Skogsfugljakta 2017

[Arox]

Da er det noen ( skal ikke skrive bare  som jeg gjorde for 5-6 år siden) uker igjen til småviltets konge skal jaktes på, lite slår det å høre en tiur lette i tetta å komme åpent for en skuddmuliget og drønne på et skudd å se den detter som en sekk i blåbærlyngen i et skikkelig solfylt høstvær fylt av alle høstens farger.

 

Er noen år siden jeg var aktiv på kammeret og ble overrasket over denne tråden ikke var startet opp enda så tar æren i år håper vi kan fylle denne tråden med bilder av litt fangst og fortellinger iløpet av høsten

 

Her noen bilder for å få opp stemninga ifra en del år tilbake da det flakset bra med fugl i skogen 

 

[erikraude]

Gleder meg som en unge! Jeg har blitt veldig glad i bukkejakta, og jeg tenkte å prøve litt på gås og ærfugl og sånt noe i høst, men lite slår skogsfugljakta. Det er få ting som er så fint som skogen om høsten, og jeg ser den aldri tydeligere enn med hagla i hånda, hele tida klar for å finne glimtet av svartfugl i det øyeblikket den er synlig mellom trærne.

[Urabus]

Var mye fugl på leiken i vår, og hundene har hatt flere fine stander både i går og i dag. Ser ut til å være bra kyllingproduksjon, i hvert fall her jeg går, på Østlandet. Gleder meg skikkelig mye! Nå går dagene i YouTube-videoer med skogsfugljakt 

[sealie]

Kanskje litt på siden av det som ellers blir skrevet her inne, men prøver meg likevel.

 

Vi er et par kompiser som skal på storfugljakt i Sverige i slutten av August. Siden vi begge har bakgrunn som rypejegere, har vi bare med oss to stående fuglehunder (Breton) som kanskje ikke er den ideèlle hunderasen for denne type jakt. Men her kommer også spørsmålet. Er det noen som har erfaringer å dele med jakt på storfugl med stående fuglehund? Og ikke minst generelle tips om hvilke type habitat man avsøker først. Vi har vært der to år nå, og hundene skjønner relativt fort "gamet" etter et noen situasjoner. Men utfordringene er de samme hvert år, og vi har lært oss følgende.

 

- Om hunden(e) har stand, må man komme seg fort i stand siden storfugl springer mye på bakken når den fatter mistanke. Om hunden(e) "presser på", er vi derimot litt mer tilbakeholden for å ikke stresse fuglen.

- Ved stand på kull, kan man oppleve at det kommer opp fugler rundt hunden(e) i stand i større grad enn på rype (som trekker sammen), siden kull ofte sprer seg i langt større grad enn rypekull gjør når dem blir stresset.

 

Ellers med biotop, har vi hatt gode erfaringer med:

 

- Gammelskog med "sumpbunn"

- Myrdrag, skille mellom gammelskog og myr

- Myrområder med "bjørkeøyer"

 

Setter stor pris på generelle tips som kan gi oss "Eureka-opplevelser" til neste tur om noen dager

[TobbenTobias]

På 24.8.2017 den 14.59, sealie skrev:

Kanskje litt på siden av det som ellers blir skrevet her inne, men prøver meg likevel.

 

Vi er et par kompiser som skal på storfugljakt i Sverige i slutten av August. Siden vi begge har bakgrunn som rypejegere, har vi bare med oss to stående fuglehunder (Breton) som kanskje ikke er den ideèlle hunderasen for denne type jakt. Men her kommer også spørsmålet. Er det noen som har erfaringer å dele med jakt på storfugl med stående fuglehund? Og ikke minst generelle tips om hvilke type habitat man avsøker først. Vi har vært der to år nå, og hundene skjønner relativt fort "gamet" etter et noen situasjoner. Men utfordringene er de samme hvert år, og vi har lært oss følgende.

 

- Om hunden(e) har stand, må man komme seg fort i stand siden storfugl springer mye på bakken når den fatter mistanke. Om hunden(e) "presser på", er vi derimot litt mer tilbakeholden for å ikke stresse fuglen.

- Ved stand på kull, kan man oppleve at det kommer opp fugler rundt hunden(e) i stand i større grad enn på rype (som trekker sammen), siden kull ofte sprer seg i langt større grad enn rypekull gjør når dem blir stresset.

 

Ellers med biotop, har vi hatt gode erfaringer med:

 

- Gammelskog med "sumpbunn"

- Myrdrag, skille mellom gammelskog og myr

- Myrområder med "bjørkeøyer"

 

Setter stor pris på generelle tips som kan gi oss "Eureka-opplevelser" til neste tur om noen dager

 

Det går helt fint å dele på hund når man jakter skogsfugl, det kan i mange tilfeller være en fordel at man er to jegere med tanke på posisjonering i forhold til skudd muligheter. Husk å tenk sikkerhet, avtal hvem som "går til høyre og venstre" slik at man alltid vet hvor makkeren er, og på denne måten unngår unødige ulykker.

 

Tiuren har en lei tendens til å sitte på toppen av bratte skrenter/ høyder i terrenget, og på denne måten kunne ta til vingene uten å lage mye lyd.

Biotopene du nevner ellers er erfaringsmessig gode for undertegnede  

[Maggi1983]

Da var en uke i Sverige unnagjort. Jeg er på mitt 6 år med støkkjakt i samme området.  Må virkelig si meg fornøyd! 

Vi var 2 jegere hele uken. Endte opp med 20 fugl. Av dem var 7 tiur, 2 røy, 1 jerpe, 1 rype 3 orrhøner og 6 orrhaner. 

Kullene var fler og større enn på flere år. 

Slenger med noen bilder. 

[balter]

Det var mye fin fugl, gratulerer med fangsten!

Kan hende toppjakte der øst blir en høydare i år da (?)

[sveink]

To på to dager er helt greit 😊

[Sparky]

Nå håper jeg noen har noen gode tips til meg her. Er en fersk spets jeger, og har vært ute hver dag nå siden søndagen. Bikkja har jagd opp mye fugl, men sliter med at han ikke følger etter til de setter seg, som resulterer i lite losing. Har en mistanke på at jeg går litt fort/lager mye lyd selv som gjør at noen støkkes av meg i tillegg.

Så er det noen gode tips der ute?

[Arox]

Har hatt opp greit med fugl på noen korte økter her, men så langt har fått pakket ei røy i sekken  håper på den store svarte snart

 

 

[erikraude]

Hadde en tur på mandag i regnvær og en tur igår i sol, i samme terreng, til samme tid, begge turene fra grålysning til lunsjtid. Mandag så jeg én røy. Lørdag to tiurer, to røy, tre orrhaner, en ringdue og en jerpe. Mulig jeg har glemt noen. Ringdua og jerpa blei med hjem. 

[balter]

Fin søndag i skogen!

Tyttebæra er moden.

En fugl, fløtesaus med sopp, poteter og tyttebærsyltetøy.

En god rødvin også...

Det får bli god middag en kveld denne uken, ja..

 

[jmosbakk]

Høres fantastisk ut, balter! 
   

[308nm]

Ble 5 orrfugl i helga.

Men zorro mistet en klo å måtte operere 

[308nm]

[308nm]

[308nm]

Stakkar 🤕🤕🤕

[Dagl]

På 9/14/2017 den 14.17, Sparky skrev:

Nå håper jeg noen har noen gode tips til meg her. Er en fersk spets jeger, og har vært ute hver dag nå siden søndagen. Bikkja har jagd opp mye fugl, men sliter med at han ikke følger etter til de setter seg, som resulterer i lite losing. Har en mistanke på at jeg går litt fort/lager mye lyd selv som gjør at noen støkkes av meg i tillegg.

Så er det noen gode tips der ute?

En spets skal få tid til å søke ett stykke bort fra deg. Er hunden ung, trenger den kanskje tid på å bli selvstendig nok til å gå bort fra deg for å søke. Kanksje har den ikke ett egentlig søk ennå i det hele tatt?

Å gå for fort gjør mange, og særlig med unghund vil den da ikke søke godt nok ut. Dette resulterer i mindre fugl som blir funnet, men det er ikke problemet ser jeg - egentlig.

Men dette resulterer også i at hunden finner fugl nærmere deg, og det er større sjans for at fuglen har merket deg. Støkkes fuglen av deg i tillegg som du sier, så vil den fly langt før den setter seg inn. Får hunden søke slik at fuglen ikke har merket deg når den støkkes, flyr den betydelig kortere strekning før den slår inn. Som regel bare rett opp i nærmeste tre. Da er det mye enklere for hunden å lokalisere den og starte los.

Selvsagt skal en spets kunne forfølge fugl. Det er en av adelsmerkene til en spets. Men ikke forlang det av hunden tidlig. Den må få erfaring med at fuglen faktisk sitter der den tror.

Veldig bra om man får skutt en fugl ganske tidlig. Med min spets var jeg altfor nøye med situasjonen og det ble ikke felt fugl noe som resulterte i at hunden ikke hadde selvtillit til å fortsette losen. Den kom inn fort, og fuglen forsvant. Jeg ville forsøkt å skyte en fugl - muligens to - så fort som mulig. Men det er min mening etter min ringe erfaring.

 

Jeg tror du er inne på det sjøl. Gå saktere, la hunden søke ut. Om den ikke vil, oppmuntre til selvstendig søk og ta noen steg av gangen så den kommer seg ut.

 

Lykke til videre!

 

Mvh Dagl

[Dagl]

Jeg har vært fraværende fra kammeret en stund. 

Vil nok ikke være her like ofte som før, men slenger nok innom nå som skogsfugljakta har begynt.

Selv  har jeg ikke jaktet skogsfugl ennå, det går mest in villreinjakt...

Har dog vært to dager på fjellet, som kun resulterte i en liten kylling....

 

Men snart.....

 

Mvh Dagl

[SuperHansen]

Nyter fine dager på hytta,og jakter i terreng som går fra de dype furuskoger og opp til de nakneste fjelltopper.

 

[sveink]

Tiur nr 3 på Teo i år 😊 Er vanskelig å komme opp i situasjonen om dagen. Mye fugl som sitter i veden, og generelt mye fugl som trykker dårlig. Men synes egentlig det har vært slik hele sesongen i år, hva er deres erfaringer i år? 

[Dagl]

Var uten en liten kveldstur med ene tispa igår, på hjemme-terrenget.
Første skogsfugljakt iår... vi rakk nesten tre timer før det ble mørkt.

Ganske tidlig ble det stand i kanten av en myr. Jeg nærmet meg forsiktig, men bare etter ett par skritt hørte jeg vingeslag i alle retninger. Her var det ett storfuglkull som gikk på vingene. Men jeg så ingenting, og vet ikke riktig hva som skjedde. 
Like etterpå støkket bikkja ei røy noen hundre meter bort. Sikkert fra samme kull.
Så gikk det ganske lenge til neste kontakt, og bikkja begynte å bli litt sliten og lei.
Men i ett lite myrhøl som jeg alltid legger veien om når jeg er på de kanter, så jeg at hun jobbet med noe. Myra er lita og trang, og den er bevokst med tett halvhøy kronglet bjørk og med mye underskog og tjafs. Det var så lite igjen av myra så jeg tvilte, men stod rolig og lot henne jobbe. Og joda - det ble stand! Jeg så henne ikke for bjørka, og når jeg gikk mot der hun var så jeg at hun stod mot meg!
I all verden - tenke jeg. Det er jo ikke mer enn 40 meter mellom oss. Det kan da ikke ligge fugl igjen her?
Men bikkja stod som en påle, og jeg gjorde meg en liten sving inn i skogen for å komme ut på myrkanten nærmere hunden. Kommanderte reis, for om mulig få henne til å reise mot meg. Men hun rokket seg ikke. Stod like fast. Jeg gjorde en liten sving til, og kom nå nesten opp til henne i myrkanten. Ny reis-kommando. Da satte hun fart! Hun skar ut til siden bort fra meg, gjorde en liten sving og rett inn i bjørketetta. Der lettet en orrhane nesten i kjeften på bikkja! 
Hun sendte den rett mot meg, og jeg kunne ikke skyte først da bikkja var bak. Jeg fulgte fuglen med hagla, og da den passerte meg - maks to meter fra børsepipene - lot jeg skuddet gå. Den døde i smellen og datt som en stein!
Bikkja - som er vår roligste og mykeste hund - forvandler seg til en morderisk drapsmaskin når hun står over fugl, og jeg måtte bryte opp kjeven for å få hanen løs.... En ganske fin orrhane kylling satt alene og trykket som bare den! 
Litt etterpå hadde vi en situasjon til, men jeg vet ikke hva som skjedde der heller. Jeg hørte plustelig vingeslag der bikkja var. Hun kunne hatt en kort stand som peileren ikke rakk å si ifra om. Men det kunne også være støkk. Jeg vet ikke.
Men jeg er uansett godt fornøyd med å få en fugl på første forsøk iår! Det starter bra

Mvh Dagl

[HotShot]

Har hatt en god start på jakta, jakter med finsk spets på 1.5 år. Har hatt flere gode loser og det har blitt skutt 3 orrhaner for han så langt. Ene jeg skjøt var en gammel fin hane, blå i fjørdrakta.

 

Kan bli en svært god sesong om hunden fortsetter denne utviklingen

[Tess]

 

Edited September 28, 2017 by Tess

[sveink]

[sveink]

[308nm]

Ble ei røy i dag

[308nm]

Ble nesten en mcnab. En tiur og en ørret på en kammerat.

[Arox]

Etter x antall timer i skogen omtrent hver dag etter jobb kom jeg endelig på skuddhold( 7m ) å fikk inn en fulltreffer på småviltets konge 😀

 

Annen ting er at jeg ser røy på hver tur, over hele terrenget som lover bra, aldri sett så mye brunfugl som i år 🖒 brunfuglen er samtidig fredet her.

[Dagl]

Hei!

Har vært på en langhelg hos en kompis på skogsfugljakt. Fine terreng, en god del fugl - men den var vanskelig.

Kameraten har en gordonsetter, og en Norbottenspets. Selv har jeg tre Gordonsettere, men hadde bare med den yngste hit.
Torsdag første dagen var vi oppe klokka sju, foret bikkjer og gikk tur med dem. To skulle jo ligge igjen hele dagen i hytta. Vi tok Ronja mi hele dagen. På vei til slipp så vi en tiur langs vegen like før vi stoppet. Den bare gikk oppover ovenfor vegen, og vi bestemte oss for å ta den på hjemveien på eftan. Vi startet å gå, men fant ikke fugl. Ronja gikk dårlig, søkte dårlig og var ikke inspirert eller motivert. Kanskje var hun uvant med at kameraten var med, kanskje luktet det bjørn i området... noe hun aldri har kjent før. Vi tok ei pause, og etter det tok søket seg opp. Men vi fant ikke fugl. Tok ei lang pause midt på dagen - med bål og bålsvidde brødskiver.. Like etterpå stand og utredning, vi hørte vingeslag.... En tiur hadde sittet å hørt på oss like bortenfor hele tiden, og hadde full kontroll. Like etterpå ny stand og utredning. NÅ støkket Ronja ei røy som kom like forbi oss. Kunne nok ha skutt den, men vi reagerte for sent. Det var flere blindstander og utredninger. Og på ett sted gikk det ut en tiur som vi ikke fikk stand på. Vi nærmet oss stedet der tiuren var etterhvert. Turen hadde vært lang, og jeg var litt redd for beinet til Ronja - hun har hatt vondt i håndleddet etter lange turer iår.  Men det var kort igjen da vi kom til vegen der tiuren hadde vært. Og joda - der fikk Ronja ferten av noe. Det bar oppover plantefeltet, og jeg etter. Kameraten stod igjen i veien - tiuren ville helt sikkert komme nedover... Ronja tråklet seg oppover - oppover. Jeg etter så svetten sprutet. Det ble stand, men hun løste ut igjen. Jobbet og søkte, ny stand. Jeg nærmet meg på ned siden i plantefeltet. Plutselig gikk to orrhøner opp. Jeg hadde liten tid i ei glenne, og bommet to skudd. Helt håpløst, nesten panikk-skyting, fikk ikke siktet en gang... Like bra å ikke skyte når en ikke vet hvor kornet er... ergrer meg. Men det smalt fra kameraten. Han mente den skulle ligge der, og vi ned dit for å gå ettersøk. Men vi fant den ikke. Han så ikke at den traff bakken, så kanskje klarte den seg. Håper det. Vi fant den aldri. Gikk derover dagen etter med hans erfarne hund også, uten å finne den. Men det vi fant, var tiuren... Den lå der nede, tatt av duvhauk.... De sliter med en hauk i området, som har spesialiesert seg på fugl langs vegen. Vi fant forøvrig også mye fugl på nedsiden av vegen. Kanskje 8... Men det ble bare tull, da vi gikk ettersøk. Vi måtte gi oss og gikk vegen mot bilen. Nesten framme, jeg hadde endog knekt hagla for å ta ut patroner, da blir det stand igjen! Oppe i ett tett gammelt plantefelt med nesten null sikt.. Men jeg måtte nå oppi der. Ronja stod, i reisen gikk hun bare noen meter. Ny stand. Når jeg nå nærmet meg, gikk en orrhane opp. Men jeg så den aldri i tetta. Så var den dagen slutt. Ingen fugl, en tapt tiur til hauken og en skadd hund. Skaden var imidlertid ikke alvorlig, og med Metakam om kvelden så var  hun god igjen dagen etter.

Kvelden ble såpass koselig at det var litt slitsomt å stå opp dagen etter.... Men halv åtte var vi på beina, foret hunder og litt oss sjøl... Gikk tur med de som skulle være igjen, og var ute med kameratens Gordonsetter, også hun heter Ronja og er mor til min Ronja.... Hun gikk rett i stand nesten, to orrer som dro ut feil vei. Vi gikk nedover en veg, hunden søkte på begge sider. Plutselig var det stand på nedsiden i tett halv-gammel furu. Nesten oppe fløy det ut ei røy, men det var ikke fuglen hennes. Like etter fløy det ut en til, som kom mot oss. Kameraten hadde hørt ett lite kvink fra Ronja, så han visste at det var fuglen hun stod på. Han fikk opp hagla, svingte på og skjøt i ei glenne. Den datt så fjøra sprutet! 
Lang pause ved fuglen, men vi kom igang igjen. Etter en stund stand som gikk i avanse (bikkja smyger/løper bortover i sporet på en fugl som løper på bakken - gjerne med jegeren på slep). Denne gangen var jeg med, men fuglen - trolig tiur - hadde lettet like før. Og lurte oss. Så gikk det en tid før det skjedde noe igjen. Men etter å ha krysset en myr, fulgt den en halv kilometer tilbake, så ble det stand igjen. Kameraten fikk meg fram, og Ronja avanserte nå nedover i terrenget. Jeg forsøkte å henge på, vi nærmet oss en åpning i den tunge skogen vi var i. Men hun fortsatte over, og vi satte fart nedover. Nærmet oss en myr, og jeg skjønte at den måtte lette i kanten. Tok sikte på myrkanten litt til side for hunden, for kanskje å komme tidsnok til å få se den over myra. Men den hadde full kontroll, og lettet før jeg kom fram. Det var tiur. 
Vi var nå i området der orrhøna kanskje hadde falt dagen før, og vi rotet litt rundt. Tok også en pause som Ronja fikk løpe litt rundt oss. Men vi fant den ikke. Og snart var vi avsted igjen. Ganske snart var det ny stand. NÅ gikk vi nedenfor standen, og han kommanderte reis fra avstand. Teorien er at tiur slipper seg nedover i terrenget - da den er så tung. Så vi posterer da under standen, og får hunden til å få den på vingene. Hun reiste villig, men ingen tiur kom. Hun jobbet litt, så ny stand litt lenger bort. Ny avstandreis, og nå hørte vi den såvidt. Men den visste nok hvor vi var, og unngikk oss. Mot slutten hadde Ronja en stand til. Hun begynte å avansere igjen, og jeg hang på igjen. Bortover langs en myr med mye vier og tjafs utpå. Jeg tenkte meg ut mot myrkanten, men kameraten dekket den  så jeg bare fulgte på hunden. Kom rundt en gran, og der lettet det fugl! Først tre i en gang, så to til. Jeg fikk skutt to ganger, men uten å vite hvor kornet var skikkelig nå heller. Ett skudd gikk i ei bjørk mente jeg, og det fant vi igjen. Kameraten fikk dem på perfekt hold, men hadde skutt røy før og ville ikke. For det var røy - alt sammen. Da jeg hadde skutt, gikk jeg fram, og enda ei lettet..... Tilsammen seks røyer på ett sted - og ingen tiur... ! Vi hadde flere stander som det ikke ble noe av denne dagen. Men man kan ikke ta med alt her.. 
Vi tok en kort tur med Ronja mi mot skumringen, og hun gikk fint uten å ha vondt i beinet. Hadde også en stand på orre som vi bare såvidt så. 

Lørdag skulle vi først ut med Norbottenspetsen til kameraten. Det er en utrolig jakthund. Godt søk med god kontakt. Men med mye fugl, ble kontakten nesten fraværende. Det var opptak og los, flytting og fornyet los nesten hele dagen. Hun jobbet veldig godt hele dagen, med forfølginger på over 400 meter flere ganger. Først fant hun orrer som satt dårlig, men etterhvert fant hun også tiur, som satt bedre. Jeg skulle smyge meg fram, men fikk aldri se den. Den reiste. Slik jobbet hun. Søkte terreng, fant fugl, forfulgte og loset. Jeg har jo hatt spets sjøl, så jeg kjenner til jaktformen og hundearbeidet. Dette var fantastisk.  Nye fugler og nye loser. Vi var nesten -innpå flere ganger, men dagen svant uten noen gode sjanser. Vi hadde tenkt å ta en runde med Ronja mi på slutten, men det begynte å bli dårlig tid. Jeg ringte kona og ba henne møte meg med Ronja. LIke etter det, så tok spetsen - ut en hare som det var moro å løpe etter. Opp på åsen igjen.. Og der fant hun fugl - igjen. ... Så hun ble stående i los. Jeg måtte nesten bare kjøre for å møte kona, og kameraten gikk opp i åsen igjen. Skulle jakte seg til bilen etterpå. 

Kona kom med ROnja, og akkurat når de reiste hørte jeg det smalt fra kameraten. Jaha - tenkte jeg. Der ble det tiur.... Jeg gikk med Ronja nedover den lille vegen vi gikk med Ronja til kameraten dagen før. Hun søkte ut på begge sider, og snart dro hun ut til høyre. Vinklet og der - var det stand! 70 meter fra vegen. Jeg visste at kameraten satt opp på berget med en tiur og fulgte med på peilen....  Jeg rotet litt før jeg fant henne, men hun stod da jeg fant henne. Nærmet meg forsiktig. Tenkte at nå må du sikte! Nesten framme gikk det opp ei røy i ei lita myr rett foran hunden. Fikk opp hagla, fulgte på litt og skjøt. Ei lita furu stod i veien, og jeg tenkte å skyte ett skudd til når den kom på andre siden. Men den kom aldri..... Ronja ble stående med nesa ned i lyngen og jeg skjønte at den lå der! Tenkte at kameraten nok hørte skuddet, og gliste i skjegget der oppe på åsen.... 

Etterpå gikk vi videre langs vegen. Noen hundre meter lenger fram dro Ronja lenger enn vanlig ut fra vegen, og 120 meter unna ble det stand igjen. Nesten på samme sted som kameraten skjøt røy dagen før. Jeg fant henne, nærmet meg forsiktig. EN liten bakketopp rett foran, så helling ned mot ei myr. Samme furubestand og tett. Jeg ba henne reise, hun gikk noen meter bare. Ny reis, og det gjentok seg! Enda en reis, og nå så jeg såvidt vinger ned mot myra! Hørte de nesten ikke. Tiur..... Lurte meg... Men fin stand! 
Vi fulgte nå myrkanten tilbake mot bilen, men måtte svinge litt opp da det var ett sted jeg ville ha med meg. Her ble det ny stand! Hun stod nå i kanten av ett åpent område, mot en vegg av høy contorta. Jeg kom nesten opp, da gikk det ei orrhøne opp foran henne, men forsvant inn i furua med en gang. Umulig å skyte. Vi fant ikke igjen "syklubben" - de seks røyene fra dagen før. Men jeg hadde ei røy, så jeg var fornøyd. Jeg møtte kameraten ved bilen, og han HADDE skutt tiur.... Litt surt at jeg ikke var med, det hadde vært en voldsom los, og tiuren som hadde sittet i topp hadde vært blank. Men allikevel teller det jo mer for meg å skyte for min egen hund, så jeg var fornøyd. 

Men søndag var det pån igjen. NÅ gikk vi fra hytta og vi hadde nok en gang Ronja mi. Begynte med å få fire elger i fanget.... Støkket så ei orrhøne. Den tar vi på veien hjem, sa kameraten... Vi gikk og vi gikk. Områder som han mente var veldig gode, og som det hadde vært mye fugl i tidligere var tomme. I en grov granskog i ett nedlagt torp ble det plutselig en sitrende stand. Jeg kom opp, og der gikk det opp ei rugde (morkulla) - som trykket som en brostein! Men håpløs å skyte på i tetta! Vi gikk videre uten å ha de store mengdene med fugl. Men vi hadde også markeringer flere steder, så det hadde vært fugl der. Men trolig var den lett. Og Ronja mi  har ikke det søket som hans har. Men nesten innerst inne ble det stand på ei myr. Jeg regnet med at det var ryper, men det ble en avanse nedover. Vi hastet på, men Ronja vinklet og da var kameraten nærmere så han fulgte på, ut av myra og nedover i granskogen som er nedenfor.  Men tiuren hadde lettet. Kameraten hørte egentlig vingeslagene, men fulgte på lell. Vi gikk litt videre, men kom ikke av den lille myra før det var stand igjen. Han ut på siden til venstre, jeg gikk til hunden. Hun stod på en liten høyde ved siden av myra, og bak der stupte terrenget til en lita gryte som var litt åpen. Jeg så at hun holdt beinet høyt... var turen for lang idag også? Men kommanderte reis, og hun gikk fram. En gang - to ganger. Akkurat idet jeg måtte forbi ei gran så greinene skrapte langs sekken, gikk tiuren opp. Eller mere korrekt, den gikk ned. Den hadde sittet i ei buske. Kameraten så den såvidt , men fikk ikke skutt nå heller. Vi tok en pause, og jeg sa at vi måtte korte inn turen på grunn av foten til Ronja. Så vi snudde like etter. Vi gikk og vi gikk. NOen markeringer, noen stander - men de var tomme. Vi nærmet oss hytta veldig, gikk langs en liten sti. Plutselig var det stand like foran oss! Bare 40 meter foran og litt til side for stien stod Ronja. Bare gå stien fram, sa kameraten. Jeg gjorde meg klar, og smøg framover. Kanskje fem steg, så lettet ei orrhøne. Jeg så den på siden av stien, men den kom mot stien. Jeg fikk opp hagla og skjøt ett skudd da den passerte stien! Men den passerte ikke, den svingte og fulgte stien - så det ble bom! NÅ fløy den rett fra meg, og jeg samlet meg noen tiendels sekund, og rettet inn hagla skikkelig, kornet lå på fuglen, og jeg dro av! Det ble en fjær-sky der framme....! Yes!  hørte jeg bak meg. Så utrolig bra! Kameraten var fra seg, og klappet meg på skuldra. Godt skutt! Han var nesten like glad som meg!. Det var ei orrhøne, kanskje den vi støkket tidligere på dagen..... 
 

Noen fine dager hadde vi. Ganske bra med fugl, men de var vanskelige iblant. Men med såpass mange hunder, fant vi ut at vi må ha ei uke neste år....
Vil gjerne jakte mer med spetsen hans også, selv om stående hund er min pasjon akkurat nå..

Mvh Dagl

Edited October 24, 2017 by Dagl

[balter]

Flinke bikkjer!

[Dagl]

Hei!

Ny helg er over, og den ble brukt til skogsfugljakt med stående hund.

Lørdag åpnet jeg med å lufte «pensjonisten» - Frøya. Hun jogget av sted på sine runder, hadde en stand på rugde og unngikk å finne ei røy jeg støkte.. Men hva gjør det, når en sterkt nærmer seg 14 år.. Hun koser seg i skogen, og er fortsatt ikke støl etter en slik tur.
Eftan brukte jeg yngstebikkja – Ronja. Hun åpnet med strålende jobb på ei orrhøne. Tråklet seg oppover i terrenget, mistet sporet, hentet vind og fant igjen. Jeg forsøkte å henge på mens svetten sprutet, jeg tenkte tiur! Tilslutt gjorde hun en sving oppover, vinklet ned – og fast stand! Jeg smøg meg på nedsiden, og akkurat idet jeg skled litt så lettet orrhøna og fløy nedover på fint hold i en åpning i hogstfeltet. Jeg fikk opp hagla til skuldra, så at jeg egentlig hadde god tid... Fant igjen korn, fulgte fluktlinjen til fuglen og dro foran - avtrekket kom automatisk. Jeg var så sikker på treff at jeg ble forundret da høna fløy videre! Fikk nesten ikke skutt ett skudd til, men samlet meg og fant igjen fuglen. Kornet nærmet seg ei større furu (tall) og jeg stoppet nok i svingen... Orrhøna fløy videre! Den dro nedover i terrenget, og der nede ble det etter hvert stand. DA står hun på død fugl, tenkte jeg – og nærmet meg noe uforsiktig. Men neida… det var en høyst levende orrhane, og der stod jeg bak ett kjerr og fikk ikke skutt utover myra…. Høna var nok uskadd, fant aldri så mye som ei dun etter den. Håpet var tiur selvsagt.. Vi så noen, avanserte flere ganger, men ble lurt hver gang.
Søndag åpnet jeg med tredje bikkja – Dina – som også er drøyt 11 år gammel men går fortsatt godt – om enn noe småskårent. Hard vind og lett fugl. Hun hadde en stand i kanten av ett hogstfelt, stod oppe på en liten rygg. Jeg smøg ned så jeg hadde fritt nedover hogstfeltet – som hadde høye juletrær. Idet jeg kom opp lettet en orrhane rett foran henne – kunne ikke skyte da hun var i veien. Hadde ikke hjulpet hvor mye hun enn måtte ha hatt RIOS her, hun var i veien! Selvsagt skulle ikke orrhanen nedover hogstfeltet, men fløy oppover i tetta. Dett var dett! Hun hadde noen stander som det ikke ble noe ut av, trolig lett fugl som jeg ikke hørte i vinden. 
Eftasskiftet ble igjen Ronja som ble med. Det ble noen smyg, blindstander.. Høyst trolig lett fugl i den harde vinden som fikk buskene til å bøye seg kraftig. Hørte ingenting i perioder, så fuglen gikk nok uten at jeg hørte den. Ved ett tilfellet kom jeg til å støkke en tiur når jeg kom ut i ett hogstfelt, den dro på 70 meter.. Men så – ble det stand! Dagen før hadde jeg hatt oppe to tiurer her, som da satt i trær, så spenningen var stor. Når jeg kom opp smøg hun oppover i terrenget, lavere og lavere i kroppen. Jeg hang på, sitrende av spenning.. Brått vinklet hun, nå krøp hun nesten. DER – gikk det opp ei rugde…. Det ble to hull i lufta av det også. Eller mere korrekt, det ene lagde hull i ett barheng… Dagen gikk med markeringer og små blindstander. Lett fugl.. Men hunda må lære å håndtere disse også, så en dag er aldri uten nytte. Det blir erfaringer.. I god skumring, nesten mørkning, ble det stand inne i skogen, ved en liten lysning. Jeg kom opp, Ronja avanserte. Mistet, hentet vind og fant igjen. Avanserte til venstre for meg, jeg forsøkte henge på. Der ble det fast stand igjen. Jeg nærmet meg forsiktig. Det er helt klart tiur-land, ett område jeg mange ganger har hatt opp slike. Jeg stopper ved hunden, vurderer glenner etter beste evne. DA går ei røy opp, på godt skytehold! Men ikke dit jeg vil selvsagt, så det blir dårlig tid. Kjenner at hagla ikke helt «sitter» i skuldra, den er for lavt. Men ikke tid til å justere.. Skuddene går, det blir hull i ett barheng igjen og ett til i lufta. Røya ser jeg flyr leeeeenge. Den er ikke skadd. Det blir mørkt før vi er ved bilen. Helga er til endes, uten fugl i sekken. En får ta med seg naturopplevelser og øyeblikkene med spenning. Samt å glede seg over unghunden som faktisk har gitt tre gode skuddsjanser på en helg med vanskelige forhold.

Mvh Dagl

[40’’mikemike]

Hei! Mulig dette innlegget burde komme på en annen tråd, men spør likevel; Er relativt fersk jeger og hadde planer om å få tatt noen turer etter skogsfugl i løpet av høsten. Har blitt én tur til nå, og det er for lite. Nå har det dukket opp en friuke midt i november og den har jeg tenkt å bruke til det fulle. Spørsmålet er da hvilke forhold jeg må ta hensyn til ved skogsfugljakt i midten av november? Bor i Oslo, så det blir å kjøpe kort for et eller annet terreng innen halvannen times til fra Oslo. Uten hund, kun meg selv og hagle, altså støkk/snikjakt. Tips i vei! 

 

 

Edited November 5, 2017 by 40’’mikemike

[308nm]

Ble en røy og en orrhøne i dag.to fine stander for zorro.

[balter]

@40’’mikemike

Tips; lei ei hytte for ett par netter eller mer, dagene er for korte til å kjøre bort nå i november. Kanskje noe fra Trillemarka-Sigdal JFFF, Drammens marka, eller Sølvverkskogen?

Tidlig om morran kan en kanskje høre hvor orren samler seg. Da må en være i terrenget selv også..

På telt-tur hører en aller best.. Minst logistikk og mest jakt faktisk.

Toppjakt er en mulighet, kanskje den beste og eneste..

Tenk over snø-is forholdene. Ta med hurtig-kjetting og en skikkelig snøspade. Kankje en plastsekk med grus også fra en bensinstasjon.

 

@Zorro-bikkja

Får lov til hva som helst etter en slik bra innsats!

 

 

[Dagl]

Helgen ble litt delt, mellom skogsfugljakt og rypejakt.

Fredag - skogsfugljakt ved hytta. Men dessverre 12-13 cm snø, med skare på. Håpløse forhold, men fint vær:

Lørdag - rypejakt. Fjellet var delvis hvitt, og så var rypene også. Vi hadde en stand nesten med en gang, men rypene fløy når vi var 40 meter unna. En stand til litt senere, her stod plutselig hunden bak en topp bare 40 meter fra oss (kona var også med denne dagen). Vi gjorde oss klare, men innen vi rakk å bli helt ferdig, kom en rype over hodet på oss. Jeg vet ikke om det var tjuvreis eller om den bare var presset for mye av hund og jegere.
Fint vær også denne dagen.
 

Søndag dro vi tidlig hjem, og det ble en skikkelig jakttur i våt høstskog. Perfekt!
Været var topp – for en skogsfugljeger i November. 6-7 plussgrader, bar og myk bakke. Tåke og litt yr – til dels regn – iblant. Perfekte forhold! Ronja stakk ut og gikk i fine søk med god kontakt. Tok med seg terreng og var innom de plassene jeg ville hun skulle innom. Men det tok sin tid før vi fant fugl. Ingenting å merke på de første «hot spot»`ene. Hva skjer – har de emigrert? Men etter en halvtimes tid var det stand… Hun stod i en furumo med lave furuer, skjørtegraner og høyt lyng. Jeg nærmet meg forsiktig, med ett øye i trekronene – det er beitefuruer her. Hun stod mot en liten lysning i skogen, og jeg dekket selvsagt denne mot min venstre side. Jeg kom helt opptil, kommanderte reis. Men hun nølte noen sekunder. Jeg flyttet en fot, og da gikk en orrhane opp! I kanten av lysningen, men den dro naturligvis feil vei og inn i tetta. Ett kort sekund så jeg vinger over skinna, en så var den borte. Fikk ikke skutt. Men den trykket bra, og det lovte godt for resten av økta. Noen markeringer hadde hun, men det ble ikke noe før en ny halv time var gått. Hun stod plutselig i kanten av en liten myr, nesten mot meg. Det kan da ikke være mulig – tenkte jeg. Men på reis snudde hun og begynte å avansere andre veien. Lav i kroppen, smygende fram – og med sin karakteristiske krok på halen.. Jeg hang på så godt kunne, mens jeg forsøkte å finne glenner underveis. Plutselig gikk to småfugler på vingene, og hun satte i sprang. Men roet seg med en gang – ble nok litt lurt hun også i iveren.. Hun mistet foten, og lette litt rundt meg. Men så dro hun av sted videre – og nå gikk det fort! Jeg klarte ikke henge med, og kom etter. Hun fulgte en liten sti opp mot en topp, og her rotet hun rundt. Da har vel tiuren lettet på toppen tenkte jeg. Hun kom tilbake i en runde på min venstre side, kom inn bak meg og dro ut på høyre og framover i gammel og tett granskog. Jobbet nok med noe der framme, men jeg ville gi henne ro til å finne ut av det og evntuelt feste stand. Men DER satt den… Jeg hørte tunge vingeslag der nede, og .. kommer de hit? Jaggu! Den nærmet seg, jeg fikk se den mellom grantoppene, men den kom ikke helt over meg, og det var for tett for skyting. Men jaggu fant hun den! Synd at det ikke ble stand, men disse tiurene er ikke så lette å håndter på denne tiden. Nok en god halvtime gikk uten kontakt. Men fortsatt veldig godt søk og jeg er sikker på at hun får med seg det som er. Litt inne i ett tett grankjerr ble det da etter hvert ny stand. En stand jeg ikke så noe forarbeide til, hun måtte bare ha kastet seg i stand på direkte vitring. Her var det også en liten lysning, og på andre siden lå en gammel bjørkestamme langs med bakken. Oppe på denne så jeg det blafret – akkurat som en liten fugl satt der og pusset seg eller testet vingene. WTF?? Tenkte jeg. Hva i all verden er dette? Hun står da vel ikke på småfugl, selv om hun ser den? Jeg nærmet meg halvhjertet, tenkte kanskje det var noe som var skadd. Men neida.. orrhanen var så visst ikke skadd.. For det VAR en orrhane som satt der. Og naturligvis fløy også den feil vei, inn i tetta…. Skal da alle fly i tetta i dag? Nuvel, vi trasket videre. Vi hadde en avanse som endte i ingenting. Kanskje tiuren lettet like før, kanskje jeg ikke hørte den. Men borte var den. Jeg gikk langs ei myr, hadde en liten «kjøl» på venstre side av meg. Ronja slo ut foran meg i medvinden, og når hun kom tilbake tenkte jeg at det hadde jammen vært fint om du dro over «kjølen». Og det gjorde hun. Der ble det jaggu stand! Topp – spennende! 60 meter unna meg, så det var bare å trå forsiktig og nærme seg. Jeg fikk se henne i stram stand i kanten av myra på andre siden «kjølen». Jeg tenkte at det er vel orre, og den skal sikkert inn i tetta igjen, garantert ikke ut over myra… Så jeg valgte å gå på innsiden av hunden, og fant glenner innover mot skogen. På reis-kommando gikk en røy opp bare 5 meter foran hunden, og selvsagt… den dro utover myra. Hunden kom fort i veien, og mitt ene skudd ble bak. Røya fløy blank utover myra, svingte sakte til høyre….. Her hadde nok komplett RIOS uten noe som helst ettergang hjulpet, men når jeg har hagla i henda husker jeg aldri kommandoen. Men best hadde det vært om jeg hadde vært på andre siden av bikkja, ut mot myra… Feil valg ved inngangen til standen, med andre ord. Jeg trøster meg med at det var ei røy, og håper den får fram ett dussin kyllinger til våren.. Mer fant vi ikke på turen. Men for en tre-timers tur var det ikke så ille. Og Ronja går stadig bedre søk. Veldig god kontakt, stor stå-på vilje og nå har også trøkket og intensiteten i søket kommet seg. Slik vil jeg at en skogsfuglhund skal gå. Veldig fornøyd med henne på turen! Hun burde hatt en belønning snart, men… det kommer kanskje…. Til helga, kanskje..

Ronja i stand på orre. Faktisk lå den bak i venstre ytterkant av bildet, men litt mer bak i terrenget.
 

Våt hund i våt myr..

Mvh Dagl

[sveink]

Har vært mye dårlig føre i det siste, og noe dårlig skyting  men det ble da ei orrhøne i dag 👍

[308nm]

Var en fantastisk dag på heia i gjøvdal i dag fikk en stor tiur og blåhane for zorro i dag morro. Men han apportere ikke men tar dem opp å slipper dem. Hva må gjøres.

Mvh 308nm 

[308nm]

4.2kg veide tiuren. Må vel være en gammel tiur

 

[308nm]

Ble lite fugl å se i helga . Men fikk  tilberedt tiur på bålet. Virker som de sitter i trærne nå å flyr tidlig ut. Så to tiur  et par røy og et par orrhanen men ble litt lange hold.stekte tiurbrysta i panna med løk å sjampinjong på bålet,  ble himmelsk godt.

Edited November 26, 2017 by 308nm

[adhoc]

Perfekt morgen, første tur , første fugl sett, første jaktskudd med en en 70 år gammel 7x33 sako, 210m damlungt

 

Mvh

Adhoc

[balter]

Jeg var ute etter orren før helgen, og det var mange å se, men de satt ikke synlig i topp eller noe...

Bommet på et par overflygere som bikkja stod på og forstyrret ut.

Men det ble da en god rypestand og felling i løpet av den dagen.

 

[erikraude]

På 1.12.2017 den 23.01, adhoc skrev:

Perfekt morgen, første tur , første fugl sett, første jaktskudd med en en 70 år gammel 7x33 sako, 210m damlungt

 

Mvh

Adhoc

Nydelig! Hvor fant du nok snø?

[adhoc]

@erikraude:Akkurat her er jeg på et privat terreng, men Børresen i Finnemarka bør ha nogenlunde samme forhold

https://www.inatur.no/jakt/51238283e4b01ea66a41d1d1

Mvh

Adhoc

[erikraude]

@adhoc så det var nok snø så langt sør, ja. F... Da valgte jeg feil i helga. Hadde tenkt meg en økt i sølvverksskogene, men droppa det da jeg trodde det var for lite snø.

[Castor]

I dag har jeg hatt med meg en utlending på jakt etter skogsfugl og rype. Måtte ha litt avveksling fra revejakta som går så trått....og for å døyve de verste depresjonene, må vite.

Karen heter Johan Fanzoi og er fra Ferlach nede i Østeriket's land.

Vi var mye ilag på jakt for en del år siden og har mange fine opplevelser sammen. Johan og jeg har lagt ned bort imot alt jaktbart, som flyr i lufta og går på bakken, I Norge....og litt utafor Norge.

 

Det er lenge siden sist vi var på jakt ilag, må være 15 år siden, eller noe, så begge gledet seg til å trekke frisk luft i Guds frie natur, som Øystein Sunde synger om.

Dette er Johan der han lener seg mot treleggen. Slank, spenstig og ungdommelig ser han ut, synes nå jeg da.

En 3piper i kaliber 20.....med et  utskjelt riflekaliber i midten under. Eieren derimot, er ingen ungdom lengre, ei er han spenstig, men slank er han fortsatt

 

Turen vår begynte veldig bra den. På veien opp til parkeringsplassen, lettet selveste Tiurfar i veikanten. Spektakulært syn (ut av bilvinduet) der han baksa seg på brede vinger og utslått hale, innover i skogen.

Etter å ha kjørt noen hundre meter til, letta jaggu en blåhane i veien og forsvant som et olja lyn og vekk var'n

Denna gutten hadde steintru på fangst etter disse opplevelsene.

På med trugene og dro ivei. Intet sett og intet hørt den første kilometeren, bortsett fra et Mårspor + Harespor som ringlet seg fram og tilbake oppe på åsryggen.

Så kom første kneika og første pusten i bakken....og det ble mange puster oppetter kan jeg love. Trugene sank til bunns i den løse snøen og man følte man hadde  et 5 kgs lodd på hvert bein

Det ante meg at vi fikk en strabasiøs tur, etter bare noen hundre meters gange, for å si det sånn. Hadde lyst til å gi opp mange ganger, men det hadde vært et gedigent nederlag. Johan derimot var fornøyd. Han var på jakt etter skogsfugl og rype.

Etter mange puster i bakken/e......endelig oppe i fjellet. Fjell er vel å overdrive men, nok fjell til at rypa storkoser seg her.

Uten å overdrive gikk man på spor for hver 5'te meter. Helt utrolig mye spor etter rype og litt spor etter orrfugl, som pleier å samle seg her i fjellet på denne tiden av året.

Her er det spor etter rype og Hare på kryss og tvers.

 

 

 

Bokstavelig talt, på kryss og tvers

 

 

 

Slik ser det ut oppe på "fjellet" men som allerede nevnt, tydelig at både rype, orrfugl og hare storkoser seg i dette habitatet. Elgen har heller ikke imot en fjelltur så jeg. Så spor etter 3 elg, ned mot storskogen. Der hedde de oppholdt seg en lengere periode så det ut som, og gnagd blåbærlyngen helt ned til rota.

 

De fleste har nok hørt og ikke minst sett bilde av elg i solnedgang.

Her er en annen variant......rypespor i soloppgang

 

 

Føret var, som også allerede nevnt, miserabelt. Nede i skogen var det løs-snø. Oppe på fjellet var det flatbrødføre..mao det bråkte noe inni hampen for hvert skritt man tok. I tillegg blåste det votter og vinter oppi der. Såpass at man til tider hadde vanskelig for å stå oppreist, uten å måtte sette sjøbein. Det ble en kort sveiv oppi fjellet, før nesa ble dreid retning bilen nedi dalen. Ikke en eneste fugl observert. Ikkje bra nei. Da var det var helt greit for denna gutten å tråkke i sine egne trugespor tilbake til parkeringsplassen noen høydemeter og noen kilometer unna.

Nede ved vannet, var formen....for å si det mildt....ikkje bra, men et siste krampaktig forsøk på å få til fangst måtte til, så Johan og jeg strøyk bortetter iskanten den siste kilometeren fram mot bilen. Da plutselig letta det 2x orrfugl oppi lia gitt. Sikringen var av før "gutten" skjønte hva som skjedde egentlig, så ryggmargsrefleksen fra fulgejakta før om årene, var det ingen ting å utsette på. Det var en ikke eksisterende tjangs, så ingen kruttrøyk ut fra haglemunningen nei. Det var artig å se fugl da.

Dette må gjentas, med litt bedre føre og med litt bedre kondis

 

Snipp snapp osv

 

 

Edited December 7, 2017 by Castor
Edit

[Bartemannen]

Artig skrevet og flotte bilder.

[balter]

Søndagstur på orrene,  var heldig og en flokk kom svivende og slo seg ned innen skuddhold. 154 m og 22-250. Stor og fin.

[erikraude]

Var ute en tur idag. Bikkja gjorde en kjempejobb og fikk stand på noen ryper. Det var litt overraskende. Slett skyting sikra fuglenes overlevelse. Rett etter lunsj oppdaga jeg en flokk orrer i noen trær på den andre siden av en liten dal. Avstandsmåleren viste 410 meter. Prøvde å gå nærmere, men da jeg hadde runda dalen og kommet meg på riktig side var jeg ikke kar om å finne igjen trærne de satt i. Med dagen på hell og et godt stykke igjen til bilen blei det å gi opp prosjektet uten å finne dem igjen. Det var litt surt, men en fantastisk dag i perfekt vær, og alltid moro å se fugl.

[ko-stens]

Har gitt meg for lengst med fuglejakt med hagle i år. Kort sesong med snø/regn/isete forhold, type poteødeleggende forhold, siden begynnelsen av november. Synd for bikkja, som startet så fint i år. Flere gode fuglearbeid, men drita dårlig eier gjør at han selv etter sju år, fremdeles ikke har fått skutt fugl for seg! Han gjør alt riktig, jeg gjør alt feil, hver jævla gang. Ikke håp for meg, så jeg gir meg så snart boffen er kremert. Det kan fort bli fem, seks, sju år til, da han er sju år nå, så det blir nok noen turer til i årene fremover! Dessuten har jeg ei datter på 16 som så vidt har begynt å jakte. Det gjør skogsturene litt artigere, selv om hun burde funnet seg en annen far. En som kan skyte, feks!

 

Leier sammen med fire andre et terreng på 10 000 mål. Der har vi retten på småviltjakta og rådyrjakta. Pussig nok har det vært et ganske så middelmådig år i år. Dårligere enn i fjor, til og med. Dette er i Søndre Land i Oppland. Der jeg har jaktet før, flere steder i Hedmark, har det vært voldsomt med fugl. Han jeg kjøpte bikkja av, så feks ca tjue tiur i topp samtidig for noen dager siden. Litt før det, støkket han opp 30 - 40 orrfugl i flokk. I Trysil, feks, hadde jeg opp 13 fugl på en times tid. Der jeg jakter nå, har jeg vært heldig om jeg har sett èn i timen.

 

Om jeg begynner å bli seriøst lei ensformigheten som fugjakta har blitt, så er det faktisk en jaktform jeg fremdeles ikke har gått helt lei, til tross for total mangel på fangst. Det er toppjakt med ski på beina. Sikkert fordi det er stille og rolig, pluss litt lettere å ta seg frem. Slipper mygg og drit og slipper å tråkke i gjørmete myrer. Fangsten er i hvert fall ikke grunnen. Ser ikke fugl heller. I Norge har jeg sett èn eneste fugl noensinne. Den måtte jeg bomme på.

 

Var for øvrig ute en tur i går, på en kort toppjakttur etter et rådyrdrev, men selvsagt var det ingenting å se, akkurat som for to uker siden. Neste tur blir til Orsa i Sverige siste helgen i januar. Da blir det den åttende turen på rad uten fangst. Har nemlig en fin tradisjon; årets første bomtur går til Sverige! Der har jeg utrolig nok sett fugl i terrenget to ganger av de sju jeg har vært over. Enorm statistikk i forhold til her hjemme.

 

Skikkelig positivt innlegg på en søndagskveld, men en får heller se frem til neste år og håpe på mer fugl i skogen og flere muligheter. "Plutselig løsner det", som "alle" sier. Kanskje lysten kommer tilbake og.