Jump to content

Hamiltonvalp i hus- men han piper mye... what to do?


Saksbehandleren

Recommended Posts

Har fått meg hamiltonvalp som har vært hos meg litt over en måned nå. Han er 5 måneder og ett par uker gammel. 

 

Han er flink til mye, husrein nesten med en gang, går pent i bånd og flink på innkalling. Men, jeg har ett problem, og det er at han piper mye inne. Det virker helt umotivert, vi kan komme rett fra en lang tur, fått mat og vann og alt er bra- men likevel går han hvileløst omkring i huset og piper. Hadde det bare vært noe konkret han ville, kos, mat eller stimulering, men alt det er i boks og pipinga virker som sagt umotivert. Noen som har noen forklaring, tips eller triks å komme med?

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
På 29. mars 2018 den 19.32, Saksbehandleren skrev:

 Det virker helt umotivert, vi kan komme rett fra en lang tur, fått mat og vann og alt er bra- men likevel går han hvileløst omkring i huset og piper.

Kontakt oppdretter, de forstår nok hva som er problemet.

 

Ellers så er det første jeg tenker på, er en understimulert unghund. At du mener det er umotivert og at alt er bra, tviler jeg på. :(Hadde det bare vært noe piping, men her er det også hvileløs vanding, enten det er i korte peroider, eller lengere. Da er det nok noe hunden forsøker å varsle om, eller oppnå som du ikke forstår. Kanskje du "tenker for mye" som menneske og lite som hund. :) 

 

Husk en harehund, er en "maratonløper", på lik linje med trekkhunder. Og noen har et stort behov for fysisk utfoldelse og det skader vel ikke med en del psykisk oppgaver også. På det alderstrinnet har jeg syklet med mine vosteth hunder, opp til flere ganger i uken. Og løstrening på lovlige steder. Ikke bare gåturer! :( I tilegg (spessielt i varmen), har det vært svømmetrening. Og så har det vært daglige (korte) dressurunder, fra 8 ukers alder, gradvis så er det innført både sporsøk og søk  (fra 9 -12 ukers alder), samt apport. Dette kan du også trene på en harehund, for å ha en sosial aktivitet. Og det går an å finne på andre psykiske oppganver.

 

Men jeg kjenner ikke ditt hundhold, så det er vanskelig å finne årsaken uten å se dere samhandle. Men jeg anntar at hvis prater du ut med oppdretter, så finner han/hun årsaken. Vedkommede kjenner rasen og genene. Kan selvfølgelig være noe genetisk, men det betviler jeg.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...