Jump to content

Må vi utrydde hjort og rein?


Haavard

Recommended Posts

Hva var alderen på de smittede dyrene her i landet?

 

Jeg tror det ble sagt at de to elgkyrne i Selbu var 9 og 11 men jeg vet ikke om dette er påvist gjennom tannsnitting eller kvalifisert gjetning... 9 og 11 år er jo for så vidt ikke så ekstremt gammelt til elgku å være, de produserer jo gjerne kalv i 20 år.

 

Før jakta her i området hadde vi 1 elgku gående som var "skrantende". Denne ble felt en av de første dagene av jakta og innlevert prøve av (kua ble helkassert, den var fullstendig avmagra), og den var også negativ. Som alle andre prøver - ser det ligger nesten 2500 prøver på hjortevilt.no nå, og enda ikke funnet flere enn de 3 reinene og 2 elgene.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
Hva var alderen på de smittede dyrene her i landet?

 

Jeg tror det ble sagt at de to elgkyrne i Selbu var 9 og 11 men jeg vet ikke om dette er påvist gjennom tannsnitting eller kvalifisert gjetning... 9 og 11 år er jo for så vidt ikke så ekstremt gammelt til elgku å være, de produserer jo gjerne kalv i 20 år.

 

Før jakta her i området hadde vi 1 elgku gående som var "skrantende". Denne ble felt en av de første dagene av jakta og innlevert prøve av (kua ble helkassert, den var fullstendig avmagra), og den var også negativ. Som alle andre prøver - ser det ligger nesten 2500 prøver på hjortevilt.no nå, og enda ikke funnet flere enn de 3 reinene og 2 elgene.

 

Direkte inne fra Naturdata i Stjørdal. Madslien kunne fortelle at elgene var 13 og 14 år. Villreinen var 4, 4 og 7 år. Sistnevnte bukk.

Link to comment
Share on other sites

I forhåndsannonseringen og ingressen til "Ekko"-programmet jeg nevnte, ble luktstoffer med hjorte-urin fra CWD-områder i USA utpekt som en mulig, ja kanskje til og med sannsynlig, smittekilde.

 

I sjølve reportasjen ble det bare sagt at smitten kunne overføres via luktstoffer, ikke sagt noe nærmere om de hadde indikasjoner på at dette var tilfelle for de norske funnene.

 

Men for den som vil legge sammen 2 + 2, virker "luktstoff-sporet" temmelig usannsynlig. Det er funnet 3 tilfeller på villrein i fjella nord for Hardangervidda. Luktstoff brukes ikke (eller er hvertfall temmelig virkningsløst) i reinsfjellet. Det brukes derimot på hjort-, elg- og rådyrjakt. Dermed kunne det jo være ganske stor mulighet for at de to tilfellene i Selbu stammer fra at en eller annen jypling har sølt forurenset urin. MEN - CWD-smitten i Selbu er sammenlignet med CWD fra USA, og er av en helt annen type. Hvorvidt rein-tilfellene er mer like USA-tilfellene, har jeg ikke hørt noe om.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Nå er det, i følge NRK, testet 8.500 dyr - og fortsatt har man bare de 5 kjente tilfellene. Hvordan de har kommet/oppstått, er vel fortsatt et mysterium.

 

Svaret på trådtittelen ser fortsatt ut til å være "NEI!". Det som kan endre det, er eventuelt om det oppdages tilfeller i områder som det til nå ikke er tatt store mengder prøver fra.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Jammen godt de tar grep. Det herjer skrantesjuke i trøndelag også så da blir det vel satt i gang tilsvarende tiltak der? Riktig nok er det 50% høyere forekomst av dokumentert skrantesjuke i Sogn og Fjordane så vi må vel kunne forvente at resursbruken blir fordelt i henhold til det.

Link to comment
Share on other sites

Det herjer skrantesjuke i trøndelag også så da blir det vel satt i gang tilsvarende tiltak der?

 

At det herjer skrantesjuka her er vel krisemaksimering av tredje grad. Bra det blir tatt på alvor, men hvilke tiltak mener du skal bli satt igang. Skal vi begynne å gjete elgen?

Link to comment
Share on other sites

"Herjer" var det journalisten i NRK som fant på :winke1: Tok det inn i tråden fordi jeg synes det kommer helt ut av proporsjoner slik det fremstilles. Det er lite kunnskap om skrantesjuken i Norge og når det har dukket opp tre tilfeller i her i fylket så blir det fremstilt som reinens sikre undergang og da er det like best å skyte ned hele bestanden først som sist:roll:

 

I trøndelagen var det påvist skrantesjuke hos to elger. Hvis man skal følge logikken som er fremsatt i artikkelen så må elgen i smitteområdet utryddes. Det var vel snakk om nedskyting innenfor en radius på 70 km? Det hele virker som en hysterisk overreaksjon.

Link to comment
Share on other sites

No kjem det sikkert masse informasjon i media om desse informasjonsmøta om skrantesjuke den 18. og 19.januar,men tilrådinga frå forskarhold når det gjelder rein er desimering av bestanden i det aktuelle villreinområdet Nordfjella sone 1. La området ligge brakk ca 5-6 år til smitten er vekke før reetablering av ein bestand. Om det blir slik så kjem det nok ikkje til å skje i år . I tilfelle nedslakting så må det uansett godkjennast politisk først. Når det gjeld elg så er det meir uvisst,men det er uansett mykje vanskeligare å sanere elgbestanden i Selbuområdet. Eller ein hjortebestand for den saks skuld. Dei avventar meir forskningsresultater angåande CWD på elg sidan denne er ein ukjent variant i forhold til det som er kjent frå Nord-Amerika.

 

Uansett kva ein meiner om desimering av ein bestand, og kor mykje informasjon og kunnskap ein må ha før ein vedtek dette så kom det fram noko illevarslande. Dei driv å utviklar nye og bedre metoder for å påvise CWD . Som eksempel blei nemnt 19 dyr som blei testa i USA eller Canada. Med den vanlige metoden som dei brukar så vart det påvist 3 tilfeller av CWD,men med nye metoder kunne ein påvise 15 tilfeller. Dette er ikkje heilt ferdigutprøvd enno,og dei driv å forskar på om desse nye testane er for sensitive,men om dei held mål så kan det tyde på at smitten er mykje meir utbreidd i ein bestand enn først antatt.

 

Jegermeistern nemnte at sannsynlegheiten for at smitten kom frå hjortedyrurin frå USA er liten sidan smitten er komen på rein, der ein ikkje brukar slikt, og at smitten på elg er ukjent frå Nord-Amerika. Forskar Bjørnar Yttrehus var einig i at sannsynligheiten for dette var liten og at forskarane i USA betvilte at dette var årsaken,men heilt 100% sikker kunne ein ikkje vere enno.

Gjennomgangsmelodien var eigentlig at utenom at CWD er smittsomt og den faren dette ugjer, så er det veldig lite ein veit. Korleis den har kommen hit eller om det har oppstått av seg sjølv er det ingen som veit, ein kan berre spekulere.

For min del drar eg konklusjonen sålangt at viss den informasjonen dei har ifrå Åmerika er overførbar til norske forhold så kan ikkje smitten vore veldig lenge her , då skulle langt fleire dyr vore smitta. Sjølv med dagens utprøvde testmetodar skulle talet vore høgre. No blir overvåkinga for i år intensivert og då bør ein normalt få ein høgre andel smitta dyr enn 0,88% som var tilfellet med reinen i Nordfjella i 2016, om kunnskapen frå Amerika er overførbar til norske forhold. Akkurat det gjenstår å sjå,men sidan dei og seier det er mykje dei ikkje veit så er det lov å håpe dei tar feil.

Link to comment
Share on other sites

Som eksempel blei nemnt 19 dyr som blei testa i USA eller Canada. Med den vanlige metoden som dei brukar så vart det påvist 3 tilfeller av CWD,men med nye metoder kunne ein påvise 15 tilfeller. Dette er ikkje heilt ferdigutprøvd enno,og dei driv å forskar på om desse nye testane er for sensitive,men om dei held mål så kan det tyde på at smitten er mykje meir utbreidd i ein bestand enn først antatt.

 

Var det 19 tilfeldig valgte dyr eller tilhørte de en "risikogruppe"?

 

 

 

NRK om saken:

 

https://www.nrk.no/sognogfjordane/vil-utrydde-villreinstamme-i-kampen-mot-dodeleg-sjukdom-1.13329838

Link to comment
Share on other sites

Slik eg forsto det så var dette dyr frå samme bestand.Om det var spesielt mistanke mot desse 19 eller om dei var tilfeldig utvalgte veit eg ikkje. Det kom heller ikkje fram om det var spesiell mistanke mot denne bestanden eller om prøvane berre var eit ledd i eit overvåkingsprogram.Men sidan smitten alt er i Nord Amerika så har ein vel frykt for dette uansett. Forslaget om desimering av bestanden av villrein har bakgrunn med at dei trur vi er i ein tidlig fase av CWD utbruddet og at eit slik tiltak har best effekt på eit tidlig tidspunkt. Det er og fare for smitte av villrein t.d. på Hardangervidda eller smitte til hjort og då akselererer problemet fort. Det paradoksale er at dei samtidig måtte erkjenne at det er mykje ein ikkje veit,men gjennomgangstonen var at framtidsutsiktene såg dystre ut uten dette tiltaket. DET var sikkert og ein årsak til at det møtte så mange forskarar og leiing frå forvaltning for liksom å understreke alvoret. Om det er like ille med elgbestanden i Trøndelag så er ein virkelig ille ute, då lar dette seg knapt stoppe. Men som sagt avventer dei vidare forsking. Bilder dei hadde av hjernen av rein og elg viste heilt forskjellige resultat av CWD .

Link to comment
Share on other sites

Etter at eg skreiv mitt siste innlegg den 19.januar etter informasjonsmøte så må eg sei det har vore veldig lite reaksjonar. For at folk som ikkje har vore på desse møte så kan eg ta med eit rimeleg bra mediereferat frå eit møte http://www.porten.no/artikler/nyhende/d ... rste-offer Her kan ein verkeleg få sjå kor stor trussel dette er mot denne villreinstamma spesiellt,men dette kan smitte vidare. I og med at smittevarianten på elg i Selbu er ukjent så kan dette få virkelig alvorlige konsekvensar for hjorteviltbestanden i Norge.

For min eigen rekning må eg sei at skal utrydding av ei villreinstamme i eit spesiellt område vere utvegen for å stoppe smitten så må ein vere heilt sikker på at ein har alle den informasjonen ein treng for å gjennomføre dette. Innsamling av data på forhånd før nedslakting av reinen må jo innbefatte masse meir enn berre reinen i området og ein MÅ tenke grundig over konsekvensane etterpå. Ved ei ei brakklegging av området i kanskje 5 år, skal det då vere forbud for andre dyr , tenker då på sau å ferdast der? Sauen kan jo ta med seg smitte ut av området sjølv om sauen sjølv ikkje blir smitta. Er dataa som ein han frå US/Canada heilt overførbare til Norge? Tenker på at dette aldri har vore påvist på villrein tidlegare. Og med ein eventuelt slik stor aksjon så vil jo dette vera heilt nytt, klarer då forskingsmiljøet å tenke igjen alle scenarier som kan oppstå i samanheng med ein slik aksjon? Ofte kan uventa ting oppstå, spesiellt ved nye og store asjonar. Klarer ein å ta høgde for alt dette?

Kva viss det viser seg til hausten at det ikkje er meir spredning og at ein berre finner like mange eller færre smitta individ som no? Dei innrømmer jo at det er mykje dei ikkje veit enno.

 

Frammøtet av forskarar og leiing frå miljødirektoratet på desse informasjonsmøta var tungt så eg går utifra at dette var for å understreke alvoret. Det vart ikkje sagt direkte,men dette er kanskje den største trusselen mot hjortevilt i Norge nokon sinne om fagmiljøa har rett.

Link to comment
Share on other sites

For min eigen rekning må eg sei at skal utrydding av ei villreinstamme i eit spesiellt område vere utvegen for å stoppe smitten så må ein vere heilt sikker på at ein har alle den informasjonen ein treng for å gjennomføre dette.

Når og hvordan kan man bli helt sikker på dette? Dette fremstår for meg som totalt umulig :?

Link to comment
Share on other sites

Når en har registrert skrantesjuke i et område så vil jeg si at det er sannsynlighet for at det kan være mer skrantesjuke i det området.

Når en har tatt så mange prøver som det ble under jakten i høst uten å finne skrantesjuke i andre områder så vil jeg si at sannsynligheten for skrantesjuke i de områdene kan elimineres. Med mindre dyr fra område der skrantesjuken er registret trekker over i områder der det ikke er registrert tilfeller av sjukdommen. Dersom man utrydder potensielt smittebærende dyr i områder der sjukdommen er påvist vil man hindre spredning. Er du ikke enig?

Link to comment
Share on other sites

Når en har tatt så mange prøver som det ble under jakten i høst uten å finne skrantesjuke i andre områder så vil jeg si at sannsynligheten for skrantesjuke i de områdene kan elimineres

 

Tja. Vi vet neppe nok om prioner til å si noe absolutt. Tester har deteksjonsgrenser og feilmarginer, jeg tviler på om vi kan detektere smitte i de tidligste stadiene. Og siden smitten kan overleve ganske lenge i naturen er det heller ikke gitt at det holder å eliminere den lokale bestanden.

Link to comment
Share on other sites

100 prosent sikker kan ein vel ikkje vera,men ein må gjere alt ein kan for å vera mest mogeleg sikker .Når er det lurer då kanskje nokon på? Det må nesten forskarane sjølve svare på,men per no vil dei fortsette å samle informasjon sjølv om dei alt har skissert ei løysing. DoctoRoy las du linken eg la ved? Den om nye og bedre testmetodar? Om det står 2018 i mediereferatet så er det feil, det vart ikkje sagt når dette eventuelt kan gjennomførast.

Link to comment
Share on other sites

Registrerte at sykdommen oppsto spontant på de to elgene i trøndelagen. Mer slik listeriose oppstår hos sau.

 

Nei, ikke listeriose (det er en bakterie, finnes stort sett i hver bidige neve jord i hele landet) men Scrapies Nor98-versjonen, som først ble påvist i Norge (i-98) og er en atypisk, ikke smittsom variant av prionsjukdommene.

 

Merk for øvrig også at det også er arvelig hvor mottakelig dyra er for skrapesjuke: "Mottakelighet for skrapesjuke er knyttet til et spesielt prionproteingen, det såkalte VRQ-allelet. De mest motstandsdyktige dyra har ARR- alleler. Genotyping kan gjøres, og avl for å øke frekvensen av ARR-alleler og fjerne VRQ-alleler er derfor mulig."

Link to comment
Share on other sites

Kom til å tenke på at det er hos rein og elg smitten er funnet. En trenger vel ikke utrydde hjorten da?

I tillegg til nedskytingen så blir det vel beiteforbud i de angjeldende områdene. Kan smitten overføres i jord som setter seg på turvfolk og jegeres fottøy? Holder dette på å ta helt av eller.....?

Link to comment
Share on other sites

Kan smitten overføres i jord som setter seg på turvfolk og jegeres fottøy?

Godt spørsmål. Smitten spres slik jeg forstår det via inntak av avføring/urin/etc, men mengdene man vil ta med seg er såpass liten at det neppe er en stor risiko.

 

En evt nedskyting må nok gjelde alle hjortedyr, man må anta at alle arter kan smittes. I USA er smitten påvist i mule deer, white-tailed deer, elk og moose.

Link to comment
Share on other sites

Kan smitten overføres i jord som setter seg på turvfolk og jegeres fottøy?

 

Studier har vist at prioner binder seg svært godt til jord, at de er smittsomme selv etter svært lange opphold i jorda (mange år), og at prioner er mer smittsomme når de er bundet til jord-partikler enn når de er ubundet.

 

En spredning slik du skisserer er mulig, og når jeg hørte Bjørnar Ytrehus snakke om CWD før jul holdt han spredning fra Nord-Amerika via skittent skotøy som en mulighet.

 

Les:

 

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2658766/

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3160281/

http://journals.plos.org/plospathogens/ ... at.0030093

Link to comment
Share on other sites

I Norge har myndighetene vært tilnærmet bevisstløse med tanke på biosikkerhet.

 

I New Zealand og Australia krever de at alt skotøy og sportsutstyr er rengjort før innreise. Dersom ikke blir det beslaglagt og destruert, og eier får ei saftig bot..

 

De tillater heller ingen tilfeldig import av matvarer o.l. og de skjønner ikke hvorfor vi tillater det i stadig større omfang, ref svenskehandel.. prisen på slikt kan bli høy.....

Link to comment
Share on other sites

Ny forskning, bakteriene bruker prioner i sin overlevelses strategi:

 

"Ved å slå visse gener av og på, kan prioner hjelpe bakterier å overleve miljømessige påkjenninger og gjør dem mindre sårbare for legemidler, kjemikalier og andre miljømessige overgrep", sier forsker Ann Hochschild, professor i mikrobiologi og immunobiology på Harvard Medical School.

 

Mange bakterier - også de som er kjent for å forårsake skade hos mennesker, så vel som ufarlige og gunstige som normalt finnes i menneskekroppen - bærer sannsynligvis proteiner med prion-dannende potensiale.

 

New trick up their sleeve

In a first-of-its-kind discovery, bacteria found to form potentially infective prions:

https://www.sciencedaily.com/releases/2017/01/170117141259.htm

Link to comment
Share on other sites

Det studien viser er at det er funnet enda en bakterie - i tillegg til alle de andre - som har potensiale til osv..... :winke1:

 

"However, the researchers say, many other bacteria -- including those known to cause harm in humans as well as harmless and beneficial ones normally found in the human body -- likely carry proteins with prion-forming potential."

 

Da skulle hele bakteriefloraen være dekket :lol:

Link to comment
Share on other sites

Studie ekstrakt:

Prionene er eldgamle biologiske fenomener fra før bakteriene oppstod for 2,3 milliarder år siden.

Prioner karakteriseres ved deres evne til å forandre normalt oppbygde proteinkjeders 3-dimensjonelle struktur til å bli forvrengt og misfolded.

 

Når prioner gjør dette i en bakterie, bakterien går over til prion tilstand, kan det forbedre overlevelsen av bakterien under utfordrende forhold og styrke bakteriell fitness og mangfold. Med andre ord, bakterielle prioner, kan øke bakteriers evne til å forårsake sykdom, unngå immunsystemets overvåking og unnvike antibiotika.

 

Proteinet Rho faktor finnes i mange bakterier og fungerer som regulator av bakteriell genekspresjon, bestemmer hvilke gener som blir slått på eller av.

Forskerne viste at i tillegg til sin viktigste rolle, kan Rho også anta atferds egenskapene til en "prion maker".

 

Dette leder til mange tanker:

- Hvorfor prion baserte sykdomer oppstår typisk veldig spontant (når et protein finner det nødvendig å bli en prion maker)

- Hvorvidt det er en sammenheng mellom medisinering på folk og dyr (dvs stress av bakteriene), og endring i Rho proteinet til å bli en "prion maker", for å sikre selve bakteriens overlevelse.

- At det er kompliserte sammenhenger og mye å forske på..

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...