentlig ikke ønsker jakthund da han synes de er gærne, og masete, men «hans» største problem er vel at man ikke kan ha de løse overalt. At den ikke kan dilte rundt på gården uten å «ta ut», at den ikke kan gå løs i hælene på oss på skogstur når vi er på hytta osv. 

- Han er også redd for at de «lettere» vil gå til angrep på barn e.l. ved f.eks. situasjoner rundt mat osv. - fordi det sitter i jakthunders «instinkt». 

- Jeg tenker at den primært skal være bandhund, fordi vi har et så lite terreng at det går forferdelig fort over til et av nabolagene. (Hunden vi har idag er bandhund, og dette fungerer veldig fint. Han er særdeles spornøye og vi har ofte nærkontakt med elg). 

 

Burde jeg gå for en annen rase enn NEG? 

Har hørt og lest om svensk (hvit) elghund, at de ikke er så «harde» på sporet og at de ikke tar så langt ut før de kommer tilbake.  Vil det være en bedre rase mtp å kunne ha den løs? Eller bør vi legge bort alle tanker om å ha en «løshund» hjemme på gården sålenge det er en jakthund? 

Altså , man kan jo ha den løs, men får den ferten av elg vil den jo stikke (hvis den har instinktet man ønsker hos en jakthund). 

 

Jeg ønsker jo en jakthund med et godt jaktinstinkt og skikkelig jaktlyst, og da kan man jo ikke forvente at den har det «kun på jakt i oktober» og at den dilter rundt hjemme resten av året..😅

 

 

Link to comment
Share on other sites

Har hatt svensk hvit snart ett år. Fungerer kanon som familiehund. Fantastisk lite mas på han. Trimmer han ett par timer annenvær dag så det kan jo medvirke til at han er så rolig. Pleie ha han løs ute på hytta uten problemer(ikke elg i området her om vinteren). Har han løs når jeg går på tur også der man vet det ikke er elg, da holder han seg innenfor 100-200meter. Finner elg også hvis det er noen i nærheten 😁

Link to comment
Share on other sites

Vi hadde en svensk hvit på laget i mange år.
Rolig og med supert gemytt, aldri glefsing og styr på fallet, funka bra som løshund (ikke alt for lange drev og kom alltid tilbake til hundefører), men best som bandhund.
Disiplinert og lydløs når hundefører stillte inn på dyr, og satt musestille når han stoppet for å skyte.
Stor jaktlyst, men fortsatt snill og trivelig på alle måter.

Etter det har vi hatt tre svarthunder, kun som bandhund.
God jaktlyst, lette å ha med å gjøre, og stille under ansmyg på elg, tar like godt spor som overvær.
Begge raser kan anbefales ut fra min erfaring, men jeg har aldri vært hundeeier, kun sett de i aktivitet  på jaktlaget. 

Link to comment
Share on other sites

Svart Elghund er supre familiehunder, og er jo litt mindre enn Grå Elghund. Som bandhund er de vel kjent for å være i toppklasse.

 

Ang glefsing i matfatet, så er det noe jeg hater! Og dette er ikke noe spesielt for jakthund, alle hunderaser er like på det området! Og de lærte det tidlig for å jage vekk søsknene fra matfatet...

 

Jeg bruker en teknikk jeg har lært fra min far og min farmor:

Våre bikkjer har lært fra første dag i huset at det er forbudt å glefse etter hånda som gir maten. Det gjør jeg så lett som at jeg sier navnet på bikkja, og "ofrer" fingrene og roter i skåla med en godbit i hånda når de får mat. Dette gjentar jeg hver dag de første dagene/ukene. Alt etter hvor lang tid det tar for bikkja å skjønne at dette er normalt, og at det som regel vanker noe godt i tillegg. Skulle den glefse til, så er det mine fingre som ryker først, med tilhørende korreks etterpå.

En 8 uker gammel valp har kvasse tenner, men begrenset skadepotesiale...

 

Det å lære ungene å holde fingrene vekke er verre🤔 derfor har jeg lært ungene til å kunne gi bikkja litt ekstra ved matskåla når jeg er trygg på at dette kan gå bra fra første forsøk, slik at de også blir akseptert der. Dette har resultert i at alle bikkjene vi har hatt flytter seg vekk fra skåla, logrer og lurer fælt på hva snadder som kommer nå. (Det er ikke lenge ungene synes dette er artig, rutine er jo driiiit kjedelig....)

 

Om dette er rett eller galt, det vet ikke jeg, men ingen av våre hunder har noen gang bitt en unge eller voksen ved matskåla, uavhengig om det er ett familiemedlem eller besøkende

 

Ellers kan jeg si at du kjenner jo til elghund fra før, og svart elghund er ikke mye annerledes, bare litt mindre i størrelse, og generelt lydige og snille, nesten like smarte og lærevillige som en border collie, men litt mer egenrådige. Lydighet må jo terpes på fra dag én, som med alle raser.

 

Min nå 5 år gamle tispe måtte vel bli 2-3 år før jeg var trygg på å snu ryggen til henne når vi var ute i tunet, var jo så mye spennende å finne på alle steder.... Nå ligger hun på trappa hele dagen, eller følger med på hagearbeid eller annet forefallende gårdsarbeid. Men kommer det klauv vilt eller katt forbi så er jo resultatet gitt av seg selv....

Utmerket vakthund er det også, jeg får beskjed når vi får besøk.

 

Om du velger Svart, Hvit eller Grå Elghund tror jeg blir ett fett, det er grunnarbeidet som avgjør, og det viktigste er at du velger den rasen du føler passer deg og din familie best. Det er jo tross alt flere familiedager enn jaktdager i ett år...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk for svar og innspill alle sammen :) Jeg heller nok mest mot svensk hvit.. 

Nytt spørsmål: Hannhund eller tispe? Hvorfor? Skriv gjerne fordeler og / eller ulemper med hver av kjønnene. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Vi var å skeptisk til hannhund da vi trodde det kom til å bli mye mas, men så rolig som vår er i hus så hadde jeg lett tatt en hannhund neste gang også. Dog kan det vel være individforskjeller på disse å regner jeg med, sikkert noen med mer erfaring med rasen som kanskje kan skrive litt.

 

Hannhund har vel mer stabilt humør og kanskje potensielt mer jaktlyst? kontra tispe som ofte/kan stille(r) med løpetid midt i jakta, falske graviditeter, humørsvingninger osv osv :-)

Link to comment
Share on other sites

Har ikke dårlig erfaring med tisper når det kommer til jaktlyst og humørsvingninger. Det er rett og slett oppskrytt etter min erfaring.

Hannhund gidder jeg ikke lenger, siden de har løpetid hver dag....

Å få telefon i fra naboen, med spørsmål om jeg savner bikkja, å jeg svarer nei, det tror jeg ikke??? Å får ett tørt svar at jo, jeg gjør nok det, siden den henger fast i puddelen til fru Frantzen.....

Ble ikke valper av det, men var det godlukt i bygda, så sneik han seg vekk med første anledning...

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vel tenkt at hannhund er best, - men egentlig kun pga løpetiden hos tispene. Er redd den kommer midt i jakta.. Og tenker på livmorproblemer o.l. etterhvert når de blir eldre, er det «vanlig» at de får det? 

Jeg har kun erfaring med hannhund, så vet lite om tisper sånn sett. Aberet med hannhund er vel som beskrevet over at det går fort til naboen hvis det er tispe med løpetid der.. 

Synes dere det er noe forskjell på de ellers i året - som familiehund? Er lynnet, lærevilje e.l. forskjellig? 

Har også inntrykk av at de fleste oppdrettere «krever mer» av deg når en kjøper tispe. Utstillinger, prøver osv. Stemmer det? Forstår at det er viktig for en lite utbredt rase, men jeg har egentlig liten lyst til å ha en oppdretter «over meg» som skal mene og bestemme hva jeg skal gjøre med min hund ..... Meninger om det?

Link to comment
Share on other sites

Har en gammel blandingstispe(gjeterblod) på 10 år også. Ikke vært mye styr med den og var vel derfor vi i utgangspunktet var på utkikk etter en tispe når vi skulle ha Svensk Hvit. Er tispene som går først i valpekullene virker det som, så vi slo etterhvert til på en hannhund fra ett kull anbefalt av avlsrådet. Så langt alt vel :-)

 

Står vel i de fleste kontraktene at man må delta på en utstilling og en jaktprøve. Konkluderte vel med meg selv før jeg hentet han at det skulle jeg gjennomføre. Greit å legge litt press på seg sjøl. Man følger jo opp hunden sin på en annen måte når man vet man har noe man skal gjennom. Har ingen erfaring med slikt, men har akkurat meldt han på utstilling. Blir jo spennende å se hvordan det går.

 

Han var litt rampete de første ukene etter han kom hjem, og jentungen var litt redd han en periode der han pleide knurre til alle når man skulle ta ting fra han. Skarpe valpetenner var ikke helt som ho hadde sett på Disney kanalen. Etterhvert fant han seg til rette og er nå veldig populær blandt både ungene og fruen. Spesielt fruen skjemmer han bort merker jeg :-)

 

Har hatt veldig fokus på ro og fred til han mens han var liten, ingen rasing og herjing første 6 mnd og mye hvile uten oppvekking osv. Har visst en tendens til å bli roligere hunder av det har jeg forstått. Den gamle tispa vi har satt/setter han jo på også på plass når han ble/blir litt vell ivrig så han ser nok mye på hvordan ho oppfører seg tenker jeg. 

Edited by vux
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...