Jump to content
nof

Krypskytter dømt til å se Bambi

Recommended Posts

Møkkafolk får tullestraff☹

 

Og irriterer meg grenseløst at vi har latt trofejeger ende som noe fælt og negativt og uønsket. 2 saker bare i dag (om norsk ulv og denne).

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

@psAico Altså, jeg var bare tilfeldigvis på Se og Hørs nettsider for å prøve å finne ut julens TVprogram, så fikk jeg se saken der, men tenkte at det var såpass pinlig å linke til en nyhetssak fra Seoghør at jeg heller googlet frem et alternativ. For de som foretrekker Se og Hør så er artikkelen her: https://www.seher.no/kongelig/dropper-juletradisjon-for-a-blidgjore-meghan/70573272

  • Like 1
  • Haha 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Kan trøste potensielle norske krypskyttere at de etter all sansynlighet slipper unna Bambi-delen av dommen 😜

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hehe, tortur er forbudt i Norge, samtidig mistenker jeg at en økende del av befolkningen at faktisk mener at Bambivisning vil hjelpe.

Share this post


Link to post
Share on other sites
7 timer siden, psAico skrev:

 

Vi må vel bare ønske de høyroyale i Storbritannia velkommen etter lille Norge. Først på 1950-tallet ville Ap ha et "bredt" forlik om ny viltlov (Ap hadde flertall på den tida), og inviterte KrF med på laget. De forlangte innført "julefredning" av vilt, og slik ble det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har faktisk sans for julefredninga av historiske grunnen. Artig med en (kontinuerlig) lovtradisjon fra 1270-tallet som har spor tilbake til førkristen tid. I norrøn tid begynte jula når en starta på juleølet, og slutta når det etter noen dager var tomt. Da var det kanskje heller ikke kjempestemning for å gå lange turer i skogen etterpå. Mye handla også om at det mar solsnudagene som var de skumleste dagene i året. En burde ikke være ute på denne tida. 

 

Funfact

Fortsatt finner vi spor av Landsloven fra 1200-tallet i loven. Eigendomsloven sier fortsatt at en bare eier land så langt ut i havet en hest kan gå før den må svømme. På lavvann. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Synes det er helt greit med julefredning, en gang må jo jaktsesongen ha en ende og som totalt jaktidiot setter jeg pris på at det er fredning i jula, da får jeg ro i kroppen og kan prioritere det alle burde prioritere i jula. 🙂

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
52 minutter siden, strebern skrev:

Funfact

Fortsatt finner vi spor av Landsloven fra 1200-tallet i loven. Eigendomsloven sier fortsatt at en bare eier land så langt ut i havet en hest kan gå før den må svømme. På lavvann. 

 

Du får komme med en link til lovtekst...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det finnes ingen lovbestemmelser i Norge om eiendomsgrenser i sjø... 

En høyesterettsdom fra 2013 sier til "marbakken" eller 2 meters dybde ved laveste lavvann om marbakke ikke finnes.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sitat

En høyesterettsdom fra 2013 sier til "marbakken" eller 2 meters dybde ved laveste lavvann om marbakke ikke finnes

Det er eiendomsretten. Jaktretten går " så langt som landet ligger tørt".

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Strandretten:

§ 13 Mot sjøen eig strandeigaren 30 meter utetter frå strandkanten og minst ut 2 meter djupne, alt rekna ved vanleg fjøre sjø. Strandeigaren eig likevel ut til marbakken, om den ligg lenger ute. Marbakken er kanten der botnen brått skrånar ned mot djupet. Skrånar botnen mindre enn 1 på 5, er det ikkje rekna for marbakke.

Share this post


Link to post
Share on other sites

 

Sitat

Ja, du får poste link til LOVteksten som sier det der😎

Mener du denne?

 

Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-29-38/KAPITTEL_7#§32

§ 32.(grensen for grunneiers jaktrett mot vann)

På elv og innsjø går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som hans eiendomsrett. Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grense og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke tilligger noen eiendom som kobbeveide, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Direktoratet kan i enkelttilfelle gi utlendinger som ikke er bosatt i Norge adgang til slik jakt.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Finnes ikke noen lovtekst der, bare en liten gjennomgang av rettspraksis.

Av den enkle grunn jeg beskrev noen innlegg lengere oppe-eiendomsgrenser i sjø er ikke lovregulert.

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 minutter siden, M67 skrev:

 

Mener du denne?

 

Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-29-38/KAPITTEL_7#§32

§ 32.(grensen for grunneiers jaktrett mot vann)

På elv og innsjø går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som hans eiendomsrett. Mot hav og fjord går grunneiers rett til jakt og fangst så langt som landet ligger tørt. Utenfor denne grense og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann og ikke tilligger noen eiendom som kobbeveide, er jakt og fangst tillatt for norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Direktoratet kan i enkelttilfelle gi utlendinger som ikke er bosatt i Norge adgang til slik jakt.

 

K

Det har da ingenting med eiendomsrett slik det diskuteres her å gjøre....

 

 

Dere må bare Google og kose dere. Det er en liten grunn til at jeg kjenner til dette og høyesterettsdommen...

Share this post


Link to post
Share on other sites
2 timer siden, strebern skrev:

Funfact

Fortsatt finner vi spor av Landsloven fra 1200-tallet i loven. Eigendomsloven sier fortsatt at en bare eier land så langt ut i havet en hest kan gå før den må svømme. På lavvann. 

 

Dette har jeg opplysninger om "direkte fra kilden", Hjalmar Harkestad, opprinnelig fra Øygarden, men bosatt i Fitjar, og formann i fiskerinemnda da jeg var fiskerirettleder i Sunnhordlandskommunene i 1978 - 79.

 

Hjalmar og en kamerat var, som de fleste ungdommer i de harde 20- og 30-åra, på utkikk etter en mulighet til å tjene seg noen øre. De fant ut at de kunne ta skjell med ei "skjelltang" (tang, der "gripekjeften" blir operert med et tau, og med langt, 1 - 3 m, skaft). De dro rundt i en robåt, og klarte å få opp litt skjell, som de solgte til folk som fisket med line, og slik tjente de seg noen småpenger.

 

En av grunneierne i Øygarden syntes ikke noe om dette, og anmeldte ungguttene for "tjueri" av skjellene "hans". Saken kom for retten, og "den dommer bladed i sin bog omhyggeligt, men fant intet - der han forbød, for smed at rette bager" - nei, ingen ting om hvem som eide skjellene på havbunnen. En geskjeftig jurist bladde seg tilbake i foreldede lover, og i Magnus Lagabøters landslov fra 1270 (som bygget på landsdelslover som Gulatingslova og Frostatingslova) fant han en bestemmelse om at grunneieren eide landet "så langt ut som en hest kan vade". Dette fastsatte retten til 2 meter under laveste lavvann (hvilken hest har så lange bein at den fortsatt kan vade på dette dypet?), og de to ungdommene ble dømt for tjuveri, og hedersmannen Hjalmar fikk det på rullebladet for resten av levetida.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

En middels hest - har vel en mankehøyde på 160-165cm, og hester flyter nokså lavt i vannet. Jeg tror de er i bunn med bakbeina til de er godt dypere enn mankehøyden. Iallefall med rytter på. Beltet er kanskje tørt, om du ender opp med å svømme med hest, så de 2 metrene er neppe veldig feil. 

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites
11 timer siden, Jegermeistern skrev:

(hvilken hest har så lange bein at den fortsatt kan vade på dette dypet?)

Det kan nok denne karen. Det er også noen trekkhestraser som jeg mistenker skulle klart det fint.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det var spurt etter lovtekst - men det jeg refererte er å finne i forarbeidene til loven og det er dit "jussen" ser når det ikke står i selve loven. De som gadd å lese det lenkede innholdet fra forrige innlegget mitt støtte på "NOU 1988:16". Side 77 er anbefalt lesing i sakens anledning.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg blir like overrasket hver gang over hvor fort ting går OT og hvor mye energi enklte legger i å få rett. Er det virkelig bryet verdt ?? 😛

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 18.12.2018 den 19.20, strebern skrev:

Jeg har faktisk sans for julefredninga av historiske grunnen. Artig med en (kontinuerlig) lovtradisjon fra 1270-tallet som har spor tilbake til førkristen tid.

 

Tilbake til litt jaktrelatert: Julefredninga har INGEN "historisk grunn" som strekker seg bakenfor den hestehandelen jeg nevnte fra først på 1950-tallet. Hvorvidt våre (?) forfedre jaktet mer eller mindre når de/etter at de "drakk yol", vet vi ingenting om.

 

"Forbrytelse og straff": Her er en tidligere statssekretær, som ville bli tatt, for å rette søkelys på en, etter hans mening, urettferdig praksis:

 

https://www.nrk.no/ho/80-aring-fikk-saftig-bot_-kjorte-bevisst-uten-gyldig-forerkort-1.14350240

 

Det endte (foreløpig, han kan anke) med 9.500 i bot, og 6.000 i sakskostnader. Kanskje ikke så ille, for en prinsippiell "sivil ulydighets"-aksjon. Jeg har imidlertid ikke mot til å gjøre tilsvarene, i tilfelle jeg skulle bli dømt til fengsel med påtvungen bivåning av Disney-søl.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

×