Jump to content

Villsvinene kommer i store horder


DoctoRoy

Recommended Posts

@doctoroy, hvis du kikker i første setning så skrev jeg at rapporten er ubalansert, og jeg vet godt hvem som har skrevet den, jeg pekte selv indirekte på problemet. På tross av det, er de negative aspektene såpass potente at selv om inntektspotensialet fra jakt ble iberegnet er jeg sikker nok på at billige preventive tiltak er å foretrekke framfor å ønske nye problemer velkommen i faunaen.

 

men klart, hadde jeg vært godseier og virkelig kunne hanke inn cash på å smugle inn en stamme så ville jeg vurdert og gjøre som kapitalen i Sverige - og siden la samfunnet betale for all collateral damage..

Link to comment
Share on other sites

Trikse er å sitte på liten skoglapp ved siden av en åker med poteter, mais osv.

Da sitter du med inntekter fra jakt og bonden får ødelagt avling. Rart bønder er ikke gira på en slik deal :-)

 

Det er i grunn kjerne av ulike meninger mellom tilhengere og motstandere av villsvin. Det er ikke samme person som sitter med inntekt og skader, men en som høster inntekter og andre som blir igjen med skader på avling og åker.

Link to comment
Share on other sites

Sitat

Villsvinet ble vel utryddet fordi det var god mat

Jeg kan altså ikke fatte hvordan man kunne klare å utrydde en art som villsvinet med datidens metoder. Det eneste jeg kan tenke meg er at de har vært marginalisert av klima og biotop-begrensninger. Noe de vil være i dag også, og det vil begrense spredningen.

 

K

Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, M67 skrev:

Jeg kan altså ikke fatte hvordan man kunne klare å utrydde en art som villsvinet med datidens metoder.

Husk at «datidens metoder» ikke var underlagt noen form for restriksjoner. All type jakt og fellefangst var lov. Dessuten bodde jo folk i «isolerte grupper» og var 100% selvberget. Og til sist, villsvinet ble nok tiltrukket menneskelig aktivitet. Jeg tror ikke det er sammenlignbart i «dagens samfunn».

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...
På 26.7.2018 den 7.20, 32-40 Win. skrev:

Har aldri skutt villsvin. Men har god erfaring med slakt av gris og tam-svin etter å ha jobbet på slakteri i over 7 år.

 

Når det er nevnt, så er egentlig min erfaring ganske uvesentlig: Da hele poenget med innlegget mitt var at man IKKE trenger inngående kunnskap om villsvinjakt for å skjønne at påstander om at adrenalin-smak gjør kjøtt uspiselig for mennesker er tullprat.

 

Du får tro hva du vil om adrenalin-smak på kjøtt. Hvorfor var det ikke adrenalin-smak i filetene hans?

 

Kan du ha missforstått, og at det han snakket om var råne/brunst-smak?

 Nei jeg kjenner godt til Brunst /råne problematikken. Har jo noen år bak meg i landbruket. Det var en guide jeg så en video av som sa dette om att villsvin som jages og ikke tas fort var noe han stort sett heiv til bikkjene. Har jo spist det som restauranten kalte villsvin men som mest sansynlig var avla fram på gard langs E18 i Østfold. Var godt det   ,)

Link to comment
Share on other sites

For dei som måtte vere i tvil så er villsvin prima mat. Store råner er vel ikkje heilt å anbefale, dei luktar ikkje akkurat godt så har aldri prøva å smake på det kjøttet🤣

Og til dei som trur at villsvinet kan hindres i å spre seg i norge og at klimaet vårt er for tøft .... Les oppskrift på spearribs seier no eg til det👍🙂

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

På 25.8.2018 den 22.23, tussehaugen skrev:

For dei som måtte vere i tvil så er villsvin prima mat. Store råner er vel ikkje heilt å anbefale, dei luktar ikkje akkurat godt så har aldri prøva å smake på det kjøttet🤣

Og til dei som trur at villsvinet kan hindres i å spre seg i norge og at klimaet vårt er for tøft .... Les oppskrift på spearribs seier no eg til det👍🙂

 

 

Kanskje en får prøvd å lage Porchetta av "Norsk" Villsvin en dag  😛

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...
On 7/25/2018 at 12:21 AM, 32-40 Win. said:

Og hva tror du om adrenalin-nivået til en elgokse i sekundene etter at den har fått ei ekspanderende kule inn i lungene, og ligger å rister med bena mens den blir kvalt av sitt eget blod?...... tror du den har hvilepuls?

Tok jegerprøven i fjor og der lærte jeg at adrenalin kan gjøre kjøttet litt seigt og sette smak. Men hvis du skyter dyret i hjerte/lunge så vil ikke adrenalin blodet nå kjøttet, men blø ut innvendig som renner ut når du vommer dyret.

 

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg bor i Østfold, har jaktet mye på villsvin de siste årene og leier et jaktterreng i grenseområdet Nössemark/Halden  med mye barskog, og noe dyrket mark som er typisk for dette området. Leier også et terreng i Eskilstuna/Södermannland med mer typisk midtsvensk kulturlandskap med større andel dyrket mark samt mye løvskog med et solid innslag av eik. Ingen tvil om at sistnevnte område har en betydlig høyere bestand av villsvin. Mest sannsynlig på grunn av mattilgang  under alle årstider. Har også jaktet endel på villsvin i Småland og Skåne traktene der andelen dyrketmark er enda større. Forekomsten av villsin proposjonal med dette. Jakttrykk spiller definitivt inn i de ulike områdene, men jeg tror at tilgangen på mat er av større betydning. (Grisen er mer vanskelig å jakte på der den jaktes hardt)

 

Om man skal se på sannsynligheten for spredning av villsvin i Norge bør man se på hvor den mest sannsynlig vandrer inn, og på hvordan populasjonen fordeler seg i Sverige ift. type lansdap, hva slags skog og klima den trives i mm.

 

Har også kontakt med flere jegere og grunneiere på den  norske siden der villsvina har etablert seg i indre Østfold mot grensetraktene (Halden-Aremark-Ørje). Litt ulikt hva jeg hører angående bestand, men har ikke inntrykk av at den har «tatt av» enda der heller. -Selv om det har vært observert villsvin i snart etpar titalls år der. I grensetraktene i Østfold/Hedmark er det relativt mye skogbruk på barskog ift. andel dyrket mark. (Noe mer dyrket mark og løvskog er det dog i de kystnære delene av Østfold, Akershus og Vestfold) Det samme gjelder på svenske siden av grensen: nord i i Västra götaland (Dalsland) og Värmland samt nordover derfra. Leste et populasjonskart over den svenske villvinbestanden i magasinet Svensk jakt (eller om det var i Big Game). Der stod det at villsvinbestanden er tynnere i Värmland  (og tildels ikke eksisterende i de nordlige fylkene) enn i f.eks. Sörmland,  Småland, Skåne, Kalmar m.fl. Dvs. færre villsvin jo større andel barskog/mindre andel dyrket mark/løvskog/eikeskog. De områdene med høyest villsvinpopulasjon har også et mildere klima vinterstid. 

 

Det stemmer at villsvin har en usedvanlig tilpasningsdyktighet og kan tåle noen tøffe vintre, men de må ha tilgang på mat hele året for at flere kultinger skal overleve og dermed øke i populasjon. I de delene av Østfold, Vestfold, Akershus og til dels Hedmark med mye dyrket mark er det kanskje et greit grunnlag for en villsvinbestand, men med utgangspunkt i populasjonens spredning på den svenske siden tror i allefall ikke jeg at det er grunnlag for noen tett populasjon i Norge for øvrig. 

 

-Og jakttrykket på villsvin i Østfold (der forflytningen av villsvin inn til Norge sannsynligvis er størst) er allerede stort ift. bestanden. Tror det er derfor vi siden starten på 2000 tallet har snakket om at populasjonen skal «eksplodere» uten at vi  egentlig sett det til nå. I allefall om man sammenlikner med «svenske tilstander».

 

I Sverige har villsvinet selsagt hatt lengre tid på seg ift. spredning, men selv om hovedtyngden av villsvinstammen kan ha sitt utgangspunkt i Skåne, så har det vært mange rømninger, eller «rømninger» også nærmere den norske grensen for noen titalls år siden uten at den har økt like mye der som lengre sør kanskje med unntak av det kystnære området fra Strömstad og sørover der det også er mye kulturlandskap med løvskog og dyrket mark. 

Edited by Guest
Språkvask : )
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, bbdg skrev:

Man tilbereder mat.

Skinn bereder man.😉

 

42 minutter siden, Chiefen.v-2 skrev:

Går helt fint å berede mat, -

 

Korrekt språk er viktig, men som "Chiefen" påpeker, det brukes så mye forskjellig, "valgfritt" eller feil språk nå, at det er vanskelig å vite hva som er korrekt og ikke.

 

Akkurat ordene "tilberede" og "berede" fikk meg forresten til å tenke på den "omvendte" og betrodde mønsterfangen, som fikk holde andakt for sine medfanger i fengselet, over Johannes evangelium, 14. kapittel, 2. - 3. vers:

2: " - - - for jeg går bort for å berede Eder sted;"

3: " - - - forat også I skal være der jeg er.".

 

To timer etterpå var han rømt.

Link to comment
Share on other sites

Hørte et innslag på svensk radio om en som har forsket på smittsomme bakterier i ulike typer vilt i Sverige. Villsvinene skilte seg spesiellt ut mtp. bakterier som bl.a. salmonella der han hevdet at rundt 60% av alle villsvinene hadde en eller annen smittsom bakterie i seg. Det ble imidlertid også påpekt at ved god slaktehygiene samt tilskrekkelig varmebehandling (innenfor normal tiberedning av grisekjøtt) er det fortsatt ikke noe problem å spise villsvin. I følge forskeren var det spesielt viktig å ikke vomme dyret liggende på bakken men å henge det opp etter bakbena og vomme/flå bakenfra og famover. Det gir mindre blod (som kan være smittbærende) på kjøttet samt at de fleste bakteriene sitter i svelget på villsvin. Blodet med evt. smitte renner dermed ned på bakken og bort i steden for å havne inn i buken for videre spredning. Han presiserte at dette er en god rutine for slakt av alt vilt, men spesiellt viktig på villsvin. 

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

I "Nationen" i dag er det en ny artikkel om villsvin og smittepress, spesielt med tanke på afrikansk svinepest:

 

http://www.nationen.no/kronikk/er-samfunnet-tjent-med-villsvin-i-norge/

 

Hvis artikkelens påstand om at stammen tredobles hvert år, og at det er 1.000 svin i dag, er rett, er det enkelt å rekne tilbake hvor mange svin det var på forskjellige tidspunkt:

 

2000: 1 stk.    2003: 4 stk.    2006: 12 stk.    2009: 37 stk.     2012: 111 stk.      2015: 333 stk.

 

Så kan de av dere som holder til på "svine"-kanten, og som har litt hukommelse, tenke tilbake om dette stemmer med bestanden på disse tidspunkta.

 

Legg også merke til at det er reknet ut at de svenske villsvina koster samfunnet kr. 5.000 pr. felt dyr, når kjøttverdien (og sannsynligvis også inntekter som jaktleie, hus, ettersøksavtale etc) er trukket fra.

Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Jegermeistern skrev:

Hvis artikkelens påstand om at stammen tredobles hvert år, og at det er 1.000 svin i dag, er rett, er det enkelt å rekne tilbake hvor mange svin det var på forskjellige tidspunkt:

???.......... Står det ikke at «populasjonen dobles hvert tredje år»?

 

Da blir vel regnestykket litt anderledes?

 

2015: 500 stk.

2012: 250 stk.

2009: 125 stk.

2006: 62 stk.

2003: 31 stk.

2000: 16 stk.......?

Edited by 32-40 Win.
Link to comment
Share on other sites

Jovisst, kanskje jeg må kjøpe nye briller?  :mrgreen:

 

Da blir tallene omtrent slik, regnet bakover:

2015 - 500 dyr,   2012 - 250 dyr,    2009 - 125 dyr,  2006 - 63 dyr,   2003 - 31 dyr,   2000 - 16 dyr.

 

Framover blir det da slik:

 

2021 - 2.000 dyr,   2024 - 4.000 dyr,   2027 - 8.000 dyr,   2030 - 16.000 dyr,   2033 - 32.000 dyr,    2036 - 64.000 dyr.

 

Men det er jo andre forhold enn ren matematikk som kan påvirke, som flere har nevnt tidligere i tråden. Grisene har faktisk forplantningsmessig mulighet til å mangedoble bestanden hvert år! Ikke minst er værforhold/klima, tilrettelegging for jakt eller ikke, drastisk avskyting hvis griseriet sprer seg til tulipanbedene på Oslo vest etc., faktorer som påvirker bestandsveksten.

 

Edited by Jegermeistern
Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

En artikkel om at spanske forskere har utviklet vaksine mot afrikansk svinepest:

 

https://www.nationen.no/landbruk/spanske-forskarar-har-utvikla-vaksine-mot-afrikansk-svinepest/

 

Spørsmålet er jo hvordan man skal få villsvina til å møte opp til vaksinasjon. I artikkelen nevnes at man ikke vet hva som skjer hvis svina "tar flere doser". Er det en slags foringsautomat med sprøyte de har rigget til, tro?

Link to comment
Share on other sites

20 minutter siden, Jegermeistern skrev:

I artikkelen nevnes at man ikke vet hva som skjer hvis svina "tar flere doser". Er det en slags foringsautomat med sprøyte de har rigget til, tro?

 

Det finnes vel allerede vaksiner som administreres oralt - på godt trøndersk at de blandes i maten. Ser de har tilsvarende mot rabies og det er vel også logisk i forhold til den teksten du siterte - altså at de kan (vil) få i seg flere doser 

Link to comment
Share on other sites

Det drives jo kjemisk kastrering av dyr(!) så en aldri så liten kjemisk behandlig på villsvinfor skulle vel også la seg gjøre? Regner med at det ikke smaker på kjøttet eller gjør kjøttet på noen måte risikabelt å spise. Ikke som substitutt for svinepestkuren men som et supplement.

Link to comment
Share on other sites

Det er litt artig, at det fokuseres så voldsomt på hvilke skumle sykdommer villsvina  bringer over grensa. Jeg legger merke til upopulære arter er smittebomber, mens de populære er en berikelse for naturen.

Denne mediedekningen er ubalansert og spekulativ. Det finnes mange gode argumenter for hvorfor en bør prøve å holde spredningen av villsvin i sjakk. Spesielt fra et landbruksståsted. Det skulle være unødvendig med skremselspropaganda.

 

 Jeg spiser mye villsvinkjøtt fra egen jakt og er ikke spesielt bekymra. Det tas trikinprøver av alle grisene og vi får svar ila et par dager. God slaktehygiene er en forutsetning, hvis du skal spise villsvin. Det gir seg selv. Hvis du skal få mat ut av et dyr med busta full av søle og drit, og med tarmene fulle av mannskit. Så må du være nøye.

 

Det tas ingen prøver av kjøttet vi tar inn på grensa. Vi oppgir antall kilo på grensestasjonen, trekker fra 10 kg pr person og betaler matmoms på resten. Det tas utgangspunkt i 50 kr/kg.

Link to comment
Share on other sites

Den der svenskegrensa er et underlig sted, i forbindelse med alskens lugubre mikroorganismer! Merkverdig så forskjellig dyr (men foreløpig ikke mennesker!) blir ansett, når de krysser denne magiske linja:

 

Mårhund: = uønsket, svartelistet, spreder av rabies og et utall farlige zoonoser ( = sykdommer som kan spres til mennesker).

Skjødehund, som har vært båret fra bilen til sofaen i Østersund sentrum, og samme vei tilbake: = Tablettkur gitt av veterinær før utreise og etter innreise, mot dvergbendelorm.

Ulv: = rødlistet, fredet, ønsket art, beriker naturen og sjelelivet til byfolk, kan selvfølgelig ikke ha noen farlige blindpassasjerer.

Villsvin: = uønsket, svartelistet, bærer av salmonella og trikiner, og dessuten farlig for mennesker.

Rev: Bærer av dvergbendelorm, stor fare, hvis den passerer grensa.

Ulv, "grenserevir" (ca. 6 alfagrupper med valper 2017), som passerer grensa dagstøtt: Ingen problemer.

Trekkhunder, som passerer grensa vinterstid, når dvergbendelormen og dens egg er under 1 meter snø og skare: Tablettkur før og etter grensepassering, mot dvergbendelorm

 

Edited by Jegermeistern
Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Danskene bygger gjerde mot villsvineriet:

 

https://www.nationen.no/article/dansk-gjerde-mot-villsvin-innrykk/

 

"Historien gjentar seg", sier noen. Dette ser hvertfall ut som en ny versjon av "Danevirke", men mot andre "fiender": https://no.wikipedia.org/wiki/Danevirke

 

Og siden vi er inne på mikroorganismer og parasitter: En viss Donald (Duck?) kan nok få mark i magen, hvis han får greie på hvor enkelt det er å bygge et grensgjerde i Danmark!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...