Jump to content

Antibiotikaresistent bakterie hos rådyr


DoctoRoy

Recommended Posts

ESBL er et enzym som enkelte bakterier kan ha. Det gjør at de blir resistent mot en rekke av de vanligste antibiotikaene vi har, og gjør at det blir vanskeligere å behandle en eventuel infeksjon forårsaket av en slik ESBL produserende bakteriestamme. En ESBL produserende bakterie kan man ha i kroppen, som en del av normalfloraen, uten at den forårsaker noen som helst infeksjon. Da er man bare en "bærer", og det er det antagelig veldig mange av? Også i dyreverden ser det ut som! Selvfølgelig er ikke dette uventet. Man vet jo egentlig ikke så mye om dette, da det har vært lite fokus på ESBL produserende stammer. Det er kanskje først nå det begynner å bli skikkelig fokus på ESBL. Fokuset før har kanskje i all hovedsak vært på MRSA (methicillin resistant staphylococcus aureus - hvor staphylococcus aureus=gule staphylococcer som veldig mange av oss har som en del av normalfloraen på hud og i nesen). Methicillin regnes for å være siste skansen i antibiotikabehandling. 

 

Uansett er det slik at resistens mot antibiotika må man se i et økologisk perspektiv. Det vi vet sikkert er at når man finner et nytt antibiotika så tar det aldri lang tid før man også finner en resistens. Men det er alltid slik at for en bakterie koster det mere å ha denne "resistensen" enn å ikke ha den. Derfor vil de resistente bakteriene bli utkonkurrert av de som ikke har resistens så lenge de ikke er eksponering av antibiotika, litt enkelt forklart. 

 

ESBL er på ingen måte noe en bør miste nattesøvnen over i noe større grad enn andre ting vi er omgitt av. Hvis man ser på alt som potensielt kan gå galt, så er det egentlig nokså underlig at vi overhode lever 9_9..?

Link to comment
Share on other sites

Det sies i artikkelen at:

 

"– Vi har førebels for lite kunnskap til å vite sikkert at funna som no er gjort, ikkje er naturlege førekomstar. Vi kan heller ikkje fastslå i kor stor grad desse tilfella vil utgjere ein høgare risiko for spreiing av slike bakteriar, seier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet."   

 

Det er jo mulig at det har vært der i lang tid - men det er også mulig at det er nytt. Uansett så føyer det seg inn i en trend som ikke er særlig lystig.                      

Link to comment
Share on other sites

For å si det i klar tekst; et rådyr er ikke truet av at den har ESBL produserende bakterier i tarmen. De blir ikke mere syk og dør av den grunn. Om de skulle få en infeksjon forårsaket av en bakterie med ESBL vil utfallet bli det samme siden det aldri er snakk om at rådyret går til legen og får en resept på antibiotika for å bli frisk. ESBL er et problem for en liten gruppe mennesker stort sett med nedsatt immunforsvar som får infeksjoner av omentrent hva som helst.

 

Skrapesyke er noe helt annet og kan ikke sammenlignes, det er en sykdom dyr faktisk blir syke av. 

 

Skal man se svart på det, så holder jeg en knapp på forkjølelse, omgangssyke og influensa 9_9. Det er faktisk plagsomme greier, og enten du tror det eller ei så dør folk av det også.

Link to comment
Share on other sites

Eller, for å si det mer presist: " - slik at arbeidsledigheten BLANT AKADEMIKERE ikke øker".

 

Det meldes akkurat nå i NRK Dagsnytt at det er vanskelig å skaffe sykepleiere. Og bedre er det ikke i den elektrokjemiske industrien:  https://www.nrk.no/sognogfjordane/har-ambisjonar-om-a-tilsette-hundrevis-i-ardal-_-nav-trur-det-blir-vanskeleg-1.13914373 .

 

"Vil heller ha folk med fagbrev enn folk med doktorgrad", er et temmelig samstemt kor fra store og små bedrifter i det ganske land. Lønnsomme eksportnæringer som pelsdyroppdrett legges ned, mens deler av andre eksportnæringer, som lakseslakting, utføres av utlendinger. Også slakting til innenlands forbruk, forresten: https://www.innherred.no/nyheter/2016/01/28/På-Ytterøya-er-150-av-550-innbyggere-litauere-12082164.ece

 

Man er selvfølgelig bekymret for "arbeidsledighet blant akademikere" Likevel økes antall studieplasser i teoretiske fag. Da kommer det godt med at vi innfører ikke-truede rovdyr, og ansestter mange personer pr. dyr for å ha tilsyn med disse "tamdyra". Gjerne kalt "utgift til utgifts ervervelse".

Edited by Jegermeistern
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Bly skrev:

For å si det i klar tekst; et rådyr er ikke truet av at den har ESBL produserende bakterier i tarmen. De blir ikke mere syk og dør av den grunn. Om de skulle få en infeksjon forårsaket av en bakterie med ESBL vil utfallet bli det samme siden det aldri er snakk om at rådyret går til legen og får en resept på antibiotika for å bli frisk. ESBL er et problem for en liten gruppe mennesker stort sett med nedsatt immunforsvar som får infeksjoner av omentrent hva som helst.

Problemet er at om rådyret går til legen og får antibiotika så hjelper det ikke ettersom dert er snakk om antibiotikaresistente bakterier.

Frem til nå har vi trodd at smitte med antibiotikaresistente bakterier kom fra personer som har vært utenlands der folk spiser antibiotika som drops.

Ellers så ble det jo en fin anledning for de som aldri fikk noen utdannelse til å harselere over de som har fått seg en utdannelse xD

  • Thanks 2
Link to comment
Share on other sites

1 time siden, DoctoRoy skrev:

Frem til nå har vi trodd at smitte med antibiotikaresistente bakterier kom fra personer som har vært utenlands der folk spiser antibiotika som drops.

 

Men det kan vi vel fortsatt velge å tro. Kan jo være noen som har hosta på rådyret... Eller ditten, eller datten - alt vi vet er vel at bakterien er påvist hos rådyr, ikke hvordan den kom dit. 

Forsåvidt eksakt det samme som skrantesjuka. 

 

 

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, DoctoRoy skrev:

Bakterien er også funnet i villrein. Smitter dette på tvers av artene og vil det kunne smitte til husdyr som beiter i samme områdene? I så fall er det bekymringsfullt. Antibiotikaresistente husdyr er ingen spøk.

 

Som så mange andre funn åpner dette for flere spørsmål enn svar. Er dette naturlig forekommende antibiotikaresistens, eller er dette et tegn på at antibiotikaresistente bakterier har spredt seg i naturen. Hvis dette er tilfelle i Norge, der forekomsten av slike bakterier tross alt er lav, er det vel viktig å starte en sporing tilbake og se om man finner ut hva som er kilden. Og som det er nevnt tidligere i tråden - hvorfor skulle disse bakteriene spre seg i naturen, og ikke utkonkurreres av andre bakterier? Deres fortrinn er antibiotikaresistens, og når de ikke utsettes for antibiotika - hvorfor klarer de å spre seg? 

 

Spredningsveiene er vel i hovedsak fra menneske til husdyr. Spørsmålet er om bakteriene også kan spres fra husdyr til vilt (f.eks gjennom luft, eller fra kadaver som legges ut til reveåte?), eller om de kan spres via villfugl? 

 

 

 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Det jeg syns er mest skummelt med dette er de perspektivene det gir for de som kommer etter oss. Vi kan ganske sikkert kose oss med jakt og slakt i vår tid - men det er det langt fra sikkert at våre etterkommere kan. I min ringe hukommelse er det ingen som hittil har funnet ut hvordan man skal knekke antibiotikaresistente bakterier.

Link to comment
Share on other sites

8 timer siden, Jibrag skrev:

Spredningsveiene er vel i hovedsak fra menneske til husdyr. Spørsmålet er om bakteriene også kan spres fra husdyr til vilt (f.eks gjennom luft, eller fra kadaver som legges ut til reveåte?), eller om de kan spres via villfugl?

Det er ikke nødvendigvis sikkert at spredningsveien er fra mennesker til husdyr. Det er opp gjennom tidene brukt mye rart som fortilsetning hos husdyr bl.a antibiotika for at de skal vokse raskere. Det er vel ikke lov lengre i EU. Jeg mener at fjærkreproduksjon er regnet som reservoar for ESBL? Det som er greia med disse mikrobene er at de i utgangspunktet er miljøbakterier og finnes f.eks i jordsmonnet. Jeg mener å huske at man for noen år siden har påvist bakterier med ESBL gener i jordsmonnprøver. 

 

7 timer siden, DoctoRoy skrev:

Det jeg syns er mest skummelt med dette er de perspektivene det gir for de som kommer etter oss.

Det som er helt sikkert er at vi lever i et økosystem, og at alt vi foretar oss vil "balanseres" fra naturen sin side 9_9 Slik har det bestandig vært og slik kommer det antagelig med stor sikkerhet bestandig til å være. Vi kan antagelig vis aldri lure oss unna det faktumet. Det eneste vi har klart å få til er å selektere hvem som skal ha de best vilkårene for å klare seg. For å si det slik, menneskene i den tredje verden har de ikke.

Link to comment
Share on other sites

Antibiotika er ingen ukjent substans i naturen. Penicillin ble funnet opp som et helt vanlig stoff i mugg. En liten del av naturen som klarte å snike seg i et laboratorium og utkonkurrere bakterier på et skål med agar.

Så lenge det finnes stoffer i naturen som kan drepe bakterier kommer bakterier utvikle seg til å unngå bli utkonkurrert.

I aller fleste tilfeller har det lite å si for vår helse. Men det er greit å følge med.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

21 timer siden, Bly skrev:

Det er ikke nødvendigvis sikkert at spredningsveien er fra mennesker til husdyr.

 

I Norge er det vel dette som har vært årsak til samtlige tilfeller i husdyrbesetninger (i de tilfellene man har klart å spore smitten tilbake). 

 

Jeg tenker kanskje litt snevert i denne sammenhengen, det finnes vel flere tilfeller av antibiotikaresistens mens når man stort sett leser Nationen så blir en kanskje litt... ensporet. 

 

 

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
9 minutter siden, Prthhh skrev:

Hvorfor er de det? Er det ikke klekkerier og egnet eggproduksjon i Norge?

 

Såvidt jeg vet stemmer ikke dette helt, man importerer besteforeldre-generasjonen, og oppformerer disse i Norge slik at de kyllingene som selges i butikken er "barnebarna" til importert fugl (eller importert rugeegg). Tar forbehold om at det nå kan være snakk om import av foreldredyr istedet for besteforeldre. Men uansett, de kyllingene som selges til slakt, og de hønsene som legger egg til konsum, er klekket på norske rugerier. 

 

På mange måter kan en si at de fjøsene som brukes til oppformering av besteforeldre- eller foreldredyr fungerer som en slags "smittesluse" eller karantenestasjon. 

 

Årsaken til denne importen er at norsk fjørfeavl ble nedlagt i 1994, og baserer oss derfor på å kjøpe avlsmateriale fra det store og vide Utlandet[tm] 

Såvidt jeg vet er det dette firmaet som er opphavet til det meste av norsk broiler

 

http://eu.aviagen.com/?persist_locale=1

 

 

Link to comment
Share on other sites

Det er skrevet en relativt informativ sak om dette her:

 

https://www.landbruk.no/biookonomi/den-sorgelige-historien-om-den-norske-fjorfeavlens-endelikt/

 

På mange måter kan en si at det skyldtes en ide om å gjøre det mulig å være konkurransedyktige i tilfelle det skulle bli ja til EU i avstemninga samme høst. 

 

Ironisk nok kan det synes som om norsk husdyravl er en av de største konkurransefortrinnene til norsk landbruk, der man for flere dyreslag har såpass anerkjent dyremateriale at norsk avlsmateriale har blitt en eksportvare, spesielt for melkekyr (NRF) og svin (Landsvin), delvis også for melkegeit og sau (men i mye mindre skala). Det er jo faktisk også eksportert avlsmateriale av franske kjøttferaser (storfe) tilbake til opprinnelseslandet Frankrike... (Gjelder vel både charolaise og limousine såvidt jeg vet) 

 

 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...