Jump to content
M67

Sjøfugljakt og skyting av sjøfugl

Recommended Posts

Det er straks, delvis allerede, åpent for "den frie jakta på fjord og hav". Snart er den bare et prinsipp, men det er enda noen arter som er jaktbare.

 

Jeg har jaktet - ikke mye hvert år, alle år - men i godt 20 år på sjøfugl på denne tida på høsten - mest for fine opplevelser på vannet, med jakta som bonus. Jeg har brukt nesten utelukkende rifle, og liker denne formen for "sniping". Etterhvert har jeg blitt mer nøye, og mer behersket - og vil stresse at rifleskudd på flat fjord ikke er noe man skal ta lett på. Jeg har brukt 6.5x55 med matchkuler, Sierra MK, Scenar, DL, Amax - disse ekspanderer knapt i fugl, men litt, noen av dem. Det vansligste er et hull som en byant inn, og som en 50-øring ut. Noen ganger blyant ut også, men med 6.5 virker det som de detter når treft skikkelig selv om kula ikke ekspanderer nevneverdig. Senere har det blitt 223Rem, og 69gr Scenar eller 80gr Amax. Begge disse ekspanderer, Amax lager fort ei 5-krone på vei ut - og den ekspansjonen er grei å ta med seg når gåsa skal ned. Scenaren har jeg opplevd "eksploderer" - det var en måse som satt på en stake, som ble til ca. en "røyksky"...

22LR er ikke tilatt på gås og skarv, men til de mindre fuglene, trangere farvann, og kortere hold - helt super til ærfugl og andre andefugler. Diverse subsonic HP. IKKE bruk ammo uten hullspiss. Det er UTROLIG lite effektivt.

Så godt som all min skyting har vært fra diverse holmer og skjær, med godt anlegg, tofot, en eller annen sekk, båtripa - jeg driver ikke med frihåndsskyting. Det fungerer dårlig. Fugler som svømmer beveger seg opp og ned i bølgene, og de har fart framover, nok til at det er ofte for mye. Tenk over foranhold, vurder fart/flytid...

Det kan bli langt. Vær innskutt. På papp. Kjenn kulebanen nøyaktig - det er små mål. Og ikke minst, ha et forhold til vindavdrift.

Riflejakt på små fugler over sjø på langt hold kan være "proof of the pudding" for en langholdsskytter, men for en fersk skytter med 17HMR og uten begrep om vindavdrift - sådær...

 

 

Mange klager over seigliva fugler, dårlige kuler, skadeskyting, leting - det er ikke min opplevelse. Mange har en tendens til å skyte for langt bak - for høyt, eller generelt ikke optimalt. Litt derfor denne tråden.

Fugler har "maskinrommet i den øvre/framre delen av kroppen alt etter om de er mer eller mindre oppreiste. Bak/nede har de tarmer og slikt. Grisete, og lite effektivt. De dør faen ikke av treff der - iallefall ikke i nærheten av fort nok.

 

Fugler som sitter, eller flyter på vannet, skyter man:

- fra siden, midt i den fremste delen av kroppen, på store fugler på kort hold kan en sikte enda nærmere halsen

- forfra, midt på om de sitter/ligger/står slik som ender og hønsefugler

- forfra, midt i øvre halvpart om de står, slik som skarv eller kråke

- bakfra, så høyt som mulig, her er det fort gjort å blåse innvollene (fordøyelsesgreiene) ut igjennom de delene du egentlig hadde tenkt å spise, eller eksplodere hele fuglen, om en treffer for lavt. Sikt så nære nakken som du tør uten å risikere å bomme.

 

Større fugler, som gås, tiur og skarv, og faktisk ærfugl, har en lei tendens til å leve lenge nok til gjemme seg om de treffes i bakre halvpart av kroppen. De dør OK, men det kan ta flere minutter - og særlig skogsfuglene og ærfuglen er flinke til å gjemme seg (= hund). Dette gjelder om du så skyter med 6.5/308 sålenge du bruker "kjøttbesparende" ammunisjon.

Treff noenlunde midt i overkroppen er "lys av" på det meste sålenge en ikke bruker .22LR. Men selv da, vanligvis.

Klarer en å få kula nære ryggraden (lett forfra/bakfra) i overkroppen så blir det stilt.

 

Høna her viser greit hvor det er effektivt å skyte fugler som går på bakken, se etter hjertet.

4810_chicken_anatomy.jpg

 

Er en fryktelig nært, slik en kommer av og til så kan hodeskudd være på sin plass. Men da må de sitte i ro.

 

 

I overgangen hvitt-svart på brystet, og bra nøyaktig midt på i side. Treffområdet for at denne karen skal ligge på stedet er på størrelse med et par 5kroner, og for å være helt sikker å slippe å skyte mer, en snusboks. Skuddet her skal sitte i den mørke flekken øverst på brystet. Få kan treffe "ligg på stedet-sonen" på over 200m. Hver enkelt vet hva han kan - men disse er seigliva, og ikke enkle å finne om du mister de av syne.

storskarv-11.jpg

 

I forkant av vingen (midt over a-en i Frank...) i den lyse flekken.

Storskarv%20ungfugl.jpg

 

Så er det jo det at skarven skal være ungfugl med hvit / lys buk. De voksne er ikke jaktbare (ikke er de gode heller).

Fugler_Suler_Skarver_Skarver_Storskarv_s

Gammefugl. Smaker tran, og er fredet.

 

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-25-106 Legg merke til at ordet måke ikke forekommer i jakttidene...

svartbak-Larus-marinus-800.jpg

 

Skuddplassering for gressender er som på måke (...) - vannlinja, nær linja ned fra bakkant av hodet her.

Stokkand.jpg

 

Ærfuglen svømmer mye lavere i vannet enn måker og gressender, og må nesten skytes under vannlinja (torpedoer anyone?) Jeg sikter i vannlinja, og ca bakkant hode/hals, og SÅ LAVT SOM MULIG for å kompensere for farten dens. Om du ikke har god overhøyde, eller er veldig nære så er slike svært vanskelige å få has på om ikke sjøen er helt rolig. Du treffer enten vannet før, eller skyter gjennom fjæra over. Sitter de på et skjær kan en iallefall 3doble holdet de er mulig å treffe på

Merk at det kun er hannfuglen av ærfugl som er jaktbar.

c3a6rfugl-hann_web-600x427.jpg

 

Gåsa er jo ei slags gressand, så det samme gjelder om den svømmer. Både på land og vann, ikke skyt for langt bak - Den har mye fjær på ryggen og blåser den seg litt opp blir man lurt. Her kanskje midt mellom beina og overgang kropp hals, og ca midt på - et gjennomsnitt mellom hjerte og ryggrad...

standard_graagaas_istock_000001371755.jp

 

 

 

K

 

Edited by M67
  • Like 11
  • Thanks 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Støtter forrige taler!!!

 

kanskje TS - eller andre oppegående mennesker - kan svare på en ting jeg har fundert litt over: hva er, eller hva kan tenkes å være - begrunnelsen for at jaktstart på skarv (og forsåvidt ærfugl) er satt såpass seint som 01.10? Såvidt meg bekjent er ikke bestanden truet, eller  kyllingene seinere utviklet enn andre fugler med tidligere jaktstart, så hva kan grunnen være?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ornitologene presser på. De kjører rene aksjoner mot DN, og de er også faginstans eller representanter for faginstansene. Så vidt jeg vet så betrakter de i prinsipp alle fugler som truet. I Søgne fikk jo en eneste fuglekikker kommunen til å vedta å stanse sjøfugljakta i kommunen, de glemte at de ikke har hjemmel til det - og måtte slå bakk... Nå er jo den kommunen blitt forbilde, med tillatt jakt fra kommunal eiendom i skjærgården. 

Når måsebestanden "har blitt sterkt redusert" - mens alt jeg har er nedskitt av noen svært så måkelignene fugler - så vet jeg ikke...

 

En annen grunn til sen jaktstart på Sørlandet iallefall er for å unngå konflikter mellom jegere og andre brukere av sjø og skjærgård. Båtsesongene for fritidsbåter er blitt lenger enn før, og det er mer folk på sjøen. Sjøfugljakta er gratis, og tiltrekker seg unge jegere, uerfarne jegere, skyteglade jegere, den er et greit sted å starte, og vi ser for å si det rett ut - mye rart.

På en fjord full av vannskutere, skjærgårdsjeeper og snekker er det nå en ting at det er vanskelig å finne fugl - og så skal folk begynne å skyte også...

 

K

Edited by M67
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
19 timer siden, M67 skrev:

....Når måsebestanden "har blitt sterkt redusert" - mens alt jeg har er nedskitt av noen svært så måkelignene fugler - så vet jeg ikke...

 

Kan det ha å gjøre med at altfor mange jegere sa "måke er måke" når  jakttiden ble fjernet for endel  måkearter med dårlig bestandsutvikling?

 

Hvis vi som jegere skal forvente å bli respektert av forvaltningen bør vi kanskje begynne å respektere vurderinger gjort av fagfolk? 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sitat

Hvis vi som jegere skal forvente å bli respektert av forvaltningen bør vi kanskje begynne å respektere vurderinger gjort av fagfolk

Ja, jo - i mange saker ja. Men i andre sliter jeg. Spesielt i saker der fagfolkene hevder de aktuelle dyrene ikke fins i et område - og jeg selv har sett dem gjentatte ganger/ regelmessig. Sel og bjørn er eksempler. Og kongeørn.

 

Når det gjelder måkene så er det fiskemåka som har vært "flagg-fugl" for vernerene. Den har forresten ikke vært jaktbar på aldri så lenge, og ingen jeg vet kan ta feil av den og de to måkene folk gjerne skyter, svartbaken og gråmåka.

"det har ikke vært så få fiskemåker siden 70-tallet" leste jeg et sted... Og derfor regnes de rundt 500 000 fiskemåkene i landet som "nær truet", selv om det var færre for 40-50 år siden altså... At 500 000 er "nær truet" er også med på å fjerne min respekt for disse fagfolkene - de har blitt fagfolk fordi de liker dyrene de er eksperter på ;) Uansett er fiskemåka både ubrukelig som jaktbytte, og såvidt jeg vet gjør den ingen skade noe sted. Det er det neste ankepunktet mitt mot denne forvaltningen - man bruker en tilbakegående bestand (i det korte løp) av en måkeart som ingen jakter på, og som ikke noen HAR jaktet på før heller, til å stanse jakta av de to store måkene - som faktisk røver egg av andre fugler, spiser unger av de andre jaktbare artene (diverse ender) - og generelt, de også er alt for mange.

 

Om jeg var forvalter... på bakgrunn av det jeg ser, som er at 9 av 10 fugler er måker, og 9 av 10 måker er fiskemåker. Så skulle jeg åpne jakt på disse tre måkeartene snarest, kanskje de måkeartene som det faktisk er få av (sildemåke f.eks.) og andre sjøfugler kunne få et lite pusterom.

Det er uansett i dag stort sett den eneste begrunnelsen for å skyte måker - før i tida åt jo folk dem - det er endel kjøtt på en stormåse - men i dag, mnjaoei... Og på den bakgrunnen kan de jo like godt være fredet. Jeg kjøper bare ikke at fiskemåka er nær truet.

 

En annen forvaltningsting - for noen år siden så søkte fagmiljøene å få fredet skarven fordi den var truet... 2008-2009-ish tror jeg (på meg virker det som det er mindre skarv enn før, jeg skal gi dem den) , og jeg mener det ble innført noen restriksjoner i jakta - Men våren etter var SNO ute og punkterte skarveegg i stor skala... Forklar meg gjerne logikken.

 

K

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

At det i tildels store områder på kysten har vært en betydelig nedgang i bestanden av alle måker er lite å krangle på, alle som har litt hukommelse og syn kan observere det. 

Samme gjelder igrunnen de fleste av av de typiske "kystfuglene".

 

Satt faktisk å kikket etter skarv nå i morges på min og hundens faste morgenrute. Null og nix å se. Og sånn har det vært i flere år. Dette er plasser som var ca like sikre som å handle høns i frysedisken på S-laget...

Min personlige teori er at nedgangen skyldes det totale fraværet av småfisk øverst i sjøen. Legg deg på en bryggekanten og studer..

Share this post


Link to post
Share on other sites
46 minutter siden, M67 skrev:

En annen forvaltningsting - for noen år siden så søkte fagmiljøene å få fredet skarven fordi den var truet... 2008-2009-ish tror jeg (på meg virker det som det er mindre skarv enn før, jeg skal gi dem den) , og jeg mener det ble innført noen restriksjoner i jakta - Men våren etter var SNO ute og punkterte skarveegg i stor skala... Forklar meg gjerne logikken.

 

 

Ser du forskjell på Nordlig Storskarv(den som er i tilbakegang) og Mellomskarven (annen underart av storskarven som har etablert seg i Oslofjorden i løpet av nittitallet og har hatt en kraftig bestandsvekst de siste tiårene) i jakttida?

Edited by evert
litt drøy påstand

Share this post


Link to post
Share on other sites

 

Sitat

Legg deg på en bryggekanten og studer..

Masse småfisk. Men det er stor forskjell på lokasjon, er også enig i at mange fuglearter har minket i antall, men det er uansett rikelig med fiskemåker.

 

Sitat

Ser du forskjell på Nordlig Storskarv(den som er i tilbakegang) og Mellomskarven 

Ja når jeg har den i nevene, det er ikke lett på 300m hold iallefall. Mitt inntrykk er at det meste som er på sørlandet tildig på høsten er mellomskarv*, så får man mer innslag av ordentlig storskarv utpå vinteren, det er mer skarv her utpå vinteren, og den er større, og svartere. Den nordlige storskarven hekker vel knapt her sør? Mellomskarven er jo uansett ikke en egen art, og visstnok blander de seg, så hvem vet egentlig?

 

* Eller så er den dummere, alle jeg har skutt de siste 10 årene omtrent, har vært mellomskarv. Flere har vært ringmerket i Sverige eller Danmark, og slik artsbestemt av "proffer".

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 21.9.2017 den 12.45, oyvind1 skrev:

hva er, eller hva kan tenkes å være - begrunnelsen for at jaktstart på skarv (og forsåvidt ærfugl) er satt såpass seint som 01.10?

Jeg lurte også en stund på dette da jeg begynte å jakte. Skarv har tydelig vis et stort spenn i når den legger egg. April til juni. Hvis du går i land på en holme, i hvertfall i Nord-Norge tidlig til midt i september, så finner man masse småfugl som ikke er flyvedyktige og fortsatt avhengig av og bli matet. Det var en grei nok forklaring for meg :winke1:

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
På 9/22/2017 den 13.02, M67 skrev:

 

Ja når jeg har den i nevene, det er ikke lett på 300m hold iallefall.

 

Jeg vil anta at det er nettopp derfor man har nnskrenket skarvejakta, når det er nær på umulig å se forskjell mellom underartene, og den ene er i tilbakegang, innskrenker man jakta på begge.

Samtidig er jo jakta på storskarv ikke begrenset til kysten, og  jakttidene  skiller nå på ferksvanns- og saltvannslokaliteter. Det er mellomskarven som er kjent for å gå inn i landet, og her er jakta lenger, og man skiller ikke på ung/voksenfugl.

Synes det virker som en fornuftig løsning, ved å skille på hvordan jakttrykket blir basert på lokalitet, klarer man til en viss grad å skille mellom underart basert på atferd, og tilpasse jakttrykk etter bestandsstatus. Det virker fornuftig, og det virker som om noen med fagkunnskap har tenkt...  

Share this post


Link to post
Share on other sites

Rart at de ikke heller freder den nordlige skarven da. Som sagt tror knapt det er annet enn mellomskarv på Sørlandet i jakttida. Bestanden er stor og tåler godt beskatning, min tolkning er at man vil begrense all jakt mest mulig, men når man ikke får endret loven, så tar man der det krangles minst. Og røyklegges måltrost eller hva det var... Vi får se i 2022.

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hva slags fugl tenker du på tor1980? Det er ikke så mange sjøfugler igjen på jakttid-plakaten. Og de som er har ikke jakttid etter 23.12. Dette er uavhengig av om det jaktes fra båt eller annet.

Edited by 32-40 Win.

Share this post


Link to post
Share on other sites

kråker er det jo overalt. Og siden den ikke har egen jakttid "på hav og fjord", så tolker jeg at den kan skytes i hele sin ordinære jakttid, også under den frie jakta på hav og fjord.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Joda..... kråke er vel ikke noen typisk sjøfugl, men den kan helt sikkert skytes 15. Januar, og fra kajakk, om det skulle være aktuelt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sitat

den kan helt sikkert skytes 15. Januar, og fra kajakk

Du får det jo til å høres som en utfordring ;)

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites
3 timer siden, M67 skrev:

kråker er det jo overalt. Og siden den ikke har egen jakttid "på hav og fjord", så tolker jeg at den kan skytes i hele sin ordinære jakttid, også under den frie jakta på hav og fjord.

 

K

det var denna jeg tenkte på ja.

 

lurte i grunn på om den "frie" jakta på hav å fjord sluttet 23.12!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har noen spørsmål angående sjøfugl jakt som jeg håper å få svar på. 

Hvor viktig er det med kamuflasje når man jakter fra land? Holder det å bare sitte inntil berget med maske og hansker? Hvilken vei skal lokkeskarvene stå? Nebbet mot vinden? Er det noen triks for å få Skarven inn utenom siluetter? Hvor mange lokkeskarver er det anbefalt å bruke? Hjelper det med lokkeender på sjøen? Jeg og en kompis var på skarvejakt forrige helg, og fikk en skarv. Så mange flere, men de fleste fløy bare forbi utenfor skuddhold. Vi brukte to lokkeskarver uten vinger. Har lagd flere siluetter som skal brukes neste gang. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Pleide ha 5-6 siluetter satt litt alle veier men generell retning mot vinden. Et knippe ærfugl på vannet er ikke feil.

Resten handler om å sitte rolig og litt skjult.

 

Noe som ofte virker når skarven flyr forbi utenfor skudd hold er å vinke den inn. Høres jo rart ut men prøv, vink med noe mørkt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Var en tur ute på fjorden idag. Det er jo skarv overalt. Før så jeg dem aldri. De fleste med hvit buk. Er det sånn at de med lys buk er skytbare? Og er de noe gode?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Lys buk er skytbare. Smaken er spesiell - jeg liker den, mange gjør ikke. De som husker hval vil vite hva jeg snakker om . Jeg forresten laga hval og skarv sammen med godt resultat - og oppskrifter for hval , og sel, funker bra.

De med mørk buk er eldre, seigere og strammere i smaken ( og nå altså fredet). Noen tror de smaker tran, men det er om skinnet får være på for lenge - og det er ikke tran, men harskt... Skinnet, og alt fett må av fort.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har skutt og spist "ganske mye" skarv på 70 tallet. Ikke noe å si på smaken, men det krevde en del forberedelser for å få et godt resultat. Viktig å flå og fjerne fett på stedet. På den tida var ukepenger ikke oppfunnet , så derfor solgte vi en god del til privatpersoner - og også hoteller for å finansiere skudd og bensin. Så det var tydeligvis flere enn oss som synes skarv var god mat ...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Skarv er godt!

Glem alle kjerringtriks om edikk og melk, flå og renskjær får de blir kalde og du har 1.klasses råvare.

 

Sidespor, det var helt normalt før i tiden og steine ned viltkjøtt i rennende vann for å "få ut blodet", det de ville bli kvitt var smaken. Mine besteforeldre anså vilt som krisemat, en nødreserve om tyskerene eller russerne skulle komme innom.. Ryper var iflg farfar noe en solgte til byfolk, de eter jo hva som helst.

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, M67 skrev:

Lys buk er skytbare. Smaken er spesiell - jeg liker den, mange gjør ikke. De som husker hval vil vite hva jeg snakker om . Jeg forresten laga hval og skarv sammen med godt resultat - og oppskrifter for hval , og sel, funker bra.

De med mørk buk er eldre, seigere og strammere i smaken ( og nå altså fredet). Noen tror de smaker tran, men det er om skinnet får være på for lenge - og det er ikke tran, men harskt... Skinnet, og alt fett må av fort.

 

K

Hval er jo helt nydelig! Ihvertfall når jeg lager det sjøl. Husker det var det eneste jeg heller gikk sulten enn å spise i forsvaret. Fant aldri ut hva som skjedde på det kjøkkenet, men den hvalen var ikke egna som menneskeføde.

 

Virker litt skummelt å bruke rifle her. Mye folk på sjøen, mye hytter og hus. Men hagle og kajakk, kanskje? Idag så jeg flere skarv enn måker. Det er jo helt drøyt. For tjue år sia var det en fugl jeg bare hadde sett på bilde. Og da var jeg mye rundt på fjorden her.

 

Edit: Så forresten en sel igår også. Det var heller ikke vanlig før, selv om det hendte. Tror det er en del av dem nå. Åssen er det med sel, er de gode? De omfattes kanskje ikke av den frie jakta på sjøen?

Edited by erikraude

Share this post


Link to post
Share on other sites

Sel er ikke vilt. Det er fisk... iallefall reguleres fangsten av Fiskeridirektoratet, og du må søke der. Her "fins det ikke" sel, ( bestand = 0) DN har leid Blindeforbundet til å telle, så det hjelper ikke hvor mye andre folk ser. 

Visst er både skarv, hval og sel godt, men noen roter til tilberedningen, og noen liker det bare ikke. 

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg leste moby Dick for noen år sia. Der argumenteres det i et par hundre sider for at hvalen er en fisk. Kan være de har henta definisjonene sine derfra?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Var ute en tur idag. Det var ikke veldig mye fugl å se. Et par flokker på henholdsvis 8 og 16 skarv. 

Ellers noen slengere innimellom. 

Fikk skutt 1 skarv. En fin dag med lite vind og stor sol. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Var også ute en kort tur på ettermiddagen, men rodde ei drøy mil faktisk. Veldig fint vær, og derav mye båter, er jo hummerfiske - før, når hummeren var fredet på søndager var det roligere på slike dager.

Så en god del skarv som trakk rundt forbi, men ingen på skuddhold. Virka som de ikke fikk satt seg ned noe sted, så rifla fikk ligge i futtteralet. Så en del ærfugl også, men det er jo bare hannene som er skytbare nå, og fikk ikke skuddsjanse på de. Hunnfugl kunne vi fylt båten med.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Litt relevant spm.

 

Har noen av dere prøvd CCI Copper 22? De er lette kuler av nedbrytbart materiale som **blir til pulver når den treffer noe hardt**. Betyr det at det er lav rikosjettfare på vannet eller? Lett kule med rekordhøy utgangshastighet, burde vel ta knekken på de fleste ender! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Alle hullspisskuler tar knekken på alle ender - punktum. Sats på presis ammunisjon og god skyting, ikke lure ideer. Om du trenger fragmenterende kuler pga. rikosjettfare så skyter du på feil sted, feil vei.

Hullspisskuler sopper seg og forblir ei kule - skyter du matvilt med pulveriserende kuler så tipper jeg du ender opp med å spise pulveret.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Trenger og trenger, ble litt forskrekket av det som tidligere har blitt skrevet om vannrikosjett. Skyter ikke mye i vann selv, såh.

 

Åssen er det med våpenvedlikehold etter en dag på sjøen? Må demper vaskes og da eller?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Våpenvedlikehold kommer an på. Nå på søndag var rifla ute av bag i 5 min, og pakket ned uten å bli skutt. Vedlikehold = stå en time foran varmepumpa. en annen dag kan du ha rodd i timesvis i vind som blåser alt vannet fra årene over båten, med rifla skranglende nede i bunnen av båten... Mitt std vdl. etter en sånn dag er å skru alt som kan skrus frahverandre frahverandre, skylle i varmt (maks varmt fra springen) zalovann - skylle i mer varmt vann, blåse over med trykkluft og dusje i WD40 - overnatte foran varmepumpa og sette sammen dagen etter.

 

K

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ny dag på sjøen idag på jakt etter sjøens indrefilee. 

Rett før holmeankomst lettet det 20-25 skarv fra et skjær i nærheten. Et godt tegn. 

Det ble ikke sett så veldig mye fugl utover dagen, mye enkeltfugler og noen par. 

Skytingen var god så fikk banket ned 4 stk. Min far fikk ned 1. Begge også med en bom hver. 

 

Måtte prøve helt fersk skarv når jeg kom hjem.

Smør, salt, pepper. Enkelt, men godt. 

DSC_0584.JPG.fbde55de1fc9f5086293c3ab6ff95272.JPG

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
On 09/10/2017 at 9:07 PM, Zulerah said:

Har noen av dere prøvd CCI Copper 22?

Kanskje de fungerer på kort hold uten vind. Har prøvd i en 10/22 på 100 m EL skiver (med litt varierende vind). Der var de heeeeeelt ubrukelig, mens CCI SV gikk temmelig greit.(Er skarv mindre enn hare?).

Edited by odin1899

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei

 

Noen her som vet hvordan det er med den frie jakta på sjøen i Oslofjorden? Leste at det gikk et skille mellom indre og ytre Oslofjord men har ikke funnet ut noe håndfast.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Verneforskriften for Færder nasjonalpark sier at det er lov. 

 

https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2013-08-23-1029

 

Mye privat land, men jeg googla i 4 sekunder og fant denne brosjyra.

https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-vestfold/dokument-fmve/miljo-og-klima/jakt/jakt_i_vestfold_skjaergaarden_2017_web.pdf

 

Jeg har vokst opp på Tjøme med båtliv året rundt, og jeg ville ha gått for Mostein og Ildverket. Disse er spennende på grunn av øyene, men også holmene som ligger rett på østsida av disse to øyene. Her er det fugl. 

 

http://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1015&zoom=13&lat=6564380.64&lon=242384.62

 

 

 

 

Edited by strebern
  • Like 2
  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...