Jump to content

Tips i en fortvilet situasjon


texans

Recommended Posts

Hei. 

For en måned siden skaffet jeg min første jakthund, jeg tok over en hund på 3,5 år (blanding av drever og basset) Jeg spurte og gravde så mye jeg kunne om hunden før jeg tok valget og tidligere eier var klar på at det var mangel på jakt tid som var årasken til at han skulle selge hunden og at det ikke var noe spesielt å nevne med hunden utover det vi hadde snakket om. 

Hunden kommer fra vestlandet så den er innjaget på hjort og hadde jakter der på ca 45 minutter, jeg bor på østlandet og jakter rådyr og her har han holdt på ca 3 timer vær gang jeg har sluppet han(6 ganger), han henger nok på lenger da rådyra turer mer og det går roligere enn med hjort. 

Hunden har er fantastisk gemytt, snill med barna og har helt klart et bra potensiale i skogen. 

 

Problemet er at han 4 av 6 ganger halter veldig etter at han har vilt seg litt etter vi har kommet inn fra skogen, det varer i et par dager før han er bra igjen. Når jeg konfronterte tidligere eier første gangen det skjedde så sa han at det hadde skjedd tidligere men det var lenge siden.

Når det skjedde igjen så sa han at det har skjedd 4-5 ganger på de årene han hadde hatt han. 

 

Hva gjør man i en slik situasjon? 

 

I utgangspunktet tenker jeg det ikke er bra for hunden å ha det såpass vondt etter en dag i skogen, samtidlig er jo dette det beste hunden liker å gjøre.

Ungene har jo også rukket og bli veldig glad i han. 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Kan jo hende han er støl eller har såre poter. Sjekk potene grundig neste gang den halter etter et slipp. Dachsen vi jakter med halter så fort han er litt sår på en pote. Min egen hund er ofte litt stiv i beina dagen etter en løpeturer på noen mil. Blir han bra etter en dag eller to, tror jeg ikke dette er noe alvorlig uansett.

Link to comment
Share on other sites

Frambein, bakbein...? Ser han stiv og støl ut, eller sår på poter/klofester? Slikker han på potene eller noe annet sted, har du prøvd å klemme/kjenne på beina for å se om han ynker seg når du tar på/klemmer et spesielt sted? Enig i at et veterinærbesøk er en logisk slutning, men alltid greit å ha en viss formening om hvor han skal begynne før du drar dit. 

 

 

Link to comment
Share on other sites

3 minutter siden, Jibrag skrev:

Frambein, bakbein...? Ser han stiv og støl ut, eller sår på poter/klofester? Slikker han på potene eller noe annet sted, har du prøvd å klemme/kjenne på beina for å se om han ynker seg når du tar på/klemmer et spesielt sted? Enig i at et veterinærbesøk er en logisk slutning, men alltid greit å ha en viss formening om hvor han skal begynne før du drar dit. 

 

 

Det er venstre frambein vær gang, han slikker på poter og klofester etter han har vært ute men ikke noe mer enn det jeg tror er normalt. 

Har kjent og klemt på beina hans og han ikke glad i det og piper til noen ganger når jeg kjenner på venstrebeinet..

Link to comment
Share on other sites

Da vil du sannsynligvis få en form for svar fra veterinæren.

Og det er jo ingen garanti for at det er noe alvorlig. Hender jeg er stiv og støl etter lange jaktdager jeg også, men ingen som har foreslått avlivning av den grunn. 

 

PS: Har sjukmeldt russerstøver liggende på stua i dag, av den idiotiske årsaken: fiskekrok i labben. :-(

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Har ikke sluppet han når han er halt.

 1 time etter vi kom inn fra skogen i går klarte han så vidt å gå på beinet. Han tisset også inne to ganger i går uten å gi noe tegn til å ville ut noe han aldri har gjort før. I dag er han bedre men halter fortsatt en god del.

Link to comment
Share on other sites

Da har jeg vært hos veterinæren og hun mente det med all sansynlighet er ortopedisk og at det mest sannsynlig må opereres. 

Siden det mest sannsynlig har vært slik over tid får jeg neppe dekket dette på forsikringen da ikke forrige eier hadde forsikring så det er ikke aktuelt å starte denne prosessen som koster titalls tusen. 

Jeg fikk skrevet ut betennelsedempende medisiner som han skal gå på i 3 uker med minimalt med mosjon og starte pent med mosjoneringen som et forsøk. 

Jeg håper dette fungerer men har mine tvil så jeg forbereder meg samtidlig på at jeg kanskje må kvitte meg med han da det ikke er aktuelt for meg å la han få de smertene igjennom en hel høst/vinter. 

I terrenget her er det meget høy bestand av rådyr og tildels hare så han bytter nok en del på dyra og jeg tror det kan ha en sammenheng med at han holder på såpass lenge her ifht hva han gjorde på vestlandet så jeg har tenkt på om hunden kunne klart seg bra om han hadde kommet til en plass med litt mindre vilt tetthet med tanke på at det bare er når han jager lenge og tar seg helt ut at det skjer?

 

jeg har også tenkt på alternativet om han hadde kommet til en turglad familie som nødvendigvis ikke jakter, han er jo en flott familiehund.

 

hva tenker dere om dette? 

 

Tar også imot tips om hvordan man går frem og forbreder barn (6 og 9 år) på en slik prosess?

 

 

Link to comment
Share on other sites

For en del år siden hadde jeg en dachs, hvor kneskåla fra tid til annen kom ut av ledd (patellaluksasjon). Dyrlegen mente det var en kurant sak å operere denne defekten, og siden jeg hadde forsikring på bikkja ble det sånn. Men hunden ble aldri helt bra igjen, og livet som drivende løshund var slutt (hunden var da 7 år gammel). I ettertid var det ikke noe jeg ville gjort annerledes, hunden ble tilstrekkelig symptomfri til å fungere som familiehund og egenandelen til operasjonen var på "bare" kr 4000. I ditt tilfelle virker det ikke som bikkja er ferdig utredet, og jeg tenker at om du skal koste på deg en operasjon bør dyrlegen være rimelig sikker på prognosen for full restitusjon.

 

Løsningen med å la den fortsatt jakte i et mindre viltrikt terreng har jeg ikke helt sansen for. Selv om du har en blanding av drever og basset som ikke er helt jaktidiot er det vel en mulighet for at hunden vil henge lenge på når den først får los, og at symptomene bare vil forverre seg med tiden. Til slutt kan det ende opp med at du må hente hunden av sporet og bære den hjem. Jeg synes ikke noe om å slippe en hund som åpenbart får store smerter av å jage vilt. Dyrlegen bør, med utgangspunkt i en videre undersøkelse (røntgen, CT, el.) kunne gi deg en nærmere anbefaling om operasjon eller "konvertering til familiehund", det siste forutsatt at plagene ikke vil utvikle seg.

 

Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Hei og takk for synspunkter, bikkja er ikke ferdig utredet men neste steg i utredningen estimerte dyrlegen til et sted mellom 5 og 10k og når det med all sannsynlighet konkluderes med at operasjon er neste steg så blir valget for min del  at det ikke er penger jeg ønsker å bruke på en hund jeg har hatt i 2mnd. 

Slik det er nå fungerer han jo 100% som familiehund men jeg er veldig usikker på hva som er mest etisk riktig, det blir jo til at man frarøver hunden det den er avlet til og elsker mest av alt å gjøre. 

Link to comment
Share on other sites

Ja, det var mye penger for å komme videre med en avklaring...…

 

Jeg ville ikke vært bekymret for hundens videre liv som familiehund, gitt at den får tilstrekkelig omsorg, mosjon og mentale utfordringer. Hva angår det siste er trening på blodspor en veldig fin aktivitet, og kanskje du til og med kunne få den godkjent som ettersøkshund? Selv om du (eller nye eiere) ikke satser på slik sertifisering, er blodsportrening både spennende og utfordrende for hunden. (Anne Igsi har skrevet en svært instruktiv bok om dette.)

 

Ellers synes jeg det er flott at du som hundeeier tenker på hva som er mest etisk riktig i et hundeperspektiv. De fleste jeg kjenner tenker nok først og fremst hva som er best for dem.....

Link to comment
Share on other sites

Høres bra ut👍🏻 Hunden er faktisk godkjent som ettersøkshund sammen med sin tidligere eier. Men for min del er det en fungerende jakthund som gjelder så det blir nok å finne et annet godt hjem til han da to hunder ikke er aktuelt.

Men først så skal jeg gi den et ærlig forsøk med medisiner og hvile. 

 

Link to comment
Share on other sites

12 hours ago, texans said:

da to hunder ikke er aktuelt.

 

Jeg finner det på mange måter enklere med to hunder enn en. Hundene sosialiserer seg i mellom og lufting og mating er ikke særlig mer arbeid med to bikkjer. Noe mer utgifter, men det er bare penger man kan rote vekk på mye mindre trivelige ting.

 

Vi var nede i to bikkjer i fjor etter at begge tispene våre døde, men nå er vi oppe i to Labrador Retrievere og to Black Mouth Curs igjen.

Link to comment
Share on other sites

Ettersom du ikke har hatt bikkja så lenge så hadde jeg kvittet meg med den og skaffet en ny. Blir liksom helt feil å ha en jakthund som ikke fungerer. Unger i den alderen er vanligvis prakmatiske. Forklar hvorfor og fortell dem samtidig at dere skal få ny hund.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...