Jump to content

Villsvinene kommer i store horder


DoctoRoy

Recommended Posts

De gangene jeg har vært i Sverige i Småland på jakt så har jeg sett at de liker seg i blåbærlyng som vinterbeite. Ellers så har jeg oppfatningen at de går mye på gress på sommerhalvåret. Så beitegrunnlaget bør jo være tilstede her i landet å. Går sannsynligvis mer på forvaltning fra grunneiere.

Link to comment
Share on other sites

Her i nord kunne det saktens vært noen flere jaktbare arter. Deter rett fra hare til elg om man skal jakte pattetyr....om man da ikke tjuvskyter seg en rein eller sau 😎
Men deter jo observert hjort helkt opp hit i Sør Troms år om anna. Så ting kan jo skje.

Link to comment
Share on other sites

Tja, jeg mener å ha set hjort ved E6 i neiden forrige sommer, stod på bakbeina å beita opp i tre. Jeg har ikke sett hjort tidliger, men rikelig med rein, elg og rådyr. Da jeg fortalte dette på skytebanen så var det få som trodde meg. Men rådyr stamme er det her, å har vært i flere 10 år.

Link to comment
Share on other sites

Han som henter dyrene, slakteren, kontrolløren, kjøttskjærer, kjøttpakkere  og sikkert flere bare på slakteriet skal ha lønn for fysisk arbeid. Så kommer alle som skal ha profitt og drive slakteriet. Neste ledd er utkjøring og butikker. Så sier seg selv at kjøtt blir "dyrt" etter staten og alle som behandler kjøttet har fått sitt. Så skal bonden også ha litt for jobben.

 

Ser høy i "silo-baller" selges/kjøpes for 2.80,- per kilo. Vet ikke om det er dyrt eller billig.

Link to comment
Share on other sites

Har ikke selv noen sterk mening om dette så tvilen får komme beslutningstakerne til gode. Men vi vet jo at sau kastes, store arealer med gressproduksjon går til sau så det er i hvert fall noe «ledig plass». Men regnestykket faller kanskje fort sammen om man tar med noen tusen bilskader etter påkjørsler og muligheten for svinepest

Link to comment
Share on other sites

9 timer siden, keenhunter skrev:

Av nysgjerrighet: Hva circa tjener en bonde per mål dyrket mark?

 

Kommer alt an på hva han/hun dyrker, og hvor gode avlinger det er. For korn regnes det gjerne med et dekningsbidrag (dvs inntekt minus variable kostnader) på 800-1000 kr/daa. Dette skal dekke de faste kostnadene (maskiner, lån osv) og formodentlig en inntekt til bonden. 

 

For gras er regnestykket egentlig litt annerledes, der er økonomien i produksjon for salg noe dårligere ettersom det er påregna at bonden skal skaffe inntekta ved å "foredle" graset gjennom en drøvtygger. 

 

Men regnestykket blir fort et annet hvis en skal regne på kostnaden med avlingsskader fra f.eks villsvin, ettersom en da allerede har hatt kostnadene og det bare er utgifta som uteblir. Man taper altså ikke bare verdien av avlinga, men også verdien av innsatsfaktorene man har "investert" for å dyrke avlinga (såkorn, gjødsel, arbeidsinnsatsen osv) 

 

 

Link to comment
Share on other sites

On 8/8/2020 at 5:05 PM, Torf said:

Her er en gris som prøvde seg på en PC i plastpose. Grisen trodde det var pizza.. :-)

Gleder meg til vi får se dette i Vigerlandsparken.

 

 

Han burde bare nappa tak i en av grisungene, så hadde nok mora sluppet bæreposen.....Byttehandel.

Link to comment
Share on other sites

23 timer siden, MikiN1486 skrev:

Synd dåjhorten sprer seg så ekstremt sakte.

Dåhjort er ekstremt stedbunden, den vandrer ikke som de fleste andre hjortedyr. Selv etter at beitene er nedbeitet vil den ofte forbli på stedet. Skal den spre seg må den "hjelpes", DVs utsetting, noe som dessverre ikke er tillatt.

Link to comment
Share on other sites

5 timer siden, Sakoen75 skrev:

Han som henter dyrene, slakteren, kontrolløren, kjøttskjærer, kjøttpakkere  og sikkert flere bare på slakteriet skal ha lønn for fysisk arbeid. Så kommer alle som skal ha profitt og drive slakteriet. Neste ledd er utkjøring og butikker. Så sier seg selv at kjøtt blir "dyrt" etter staten og alle som behandler kjøttet har fått sitt. Så skal bonden også ha litt for jobben.

 

Ser høy i "silo-baller" selges/kjøpes for 2.80,- per kilo. Vet ikke om det er dyrt eller billig.

2.80 +mva for ensilert høy er ganske bra. Kommer ann på kvalitet og om det er økologisk eller ikke. Blir  fort 1000 for en gjennomsnittlig ball på rundt 300 kg ballen.

Link to comment
Share on other sites

33 minutter siden, Per-S skrev:

Dåhjort er ekstremt stedbunden, den vandrer ikke som de fleste andre hjortedyr. Selv etter at beitene er nedbeitet vil den ofte forbli på stedet. Skal den spre seg må den "hjelpes", DVs utsetting, noe som dessverre ikke er tillatt.

Det er en flokk med dådyr i nærheten av der vi har hytte i Värmland. Disse rundt på seg på et området på kanskje 20km2. Så de er som du sier ganske stedbundet. Men jeg vet at disse bukkene kan trekke ganske langt. Muflon er også et viltart jeg også kunne tenke meg fremfor villsvin 

Link to comment
Share on other sites

21 minutter siden, Chiefen.v-2 skrev:

Muflon var planlagt utsatt flere steder i Norge på 50tallet men det stoppet opp pga penger.

Det ble gjennomført utsetting av Muflon på Stord, men de overlevde ikke. Jeg tror dette er grunnen til at muflon er tatt inn i norske jaktforskrifter.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 2 weeks later...
  • 1 month later...

Hva vil skje med bestanden i Norge og Svergie under Korånnaen? 
 

Flere norske grensejeger som jakter her, de som normalt har dratt over til øst for å jakte? 
 

Få personer fra andre plasser i Norge har dratt til øst for å jakte, og det er ikke så populært blandt svenske jegere å jakte gris. 
 

vil det bli store mengder i årene som kommer? Også økning her til lands da det blir tettere i øst, og de vandrer/jages bort? 

i 2018/19 sesongen ble det vel tatt i overkant av 120000 gris i Øst. 

Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Fuglehaven said:

2018/19 sesongen ble det vel tatt i overkant av 120000 gris i Øst. 

Ja, 112352 og i 2019/2020 var det felt 146068 i følge https://rapport.viltdata.se/statistik/#

Så det øker jevnt og trutt i Sverige.

 

1 hour ago, Fuglehaven said:

det er ikke så populært blandt svenske jegere å jakte gris. 

Ikke helt riktig. Det er ganske populært blant svenske jegere, men det er populært å leie bort slik jakt til jegere fra Norge som betaler gladelig mye mer en hva svensker er villig til å bla opp med. 

Link to comment
Share on other sites

Ja, det stemmer sikkert det du sier. Jeg har bare fått forståelse av at størsteparten av svenske jegere ikke gidder jakte gris siden det oftest koster penger og de kan få bot hvis de skyter feil. Svenskene bruker heller pengene på dyr med lengre bein.
Og at det er  nordmenn og dansker som som tar flesteparten av dyrene. 
 

Uansett, det blir spennende å se utviklingen på antall dyr i årene fremover. Det kan bli vanskelig å bremse eller få stammen til å gå nedover hvis plutselig avskyting feks halveres. 
Øker stammen mer en normalt, tenker jeg det er naturlig at de trekker nordover og vestover. De har revir som de fleste andre dyr, og blir det for mange på for lite område så må noen ut. 

Link to comment
Share on other sites

36 minutes ago, Chiefen.v-2 said:

Tviler på at norske jegere har noen effekt på svinebestanden annet enn helt lokalt; de betyr nok mer for salget av mellanøll på den lokale Coopen...

 

Egentlig et genialt opplegg svenskene har her: Jegerne betaler for å hjelpe bonden med bondens problem, eller er det en vinn vinn situasjon ?

 

Link to comment
Share on other sites

Hvor mange villsvin som felles av andre enn svensker har jeg ikke sett. Men at villsvin stammen øker raskt er utvilsomt.

Denne linken fra 2017 fremstiller godt utviklingen de ca siste 20 år: https://www.viltdata.se/wp-content/uploads/2018/05/Förekomst-och-förvaltning-av-vildsvin-i-Sverige.pdf

 

2005: 24 000 felte villsvin

2020: 146 000 felte villsvin

 

Økning på 122 000 felte villsvin på 15 år.

Rimelig å anta at stammen i Norge også vil øke fremover.

 

for å sammenligne med nyeste statistikker, se link: https://rapport.viltdata.se/statistik/#

 

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Det blir felt mer og mer gris i områder det ikke har vært felt gris før. Som oftest er dette unge galter. Jeg lurer på en ting. Er det kommet noe nytt utbredelseskart for villsvin i norge?. Mest med tanke på reproduserende hunngriser. 
Er den norske jegeren mest positiv til å følge handlingsplanen for villsvin og få minst mulig villsvin på minst mulig areal, eller tror dere de fleste ønsker en jaktbar stamme? 

Link to comment
Share on other sites

Nå er det vel enda mer opp til grunneier, enn jeger?

 

I området her, innenfor grei harryhandelavstand, har vi bred enighet i grunneierlaget om at villsvinet er en fremmed art som skal bekjempes. Samtidig er det en stor grunneier i tilstøtende område som tilsynelatende har åteplasser for villsvin, uten at det er klart om det er grunneier selv eller Grønne Khmer fra nærmeste by (hans område er nærmest byen) som står bak. 

Link to comment
Share on other sites

42 minutes ago, Skrueråmuttere said:

Samtidig er det en stor grunneier i tilstøtende område som tilsynelatende har åteplasser for villsvin, uten at det er klart om det er grunneier selv eller Grønne Khmer fra nærmeste by (hans område er nærmest byen) som står bak. 


Tror ikke det er noen motsetning mellom åteplasser og bekjempelse, åteplass er vel effektive for jakt.

 

Men er det mulig å bekjempe da, det blir vel snarere «forsinke»? Eller er det faktisk mulig å stoppe utbredelsen på grensen?
 

Skuddpremien må være en gavepakke for de som har terreng tilstøtende grensen. Som allerede skyter mye gris. 

Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Skrueråmuttere said:

"Galte, galt, i mange dialekter betegnelse for kastrert hanngris, men brukes også om ikke-kastrerte dyr, gragalte (råne)."

Det at ord og betegnelser brukes feil er ingen unnskyldning for å legitimere feilbruk ved å godta det. Det er en god (eller dårlig og usmakelig) grunn til å differensiere mellom galte og råne. Om jeg bestilte en galte som matgris ville jeg bli jævlig skuffet og forbanna om jeg fikk levert en råne.

Samme problemet har vi i ballistikken der feilbruk av ordet projektil har ført til at vi i ordboken nå finner ordet prosjektil. Ordet kommer av latins "projekta", og har ingenting med prosjekt å gjøre.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Per-S said:

Samme problemet har vi i ballistikken der feilbruk av ordet projektil har ført til at vi i ordboken nå finner ordet prosjektil. Ordet kommer av latins "projekta", og har ingenting med prosjekt å gjøre.

 

 

Husker at Erik Braathen også stresset dette en del ganger, uten å få gehør.
I dag er vel begrepet prosjektil så innarbeidet, at om noen skriver projektil blir en vel sett på som en analfabet....

 

Edited by seawolf
Link to comment
Share on other sites

Fullt klar over forskjellen, og nødvendigheten av å kunne differansiere i tamgris. Men det er rart, det der, det het galte før det het råne og gamle ord og vendinger har en tendens til å leve videre.

 

(Jeg sier fremdeles "firreåførr" selv om jeg er født lenge etter tallreformen i 1951, dengang myndighetene besluttet å føkke med hodene til folk for angivelig å gjøre det lettere for et døende yrke. Sier du "det må gudene vite"? Det gjør jeg. På engelsk sier man "gud vet", altså entall. Vedder penger på at dette uttrykket har overlevd på norsk siden Olav Digre.)

Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Per-S said:

Det at ord og betegnelser brukes feil er ingen unnskyldning for å legitimere feilbruk ved å godta det. 

NRK hadde surret med begrepene i en tidligere artikkel, jeg påpekte dette, at det var litt feil å bruke svenske uttrykk i statskanalen. 

At korrekt benevnelse er villsvinråne. Og jammen redigerte de artikkelen. Sendte meg til og med en melding, de hadde sjekka og takka for innsatsen for språket vårt ☺🥁

 

Galte er en feminint ord, passer dårlig på et så maskulint dyr. 😁

 

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

7 hours ago, Jegerlivet said:


Er den norske jegeren mest positiv til å følge handlingsplanen for villsvin og få minst mulig villsvin på minst mulig areal, eller tror dere de fleste ønsker en jaktbar stamme? 

 

Er ulven velkommen er grisen det og. Alle argument for den første kan brukes om den andre, både for og mot.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Heldigvis så ser man ikke forskjell på kjønn i do skåla. Begge kjønn opp til rundt 90 kilo er fantastisk mat. Blir grisen for stor syns jeg de store stykkene fort blir kvernet.  
 

Jeg ønsker dem velkommen langs  Sørlandskysten, uansett skader de måtte finne på å gjøre for grunneier. Og ikke minst de stakkars linjearbeiderene som ble skremt fra å gå utendørs. 
 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...