Jegermangel kan gi hjorteinvasjon

[Super XX]

Snøhetta valgfritt dyr: 6000,-

 

 

Edited April 26, 2018 by Super XX

[Gillen]

En nedgang på 0,5 % jegere er muligens ikke noe å bekymre seg over, og de jegerne som er i sving har tydeligvis ikke ligget på latsida:

NJFF Nyheter Rekordstor-hjortefelling.aspx

Edited April 26, 2018 by Gillen

[G.Larson]

1 time siden, DoctoRoy skrev:

Hva selges reinsbukkekortene for og eventuelt videreselges for?

 

Alt fra 5-6000 i Snøhetta til 40.000 i Vingelen.

[DoctoRoy]

Ut i fra de prisene så er ikke hjortejakten overpriset. At det kan være vanskelig å komme inn på et jaktlag er en annen sak. Men det er ikke helt enkelt når det gjelder elgjakt heller har jeg forstått 

[Jibrag]

6 timer siden, asterix skrev:

Og pussig nok, jo flere forskjellige jegere- jo mindre utbytte.

 

Kanskje ikke så pussig (litt etter hvordan en gjør med kvotefordelinga) men ser tydelig i mitt lokalområde der vi har noen jaktfelt som deles av to jaktlag, som jakter annenhver uke. Dette betyr at ei kvote på f.eks 6 kalv, 2 fjorokse, 2 kvige, 1 okse, 1 ku blir fordelt på to jaktlag som da får 3 kalv, 1 fjorokse, 1 kvige og enten ku eller okse. Med en gang de har skutt ett av de voksne dyra, går effektiviteten ned ved at samtlige andre dyr av samme gruppe må få passere (og vente til neste jaktlag kommer). 

 

Det vi delvis har gjort forholdsvis tidlig i jakta, er å tildele tilleggsdyr til jaktfeltene som har "blitt ferdig" med en dyrekategori. Eller oppfordret til ombytting. Dette øker effektiviteten. 

 

Samtidig skal det selvsagt være rettet avskytning, slik at en når målene i bestandsplan, så en viss form for styring med det må det være. 

 

 

[Jibrag]

For å komme med en brannfakkel... 

 

Jeg tror kanskje det virker mot sin hensikt å utvide jakttida for å øke avskytningen av hjort. 

Mitt inntrykk er at utvidet jakttid fører til en "slappere innsats", mer helgejakt og mindre trøkk i avskytninga. 

De beste jaktfeltene blir tidlig ferdig med jakta og blir en "frisone" for dyra. 

 

Det blir også vanskeligere for forvaltningsleddet da det blir en veldig ujevn innsats over tid, som sagt blir kanskje noen jaktfelt tidlig ferdig mens andre sysler på litt på ettermiddager og i helgene. Tildeling av tilleggsdyr utsettes fordi mange ikke er i nærheten av å fylle kvota og når tilleggsdyra kommer begynner det å bli smått med tid (helger). 

 

Dette er som sagt et inntrykk jeg har.

 

 

[asterix]

55 minutter siden, Jibrag skrev:

..Jeg tror kanskje det virker mot sin hensikt å utvide jakttida for å øke avskytningen av hjort. 

Det er godt mulig dette er tilfelle for elg, men størsteparten av hjorten er et trekkdyr og må skytes når den faktisk er på valdet. Om snøen kommer tidlig i innlandet kommer hjorten tidlig ned til kysten, men med en fin og lang høst holder mesteparten seg i fjellet til langt ut mot nyttår. Det er heller ikke så enkel å få slaktet hjem om den skytes langt til fjells- spesielt om en har en 10-15 dyr på kvoten. Da er det bedre at den går til slaktebenken selv.  Vi skyter størsteparten av kvoten i november/desember, gjerne i måneskinn der en kan plukke ut de minste og dårligste dyra. Etter mitt hode- meget god forvaltning. Om jakttida hadde endt i november tror jeg antall fellinger i min kommune nærmest hadde blitt halvert-  i tillegg til et stress og kav for å fått tak i de dyra en faktisk bør skyte. Med stress og kav i terrenget trekker dyra gjerne til fjells igjen. Men som sagt, det er sikkert stor forskjell på elg og hjort- og på de enkelte terrengene. Det finnes nok intet fasitsvar, men for oss har utvidet jakttid hatt en meget god effekt på uttaket. De elgene vi har her i traktene rusler vel her omkring hele året.

Edited April 26, 2018 by asterix

[moviken]

8 timer siden, msteiro skrev:

Det er vel akkurat sånn med reinsjakt også, hvor bukkene prises betydelig mer enn kolle og kalv.

Selv velger jeg heller 2-3 kolle/ungdyr enn én bukk hvis jeg må velge, da de er lettere å få tak i, enklere å få ut alene og gir mer jakt hvis man skyter dyr tidlig i jakten.

Når et ungdyr på reinsjakt koster ca 1500-2000 kr, er det ingen grunn til at et kort på tilsvarende hjort ikke er samme pris eller billigere.

Helt enig ungdyr er mye bedre mat.

Edited April 26, 2018 by moviken
Prøvde meg på to sitater

[moviken]

 

2 timer siden, Jibrag skrev:

 

Samtidig skal det selvsagt være rettet avskytning, slik at en når målene i bestandsplan, så en viss form for styring med det må det være. 

 

 

De siste åra har vi praktisert "skyt det som kommer".Tror de fleste hadde blitt forbauset over hvor riktig avskytingen blir når man tar det på langen.

[DoctoRoy]

Da er fordelingen på løyvene rett i forhold til stammen.

[Jibrag]

6 timer siden, moviken skrev:

De siste åra har vi praktisert "skyt det som kommer".Tror de fleste hadde blitt forbauset over hvor riktig avskytingen blir når man tar det på langen.

 

Så lenge en får med jegerne til å forstå at man faktisk driver forvaltning, er jeg ikke forbauset. Utfordringa er vel kanskje å få enkelte til å forstå at man får den hjorteviltstammen man fortjener, og at både voksne hanndyr og voksne hunndyr er avlsdyr. 

 

Mitt "drømmescenario" for elgjakta er å tildele en kvoteramme med et antall, der jaktlagene ble oppfordret til å skyte minst 50% kalv og minst 30% ungdyr av voksne. Og om et og annet jaktlag misser vil det gjerne jevne seg ut med at et annet jaktlag er "flinkere" enn de må. Dette er fordelen med storvald-systemet, og vi er nok alt for dårlige til å utnytte det. 

 

[moviken]

Med forvaltning mener du sikkert å styre stammen dit man vil,er det egentlig noen som får det til ?.Har inntrykk av at forvaltningen ligger noen år på etterskudd,uansett om stammen øker eller minker.Da blir det etter min mening feil å gi jegerene en masse restriksjoner.I en stamme som er i optimal balanse ja,men finnes den?Såkalt rettet avskyting er vel en modell som går ut på å øke elgstammen,men fungerer kanskje ikke like bra hvis stammen bør reduseres?Skal man redusere en stamme drastisk,som man sikkert bør i Sogn,er vel det enkleste og mest effektive å skyte det som kommer og skyte mye mer enn det man tror er bra for stammen.Til man ser resultater og da begynne med rettet avskyting igjen.

[Gillen]

Som TS skriver: " Her må det tas grep."

Et nærliggende forslag er da å ta tak i din bedre halvdel og gjøre som bergenserne (da Trondheim grep til noen tjuvtriks for å gå forbi Bergen i folketall) :"Legg dokker sammen å gjør nokke" Forhåpentligvis resulterer det i noen flere jegere på sikt..

 

Ellers så ble viltforvalteren i Bergen kommune intervjuet på NRK i forbindelse med hjortedøden i vinter. Ble ikke helt klok på hvilke grep han egentlig anbefalte.

 

[Jibrag]

1 time siden, moviken skrev:

Såkalt rettet avskyting er vel en modell som går ut på å øke elgstammen,men fungerer kanskje ikke like bra hvis stammen bør reduseres?

 

Forskrift om forvaltning av hjortevilt har et minimumskrav:

" Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier

a)	elg: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), voksne hanndyr (1½ år og eldre),

b)	hjort: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreina gevir), og voksne hanndyr (1½ år og eldre).

For begge artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr."

 

Og her heter det altså "skal". Dvs at man kan ikke tildele kvote til et område på 20 fridyr. Kvota skal være fordelt på kjønns- og aldersgrupper som ovenfor. Merk at kravene er strengere for hjort enn elg, på elg kan man i praksis tildele ei kvote som følgende: "20 dyr, hvorav minimum 50% kalv og minimum 40% av hvert kjønn av voksne." Det er ei kvote som er enkel å forholde seg til. 

Dette gjelder tildeling på vald-nivå, som gjør at valdstyret kan velge å tildele alle dyra som fridyr MEN dette er noe kommunen egentlig ikke kan godkjenne, ettersom valdstyret skal ha innarbeidet en rutine for hvordan mål i bestandsplan eller tildelt kvote fra kommunen skal oppnås. Å skyte "tvers gjennom bestanden" og håpe på at fordelinga blir grei, er egentlig ikke godt nok, juridisk sett. 

 

Men at det enkelte plasser burde vært gitt dispansasjon til dette er en annen sak som jeg godt kan være enig i. 

 

 

[DoctoRoy]

Interessant at koller under 1,5 år ikke er nevnt mens spissbukk er det. Her i kommunen spesifiseres antall koller under 1,5 år i avskytingsplan.

[Jibrag]

6 minutter siden, DoctoRoy skrev:

Interessant at koller under 1,5 år ikke er nevnt mens spissbukk er det

 

Det er vel også hovedregelen i elgtildeling at det brukes en enda mer finmasket tildeling (både fjorokse og kvige) enn det forskriften krever - og hver kommune har (i allefall mulighet til å vedta) egne forvaltningsmål for hjorteviltartene. Men jeg har vel nevnt tidligere at vi i siste bestandsplan hos oss gikk bort fra å skille mellom ku og kvige, og istedet opererer med en anbefaling om minst 30% av felte voksne hunndyr skal være kviger. Men vi har fortsatt målsatt kvige i bestandsplan, så noe kvige må vi felle (og vi feller like mange nå som vi gjorde før...)

 

Men det er jo mulig å "vri seg unna" slike krav ved å gjøre tildelingen veldig lettoppnåelig. Eksempelvis 100 dyr, hvorav minst 20% kalv, min 20% av hvert kjønn av felte voksne, og blant voksne hanndyr skal minimum 20% være spissbukk. Det vil være en tildeling som kan godtas som retta avskyting, og såfremt man skyter de 100 første dyra som dukker opp skal en vel være uheldig om en ikke kommer innafor dette. Det er i allefall en tildeling som gir ekstremt stor spennvidde i hva som kan tas ut. En kan vel sogar si 1% istedet for 20% men da begynner man å være i retning av latterlig stor spennvidde, selv om man likevel har krevd at det skal felles dyr av alle kategorier som forskriften krever... 

 

 

[moviken]

På ‎27‎.‎04‎.‎2018 den 18.09, Jibrag skrev:

 

 

Men det er jo mulig å "vri seg unna" slike krav ved å gjøre tildelingen veldig lettoppnåelig. Eksempelvis 100 dyr, hvorav minst 20% kalv, min 20% av hvert kjønn av felte voksne, og blant voksne hanndyr skal minimum 20% være spissbukk. Det vil være en tildeling som kan godtas som retta avskyting, og såfremt man skyter de 100 første dyra som dukker opp skal en vel være uheldig om en ikke kommer innafor dette. Det er i allefall en tildeling som gir ekstremt stor spennvidde i hva som kan tas ut. En kan vel sogar si 1% istedet for 20% men da begynner man å være i retning av latterlig stor spennvidde, selv om man likevel har krevd at det skal felles dyr av alle kategorier som forskriften krever... 

 

 

Tror du er inne på noe her,skal man få bukt med en altfor stor stamme,må man være effektiv

[asterix]

På 27.4.2018 den 17.54, DoctoRoy skrev:

Interessant at koller under 1,5 år ikke er nevnt mens spissbukk er det. Her i kommunen spesifiseres antall koller under 1,5 år i avskytingsplan.

Det er som sagt et minimumskrav. Alle kommuner skal ha en forvaltningsplan, og i forvaltningsplanene blir det gjerne stilt krav om  en viss prosent med felling av begge typer ungdyr. Når en i tillegg lager treårsplaner med muligheter for laget/valdet til å fordele typer dyr på denne treårsperioden,  (antall dyr må stemme) har en  rimelig frie tøyler og burde ha gode muligheter til å felle riktig antall dyr av korrekt type. Men med korttidsleie og ukjente jegere som kun møter opp noen få helger i løpet av høsten får en selvfølgelig en utfordring uansett..

[DoctoRoy]

Det er forsåvidt greit, men når den kommunale tildelingen til vald uten egen avskytingsplan gjøres på ettårig basis så risikerer man at de valdene ikke klarer å fylle kvotene og da er det ikke snakk om forvaltning lenger men om rent byråkrati.

[SofaBamse]

Veldig ofte ser man at det i praksis er likhetstegn mellom de to tingene...

[Jibrag]

2 timer siden, asterix skrev:

Alle kommuner skal ha en forvaltningsplan, og i forvaltningsplanene blir det gjerne stilt krav om  en viss prosent med felling av begge typer ungdyr.

 

Det henger nok også sammen med kombinasjonen kjønnsfordeling voksne + ungdyrprosent. 

Det er vanskelig å oppnå en høy ungdyrprosent ved å felle kun kalv og halvannetårig hanndyr (som er lettere å skille ut enn hunndyr både på elg og hjort), hvis en samtidig skal opprettholde en nogenlunde kjønnsbalanse i uttaket av voksne dyr (1.5 og eldre). 

 

Men som sagt, hos oss hadde vi en testperiode der vi har hatt bestandsplan MED kvigeprosent, og tildeling til jaktlagene med fritt hunndyr og en anmodning om minst 30% kvige. Tidligere ble gjerne tildelte voksne kyr spart til slutt, for å ha en sikkerhet i forhold til kvigeskytinga. Så ble det panikk på slutten, kviga ble ku og kua ble ei som hadde fått skutt bort kalvene. Når jaktlagene ikke har dette presset, ramler det single hunndyr tidlig i jakta som dominobrikker oppgjennom bygda, og kvigeandelen i uttaket er like høyt som før. Rett og slett fordi kvigene er overrepresentert blant hunndyr uten kalv. I tillegg tror jeg nok at dårlige "skrapdyr" blir overrepresentert i dette uttaket (og vi har også vært veldig generøse i å gi tilleggskvote ved felling av slike dyr). 

 

I prosent av uttaket (2011-18) 

12,3

8,6

11,0

8,6

8,1

10,3

7,3

 

Siste året ble det litt lavere, men det skal da nevnes at flere jaktlagsstyrer krevde av jaktlagene at det skulle skytes voksen ku, og fortrinnsvis produktive kyr. Dvs kalven + kua. 

Det er da altså de to siste årene vi har tildelt "fri ku". (5004V0001 hvis noen vil se hele statistikken på hjorteviltregisteret). 

 

 

[seawolf]

@Jibrag, jeg spør kun av nysgjerrighet (men også fordi min kunnskap om dette er mangelfull...) ;  er hovedgrunnen til skyting av kalv og kyr, pluss spesifisering av kviger når det gjelder halvannetåringer, et tiltak for å  redusere bestanden, eller å holde den konstant?

Jeg jakter elg (mangeårig gjestejeger på samme jaktlag) i Grane, og der skytes det  verken kalv eller kyr.
Kvoten på vårt lille jaktlag er vanligvis på 3 til 4  halvannetåringer (varierer litt fra år til år), både kviger og okser, samt 1 voksen okse.
Ku og kalv er "kapitalen" som spares.
Det ønskes å opprettholde stammen, da vi har både E6 og jernbanen som tar sin del av bestanden hver vinter, og i hovedsak kyr og kalv som gjerne er stedsbundne i mye større grad enn oksene som reker over fjell og hei. 

[Jibrag]

20 minutter siden, seawolf skrev:

er hovedgrunnen til skyting av kalv og kyr, pluss spesifisering av kviger når det gjelder halvannetåringer, et tiltak for å  redusere bestanden, eller å holde den konstant?

 

Vi har økt avskytninga av ku betraktelig de siste åra. Fra null tildelt, alle som datt ble felt som feilfelling på kvige, til fjorårets avskytning på (drøyt) 15% av uttaket. Samtidig har vi i samme periode økt kvota i bestandsplanområdet fra rundt 130-140 til rekordavskytning på 178 dyr i fjor. Vårt mål med dette er å redusere tilveksten i stammen (og bestandstettheten). I tillegg har vi en svært høyproduktiv elgstamme, så for å ikke få en "ukontrollert" vekst er det viktig å ta unna godt av tilveksten, altså hovedsakelig kalv men også ungdyr. Og som antydet over, felling av en viss andel kviger gjør at man øker hunndyrprosent av voksne (der man gjerne har begrensninger) slik at antall fjorårsokser og voksne okser i uttaket kan økes uten at man må skyte produktive kyr for å "balansere" uttaket. 

 

Kan skrives veldig mye om dette, jeg føler det kribler litt men har ikke tid akkurat nå. Mulig jeg kommer tilbake til det. Men poenget jeg ville ha kommet frem til om jeg hadde tid og du scrollet noen sider nedover, er at avskytningsmodellen vil gjenspeile hvilke mål en har for bestand og bestandsutvikling, så det vil variere fra område til område. Og i tillegg er det store forskjeller bl.a i produksjonsevne og om man har stedbunden elg eller trekkelg. Jeg tror at i de aller beste områdene kan en skyte nesten "ubegrenset" for det vil være naboene som merker det best - det vil sige innpå med elg (begrenser seg selv hvis alle tenker sånn...)

 

 

 

[DoctoRoy]

Nå er vel elgen mer stedbunden enn det hjorten er og det er gjerne derfor resultatene blir så forskjellige når det planlegges avskyting på to forskjellige arter som om det var samme arten?

[Jibrag]

Nja, men gjør man det? Det er jo også mange områder av landet hvor det er stor andel trekkelg, og forvaltninga må ta store hensyn til dette. Bl.a i Finnmark, deler av Trøndelag, deler av Hedmark. Og det er jo også steder der hjorten ser ut til å være mer stedbundet. Hitra og Otterøya er vel knallende gode eksempler 

 

Men ja, det er absolutt store forskjeller. Kanskje ikke minst fordi hjorten konsekvent får 1 kalv og elgen 2, og derfor bør avskytninga av kalv være betydelig større på elg enn hjort. Men ser absolutt utfordringa med å "treffe" på hjorteforvaltninga når den samme bestanden forvaltes over flere titalls mil med bestandsplanområder på rekke og rad. 

 

 

[seawolf]

1 time siden, Jibrag skrev:

 

 Jeg tror at i de aller beste områdene kan en skyte nesten "ubegrenset" for det vil være naboene som merker det best - det vil sige innpå med elg (begrenser seg selv hvis alle tenker sånn...)

 

 

 

Fenomenet er ikke ukjent når det gjelder hjortejakt heller.
Det kan kry av hjort enkelte steder, mens nærliggende vald i samme kommune, kun har dyr på trekk.

For øvrig er det interessant måten avskyting benyttes til å regulere bestanden, og det var vel også i utgangspunktet meningen med hele tanken bak rettet avskyting?
Det som er fornuftig tildeling av ku og kalv i et område, kan bety alt for sterk reduksjon av stammen i et annet, så evnen til å differensiere er nok svært viktig når det gjelder dette?

[Jibrag]

16 timer siden, seawolf skrev:

Det som er fornuftig tildeling av ku og kalv i et område, kan bety alt for sterk reduksjon av stammen i et annet, så evnen til å differensiere er nok svært viktig når det gjelder dette?

 

Ja, uttaket av voksne produktive hunndyr vil være det som regulerer bestandsstørrelse, i tillegg til andel rekruttering av ungdyr (kvige og hunnkalv). Hanndyra er egentlig, strengt tatt, litt uinteressante i den sammenhengen selv om det åpenbart må til noen. Men kanskje spesielt hos hjorten har bukken evne til å pare mange hunndyr, i allefall om jegerne er litt bevisst at også store hanndyr er viktige produksjonsdyr....

 

Jeg er forsåvidt ganske overbevist (les: den diskusjonen gir jeg meg ikke på ) om at et høyt uttak av kalv er optimal måte å forvalte hjortevilt på, alle arter. Og egentlig uansett målsetting i bestandsplan (opp, utjevning eller ned) Rett og slett fordi det er "gratisressursen" som produseres på sommerbeite, og fordi et høyt uttak her vil være med å gi et mer riktig uttak av begge kjønn. Det er her jeg tror de fleste som innfører "fjordyrmodell" sliter, rett og slett fordi halvannetårige fjordyr er lettere å plukke ut enn hunndyr, og man ender opp med å ta ut mer enn nok hanndyr men alt for lite hunndyr. Og så er man i tillegg forsiktige med voksne hunndyr som skal rekruttere kalv til fjordyrmodellen... Og det gir bestandsvekst. 

 

[M67]

Sitat

et høyt uttak av kalv er optimal måte å forvalte hjortevilt på, alle arter

Det tror jeg få vil være uenige i. Men når det kommer til hjort, som mange steder er "ny" og jakta på den er litt forskjellig, og oppleves vanskeligere enn andre hjortedyr (den er jo sky og skvetten, lurer seg ut av drev, osv...) så vil en slik modell medføre at man lar mange dyr gå, som man kunne skutt. og ineffektive jaktlag/ jegere vil da slite med å få skutt "nok" dyr, kalvene vil bli voksne og bestanden vokser.

Her bidrar jo de milde vinterene vi stort sett har, alle hinder får kalv, og vi får en stor bestand, som selvsagt krasjer når vi får en kald vinter med snø.

Jeg er derfor mer overbevist om at det som virker i praksis, når en skal holde bestanden nede - er å skyte det som kommer. Det vil komme et representativt utvalg av bestanden, med noe overvekt av unge "dumme" dyr, og undervekt av gamle lure dyr (les storbukker) som da vil bli enda større... Og det er jo nettopp det mange vil ha.

Denne modellen maksimerer ikke kjøttproduksjonen, slik Jibrags modell gjør, men den vil trolig holde en større andel jegere fornøyde, og trolig også være mer effetiv som bestandskontroll - og det er jo egentlig det "forvaltning" er?

 

 

K

[Jibrag]

9 timer siden, M67 skrev:

Jeg er derfor mer overbevist om at det som virker i praksis, når en skal holde bestanden nede - er å skyte det som kommer. Det vil komme et representativt utvalg av bestanden, med noe overvekt av unge "dumme" dyr, og undervekt av gamle lure dyr (les storbukker) som da vil bli enda større... Og det er jo nettopp det mange vil ha.

Denne modellen maksimerer ikke kjøttproduksjonen, slik Jibrags modell gjør, men den vil trolig holde en større andel jegere fornøyde, og trolig også være mer effetiv som bestandskontroll - og det er jo egentlig det "forvaltning" er?

 

Ingen tvil om at retta avskytning medfører en redusert effektivitet av jakta, og dess sterkere detaljstyring, dess mindre effektiv avskytning. Men det finnes absolutt en mellomting mellom "frikvote" på x antall dyr, og ei kvote med retta avskytning på 5 kjønns- og aldersgrupper med streng håndheving. Jeg vil påstå at hvis en skal kalle det forvaltning, bør en sette seg litt andre mål enn bare å regulere bestanden i antall dyr. For bestandens del vil det jo være ekstremt stor forskjell på om en skyter 10 voksne koller kontra 10 kalv.

Hvorvidt høy andel kalv gir mest kjøttproduksjon strides vel de lærde om, men:

- Det er en avskytning som gjør at en kan ha høye kvoter (i antall dyr).  

- En kan ha en forholdsvis stor andel produktive hunndyr i vinterstammen.

- Jeg tror det er positivt for videre produksjon , da hundyr som går tomme er som regel i bedre hold enn de som går med kalv og vil også være bedre rustet til harde vintre

- En reduserer vinterdødeligheten (som er størst på kalv) 

- En produserer kjøtt på sommerbeitet. 

 

Men som sagt, det er mange, mange "grader" av rettet avskytning og det som er rett ett sted trenger ikke å være rett et annet. Og det er også stor forskjell i hva man regner som "høy" kalveandel. Jeg er oppvokst med en kalveandel rundt 60% av felte dyr (men da altså i en veldig høyproduktiv elgstamme). Likeledes vil verdien av høy kalveandel være mindre i områder der man ligger godt under "bæreevne", mens det i mine øyne er helt nødvendig der bestanden er tett.

 

Ei rein frikvote kun regulert i antall dyr opplever jeg som en "kriseløsning" i de tilfeller hvor en akutt må redusere stammen raskt. Og der er vi nok i flere områder (eller burde vært...). 

 

 

[ladebenken]

Hele artikkelen er egentlig bare vås; 

 

-hvor er det vi mangler jegere? Det finnes vel knapt ett ledig terreng i Norge ?  At ungdom som nettopp har tatt jegerprøven ikke blir tilbydd all jakt i de råeste gull terrengene første året stemmer nok, men er det ikke slik med alt? Ikke alle som tar en utdanning får den jobben med lønn på 2mill heller.  

 

-hjorteinvasjon? Det er ikke vanskelig å skyte ned en hjortebestand, øk hunndyrkvotene drastisk i terreng hvor hjorten samler seg mot vinteren.  Motivasjonen til mange som sitter på slike terreng er salg av kjøtt.  Dette har allerede blitt gjort mange plasser i 2009-2012. I 2016 hadde vi nok omtrent 1/3 av bestanden som var i 2011 her. 

 

-endring av modell for jaktrett? Skjønner at avundsjuka er veldig sterk, men slik jeg ser det er grunneierens rett til jakt med på å sikre gode fordeler til de som bor i distriktene. Noen fordeler skal det være for oss også. Vet om mange grunneierlag hvor det er nedfelt at alle jegere skal være innenbygds. Det er også med på å sikre inntekter til de som lever av eiendommen sin. 

[Chiefen.v-2]

49 minutter siden, ladebenken skrev:

Vet om mange grunneierlag hvor det er nedfelt at alle jegere skal være innenbygds. Det er også med på å sikre inntekter til de som lever av eiendommen sin. 

 

? Du påstår å ha rene innenbygdslag gir bedre inntekt fra jakt enn utleie til "byfolk"?

 

Om ledige terreng; det er masse ledig, jeg har over flere år annonsert etter terreng. Fra siste dagene i august kom det 2-3-4 tilbud fra grunneier hver uke, med en topp siste uka i september. Gjenganger er prising type frisk i forhold til kvote og historikk.

[msteiro]

12 minutter siden, Chiefen.v-2 skrev:

Om ledige terreng; det er masse ledig

 

+1

 

Vet om et par steder som mange ville gitt en liten arm for å jakte reinsdyr, hvor det er lite eller ingen tilgang av nye jegere siden de lokale kun vil selge til innenbygdsboende, og antall unge i området som jakter er minskende. Problemet med holdningen at man skal holde det i bygda, er at den er basert på antagelsen at antall jegere i bygda holder seg stabil eller øker. 

[Jegermeistern]

1 time siden, Chiefen.v-2 skrev:

Gjenganger er prising type frisk i forhold til kvote og historikk.

 

Det er selvfølgelig enhvers rett å forlange den prisen man vil for de varer/goder man vil selge (se vår fornøyelige "Dagens annonse på Finn.no" under OT). Vil man ha 100.000 for bilen, men ingen mener den er verdt mer enn 50.000, kan man selvfølgelig sitte med den, til det, boskatavelig talt, gror mose på den. Ingen skjede skadd av den grunn.

 

Men når man disponerer en biologisk ressurs, med potensiale for eksponensiell vekst, er en slik holdning uansvarlig. Da må man ta hensyn til at ved jakt, som ved enhver annen vare (rusgifter, f.eks.), er pris og tilgjengelighet de viktigste parametrene for "forbruk"/omsetning. Og regulere disse faktorene, slik at man får en forsvarlig avskytning. Det er, dessverre, en "fordømt plikt" for de av oss som er grunneiere.

[DoctoRoy]

Det er alltid noen som surmuler og klager fordi det ikke er gratis å jakte overalt. Aller helst skal de ha betalt for det også.

Rundt her har det vært tradisjon for at de som var med på jakt fikk en del av det som ble felt. 

[Chiefen.v-2]

Har ingen problemer med å betale skikkelig bra, men da må selger ha noe bra å tilby. 

[00000]

Jeg har problemer med å betale skikkelig bra. Men kunne kanskje bidratt dersom alt jåleriet ble fjernet. Ingen trofé (dyr uten gevir), ingen overnattingstilbud, ingen transport, ingen innblanding. KUN ett terreng og noen koller/kalver der jeg ordner ALT selv.

 

Det hadde vel ikke blitt så dyrt?

Men dette er det ikke mye å finne av.

[Chiefen.v-2]

Definisjonen av skikkelig bra er ikke nødvendigvis lik. Jeg bryr meg ikke spesiellt om gevir, en jevn fellingsprosent forteller mye mer og er laaaangt høyere på lista enn at Ola Banan skjøt en 43takker i fjor.

 

En annen ting jeg har opplevd flere ganger er grunneiere som bare kommer med biter av historien, etter å ha brukt tid på å sjekke ditt og datt kommer plutselig informasjonen om at de to siste ukene i september skal han ha jakta selv, eller at en kun kan jakte på halve arealet i år pga at etellerannet, eller at en må holde seg unna fellesarealet på xxx hvis ikke blir det styr med naboer.

[Gillen]

Et lite triks her, for å unngå ubehagelige overraskelser, er å inngå en utfyllende og helst skriftlig avtale med grunneier. Hvis vedkommende ikke er så veldig lysten på det, så bør en kanskje se seg om etter noe annet..

[ladebenken]

3 timer siden, Chiefen.v-2 skrev:

 

? Du påstår å ha rene innenbygdslag gir bedre inntekt fra jakt enn utleie til "byfolk"?

 

Om ledige terreng; det er masse ledig, jeg har over flere år annonsert etter terreng. Fra siste dagene i august kom det 2-3-4 tilbud fra grunneier hver uke, med en topp siste uka i september. Gjenganger er prising type frisk i forhold til kvote og historikk.

 

Definitivt ikke, men at grunneier har jaktretten sikrer inntekt til grunneier. Ble litt feilplassert den setningen. 

 

Ledige terreng ja... men vi har også ledige jegere tydeligvis, siden folk søker etter terreng? Lider da den norske forvaltningen av mangel på jegere? 

 

 

[Chiefen.v-2]

Da er vi enige ja.

[msteiro]

1 time siden, ladebenken skrev:

Ledige terreng ja... men vi har også ledige jegere tydeligvis, siden folk søker etter terreng? Lider da den norske forvaltningen av mangel på jegere?

 

Tror problemet ligger i at mange jegere ikke har tilgang på de terrengene som egentlig mangler jegere. Grunnene til at andre jegere ikke slipper til er vel forskjellige, men tror noen prioriterer lavere felling over utenbys/ukjente jegere. Hvis dette skjer jevnt over i et større område vil trolig det totale uttaket synke.

[volvobrage]

Er i vertfall rikelig med jegera i området her eg bur.

Veit om fleire som har leigd ett terreng ett år, ikkje fått noke, og gitt opp terrenget. Hjorten er vanskeleg og jakte på og ein bør satse litt på terrenget for og lære seg det. Ein kan ikkje alltid forvente fangst med ein gang. Trur veldig mange gir opp etter første året om dei ikkje får fangst då.

[Jibrag]

2 minutter siden, volvobrage skrev:

Veit om fleire som har leigd ett terreng ett år, ikkje fått noke, og gitt opp terrenget

 

Hehe, har vært to år på Møre, med litt varierende innsats fra min side (desto mer fra andre), første året så jeg to hjort som forsvant mens jeg blunka regnvannet ut av øynene (hadde det vært rådyr eller elg hadde de vært stein daue begge to, det vedder jeg på...), i fjor så jeg noen dyr på enga dagen før jakta, men ikke snurten av hjort under jakta. Men fjorårets jakt var best, for da begynte drever'n å funke 

Føler ikke jeg er helt nybegynner når det gjelder jakt, men den hjorten den... (Har skutt en da, i nittenhundreogsprettkaldt)

 

 

[asterix]

På 2.5.2018 den 9.13, M67 skrev:

Jeg er derfor mer overbevist om at det som virker i praksis, når en skal holde bestanden nede - er å skyte det som kommer. Det vil komme et representativt utvalg av bestanden, med noe overvekt av unge "dumme" dyr, og undervekt av gamle lure dyr (les storbukker) som da vil bli enda større...

Dette vil medføre at storbukkene skytes ned i løpet av veldig kort tid, med påfølgende år med småbukker og dårligere gener- for: I praksis er storbukkene de aller lettest å skyte- for de få som har de på sitt terreng. Før brunsten er bukkene lure og vanskelige, men i brunsten er de helt idioter og kan plukkes forholdsvis lett- for de som har brunsthjorten i sitt  terreng. Etter brunsten er storbukkene helt utmagret og må komme seg opp i vekt før vinteren- da går de på innmark, gjerne i flokker. Storbukken er da meget lett å skyte både på tradisjonelt jag- og på selve innmarka nattes tid. Jeg har et slikt terreng der storhjorten samles etter brunsten- så jeg tror jeg vet hva jeg prater om   Vi prøvde din "politikk" for drøyt 30 år siden, og vi brukte vel 10-15 år på å bygge opp igjen storbukkbestanden - etter ett par år med villmannskyting av bukk. (og den gangen varte jakta til 15. november- nå varer den helt til jul) Alternativet til ditt forslag kunne være, skyt det som kommer- men spar bukken..

Edited May 4, 2018 by asterix
Skrivefeil i fleng.

[volvobrage]

Vi har alltid skutt det som kjem på jakta på fjellet. På bøen har vi freda dei store bukkane.

Funker veldig bra! Dei største er som oftast for lure for oss i skogen, og dei få gangane ein får skutt ein stor er det kjempe stas!

Har tiltrekk av hjort her i brunsten så det aular av bukkar her då. Fortsatt veldig vanskeleg og skyte dei i skogen, har for vane og aldri stoppe på rett plass når dei kjem på post..

[Jibrag]

På 4.5.2018 den 18.43, asterix skrev:

Dette vil medføre at storbukkene skytes ned i løpet av veldig kort tid

 

Forutsatt at ikke jegerne er sitt ansvar bevisst. Og jeg har en viss formening om at jeg har fått frem et eksempel på at folk faktisk viser ansvar, om de får ansvar. 

 

I dette tilfellet gjaldt det rådyr. Har sittet i diverse styre og stell for viltforvaltning lokalt en tid nå, og "før i tida" ble det alltid søkt kommunen om kvote, og vi fikk et visst antall dyr som skulle fordeles på 17 jaktfelt og noen frittstående grunneiere. Enormt kok for å få tak i kortene, for alle visste at vi hadde et antall som skulle ut og alle ville heller ha kortene sjøl enn at nabolaget skulle få dem...

Så fikk vi bestandsplan, med kvotefri tildeling. Og som en liten test, valgte vi å dele ut kvotefri rådyrjakt til jaktfeltsstyrene, med en sterk anbefaling om lokal forvaltning og sunn fornuft. Vi valgte å holde de minste jaktfeltene og frittstående grunneiere utenfor dette systemet (kvotefri jakt på et terreng som egentlig disponerer 1-2 rådyr blir i mine øyne litt feil, og jeg mener også at det skal lønne seg å inngå i jaktfelt dvs samarbeide om hjorteviltforvaltninga). 

 

Resultatet? Ett feilskjær fra et jaktfelt som "tok litt av" ettersom de nok valgte å la elglaget disponere frikvota videre, og de var kanskje litt mer effektive enn de hadde godt av. Ellers har jaktfeltene nesten konsekvent vært mer tilbakeholdne på kvotene, og ilagt jegerne (kanskje i drøyeste laget) en del restriksjoner. Ett jaktfelt tildeler bl.a kun bukkekort i bukkejakta og kun kjekort fra 25/9. Et annet tildeler en spesifisert kvote, så man får kort på bukk, geit, kje eller fridyr (og bukk/fridyr/geit er forbeholdt grunneierne). Mitt eget jaktfelt tildeler 2 kort pr. jaktende grunneier, som i seg selv er en "helt ok" regulering, for rådyr. 

 

Men som "sosial studie" synes jeg den er litt interessant... 

[Jibrag]

På 4.5.2018 den 18.43, asterix skrev:

spar bukken

 

Forøvrig, for en elgjeger er det litt interessant å se hvor bevisst hjortejegerne er på storbukkens rolle i bestanden, sett i lys av hvor stas elgjegerne synes det er å banke ned storoksen den 25/9. 

 

[Jegermeistern]

På 7.5.2018 den 23.53, Jibrag skrev:

  -  hvor stas elgjegerne synes det er å banke ned storoksen den 25/9. 

 

I tråden "Kritisk tenkning" i OT diskuterer vi ymse "troer" og ikke-vitenskap, og der har vel "kreasjonister" i forskjellige utgaver fått behørig kritikk. Særlig "ny-kreasjonistene", som mener jorda og universet ble "skapt" for 6.400 år siden.

 

Forsiden på "Trønder-Avisa" og "Namdalsavisa" 26. september, prydes av "dyktige jegere", som poserer med skutte trofeokser. Når jeg ser dette,  har jeg en følelse av at det ikke bare er religiøse USA-ianere som er tilhengere av kreasjonismen. Hovedbrunsten for elg, hvertfall på våre kanter, er akkurat i månedsskiftet sept./okt.. De som skyter storoksen første jaktdag, har kanskje et håp om at "Den Heilage Anda" kommer på besøk, og utfører den jobben oksen ikke fikk gjort?

Edited May 29, 2018 by Jegermeistern

[Chiefen.v-2]

OT-ditt stadige gnag om hvor dumme religiøse mennesker er kommer tydeligvis fra en minst like hellig ånd, du er like misjonerende som de verste pusherne av Vakttårnet..

Edited May 29, 2018 by Chiefen.v-2

[asterix]

På 7.5.2018 den 23.53, Jibrag skrev:

sett i lys av hvor stas elgjegerne synes det er å banke ned storoksen den 25/9. 

Nå er det muligens så enkelt at når en først får en sjanse til å skyte seg en storbukk/okse, ja så tar en den muligheten. Det kan være 50 år til neste gang- de aller fleste får faktisk aldri den sjansen. Jeg har full forståelse for de som skyter når de får sin livs sjanse og de har kvote på ett slikt dyr. .  Jeg har mindre forståelse for som har rette terrenget og plukker ut de største bukkene år etter år. Her er det større bragd å la storbukken gå- og heller vise litt måtehold- enn å skyte en utmagret og stresset kronhjort som i enkelte tilfeller blir underkjent som mat. Forøvrig håper jeg å få skyte meg en fin bukk til høsten- det er noen år siden sist...