Jump to content

Gammel bondesmie


Vaquero

Recommended Posts

Denne rifla er litt spesielt dekorert:

Børsa stammer fra vårt område i Aust-Agder, den har fra tidligere tider tilhørt en gammel husmannsplass som ble oppkjøpt av familien vår når eierens slekt døde ut. Børsa var det eneste som fulgte med boet som ellers var helt tomt. Eieren var en einstøing som levde alene til de fant ham liggende død i skogen (med foldede hender) tidlig på 60-tallet, bygninger hadde allerede falt for det meste sammen. Det jeg vet om børsa var at den ble avfyrt siste gangen under krigen, den gamle einstøingen bommet da på en rev. Det vi vet fra fra tidligere slekter er at den på midten av 1800 tallet og litt utover har skutt bjørn (blir hevdet) som det var plagsomt mye av i grendene der. Jeg tror (tror) jeg vet hvor børsa kan være produsert. På gamle nedgrodde boplasser hvor bare tuftene står igjen var det på 1800 tallet (sikkert 1700 også) folk som livnærte seg som finsmeder, de lagde kaffekverner reparerte veggur støpte ting i messing til seletøy redskap osv. Avlinger var for skrinne til å klare seg. Når vår syvende far i huset besøkte einstøingen i sine guttedager satt einstøingen og rotet i peisen med børsepipa, han tok ikke sitt jordiske gods høytidelig. Børsa bærer preg av uhøytidelig eierskap dessverre, jeg for min del ser en viss lokalhistorisk verdi i denne. 

 

Beklager litt dårlige bilder tatt med mob.tlf. Syvende far i huset besitter børsa i dag. 

D-1.jpg

D-2.jpg

D-3.jpg

D-4.jpg

D-5.jpg

D-6.jpg

Innlagt speil.

D-7.jpg

Edited by Vaquero
  • Like 2
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

39 minutter siden, Olesøn skrev:

Jeg for min del, ser en stor nasjonalhistorisk verdi. 

Generelt:

Ja, i grunn. Mange av oss besitter lokale og nasjonalhistoriske gjenstander som vi har fått på lån i vår levetid. Neste generasjon får låne dem i sin tid. De tilhører våre forfedre og fremtidige slekter. 

Det jeg har fått med meg i det siste er at kunst og antikviteter som bør forbli i landet blir kjøpt opp av nyrike russere og andre for eksport. De ligger online på utstillinger og auksjoner for å handle. Agenter  sender digitalt over objekter til kjøper og informerer om hva som ligger fremme for salg. Jeg mener vi alle har et ansvar for ikke å opptre som antikvitetshalliker på nasjonhistorisk bekostning. Ingen av oss er vel så "fattige" at dette burde være nødvendig. Rikdom er ikke alltid en kontoutskrift. 

  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

Det eksisterer ikke noen stempler på løpet (synlige flater). Dette er nok bondesmidd. Jeg vet av historielagets skrifter at en plass like ved som i dag ligger flatt med kun takstein nedgrodd i marka smidde børser i tillegg til mye annet innen bruksgjenstander, denne ble fraflyttet ca.1920. Gården/eiendommen som ble kjøpt opp og innlemmet i vårt bruksnummer drev med mye finmekanikk (etter datidens nivå, garanter på 1800 tallet, mulig tidligere.) Nevnte to plasser her eksisterte på 16 - 1700 tallet. Jordbruksmessig holdt de ikke et anstendig nivå for dyrking av mark og større husdyrhold. De var finsmeder. 

Jeg vil tro at sideplaten/blikket som hanen sitter på ville ha spor etter flintlåsmekanismen til fengepanna, det ser ikke slik ut. Dessuten har jeg et rustent løp liggende på låven som kan ha vært hva som helst, grovkalibret. Børsa på bilde har riflet løp og åttekantet pipe helt ut til munningen. Dette var vel ikke typisk masseprodusert på militære flintlåser. 

Edited by Vaquero
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Riflede løp var ikke typisk på militære flintlåsbørser.

Det at den har perkusjonstenning plasserer den iallefall etter 1830, og mer sannsynlig 1840-1850. Jeg er usikker på tilgangen på brukte løp, rifler til å konvertere, på denne tida, men å smi ei pipe, og rifle det er såpass komplisert at jeg ikke er helt sikker på at jeg uten videre tror at det er gjort lokalt i de dype skoger i Agder. Spesielt ikke i ei tid der man drev masseprodukjson av slike flere steder.

Andre har mye mer peiling på dette, så hadde jo vært interessant å høre - ei interessant rifle er det i alle fall.

 

K

Link to comment
Share on other sites

@M67 du har nok rett i dette, jeg har tenkt i samme baner. Gården vår ble oppreist i 1849, husmannsplass frem til 1873, relativt ny i området. Samtidig er vi overbevist om at selve plassen kan ha vært dyrket å brukt tidligere av de nærmeste boplassene innen 1 km. radius, flere ting tyder på dette. Støpetanga under her ble funnet i jorda/gårdstun på vår eiendom for flere tiår siden (i følge gamlegubben). Jeg fant den på låven for tre år siden og tok den inn i "varmen", fortjente bedre:) Den gamle børsepipa jeg nevnte var ukjent for gamlefar inntil vi for få år siden byttet tak på låven, den lå gjemt der.

DSC01003.JPG

Edited by Vaquero
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

3 timer siden, Vaquero skrev:

D-3.jpg

 

D-7.jpg

 

Dette er ei tyipisk sammensetting av typen man tar hva man har. En ser tydelig at tilpassning av treverket opprinnelig har vært til andre deler. Spesielt tydelig på bilde nummer en av området rundt svanskruen.

Og på bilde nummer to hvor en tydelig ser innfelling av treverk etter montering av ett nyere og mindre låseblikk.

Men uansett ei børse med mye lokal historie som gjør det ekstra artig å ta vare på.

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, G.Larson skrev:

Dette er ei tyipisk sammensetting av typen man tar hva man har.

Helt klart, derfor finnes det mye rart fra lokale finsmeder. Litt artig og interessant.  Dersom andre har noe tilsvarende, legg det ut her en plass.

 

Det som slår meg er at i mitt område ble det jaktet med munnlader ikke lenger tilbake enn pluss minus 100 år siden:

Jeg er lokalhistorisk interessert og leser tidligere og senere historiske bygdebøker og skrifter. Folk som gikk bort for 100 år siden har etterlatt seg noen kommentarer og brev/skriv. Her var det en som kjøpte en lokalmekket munnlader i en av nevnte plassene over her, han var stolt av den. Han var født etter 1900, men døde ung sent på 30-tallet. Jeg har lenge vært fascinert av gamle fraflyttede og oppgitte boplasser. Det jeg ser er at mange ble fraflyttet i tiden rundt første verdenskrig og deretter dyrket litt frem mot 1940 årene. Deretter kom de store fraflyttingene på 50 - 60 tallet. Det var smalhans her i landet mange steder og folk brukte det de hadde av børser og krutt. Var man heldig hadde man en hest og en melkekvote. For hundre år siden i mitt område kom det så vidt starten på elg, rådyr kom først snikende inn i skogen på 40 tallet (under krigen). Det folk jaktet på var fugl - rev - hare - grevling. Småvilt. På midten av 1800 tallet var det bjørn som var storvilt til stor plage.

 

Her er det kun gjengrodde stier, ingen veier. Jeg spurte den eldste som var født i 1895 - 1981. Når grodde stiene igjen? svar: Når TVen kom.

SCAN0052.JPG

På den øverste gården her kom strømmen tidlig på 50-tallet og fraflyttet på 60 tallet. Den nederste ble brukt til dyrking sent tilbake på 20-tallet.

 

Støl a.jpg

Her bodde det folk på 1800 tallet, jordene ble oppgitt før krigen. Børser var luksus. Nyere patronvåpen i røyksvakt krutt var unntak over det hele før og like etter krigen.

 

Støl b.jpg

Støl c.jpg

Her har skogen inntatt dyrket mark.

 

Edited by Vaquero
  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Er nok som det blir sagt her, ett nytt løp satt på ei gammel børse på 1840 tallet en gang. 

Hadde løpet vært smidd selv hadde nok han tatt seg tid til å utforme innfestningen lik den eksisterende. Er nok kjøpt ett løp ett sted og oppdatert flintbørsa selv. Rart det ikke står noe merking på løpet. 

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
På 26.8.2018 den 13.37, Vaquero skrev:

Generelt:

Ja, i grunn. Mange av oss besitter lokale og nasjonalhistoriske gjenstander som vi har fått på lån i vår levetid. Neste generasjon får låne dem i sin tid. De tilhører våre forfedre og fremtidige slekter. 

Det jeg har fått med meg i det siste er at kunst og antikviteter som bør forbli i landet blir kjøpt opp av nyrike russere og andre for eksport. De ligger online på utstillinger og auksjoner for å handle. Agenter  sender digitalt over objekter til kjøper og informerer om hva som ligger fremme for salg. Jeg mener vi alle har et ansvar for ikke å opptre som antikvitetshalliker på nasjonhistorisk bekostning. Ingen av oss er vel så "fattige" at dette burde være nødvendig. Rikdom er ikke alltid en kontoutskrift. 

Penger er ikke alt her i verden, en temmelig " forgjengelig vare ". Antikkhandelen er nok som Dere antyder, kun ute etter profitt, selv har jeg restaurert antikvitet siden 2001, og kommer fra tid til annen bort i gjenstander som jeg gjerne skulle eid selv. Forstår jeg at eier kan ta vare på gjenstanden, og har tilknytningen til hans eller hennes slektshistorie. Så anbefaler jeg kunden å beholde gjenstanden selv.

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
På 26.8.2018 den 15.45, G.Larson skrev:

 

Dette er ei tyipisk sammensetting av typen man tar hva man har. En ser tydelig at tilpassning av treverket opprinnelig har vært til andre deler. Spesielt tydelig på bilde nummer en av området rundt svanskruen.

Og på bilde nummer to hvor en tydelig ser innfelling av treverk etter montering av ett nyere og mindre låseblikk.

Men uansett ei børse med mye lokal historie som gjør det ekstra artig å ta vare på.

Teoretisk så kunne det vært samme børsa opprinnelig, bare at man av en eller annen grunn har montert en annen brikkplugg ( d.v.s. den skruen som sitter i enden av løpet og som også er forlenget slik at den utgjør svanseskruen ). At låseblikket er endret, kan være p.g.a. overgang fra flint til perkusjonslås. Skjønt bare spekulasjoner!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Den låsen som står der nå er ikke endret fra flint til perkusjon. Låsen er nok en kjøpelås og utbyttet sånn som pipa er. Bondegevær har hatt mange liv. Mange bondegevær hadde gjenbruk av militære piper.  Greit å kunne bruke både hagl eller kule. Lås, pipe og stokk ble ofte byttet/erstattet etterhvert som de ble skadet eller utviklingen gikk sin gang.

Pen stokk med fine utskjæringer i 1700`tall stil. 

Pipesmedene brukte lang tid på disse og ei god pipe med "drep" i kunne flyttes fra børse til børse i generasjoner. Ei god pipe var dyr. 

Artig børse og fin å holde i slekten!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...