Jump to content

Kalibers drepeevne 1919


Veidinn

Recommended Posts

Fant noen scan i ei mappe, det er en artikkel skrevet i 1919 som omtaler mange av datidens kuler og kaliber og selvsagt skrevet av Frantz. Denne er ment som ren folkeopplysning men alle innspill er velkomne. Hadde ikke scannet de første tekstsidene men de kan jeg supplere men når vi ser interessen. Håper det faller i smak.

 

 

FR 1.jpg

FR 2.jpg

FR 3.jpg

FR 4.jpg

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Det er bare restvekten som mangler, men dette er i stor grad ytelser på kuler som vi sliter med å få til i dag.

En av de beste skribentene i forrige århundre, "Stonehenge" skrev at rent bly var det overlegent beste kulematerialet som fantes, det var seigt som tyggegummi og holdt sammen uten å splintre. Det ser vi på disse bildene også. De eneste moderne kuler som jeg har fått tilsvarende ekspansjon med uten splintring er woodleigh veldcore. Der har jeg kuler som ser ut som 10-14-15 på bildene.

Link to comment
Share on other sites

Å si at det var bedre før ville være å lyge, men de var på ingen måte dummere den gang enn nå. Vi lar oss muligens bløffe lettere enn datidens våpenskribenter. Fine videosnutter og proff presentasjon lurer mange. Det er noe om å sminke en gris...

Det disse bildene viser er at rene blykuler fungerer utmerket om hastigheten tilpasses kulen. De kulene som er vist demonstrerer at ekspansjon og penetrasjon oppnås ved moderate hastigheter som også gir god presentasjon. Tenk på bøffeljakt i USA, stort sett ett skudd pr dyr med en 45 cal gjorde jobben.

I de kulene der det er høyere hastighet ser vi at det er lange og tunge kuler for kaliberet som gir god ytelse.

De samme erfaringene har de fleste profesjonelle jegere i Afrika. Tunge kuler i hastigheter mellom 2100 ft/s og 2300 ft/s er det optimale for god effekt i viltet.

Vi lar oss dupere av høye hastigheter og flat kulebane uten at noen av delene gjør ammunisjonen mer effektiv, tvert i mot. For høy hastighet (i forhold til kulekonstruksjon) er muligens den største årsaken til sviktende ytelse på jaktkuler. Vi legerer blyet for å tåle høye hastigheter, og gjør det mer sprøtt ved de samme hastighetene slik at kulene lettere splintres. Tynne mantler gjør ikke ytelsen bedre.

Men vi har gjort fremskritt, det lages i dag kuler som er langt overlegne, og som tåler høyere hastighet uten å splintre eller svikte ved at blyet forlater mantelen. Swift A frame, Woodleigh, Scirocco og mange flere viser at vi har blitt bedre.

Massive kobber/messingkuler har blitt brukt i langt over hundre år, nå finnes de som gode jaktkuler om de blir riktig brukt.

Vi har altså et langt bedre utgangspunkt for å velge en kule som gir optimal ytelse enn det som var mulig i 1919, men forstår vi begrensinger og den dynamiske påkjenningen som dagens patroner gir på kulene slik at vi velger optimalt? Jeg påstår at vi nok ikke alltid gjør det.

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Jo, skulle tro at nær 100 års utvikling har bragt med seg noen forbedringer. Vi kan I dag velge og vrake I kuler fra de som fragmenterer ved minste motstand til de som pløyer rett gjennom nær sagt hva som helst, men det hjelper selvsagt ikke mye om en ikke velger ei kule som passer formålet.

Link to comment
Share on other sites

Noen la kanskje merke til "Kreftings kule"? Dette er en norsk oppfinnelse fra rundt 1880. Under hva han selv skriver om konstruksjonen, mye fornuftig der, man fikk en kontrollert ekspansjon og mye restvekt. Ikke "eksplosjon" som i engelske med hul kobber kopp.

Artikkelen er skrevet 1883

Kref 2 - 1883 Kopi.jpg

Kref 2 1883.jpg

Link to comment
Share on other sites

Fra den svarte boka med romersk torturinstrument på forsiden, revidert 1930-oversettelse:

 

PREDIKERENS BOK, 1. kapittel:

9. vers:

Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.

10. vers:

Er det noget, hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.

Link to comment
Share on other sites

Etter at kulen har gjort sin virkning er det tradisjon ved viltparaden i mellom Europa å spille en fafare for hver dyreart som er felt.

Det er en god tradisjon, men det oppbudet som ble vist i denne snutten er nok mer enn vi kan mobilisere ved elgfall i Norge.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...