Jump to content

Prosjekt sluttstykke Sako Vixen (bilder ønskes)


Recommended Posts

Smevik: Har først frest sidene av klakkene med delehodet horisontalt, deretter rundtfrest vertikalt. Litt filing må til, men ikke mye.

 

Og siden Chiefen gnåler så får jeg vel legge ut noen flere bilder.

 

Her har jeg gått løs på bolten, denne gang i 34CrNiMo6. Legger igjen ca 1mm for finkjøring etter herding.

B1.jpg.29af8ea236cc9df11a57a8a8d522e748.jpg

 

Har også begynt på boltmuffa. Siden  denne og spennroe ikke er like kritisk blir de herdet etter maskinering.

B2.jpg.c497c442c269e5fbf2cd828b0ad2ad4f.jpg

 

Boltmuffe i delehodet. Oppspenning tar litt lenger tid i bakkskive, men så får en også ting rett hver gang.

B3.jpg.10ff558ede23f386b8b12f98dab28439.jpg

 

Ferdig frest:

B4.jpg.c0a4655d2d4950b7b08b89b1fdcf42e9.jpg

 

Resultatet så langt. Prøve av spennroe, halvferdig boltmuffe og boltemne klar for herding. Spennroa kunne sikkert brukes om jeg settherder den, men jeg har slurvet såpass med finish at jeg velger å lage ny i skikkelig stål.

B5.jpg.051b1cd239f76274a1c8501cafef9880.jpg

  • Like 12
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Bør vel gå bra dette Morten. Eneste utfordringen jeg ser er å få til god kontakt mellom oppspenningsflatene bolt/boltmuffe.

Der bør det være tilnærmet 100% kontakt, ellers blir det fort vekk unødig kjapp slitasje ut av det, som du skikkert vet.

Kjapt spørsmål....hvor stor diametral klaring har du valgt mellom tennstempel nål og tennstempel nål-hullet ( i støtbunn) ?

Lykke til videre i prosjektet.

Link to comment
Share on other sites

Alt skal herdes, det bør redusere evt friksjon/slitasje. Jeg kan desverre ikke maskinere ut oppspenner-sporet  helt korrekt, der må jeg nok ty til fil. Men med litt tålmodighet blir det nok bra.

Den originale tennstiften måler 1,75mm, på testbiten ble det perfekt pasning med 1,7mm bor. Så jeg prøver det først, om det kniper så går jeg opp til 1,8.

Link to comment
Share on other sites

Litt mer fremgang:

B6.jpg.f55ce6ed399af5d714c0f4bf5ea31104.jpg

 

Det er på slike jobber at bakkskiva virkelig kommer godt med:

 

B7.jpg.a49ab35de891809b98b74ca1b56e9ec6.jpg

B8.jpg.3725689729d77402f185d18ace9ded9a.jpg

 

Det finnes mer presise måter å måle vinkler på, men jeg ser ikke poenget på denne jobben.

B9.jpg.7f411df86f8e8cbef35e3c3f8b658b4e.jpg

 

Og her er resultatet. Må runde av knasten i front, skal se om jeg finner en passende radiefres. Hvis ikke får det bli fil.

B10.jpg.a069a78cf9b262fe7ad3bf25fb954cc7.jpg

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Endelig litt fremgang. Jeg pleier å forvarme delene litt og dekke de med borsyre, det forhindrer glødeskall og dekarburisering:

 

 

B13.jpg.9db97dcd3b9ce22adaec6544d67f3c35.jpg

 

Så er det inn i ovnen, 850°C i 30min:

B14.jpg.f7804db7a25279dfcc1445b927c3d4aa.jpg

 

Delene ble så kjølt i lunken rapsolje. Anløping bør skje så snart som mulig, siden jeg ikke har egen anløpingsovn ble delene anløpt i komfyr på 275°C mens jeg ventet på at herdeovnen kjølte seg ned. Dobbel anløping er uansett en fordel for å få ut rest-austenitt. Tennstift, boltmuffe og spennroe blir anløpt på 450°C, de er jo ferdig maskinerte og kan godt være harde. Bolten blir med på 450°C før endelig anløping på 550°C. Mulig jeg kan gå opp til 600°C, må sjekke hardhet før jeg tar endelig avgjørelse.

 

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

På 31.5.2018 den 23.07, Erlend Meyer skrev:

Når det gjelder bolt for x39-støtbunn kom jeg over dette innlegget:

 

Noen andre som kjenner til dette?

 

Hør med Rafdal, jeg hadde 6PPC planer for 15-20 år siden. Mener å huske at man kunne åpne enkelte. Om det var L461 eller 491 husker jeg ikke.

Link to comment
Share on other sites

Polardego: Fikk en kar med en original PPC-kasse til å måle sin bolt, den er identisk med den jeg har nå. Så hva de har endret på disse modellene aner jeg ikke. Kan være bedre herding, etter mine beregninger er sikkerhetsfaktoren på kontaktflatene ganske lav.

 

Med anløping på 550°C fikk jeg en hardhet på 35HRC på klakkene, det er litt over planlagt og godt over den originale (30HRC). Men jeg gjør ikke mer med det, materialet maskinerte veldig pent. Anløping på 600°C vil kanskje øke bruddforlengelse fra 60 til 65%, forholdet mellom flytegrense og bruddgrense ser ut til å være den samme. Så jeg ser ikke noen sterke argumenter for å gå ned til original hardhet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg må også ta et valg når det kommer til headspace. Med lånebolten kamrer alt av omladet ammo veldig trangt, så det er tydeligvis litt forskjeller mellom boltene. Fabrikkammo kamrer fint, selv med 1 lag kopipapir på støtbunn, to lag går litt trangt. Så jeg har tydeligvis hatt litt dypt kammer på min originale. Men hva skal jeg gjøre med dette? Å endre patronspill er ikke veldig fristene, har alt for mye omladet ammo liggende. Men samtidig liker jeg å ha ting korrekt. Hmmmm....

Link to comment
Share on other sites

2 kjappe spørsmål.....

- Hvordan kontrollerer du hardheten på delene?

- Hvordan kom du fram til riktig forspenning på slagfjæra?

 

Forøvrig smart å bake inn delene i borsyre for å unngå slaggdannelse under oppvarming.

Tenkte faktisk på det som en utfordring, men dette løste du på en glitrende måte ja👍

 

Kom plutselig på en sak....originalmuffa ser ganske så klumpete og kjedelig ut. Om du letter den litt/endrer kontur, medfører det kjappere slagtid. Nå aner jeg ingen verdens ting om slagtiden på Sako Vixen, men den er sikkert ikke blant de kjappeste her i verden. Som en bonus får du ei rifle som skiller seg litt ut, om det er et poeng.

 

Edited by Castor
Edit
Link to comment
Share on other sites

Hardhet er målt med en Rockwell-måler (Reicherter Briro UVn).

Fjæra ble laget ut fra målene på den originale, sånn cirka samme tykkelse tråd, vikling og stigning. Resultatet ble noen hakk stivere når jeg kjenner på hvor mye det krever å spenne mekanismen, ser ikke på det som noen ulempe.

 

Selve boltmuffa påvirker ikke slagtid, du tenker på spennroe? Slagtiden på Vixen er vel innafor det normale, siden jeg ikke driver med BR valgte jeg å ikke stresse med det. Og forøvrig, input på utforming bør komme FØR delene er ferdig herdet 😉

Vekt på tennstift er 25g mens spennroe veier 30g. Jeg kan sikkert høvle av litt vekt, men jeg ser ikke at det gir noen enorm gevinst med mindre jeg endrer den vesentlig. Jeg kunne gått ned på diameter, men da måtte jeg ha endret boltmuffa tilsvarende. Evt kunne jeg tatt noen lette-kutt (feks en stjerneform), må regne litt på hvor mye vekt jeg kan høvle av med det.

Et bedre alternativ ville kanskje være å redusere slaglengde, men det blir med en gang litt forskning så en sikrer nok energi. Alt i alt synes jeg det var tryggere å bare kopiere originalen.

 

Trikset med borsyre funker overraskende bra. En enda bedre metode jeg fikk tips om var å blande det med sukker og lage en pasta. Sukkeret fungerer både som en tykner og som karbonkilde for å forhindre dekarburisering.

Link to comment
Share on other sites

På 23. juni 2018 den 11.48, Erlend Meyer skrev:

Hardhet er målt med en Rockwell-måler (Reicherter Briro UVn).

Bra at du har tilgang på hardhetsmåler. Er vel stort sett eneste tilnærming for å oppnå eksakte verdier.

 

På 23. juni 2018 den 11.48, Erlend Meyer skrev:

 

Fjæra ble laget ut fra målene på den originale, sånn cirka samme tykkelse tråd, vikling og stigning. Resultatet ble noen hakk stivere når jeg kjenner på hvor mye det krever å spenne mekanismen, ser ikke på det som noen ulempe.

Ingen ulempe med stivere slagfjær.....blir bare kortere slagtid ut av det om ikke andre parameter forandres☺️

 

På 23. juni 2018 den 11.48, Erlend Meyer skrev:

Selve boltmuffa påvirker ikke slagtid, du tenker på spennroe?

Ja spennroe ikke boltmuffa. Det var upresis formulering. beklager det.

 

På 23. juni 2018 den 11.48, Erlend Meyer skrev:

Og forøvrig, input på utforming bør komme FØR delene er ferdig herdet 😉

 

Er vel ikke helt håpløst å maskinere etter herding vel. Sliping  eks går bra det. Mener å huske da jeg var borti dette ble boltkroppen maskinert til overmål, for så å bli slipt til eksakt mål, etter herding.....da eliminerer man også eventuell "skeivhet" som kan oppstå pga spenningsutløsning i herdeprosessen. 

 

På 23. juni 2018 den 11.48, Erlend Meyer skrev:

Vekt på tennstift er 25g mens spennroe veier 30g. Jeg kan sikkert høvle av litt vekt, men jeg ser ikke at det gir noen enorm gevinst med mindre jeg endrer den vesentlig. Jeg kunne gått ned på diameter, men da måtte jeg ha endret boltmuffa tilsvarende. Evt kunne jeg tatt noen lette-kutt (feks en stjerneform), må regne litt på hvor mye vekt jeg kan høvle av med det.

Støtter overstående, men man kan....om man er opptatt av slagtid evt flute spennroa, spinne stivere slagfjær, evt produsere 1/2 slagstiften i alu, evt flute den. Dette vet du sikkert allerede, bare nevner det.

 

Nytt spørsmål....hvordan fikk du til geometrien på oppspenningsflaten bak på bolten og flatene mellom låsklakkene framme ved støtbunn......om du forstår.

 

Ble det filing ut av det, slik du nevnte?

Dette er den største utfordringe, slik jeg ser det.

 

Lykke til videre.....artig å følge med på dette prosjektet.

 

Edited by Castor
Edit
Link to comment
Share on other sites

Bolten er jo maskinert etter herding, men den er også anløpt til noe lavere hardhet. Spennroe har jeg laget en del hardere, men jeg kan jo gjøre et forsøk likevel. Fluting kan sikkert høvle av 5g, det skader jo ikke selv om jeg synes det gir begrenset med gevinst uten flere tiltak. Titan vil vel være bedre, men jeg tror ikke jeg har annet enn Grad 2. Burde vel helst ha Grad 5 for slikt. Og da er vi over på et nytt prosjekt, kanskje greit å utsette det til resten er ferdig.

 

Oppspenningsflatene har jeg ikke gjort ferdig enda, men det blir vel til at jeg grovkutter det i steg og filer ut resten. Har ikke funnet noen annen smart løsning så langt.

 

En siste detalj: Feste for styreskinna. Den jeg har lånt har en litt komplisert utførelse med en bladfjær, på min bolt var dette forenklet noe uten at jeg husker detaljene. Noen som har et bilde av denne detaljen?

 

Link to comment
Share on other sites

Er det den ringen du mener, rundt boltkroppen?....... se vedlagte bilde.

Sako sluttstykket er det helt til høyre i bildet......fra bolten til storebroren til Vixen.

IMG_0014.JPG.7f33449e739ca5871f03c4fa64f24c07.JPG

 

"styreskinnene" på de to andre boltene, som er fra venstre....ZC527 og Oregon produsert Kimber i samme kalibergruppe som din Vixen.

Disse "styreskinnene" er jo ikke styreskinner, men kombinert styre-skinne og utdragerklo på disse, noe som også fremgår av bildet. På Sakoen...til høyre i bildet, fungerer styreskinna....som ei styreskinne.

 

Men igjen......er det den svarte ringen rundt bolt-kroppen du mener du vil ha en close up på?

Edited by Castor
Edit
Link to comment
Share on other sites

Jepp, festeringen og baksiden av skinna. Lånebolten har dette oppsettet:

IMG_1213.jpg

 

Min bolt mener jeg hadde en veldig forenklet løsning, men jeg husker ikke hvordan det ser ut lenger.

 

Skinna er forøvrig ikke en styreskinne heller, den eneste funksjonen jeg kan se er gasstetning. I teorien kan et hylsehavari sende utdrager ut gjennom føringene i kassa.

Link to comment
Share on other sites

Du trenger ikke styreskinne. Matchutgavene kom uten skinne og fungerer glimrende.

Når Sakokasser, spesielt Forester ble brukt som metallsiluettpistolet i 308, hendte det at styreskinna løsnet i rekylen og gled fremover slik at den sperret nedre låsklakk fra å komme opp og ut av lås. Dette sees ikke fra utsiden så mange har klødd seg i hodet over hvorfor de ikke får åpnet sluttstykket. En dor i gassventhullet og trekk skinna tilbake er det som skal til. Uten skinne unngår du problemet selv om på Vixen er vel dette kun et akademisk spørsmål. Hopp over skinna.

 

Skal du absolutt ha skinne hadde jeg sjekket ut dimensjonene på mauserekstraktorer fra forskjellige "minimausere". På 60/70-tallet var det en amerikansk bøssemaker som konverterte Finnbearkassa til mauserekstraktor pga noen uheldige hendelser med grovkalibrede rifler i Afrika og Alaska der styrekinna hadde løsnet og låst sluttstykket når det passet minst. Og jeg har akkurat kjøpt en Safari i 338wm.. :-)

Edited by Torf
Link to comment
Share on other sites

Jeg har tenkt tanken, men det er faktisk en sikkerhetsdetalj. Og det skal jo se riktig ut. At ting må sitte i rekylen er et godt poeng, selv om det ikke er mye rekyl på børsa. Mulig jeg ender opp med en egen patent på det hele fremfor å kopiere det originale. Selve skinna er for lengst ferdig og grisepolert, så jeg mangler bare en grei måte å feste den på.

Link to comment
Share on other sites

Howa hadde orginalt også Sakoskinne. Det sluttet de med på 70-tallet.

 

Ekstraktoren på Vixen er vel "låst ned" i kassa under avfyring og boltmuffa og hevarmen sperrer vel sporet for løse deler.

Edited by Torf
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Forester i 308 med løse magasiner og stillbart valnøtt matchskjefte. Hvis jeg husker riktig fikk man også Vixen i denne utgaven. Det er fra denne rifla de orginale trykkpunkt matchavtrekkene har sin opprinnelse. Denne rifla står til salgs hos Huntershouse i København for DKK16500.- med kikkert. Det finnes et par i Norge også.

 

 

Sakomatch1.jpg

Edited by Torf
Link to comment
Share on other sites

På 24. juni 2018 den 22.31, Erlend Meyer skrev:

 

IMG_1213.jpg

 

Skinna er forøvrig ikke en styreskinne heller, 

 

Vel......Tilbake til styreskinna..........Sako beskriver den som "bolt guide" i parts list(a).....tilhørende Sako Viksen, så da synes jeg styreskinne er er et svært så dekkende navn for å beskrive denne skinna. 

 

Om man virkelig trenger styreskinna for å få til problemfri boltfunksjon......er jo også en diskusjon.

Om diameter-forskjell mellom boltføring og bolt er passende, trenger man den i mindre grad, enn om det er vesentlig slark, for å si det sånn. 

 

 

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Castor skrev:

 

 

Om man virkelig trenger styreskinna for å få til problemfri boltfunksjon......er jo også en diskusjon.

Om diameter-forskjell mellom boltføring og bolt er passende, trenger man den i mindre grad, enn om det er vesentlig slark, for å si det sånn. 

 

 

 

Det er bare å teste før man freser spor til ringen som holder styreskinna. Har man frest spor kan man teste ved å ta ut ejektoren.

Matchrifla er uten styreskinne og har veldig glatt ladegrep. Omtrent som en Tikka 55.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg er rimelig sikker på at den ikke er nødvendig for funksjonering. Men den tetter for gass, og det er ikke en ulempe. Så jeg vil ha den selv om det krever litt ekstra plunder.

 

Konvertering til mauser-utdrager er ikke aktuelt. For det første medfører det redusert kontaktflate på høyre klakk, og jeg synes sikkerhetsfaktoren er lav nok som det er. Det vil også være mye ekstraarbeide, og jeg trenger rett og slett ikke funksjonen. Jeg har ikke hatt noen problemer med den originale utdrageren, og jeg jakter uansett ikke farlig vilt.

Link to comment
Share on other sites

Fikk endelig gjort litt mer:

B16.jpg.37119e0d4ef6ba99bbefb3b6f232c314.jpg

Grunnsporet til oppspenner-kammen og grovfresing av klakkene. Begge sider må en tur i delehodet, da trenger en noe å indeksere ut fra siden andre enden er skjult. Resten er vel dekket ifb med prototypen.

 

Og her er resultatet så langt:

B17.jpg.8ba809d5c69d13975e41e7353af40d64.jpg

 

Jeg har begynt å grovdreie emnet til ladehendelen, men jeg sliter med å finne riktig utforming. En skulle tro at det var plankekjøring når en har en original å følge, men dengang ei. Men nå begynner det å likne på grisen om ikke annet.

  • Like 5
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Neste på programmet er å borre/brotsje hullet og få loddet på hendelen. Det vil kreve en eller annen jigg for å holde ting riktig, bør ikke være rakettforskning å lage den. Men så var det loddingen da. Det er et merkverdig hull i lodde-spekteret, det finnes så og si ingenting mellom 250 og 600°C. Nå er ikke litt utgløding verdens undergang så lenge klakkene holdes kalde, men det er jo litt unødvendig. Dessuten har jeg ikke autogen, og han som sikkert kunne gjort det er på ferie. Så hva gjør man?

 

Har regnet litt på styrken til Loktite 638, den bør tåle 120kg på kula. Neppe nok om en må slå opp bolten med en klubbe, men det prøver jeg uansett å unngå. Herding ved 40°C skal øke styrken med 25%, det vil jo hjelpe litt. Og om det ikke holder kan jeg alltids få det loddet i ettertid. Myklodd (blyfritt loddetinn SAC305) skal ha omtrent samme styrke som 638, men i praksis virker det som om den er hakket sterkere. Kanskje det er et lurere valg?

Link to comment
Share on other sites

Stor tommel opp!😃

Men når du gjør alt det arbeidet, hvorfor lager du ikke «nytt» med egen design? Fattbolt med tre klakker, stiv kasse med picatinny, løp med gjenger som kan skrus inn og ut for hånd. Alt tilpasset akkurat den patronen du vil ha. Det er i mitt hode en nobrainer om man skal bruke så mye tid bak fres og dreiebenken.

 

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...