Jump to content

Slakting av julegris


HB

Recommended Posts

Er i tvil om denne tråden hører heime under matprat,men då får heller moderator flytte/slette som han vil!!!

 

gris_1.JPG

Har hatt 4 stk ute gris gåande i sommar/høst,dette har eg drive med dei siste 7 åra og funne ut at det er sabla greit og ha nokon til og eta opp maten,som me ikkje klarar og få i kån,samtidig som den smakar veldig mykje bedre enn den du kauper i kjøle disken på meny.

gris_2.JPG

Boltpistol er greit og bruke og ikkje minst sikkert.

 

gris_3.JPG

stikking på rett plass,må til for og få blodpølse til jul.

 

gris_4%2C5.JPG

ØØØØØØØ har eg hatt los på denne :mrgreen::mrgreen: :mrgreen

 

normal_gris_1~0.JPG

Her noko av utstyret ein trenger når ei skall slakte er, ein slakte benk,tryneband, knivar og skrape.

gris_4.JPG

Gradestokk i skollevatnet er viktig for og ha rett temp på det.

 

normal_gris_2~0.JPG

litt av slaktergjengen som prøvar og lære og slakte av Høvdingen.

 

Hemligheten med heimeslakting er og ha rett temp på skåldevatnet, det bør ligge mellom 72 grader til 76 grader, er det varmare enn det endar det slik som her, tabbe tabbe tabbe

gris_5.JPGgris_6.JPGmed det resultat at huda blir brent og den følger med når du bjøndar å skrape, untatt busta den står att :oops::oops::oops:

gris_7.JPGdå er det fram med kniven og starte med å skrape

gris_8.JPG Høvdingen, nå 89 år .har vore bygdeslaktar heile livet,eg prøvar å lære å slakte av han.

 

gris_10.JPGferdig slakta og klar til å hengas oppnormal_gris_3~0.JPG

gris_11.JPG

 

gris_12.JPG

denne grisen vog 116 kg ferdig slakta,god ribbe til jol :D:D:D

 

den som vil sjå meire på oppdeling av svin får sjå på tråden til mauser http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=5&t=9834

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Er noe spesiellt med hjemmeslakt til jul. Jeg har vokst opp på gård, og i bygda var det vanlig med noen griser som likningsmyndighetene ikke visste om, og som ble slakta og solgt til venner og bekjente før jul. Noe av det første jeg kan huske er da jeg som liten pjokk overhørte en samtale mellom min far og noen bekjente. Jeg husker jeg ble SÅ fortvila da jeg hørte at pappa skulle ha svarte griser, for jeg ville ha ROSA griser. Mange begrep man må lære seg i løpet av livet gitt! :D

Link to comment
Share on other sites

Se der HB, ja eige griseslakt, er tingen sin det.. Har helsigvis ein kompis som driv med det der, så eg slepp å voldta hagen til kjerringa med grisen. Men har vært inne på tanken å begynne med gris sjølv.

Men det blir nok med tanken trur eg.

Men du har sunne interesser, og med heimeslakta gris og litt heimebrygga øl, så er jula stort sett redda, he, he.. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Fin og matnyttig hobby det der, har hatt hobbygriser et par ganger selv, og det kan ikke samenlignes med kjøpings. :)

For tiden går det i partering og og salting av villsau her nå, så juleforberedelsene er i full gang.

 

Da vi skolda grisene brukte vi tre vannkokere til arbeide, syntes faktisk det fungerte bra, slapp vertfall å varme opp ei hel tønne da.

 

Lykke til med etinga da! :D

Link to comment
Share on other sites

PIIIIP! :D Mulig at det er slik regelverket er, men jeg mener det er vår oppførsel under slakting som avgjør om de andre dyra blir skremt av det. Har avlivet mange gris i grisebingen under nødslakting, og det største problemet var at resten av flokken skulle fram å snuse. Og grisen er et intellegent dyr!

Link to comment
Share on other sites

HVIS det er mulig, så er det sikkert greitt for HB, at denne tråden ikkje blir endå ein sutretråd, om for og mot og regler og piss.

Hvis det skal diskuteres regler med hensyn til slakting, så foreslår eg at det kan lages ein tråd om dette. Istaden for å fylle opp denne tråden, med mange sider med tullball..

Link to comment
Share on other sites

Det viktigste er tross alt at de/den som blr igjen tilslutt ikke blir redd, og begynner å stresse. Har prøvd kjøttet av stressa gris, og det var strikk! :|

Det artigste min bestefar visste, var å få meg til å holde "stille" bakbeinet på grisen, mens de tappet blod........Etter noen skreller og på hel rygg i snøhaugen til min bestefars store forlystelse, så fikk jeg da teknikken. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Var et innslag i Norge Rundt for noen år siden om ei dame som leveret gris til et lokalt slakteri, før transport til slakteriet fikk de rødvin i passe mengde, da ble de døsige og snille å håndtere:-).

 

Kanskje en skulle hive ut snekkermaskiner og båt fra naustet og legge om til gris i hagen. Om en kunne få grisne til å d...e i hagen til naboen på samme måte som katta hans gjør hos meg hadde det vært dobbeltsuksess!

Link to comment
Share on other sites

Det viktigste er tross alt at de/den som blr igjen tilslutt ikke blir redd, og begynner å stresse. Har prøvd kjøttet av stressa gris, og det var strikk! :|

Enig!

 

Og ellers bør en huske på at bruk av slaktemaske på gris er for viderekomne ...

 

 

@Egil:

Fikk dessverre aldri svart på sms-en din, beklager. Godt å høre at sauen ble frisk igjen!

Link to comment
Share on other sites

HVIS det er mulig, så er det sikkert greitt for HB, at denne tråden ikkje blir endå ein sutretråd, om for og mot og regler og piss.

Hvis det skal diskuteres regler med hensyn til slakting, så foreslår eg at det kan lages ein tråd om dette. Istaden for å fylle opp denne tråden, med mange sider med tullball..

 

Takk mauser,viss det skall diskuteras mine evetuelle låvbrudd ved slaktinga av grisane :shock::shock::shock: så ser eg helst att det blir laga ein ny trå om det!!!

Link to comment
Share on other sites

  • 11 months later...

Dette var en tråd å mimre etter det....

Slaktet vel rundt 120 gris på det meste, før jul. Den tiden er over... At slaktemaska er for viderekommende kan bekreftes. Da gammer`n plukket ut en 9mm mellom to sener i venstre fot, gikk vi over til 22LR og rifle. Var lettere og holde rett vinkel mot panna på grisen også da.

Stressa gris er nevnt, og hos grisebønder der grisen til stadighet ble flyttet mellom binger, og dermed var blitt vandt til å bli handtert, var det ikke stress å merke. Hadde grisen stått på samme binge hele tiden kunne det bli litt stress da den skulle ut av bingen og frem til døra der tryntommen ble påsatt. Når grisen blir stresset "rødmer" den fra kinnene og langs siden.

Jeg har med tiden prøvet flere skoldemetoder, bl.a med dieselvasker, men den gode gamle bryggepanna og følgende påhelling med hagekanne fungerte absolutt best. Gjerne med et håndkle liggende på grisen, slik fikk vannet mer effekt på busta. Hodet og knokene krever litt varmere vann enn resten av grisen, så da fikk disse litt tid i et mindre kar.

 

HB: Vommer dere grisen når den ligger? Det gjorde jeg når busting var ferdig, og dyret hang etter bakbena i bommen. En gris kan jeg huske jeg har vommet liggende. Den var det ikke plass til oppunder taket, og hadde en slaktevekt på 253 kg, og det var uten hodet....

 

En artig episode jeg husker godt, var en gang jeg og broder var og slaktet 3 gris. Den første lå på benken og ble skoldet da ei nabokone og sønnen kom for å titte. "Jasså guttær, dere driver å slaktær"-sa guttepjokken på 7-8 år. Med hendene godt plante på hoftene. "Hva skyter dere den me a?". Smella gikk som ei lammeræv helt til grisen hang ferdig under taket på låven, og guttungen insisterte på å være med å se når neste gris skulle avlives, og mora synes det var i orden. Når tryntommen satt på og skuddet smalt, vrælte pjokken noe grasalt, og vi så bare buksebaken på`n over gårdstunet mens lue og votter lå spredd. Mora måtte nok trøste litt da, men faktisk er det bedre at barna får se at maten ikke kommer fra Freia, eller gror opp av frysedisken....

Mange mener det ikke er jul uten griseslakting på gården.

En fin tråd om gode tradisjoner. Humant er det absolutt, når grisen blir slaktet i sitt eget miljø, og eneste ubehaget er et par sekunder med tryntom før det er slutt...

Link to comment
Share on other sites

Takk for kjempe bra innlegg JørnV, eg lo godt av historien den var virkeleg bra :lol:

 

Ja me vommer ut grisen når den ligger,har ennå ikkje opplevd og slakta gris på 235 kg :? men det hadde nesten vore mor og vore med på 8) , høvdingen fortalte ein gang slakta han ein gris på 175 kg og fettet rant nedover fingrane hans når han tok ut vomma på den :shock: om dette er heilt sant veit eg ikkje :roll:

Link to comment
Share on other sites

JørnV, det med slaktemaska er ein artig ting. Vel kanskje ikkje so artig for gamligen, men naboen her slakta med ein revolver i .22 LR, men det var til det året dei kom borti pansergrisen frå hel****. Nabokjerringa kom bort her ein morgon for fleire år sidan, ho var sprutraud i trynet og eg såg ho var langt over grensa til forbannelse. Ho lurte på om eg hadd noko å skyta gris med..

Historien var at dei hadde skote ein gris, den begynte å springa etter den, og til slutt klarte dei å halda grisen igjen å slå den i hel med ei øks..

Etter slakting og obdusering, so viste det seg at skallen på den hadde nesten 3 cm med bein, istadenfor 1 -1.5 cm.. Ikkje rart at ei .22 LR kule frå eit 6" løp ikkje kom gjennom. So det er ikkje alltid at ei .22 LR kule er nok, for å sei det sånn. :)

Link to comment
Share on other sites

Ett av de tidligste minnene jeg har er fra griseslaktinga til Jul (ca. 1970). Vi var nok litt langt utpå lista til slakteren den dagen og det hadde nok vært en og annen slaktedram å få, så slakteren var full som en spade da han kom (kjørte bil selvfølgelig...). Da han hadde delt den første grisen på langs så hadde den ene delen to øyne og den andre ingen!

 

Ellers så husker jeg at det ble stekt 808 medisterkaker i den julestria.

 

Out of memory...

Link to comment
Share on other sites

Ett av de tidligste minnene jeg har er fra griseslaktinga til Jul (ca. 1970). Vi var nok litt langt utpå lista til slakteren den dagen og det hadde nok vært en og annen slaktedram å få, så slakteren var full som en spade da han kom (kjørte bil selvfølgelig...). Da han hadde delt den første grisen på langs så hadde den ene delen to øyne og den andre ingen!

 

He, he, ellers vet jeg om en som ble kalt "rævaslakteren" Godt ut på dagen så satte han slaktemaska i feil ende på grisen... :shock:

Link to comment
Share on other sites

Naboen her slakta med ein revolver i .22 LR, men det var til det året dei kom borti pansergrisen frå hel****. Nabokjerringa kom bort her ein morgon for fleire år sidan, ho var sprutraud i trynet og eg såg ho var langt over grensa til forbannelse. Ho lurte på om eg hadd noko å skyta gris med..

Historien var at dei hadde skote ein gris, den begynte å springa etter den, og til slutt klarte dei å halda grisen igjen å slå den i hel med ei øks..

Etter slakting og obdusering, so viste det seg at skallen på den hadde nesten 3 cm med bein, istadenfor 1 -1.5 cm.. Ikkje rart at ei .22 LR kule frå eit 6" løp ikkje kom gjennom. So det er ikkje alltid at ei .22 LR kule er nok, for å sei det sånn. :)

Hohoi! Dette er da nesten historia til Martin Kvænnavika, om "Da'n Petter-Lorns slakta grisen hass Knut Nolistu'n"! I følge den historia (fra ca. 1900) skulle de skyte grisen med en "revolver" (Nagnant? Noe belgisk ræl i f.eks. kal. Velo-Dog?), men kulene prellet av, og grisen bare gryntet og åt opp kulene (blyforgifting!). Jeg skal se om jeg kan få skrevet av historia, og posta den. Kvænnavika-historiene ble utgitt av Bruns Bokhandel i Trondheim, i det siste er de utgitt på nytt, redigert ved Rune Langfjæran, på Embla forlag, Steinkjer

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Morsomme historier her:D

 

Jeg har vært med på griseslaktin før og da ble det problem med slaktemaska, skjedde ikke noe når den ble avfyrt.

Endte opp med at jeg måtte hjem etter 308'en. Men er ganske sikker på at den grisen var klar over hva som skulle skje, stakk av flere ganger og ble til slutt skutt på 60m hold (Da den var på tur på fjellet). Ny slaktemaske ble kjøpt inn, siden kjøttødeleggelsen ble litt stor :S

Link to comment
Share on other sites

Fin tråd, men den minner meg om hvor mye jeg savner gris på garden :( Ingen dyr er like morsomme å ha som grisen, med mulig unntak av geiter.

Husker en episode hvor bygdas slakter traff feil, og bolten ble sittende i hodet og vi ikke fikk den ut :oops: Utrolig nok tok den ingen notis av det, sto bare og kikket på oss, virket mer irritert over tryntauet :shock: Fikk løs bolten til slutt, og på andre forsøket gjorde boltpistolen jobben. Men med tanke på de steinene jeg har sett griser løfte, er det nesten rart de ikke er tjukkere i hodet :)

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Kjempe tråd :D . Får oss gamlekara til og mimre litt og minnes gamledager da det ble slakta gris over det hele i mine hjemtrakter. Vi onga hadde fast jobb med og sitte og røre blod så det ikke koagulerte. ALT ble brukt den gangen :D

Link to comment
Share on other sites

Fin tråd, men den minner meg om hvor mye jeg savner gris på garden :( Ingen dyr er like morsomme å ha som grisen, med mulig unntak av geiter.

Husker en episode hvor bygdas slakter traff feil, og bolten ble sittende i hodet og vi ikke fikk den ut :oops: Utrolig nok tok den ingen notis av det, sto bare og kikket på oss, virket mer irritert over tryntauet :shock: Fikk løs bolten til slutt, og på andre forsøket gjorde boltpistolen jobben. Men med tanke på de steinene jeg har sett griser løfte, er det nesten rart de ikke er tjukkere i hodet :)

 

 

Steike! Han tok ikke notis av det??? Det høres helt vilt ut. Har selv sett at slakter kan bomme på hjernen, men resultatet har vært at dyret har gått i bakken og så reist seg litt fortumlet etter en stund. Kan også se for meg andre reaksjoner, men å ikke reagere i det hele tatt! Hva slags skapning reagerer ikke på å få en bolt slått inn i seg da!? Utrolig.

 

Derfor er det viktig å "røre litt rundt" med bolten...

Link to comment
Share on other sites

Virket ikke som han tok notis nei, hadde han gjort det så skulle han løpt over alle hauger med meg hengende i tryntauet :lol: Men griser er tillitsfulle de, og når du har fora de med kaker så er du deres beste venn. Han kan umulig ha følt noe særlig heller, han bare grynta litt slik alle griser gjør, du hører når en gris er redd. Hvis du vil høre en redd gris, ta en liten gris og løft den opp, da skjønner du hvordan en redd gris høres ut.

Link to comment
Share on other sites

808 stk medisterkaker :shock: ikkje av ein gris vell!, blei dei hermitisert eller blei dei frosset ned??
De fikk plass i fryseren ja, og som jeg skrev:
Da han hadde delt den første grisen på langs så hadde den ene delen to øyne og den andre ingen!

 

Ellers så husker jeg at det ble stekt 808 medisterkaker i den julestria.

 

Out of memory...

Link to comment
Share on other sites

 

gris_8.JPG Høvdingen, nå 89 år .har vore bygdeslaktar heile livet,eg prøvar å lære å slakte av han.

 

Det kan eg sjå på langefingen han sin :D

 

Gild tråd, søndeleg at slike gode gamle tradisjonar forsvinn...

 

Ja det er faktisk heilt rett LisleArne, han fekk seg ein karamell når han skar seg i leddet under slakting for mange år sidan :?:(

 

Eg åt blodklubb på kvelden etter slaktinga, som elevane som var på besøk hadde laga, og det var faktisk kjempegodt. Det første ein må gjera etter at grisen er stukken er å røre i blodet til det er kalt.

normal_blod_1.JPG

 

Og her er middagen servert sammen med potetstappe og kålrotstappe,sammen med litt sukker på Blodklubben

normal_blod_2.JPG

 

Oppskrifta på Blodklubb med gryn er!!

1 liter vann eller kraft

5 dl Middagsris

350 gr Hakket nyretalg (renser for hinner)

1 l Blod

1 ts Pepper

1 tsingefær

1 ts Nellik

3 ss Salt

250 gr Hvetemel

250 gr Rugmel

 

Vannet, risen og fettet kokes i små biter til ein tykk grøt.

 

Hold igjen litt fett til dott i klubben.

 

Ta grøten av platen og rør inn blodet.

 

Tillsett krydder, salt, melet og rør dette godt inn.

 

La røra svelle noen minutter.

 

Del opp matrpapir i ca 30-40 cm lange papirstykker .

 

Fukt matpapiret og legg 1-2 store ss av røra på midten av matpapiret,legg oppå ein fett dott og lag ein pakke.

 

Legg blodklubbpakkene i kokende saltvann (ei ts pr l vann)

 

Klubben kokes i ein time og serveres med sukker eller sirup

Link to comment
Share on other sites

Er greit å dekke grisen med strisekker før man heller det varme vannet over grisen.

Dette holder på varmen og fordeler den utover slaktet.

 

Men man må selvfølgelig fjerne strisekker etterhvert som man skraper grisen ren for bust,og som det sies her, bruk ikke for varmt vann.

Link to comment
Share on other sites

har tenkt å skaffe meg et par yorkshire griser...(såkalt edelgris)

 

Hehe, er det det som er merkevaren edelgris???

 

Problemet med gris er at de som er avlet fram, i hvert fall her i Norge, vokser så alt for fort, verre enn en ond kreftsvulst. Dette gjør noe med kjøttet, slik at det blir lite egnet til bl.a. spekeskinke.

Link to comment
Share on other sites

Flott mimretråd som tidligere nevnt :D Vokste opp med slakting, har rørt rundt i blodbøtter jeg også. Var bare 3-4 år gammel da vi bodde på gård, så avlivinga fikk jeg ikke se, men slakting var en spennende og naturlig del av oppveksten.

 

For å ta en historie fra barndommen: En kveld som 4-åring ble jeg etterlyst av mor og far siden jeg ikke kom hjem som normalt. Guttepjokken var så opptatt med å ta imot smågriser, så han glemte alt annet :P

 

Med en slik oppvekst...er det noe rart jeg har blitt et svin? :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

I mine år som ungkar på et fraflyttet gårdsbruk hvor min oppgaver var blant annet ettersyn og vedlikehold av eiendommen samt noe forefallende rådyr jakt hvis det skulle falle seg formålstjenelig, sistnevnte ble antakeligvis fortrukket..

 

Gardsbruket var en av de fineste og største i distriktet, det gikk sågar under betegnelsen skrivergården da en gang for lenge siden bodde sorenskriveren her.

Nå var kun jeg som hadde adresse her og den sosiale rangeringen var nok ikke å sammenlikne med sorenskriveren og hans tid på bruket.

 

For min disposisjon forvaltet jeg drengestuen og her hadde jeg mitt ungkars rede som til tider bar preg av at en jaktinteressert enslig mann som bodde her. På den tiden kom et nytt begrep innen næringslivet Outsoursing ble det kalt og det betød; å konsentrere seg om kjernevirksomheten og leie/selge ut aktiviteter som ikke var naturlig for driften. Dette grep jeg begjærlig og min mor ble satt på saken….etter hvert som dette skred frem ble min mor ofte betegnet som catringavdelingen.

Når husorkanen hadde vært innom merket man det straks man åpnet inngangsdøren, sterk grønnsåpelukt bar bud om at en omfattende rengjøring hadde funnet sted.

Og skittentøyet som jeg sist hadde sett i en haug på badet, hadde nå på et mirakuløst sett funnet veien tilbake i skapet, men denne gangen med tellekant og en frisk duft av skyllemiddel.

 

Gårdens faciliteter lå ledige, ingen dyr eller hus var leid ut, så for en driftig ung mann lå alle muligheter åpne. En jaktkompis foreslo at vi skulle kjøpe hver vår smågris en vårdag vi satt ute i solveggen å småpratet over en kaffekopp. Vi dro sporenstreks opp til Randsfjordens bredder og kjøpte hver vår grisunge og satte i gang med å få grisebingen tilbake til storhetstider, Flis ble kjøpt inn og avtale med det lokale hotell om avhending av skyller (matrester) ble inngått. Her må jeg understreke at jeg lå i skarp konkurranse med en annen griserøkter og vi lå nærmest å voktet på hverandre over restene fra de rikes bord. Og hvilke skyller som kunne finnes i bøttene fra hotellet; her var det hele røkelakser og grønnsaker av alle slag, kaker og desserter som enhver gris kunne ofret krøllhalen for å få en del av.

 

Min gris ble kalt Griseline og rutinene med foring var morgen og kveld, da møtte hun opp med et tydelig språk og kommuniserte ivrig på ”griselandskt” som består mest av grynting og andre vokaler men gjorde seg forstått at mat og selskap var to ting hun satte pris på. Jeg sørget for maten og min strihårs dachs på den tiden var Larris stod for selskapet, han og Griseline var venner og delte fortrau i vennlig forsoning. Når Griseline etter hvert vokste opp og ble stor kunne hun gjerne dulte bort Larris med trynet så han seilte et par meter, Han på sin side kjente sin besøkstid og deltok i matorgien fra andre siden av grinda som skilte mattrauet.

 

Griser kan ikke klokka, men at de har et høyt utviklet tidsbegrep er ikke jeg i tvil om. På den tiden hadde jeg arbeid som begynte tidlig og frokost ble servert tidlig i bingen, Larris var selvskreven frokostgjest og han kunne løypa ned til grisehuset om morgenen hvor han stod og ga hals av hele sitt hjerte i sin iver å treffe frokostveninnen sin.

 

Hvis frokosten uteble, det kunne jo skje at jeg hadde falt for fristelsen og oppsøkt steder hvor det ble servert både brennevin og øl og hvor kvinner falt for komplimenter som åpenbart var blank løgn, da kunne forkosten bli relativt forsinket og dette ble ikke nådig mottatt i grisebingen, nå var kosegryntingen erstattet med mer høylydte klagehyl og når jeg åpnet døra til grisebingen var gleden av å se meg tydelig, med begge beina oppi troa forventet Griseline at måltidet ble servert !

 

Om renhold i mitt ungkarshule var outsourcet , var renholdet hos Griseline helt og holdent mitt ansvar, og flis ble skiftet og bingen spylt ren en gang i uken, under dette arbeidet gikk Griseline rundt i mellomgangen og i denne var luka som bimmelim og bommelom ble spylt ned i, Griser produserer en hel del av begge deler.

 

Luka er ca 30x30 cm og er normalt tettet med en trepropp ved spyling må proppen taes vekk og hullet er åpent ned i møkkakjelleren.

Mens jeg er opptatt med spyling og kosting klarer Griseline med å tre begge bakbeina ned i hullet og står dønn fast, grisen veier drøye 100 kg levende vekt og må helt klart hjelp med å komme opp fra fella hun nå satt i.

 

Med et godt tak rundt magen på grisen må jeg rykke til ganske voldsomt for å få løsnet på grisen og da er det jeg plutselig kommer på tanken på om det nå kom folk å lukket opp døra og fikk se meg i ”pole position” med et grepa tak rundt grisen, og rimelig rød i toppen

-da hadde jeg nok fått et klengenavn som hadde fulgt meg resten av livet. Noen bortforklaringer hadde vært nytteløst, heldigvis kom Griseline opp av hullet og redningsaksjonen ble uten publikum.

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Det med vekta på Griseline er litt artig, fordi når slakteren kom og gjorde sin gjerning på min og kompisen sin var forskjellen veldig stor på disse to grisene. De var fra samme "kull" og skulle teoretisk være like store.

 

Griseline var i all hovedsak foret på matavfall som fisk, grønnsaker og kjøtt. "Grisulf" til kompisen var foret på rester fra bakeren og bar preg av det ...tjukk og feit som han var !

 

Griseline veide 94 kg slaktet og Grisulf veide 116 forskjellen var i all hovedsak fett.

 

Slakteren bemerket at Griseline var et nærmest perfekt slakt og han lurte på hva jeg hadde gjordt for å få henne i så fin kondisjon, Jeg svarte at det var muligens syklinga som var årsaken... slakteren glodd på meg med vantro øyne og gjentok; sykkler du med grisen ??? Ja ! svarte jeg og klarte å holde meg alvorlig, vi pleier å ta en liten sykkeltur på kveldstid for å få opp kondisen. Jeg hadde tenk til å prøve å få henne til å jage hare, men det ser ut til å gå litt dårlig i og med at du har kommet, sa jeg til slakteren.

 

Slakteren har ikke glemt den historien ennå !

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...