Jump to content

"Fempåtopp"-gode råd til mottakelse av nybegynnere i pistolklubben


BC.Airn

Recommended Posts

«Fempåtopp» - gode råd til mottakelse av nybegynnere i pistolklubben

Mange av oss gikk nok flere «runder med oss selv» før vi endelig tok kontakt med pistolklubben, og våget oss på å oppsøke en treningskveld. Kanskje sammen med en kompis, eller heilt aleine. Hadde gjerne skutt litt luft (pluss pluss pluss), sett cowboyfilmer, krim serier og slikt. Lysten til å prøve en revolver, kjenne rekyl, oppleve smell var kanskje gode grunner. Tror mange tenker slik, da fåtallet er født konkurranseskyttere. Kanskje «gutten» i en gjorde at man ønsket å prøve pistol. Kanskje litt annerledes, tøffere enn rifle, litt mer…cowboy/krimaktig? Actionfylt? Hadde hørt at det var «prøvetid» før du kunne kjøpe våpen – litt mer eksotisk og fascinerende?

Alle klubber ønsker nye medlemmer, og ønsker å ta godt vare på nye. Men tilbudene er nok forskjellige, da mye ressurser kreves. Fellesnevneren er nok at man «gjør så godt man kan alle mann», alt ulønna på fritida av ildsjeler som ofrer mye på tålmodighetens alter. Uforbeholden ros til alle ildsjeler, for nybegynnere tar tid. Spørsmålet er hva man kan gjøre enda bedre? Gjelder også deg selv som nybegynner, sant..

Det kan være interessant å høre om ditt første møte som nybegynner. Svarte mottakelsen til dine forventninger? Hvordan ble du mottatt, hva kunne vært gjort annerledes, bedre. Opplegg, holdninger, inkludering og slikt. Ble du en av gjengen? Og hvordan reagerte du på et knallhardt sikkerhetsregime, ulikt alt fra film og forestillinger? Og i seksmåneders prøvetiden, hva kunne vært gjort enda bedre? Kjente du på en aksept av at du bare ville trene, kose deg og ikke konkurrere? Sånn sett i ettertid. Og hva gjorde du/kunne du selv gjort annerledes for å styrke fellesskapet?

Interessant å høre dine tanker, både ros og ris til forbedringer. Jeg synes det er interessant fordi pistolklubben er like viktig for hobbyskytteren som for konkurranseskytteren. Og jeg håper du fortsatt har denne fascinerende hobbyen, i en eller annen form.

Vil gjerne høre din "fempåtoppliste" her, den blir lyttet til.

Link to comment
Share on other sites

Dette kan bli en spennende tråd, så jeg slenger med et bidrag.

Min far tok meg med på skytebanen (pistol) noen ganger da jeg var 8-12 år og lærte meg alle de grunnleggende tingene slik at jeg alltid har tenkt mitt når jeg har sett skyting i filmer og slikt. Så sikkerhetsregimet jeg møtte gjennom sikkerhetskurset var på ingen måte overraskende eller uventet. Men det er et par ting jeg har tenkt på at kunne være gjort noe bedre da jeg begynte igjen i 2017.

1) Flere pistolklubber/skytterlag har ikke en dato for neste sikkerhetskurs på sine hjemmesider, ei heller har mange påmeldingsmuligheter/kontaktinfo på samme side hvor det står om sikkerhetskurset. Dette er en sånn ting man tenker at alle forstår, men det er langt fra sikkert at en nybegynner skjønner når neste sikkerhetskurs blir avholt. De fleste klubber hadde noen side om hvordan bli medlem og der stod det at man trenger et sikkehetskurs. Men bare unntaksvis stod det noe om når neste kurs er planlagt. Det stod som regel bare noe om at det avholdes kurs med jevne mellomrom, som oftest en gang eller to i semesteret eller året. Uten noen dato eller påmeldingsinfo.

2) Det var slett ikke mange steder man kunne lese klubbens skytebaneregler på forhånd, forbausende nok. I min naivitet trodde jeg at skytekommandoer og regler for oppførsel på baner skulle ligge ute og være lett tilgjengelig for alle, ikke bare for medlemmer. Også her var det mange klubber som ikke leverte tilfredsstillende. Noen av dem hadde slike ting, men kun tilgjengelig for medlemmer.

3) Da jeg søkte etter klubb å bli medlem i stod det sjelden at folk var velkomne til å prøve en nybegynnerkveld (med tett oppfølging) før man vurderer om man vil ta et sikkerhetskurs som fort koster noen tusen kroner. Dette kunne nok med fordel være en mulighet som gjør det lettere å begynne, å kunne avtale å møte opp en dag og få prøve å skyte en håndfull skudd med .22 og få en introduksjon vil fort kunne senke terskelen til å gå videre. Jeg hadde lett betalt noen hundre kr for å kunne prøve 40-50 skudd en kveld med en instruktør i en klubb. Men det var vanskelig å finne noe slikt tilbud. I hvert fall om jeg ikke dro til Oslo Skytesenter, men noe av poenget her er jo ikke bare å prøveskyte, men også se an klubben og banen og om man trives.

4) Noe av det beste jeg opplevde som nybegynner var når noen erfarne medlemmer tilbød skyss til stevner og konkurranser og lånte ut egne våpen  eller orget utlån av klubbvåpen til noobs og hjalp oss med å få konkurranseerfaring bare månder etter sikkerhetskurset. Da fikk man se at miljøet er stort og levende og ikke bare den lille klubben man selv har blitt medlem i. Det var en opptur. Selv om jeg selvsagt havnet i bunn av alle lister :-)

5) En skyteleder har den viktige oppgaven å holde skytingen trygg for alle. Men det er også viktig at skyteleder tar seg tid til å være tilgjengelig og tålmodig med noobs. Det siste gjelder også resten av klubbens skyttere. Noe av det som var mest negativt var når man kunne føle erfarne skytteres utålmodighet med nybegynnerfeil som skyteleder måtte bruke litt tid på å luke ut eller gi opplæring i. Nå skal jeg ikke si at jeg opplevde dette mye, men det var nok et par andre som begynte omtrent samtidig som meg som ikke klarte å ignorere andre skytteres utålmodighet og som jeg ikke har sett på skytebanen på en stund nå.

  • Like 2
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

På ‎16‎.‎02‎.‎2019 den 10.15, PugC skrev:

 Det var en opptur. Selv om jeg selvsagt havnet i bunn av alle lister :-)

Si ikke det, du. Si ikke det. Kanskje du bare er så god at det må fjorten stykker til for å slå deg. Da er du virkelig god - tenk på den, du 😉

@Chiefen.v-2 har helt rett, kontinuerlige kurs er viktig. Innertier.

 

Hvordan kjenner dere som nybegynner på at "de andre er så mye bedre enn meg"? 

Du har likevel gleden over smellen, opplevelsene, treffene, sant?

Er det forskjell på NSF, CAS, NSU, DSSN?

Link to comment
Share on other sites

Hvis en som nybegynner har forventninger om at en skal være like god som de som har trent i mange år, er det noe galt med forventningene. Gleden ligger i å sammenligne seg med seg selv og se at trening bringer en fremover. De gode treffene og det sosiale fellesskapet kan en uansett glede seg over. Smellen kan jeg godt være foruten. Derfor bruker jeg både propper og hørselvern.

Link to comment
Share on other sites

større % andel  den veien 😛

Jeg skyter ca alt av felt konkurranser, men jeg er ivrigere på vaffelspising og kaffedrikking enn trening.. :D statistisk sett har jeg med meg våpen på feltklubben ca 20% av gangene... ;) 

Jeg vil si vi har godt miljø, også for de nye, kaffe, vafler, kaker, frukt osv er gratis, trening er gratis, våpenlån er gratis, ammo er ca 10-20% påslag på butikkpris, for å dekke de nevnte andre tingene. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Kan bidra bare med min fersking erfaring fra DFS. Så lenge jeg klarer på en god dag havne nest sist, frister det ikke så mye å konkurrere.

Etter mage timer med trening vet jeg at på en god dag kan jeg vinne. Jeg kan fortsatt havne langt nede på lista, men håpet til å bli mellom de beste er der og da er det straks mer artig å prøve.

 

Link to comment
Share on other sites

Nå er jeg veldig fersk fortsatt, men så langt er jeg godt fornøyd med mine opplevelser. Jeg hadde på forhånd hørt prat om de typiske småkongene, men alle som har stilt opp og hjulpet oss idiotene som er ute etter å gjøre ventilasjonsrørene i taket mer luftige har vært upåklagelige. Jeg kjenner mange av de fra før, som ikke gjør så mye godt for prestasjonsangsten, men det er alltid gode tips og hjelp å få.

Tidvis kanskje litt for mange, jeg mener at å lære av sine feil kanskje er det beste, så lenge man ikke gjør grove og farlige feil, så får man etterhvert en god følelse for når man gjør det rett og feil. Om man plutselig blir hagla ned av tips blir det litt kaotisk, stressende og jeg personlig føler jeg har null utbytte av det. Steg for steg, så nærmer man seg innertierne til slutt.

 

På trening i går ble jeg og to til stående igjen å skyte et program til etter de andre dro, og stemningen var på topp. Spøking, erting og godt kameratskap gjorde at smilet var bredt og latteren satt løst, selv om innertieren i stor grad fikk leve et liv i sølibat. Jeg er ikke helt fan av det klubbvåpenet jeg brukte, men kosa meg til tusen og det er kanskje det viktigste når man er fersk?

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring er. det er ikke de absolutt beste som er kipe, det er de som er halvgode, og gjerne vil dytte flere bak seg.

Klubbvåpen setter endel begrensninger, vi har faktisk ganske mange bra, typ ruger mk4, og tanfo limited extreme og slikt, 686 revolvere osv. vi lar også folk skru litt på sikter om de vil skyte konkurranse med de og tilpasse de seg.
Jernsikter og treffpunkt er avhengig av armlengder, øyne, og mye faktorer. 

det er ikke bare nybegynnere som skyter ventilasjonsrør... nybegynnere LYTTER når du sier ikke gjør ditt og datt, de "erfarne" gamlegutta derimot.. djizes.

vi har en IKKE SKYT HER, skrevet over skivene på standplass, jeg skifter jevnlig den ikke skyt planka. 

Jeg liker å ha det litt løst og trivelig, både når jeg trener, og konkurrerer, merker godt at ikke alle liker det :D  @slemmo har måttet lære seg like det! 

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, aps skrev:

Min erfaring er. det er ikke de absolutt beste som er kipe, det er de som er halvgode, og gjerne vil dytte flere bak seg.
nybegynnere LYTTER når du sier ikke gjør ditt og datt, de "erfarne" gamlegutta derimot.. djizes.

@apsInne på noe vesentlig her. Hvordan reagerer nybegynnere når de ser slikt forekomme? For de unge, de har auer og ører, serru.

Kanskje er enkelte litt lempligere på sikkerheten, også er det litt ekkelt å si ifra når en "halvautoritet" skyter i støkker noe, sant.

Å ha lang erfaring er ikke alltid ensbetydende med at man er god til å lære bort og har gode vaner selv, du er inne på noe her.

Av og til er egenpåført erfaring og anseelse et hinder.

Og ja: løst og trivelig miljø er positivt!

 

Men igjen: Får hør hva dere som er nybegynnere tenker her - kom igjen da! Erfaringer...?

Link to comment
Share on other sites

Er jo ofte litt vennlig mobbing av de som feiler på treninger og konkurranser.

Der mener jeg det er viktig å holde den fleipen til de som har holdt på en stund og derfor burde prestere på fornuftig nivå.

Nybegynnerne må få råd og oppbygging inntil de føler seg forholdsvis trygge på basisferdighetene.

APS må tåle mye ettersom han er stor i kjeften selv - andre må håndteres litt mere varsomt...

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Grunnen til at jeg lett takler aps sin konstante kødding og humor er fordi jeg egentlig er sånn selv, men jeg er også desverre lett å distrahere, så akkurat på spesielt viktige stevner må jeg konse i stedet for å tulle, men ellers så er det bare å kjøre på. Men du har jo selvsagt de som også må være niseriøse alltid, sånne folk kommer jo ikke jeg og aps så godt overens med....eller dvs, de kommer ikke så godt overens med oss kanskje :mrgreen:

Dynamiskmiljøet generelt er jo temmelig løst og ledig, husker vi hadde en finsk kunstfotograf av alle ting som var på riflematch i Sverige en gang for å ta bilder, han hadde fotografert stevner i alt av skytegrener i norden og var helt overraska over hvor god stemning det var på dynamiskmatchen i forhold til hva han hadde observert ellers. Det stemmer forøvrig med min egen erfaring også etter å ha vært innom diverse andre skytegrener med rifle og hagle. Det er desidert best stemning i dynamiskmiljøet. Når det er sagt så er jo ikke det fordi andre folk er kjipe, Det kan jo også ha litt å gjøre med at vi sitter mye og venter, og man kan ikke bare gå å sparke i grusen hele dagen heller, må finne på noe gøy 😛

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Jeg er enig med PugC i mye, og håper folk i klubbstyrer leser gjennom tråden og får gode tips.


Forbedringspotensiale.

- Informasjon: hjemmesiene er veldig ofte for gamle utdaterte, eller for lite spesifikke - de mangler f.eks. datoer for sikkerhetskurs, og gjerne informasjon om når man får svar på forespørsler om sikkerhetskurs (har fortsatt ikke fått svar på den ene påmelding til sikkerhetskurs jeg sendte sommeren 2017...) eventuelt hvor lang tid i forveien man får beskjed om konkret dato.

- Mulighet for å komme på skytebanen og se, og kanskje prøve  under oppsyn, uten å betale for sikkerhetskurs og melde seg inn. Det har jeg bare sett Oslo Skytesenter tilby, og da mot prisen av et halvt sikkerhetskurs

- Klubbvåpen: Disse er ofte ikke  100% uten feilfunksjon, med mindre det er galmle Rugere, som er relativt ubrukelige om man vil bli med på f.eks. et stevne. Og hvorfor er det ikke en pussekveld med nybegynnere når de har vært med et par måneder? Det skulle jo bare mangle at man legger inn den innsatsen, og det er nyttig lærdom også.

-Opplæring etter sikkerhetskurs: Jeg skulle gjerne hatt en runde med avtrekksteknikk, og litt mer teknisk terping etter hvert, som en del av et nybegynnerprogram. Og gjerne elektroniske skiver eller f.eks. skivekikkert til låns, så man kan se hvilket skudd som går hvor. Man merker kanskje hvilket skudd man nappet skikkelig på, men å ha noen formening om hvilket skudd som havnet hvor, og ressonnere seg frem til hva man gjorde feil, er ikke rett frem. Hverken som helt fersk, eller nå som halvfersk.


Det virkelig gode:

De som drar/tar deg med på skyteaktiviteter! Medlemmene som sier "Du skal ikke bli med på et stevne på mandag da? Du kan sitte på med meg, jeg ordner klubbvåpen til deg. Det er ikke farlig, det er ikke NM! Det er gøy å få prøve et stevne." Vi har særlig én ildsjel i laget som har gjort det veldig mye morsommere å begynne å skyte hos oss for flere nye medlemmer. Ikke minst var det gøy å bare være sjette sist i et aprobert stevne, to uker etter sikkerhetskurset, tredje gang jeg holdt i en pistol.

I tillegg har vi andre som gjerne introduserer nybegynnere for f.eks. feltskyting etter hvert, de tar med seg sin egen .22 og  9mm, og så bytter man på og går en runde hver med hvert våpen. At de stiller egne våpen til disposisjon, ofte tilbyr skyss, og i det hele tatt at de tar initiativ betyr mye for at interessen vekkes og holdes oppe, særlig før man får eget våpen. I Oslo tar det jo fort over tre måneder å få behandlet en søknad også, så det er greit å ikke gå lei i mellomtiden. Å stå stille og trykke inn avtrekkeren på en Ruger mot en blink, blir jo fort kjedelig.

Ellers er det viktigste at treninger foregår når de skal, med nok våpen tilgjengelig, gjerne med internstevner nå og da, og gjerne i tilknytning til nært forestående aproberte stevner.

Jeg synes ærlig talt det var veldig fint med et "rigid" sikkerhetsopplegg. Har ikke sett noen som har vært på sikkerhetskurs siden jeg ble med, gjøre noe utrygt på banen med et våpen (men et og annet surrehue UTEN våpen 🙄), og sånn synes jeg det skal være. Har derimot vært på stevner og tenkt at terskelen for tilsnakk for mindre burde vært et par knepp lavere. Tilsnakk er tross alt hverken en bortvisning eller en dødsdom.

  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Respekt, Respekt, Respekt, Respekt og inkludering på alle plan.... Resten kommer av seg selv... Veldig mye bra som er kommet allerede... 

 

Senario :

3 "rookies" har blingsa på klokka og kommer en time etter treninga egentlig startet.. Skyting ferdig, våpen plugget, anvis er igang... Noen er ferdig, noen prater... Blyge kommer de inn fra oppholdsrommet som er tomt... (de veit jo faktisk ikke hva, hvor og hvordan enda...) så smeller det fra ett av styremedlemmene... "få på dere hørselvern!"... Uten videre anvisning til hørselvern som ligger to dører videre fra standplass og inni et rom... 

 

Små ting kan drepe den største optimisme og entusiasme... 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

På 20.2.2019 den 15.01, aps skrev:

du har 2 minutter skyting på 2 dager.... så ja noe må man gjøre


 

 

2min? Det er ikke mye tid under ildkommando. 

På viltmål er det typisk ca 1 time totalt under ildkommando i løpet av en dag, 100 tellende skudd + prøveskudd, fordelt på 4 serier. I tillegg pleier de aller fleste å tørrtrene en serie sammen med skytteren som skyter før seg på lista slik at aktiv tid på standplass er ca 2 timer.

 

Link to comment
Share on other sites

På ‎16‎.‎03‎.‎2019 den 12.13, Torf skrev:

2min? Det er ikke mye tid under ildkommando. 

Derfor er skyting så fascinerende. Forskjellige skyteformer, hvor dynamisk kanskje er en av de mest krevende.

Enkelte i stramme klær med rifla, andre med feltbukse og jakke i pistolløypa, noen med pistol og mags i beltet.

Kanskje @aps og andre bruker "litt" tid til forberedelse og slikt, sant, før "det går unna i en fei"?

Mens andre liker trygge ildkommandoer i rolige former?

Eller sjarmen med ei feltløype?

Vi er alle forskjellige, og respekterer hverandre.

 

Erfaringer som nybegynnere i Dynamisk?

Fint å høre erfaringer fra flere.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Er ikke lenger fersk men startet med dynamisk i 2016 og husker en del enda.

Noen snublesteiener i dynamisk:

  • Finn matcher på : https://shootnscoreit.com
    Se også på Facebook grupper som IPSC Matcher i Norge (søk på IPSC). Her kommer det ofte informasjon om matcher som ikke er lagt ut enda.
  • Hva BETYR alle disse rare bokstavene på denne nettsiden? PM? U?A?P?S?X? Level 1? 2? 3?
    Svar: Hold musen over bokstaven på listene.
    Level 1 er klubbstevne, level 2 åpne for andre klubber, level 3 er international. Angående level 1 kan man ofte spørre om å få være med og få ja. 
     
  • Alle matcher er alltid fulle! 
    Legg inn på venteliste og betal for match uansett. Det er så mange som faller fra de siste dagene før match at det ofte er god sjanse å komme inn. Om du ikke har kommet inn kvelden før kan du ta en sjanse og møte opp. Spør om det er en squad som mangler en. Det er det nesten alltid.
    Og om du er påmeldt og vet du ikke kan komme, meld deg av så fort du kan. Er du tidlig nok kan du få refundert det du betalte.
     
  • Prematch (PM) teller for resultatlister og matchpoeng. Dette fikk jeg først høre etter at jegt hadde meldt meg på, betalt og skutt en match som vanlig utøver. Matchen ble holdt av klubben jeg skjøt i. Om din klubb holder match, bli med å hjelpe til. Masse tips å få og du blir bedre kjent med de andre. Om du jobber på en stage kan du også observere hvordan andre gjør ting.
     
  • Det er LETT å bli disket! 
    Du VIL bli disket før eller senere!
    Dette er IKKE verdens undergang (bare veldig surt der og da).
     
  • Det er MYE venting: Kjøp en sammenleggbar stol eller krakk som enkelt kan bæres med. Knærne dine vil takke deg.
  • Apropos bære: skaff en ryggsekk til å bære ting med. En bag blir fort tung å slepe på. Du har våpen, ammo, magasiner, verktøy, mat og drikke (nevnte jeg venting?), myggspray, solkrem, etc, etc. 
  • Like 3
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Mine første møter med pistolklubben for lenge sia, var et mas om å bli med på konkurranser. Jeg var vel sånn passe god, traff brukbart, og det var en gjennomgangstone (iallfall opplevde jeg det slik): bli med på konkurranse. Bli med på stevne nå til helga. Sikkert godt ment, men det ble oppfatta som «masing». Ble litt irritert…jeg følte meg ikke klar, hadde ikke lyst, jeg ville bare skyte, trene, ha det moro. Kan man ikke bare få ha det slik, inntil man sjøl får lyst til å konkurrere? Om «de ivrigste» i klubben bare kunne vært litt mer tilbakelente, og sett tiden litt an. Ikke stressa, men latt ting fått utvikle seg. Da hadde jeg nok konkurrert tidligere. Ser litt slike tendenser også i dag.

Kanskje derfor jeg er litt avslappa, og ikke vil mase folk med på konkurranser. Joda, ser at det er moro, viktig å konkurrere. Ikke dèt. La nybegynneren få hygge seg, skyte, prate, kjenne på våpna, skyte mer. Bli inkludert. Bli klar! Men jeg ser jo at enkelte også kan reagere positivt på å bli pressa litt, at det liksom er det som skal til. Men stopp og tenk litt. Jeg skriver ikke dette for å få tilbakemelding om hvor moro konkurranser er (for det vet jeg), og at man er medlem i en klubb for å være aktiv, og at man inkluderes slik. Kanskje trening og hygge er nok for noen.

Jeg har konkurrert endel og sogar prestert stundomtil, men mitt råd er bare: Gi nybegynneren litt tid. Støtt ham, len deg mot ham, ymt forsiktig etter hvert. Gi ham gode opplevelser.Han kommer nok, gi bare det hele litt rom. Og han vil nok fortsette som skytter, som klubbkompis og konkurranseskytter etter hvert.

Link to comment
Share on other sites

Har nylig startet og er nettopp ferdig med det obligatoriske. Fornøyd med det sosiale, og det var spesielt en som var veldig flink til å gi gode tilbakemedlinger, og som også kunne låne bort litt godsaker i en runde slik at en fikk forsøkt seg på noe med mer kvalitet.

 

Det var imidlertid lite med fokusert trening og tilbakemeldinger, og jeg erfarte at jeg skjøt dårlige på slutten en ved begynnelsen. Så etter grunnkurset så har jeg valgt og holde meg vekk fra trening for faste medlemmer og skal gjøre det til jeg har fått eget våpen, koblet på Mantis X, og funnet ut hva jeg gjør feil og korrigert det. Ikke fordi jeg sammenligner meg med andre, men fordi jeg ikke skal automatisere feil.

 

Vet ikke hvor lett det er å gi opplæring i skyting til hver enkelt, men det savnet jeg. Regner med å få våpen neste uke, tar en uke eller to med tørrtrening, så skal jeg hive meg på øvelsene igjen, og også hive meg på noen konkurranser.

Link to comment
Share on other sites

Nå er kanskje mitt opplegg litt vel "amerikanisert" men fungerer ypperlig når det kommer nye folk.

 

Hos oss kan de skyte første kveld (etter 10 minutter med instruksjoner og kommandoer etc) og etter 2-3 omganger der de blir litt varme, så begynner korrigeringen mtp sikting, avtrekk, you name it. De pleier alle å treffe alt i det sorte den kvelden (som regelt).

 

Er vi på utebanen der det er mindre restriksjoner på hva man kan skyte med, får de gjerne prøvd en supermagnum eller ei skummel rifle. Det handler om å skape litt show for de nye.

 

Etterpå innlemmes de også i den vanlige praten om hva slags våpen som er best, den neste sydenturen, regler rundt grøftelys etc. Få dem til å føle seg om en del av gjengen.

 

Det som aldri nevnes, før de spør om det selv, er dette med konkurranser. Det første jeg sier er at man ikke skyter i samme klasse som verdensmestrene gjør. Ellers så kvittet vi oss med gestapister og sånt som ødelegger moroa, da gikk rekrutteringen fra 2-3 i året til 10-12stk i året.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Spennende å høre fra faktiske ferske folk og hvordan de opplever ting. Jeg låner bort våpen i klassen 30-100.000 ganske jevnlig til folk jeg ser har kontroll. 


Jeg er ekstremt ræva på trening, jeg trente kun noen få ganger med jernsikter i 2018, mest for å verifisere innskyting, samling av ammo osv, liker konkurranse rett og slett, må ha noe som dytter meg og liker litt press. 


I felt er det masse klasser, som nybegynner bør du klare vinne kl D ganske greit om man forstår sikte og avtrekk. 

I IPSC er det 1 klasse, enten er man god, ellers havner man på bunn :D Så er det bare å jobbe seg oppover! 

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg foretrekker å introdusere nybegynnere til skyting i rolige former. Fortrinnsvis en Members Only range uten så veldig mye bråk. Det kreves som regel en del kommunikasjon før de kommer i gang. Prøver man å fortelle dem alt de trenger å vite før de skal skyte glemmer de halvparten. De aller fleste ferskingene trenger instruksjon i helt elementære ting som å fylle magasin, ta et anstendig grep og hvordan man presenterer tomt våpen. Å vise ting i praksis er mye mer effektivt enn å prate om det.

 

Magnumgreier og annet med mye rekyl er ikke noe å tøyse med på første date. Det er greit med pene våpen og ikke minst ting de har sett på film, men brutal rekyl, høye smell og ildkuler får vente til de blir skikkelig hekta. Det er mange som er tøffe i trynet, men krevende våpen kan fort bli litt overveldende uansett.

 

Vi begynner på kort hold, noe slikt som 5-6 meter og øker litt etter litt. Det hjelper tydeligvis på både selvfølelse og engasjement at man ser at man treffer noe.

 

Jeg sponser forøvrig ammunisjon og får dem inn uten å betale noe. Første fiks er gratis.

Link to comment
Share on other sites

8 timer siden, aps skrev:

Spennende å høre fra faktiske ferske folk og hvordan de opplever ting. Jeg låner bort våpen i klassen 30-100.000 ganske jevnlig til folk jeg ser har kontroll. 

Fin innstilling. For om noen tid er det denne nybegynneren som låner bort sine egne våpen - til en annen nybegynner.

Har sjøl putta pistol og ammo i neven til nybegynner, og kjensla av å se gleden i fjeset hans er ubetalelig. Ofte kommer de igjen, og blir.

Men, som du sier: må se de har kontroll, og være nært til dem.

 

Hvordan opplever dere nybegynnere slike situasjoner? Blir dere ofte møtt slik? Får dere ofte låne litt "kule" våpen?

Hva tenker dere når dere blir vist tillit til å prøve en openpang til flere titusen? Er jo ei fin følelse å vite at slikt blir satt pris på også.

Link to comment
Share on other sites

Til alle her,

Takk for fin tråd. Jeg syntes dette var passende lesing fordi....

 

Jeg tok sikkerhetskurs i 2002, hang meg på svartkrutt og "fin" gutt i noen mnd.

Begynte så med hagle og rifle så pistol datt litt av lasset den gang da.

 

I år.2019 etter mye google etc. hadde jeg problemer med å skjønne hvordan jeg skulle gå frem for å komme tilbake i klubben, samt hvordan "gjør jeg dette" forble uavklart for meg.

I Januar tok jeg kontakt med en bruker her inne som jeg hadde registrert er skytter i den klubben jeg var medlem i i 2002. (BPK)

Jeg nevnte at jeg hadde lyst til å starte opp igjen (satse litt) og responsen fra mottager var over en hver forventning.

(grunnen til at skriver dette er fordi DU som leser dette og kanskje lurer på det samme, bør tørre å ta kontakt med klubben, selv om ikke alt er "planke" iht.hva du leser på nettsiden 

til den aktuelle klubben.) eller det du leser på kammeret.no

 

Han jeg tok kontakt med inviterte meg til et møtet på rifle banen først så vi kunne bli kjent.

Samme dagen som vi møttes der tok han meg med ned på pistolbanen for en titt.

(det var det stevne, men han hadde tatt med en del våpen så jeg skulle få prøve litt)

 

Helgen etterpå møttes vi på banen og jeg fikk skyte med flere typer pistoler, jeg ble fortalt hvordan klubben fungerte etc.etc.

Han sendte meg alle linkene jeg trengte for innmelding, samt aktivitets logger etc. Samt presenterte meg for andre etablert medlemmer som var på banen.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg følte meg som en del av klubben ganske raskt.

 

Jeg skyter nå fast på torsdager og sporadiske lørdager.

Andre medlemmer har latt meg kjenne på deres våpen med råd og vink vedr. hva en nybegynner bør fokusere på, samt hvordan fokuset mitt bør være i innledningsfasen.

Uansett hvem jeg har møtt på banen pr. i dag, har alle en vennlig ryddig måte å håndtere meg på.

 

Ønsker med dette å takke >Evert her på kammeret.no for den velviljen han viste meg da jeg tok kontakt samt de andre i klubben som gjorde det samme.

 

Mvh

 

Jonas Lunde

 

 

 

Edited by Jonas.L
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...