Jump to content
Sør-jeger

Løpsslitasje på 6,5x55. Deres erfaringer?

Recommended Posts

Om man velger et nytt rustfritt løp idag til en 6,5x55, så lurte jeg på hvor lenge har dere erfart at den holder, med tanke på løpsslitasje?

 

Hvor mange skudd holdt den, før den bryter de forskjellige MOAene?

 

1/4 MOA = xxxx skudd

1/2" MOA = xxxx skudd

1 MOA = xxxx skudd

1 MOA > = xxxx skudd

 

Og, da tenker jeg uten "flyere" som plutselig øker gruppen, selv om man selv har gjort alt skikkelig.

Og når flyvere oppstår, så er det vel bare å skrape pipa.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Løp er forskjellige, det er ikke sikkert den noen gang holder 1/4 moa som vel blir s-s ca 7 mm på 100m.

Faktisk ikke sikkert den engang holder 1/2 moa....

 

 

Men pipeslitasje avhenger av mange faktorer. Hvor bra pipa er, hvordan ammo man skyter, skytemønster(hvor varm man skyter pipa), pusserutiner, og flere ting. Så det er litt vanskelig å svare.

 

Men til DFS bruk, hvor de fleste krever at pipa samler under 1 moa, med ca 40-50 skudd pr gjennomføring (ofte på under en time, pipa blir varm nok), normale pusserutiner, normal 6,5 ammnisjon, så pleier 6,5x55 løp å holde ca 4-6000 skudd.

Med rekruttammo, mer. Med knallharde feltpatroner, mindre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Gamle nøkkeltall var vel sånn ca:

 

6,5x55: 3-4000 (5-6000 i Krag)

 

308/7,62NATO: 7-8000

 

8x57: 10-12000

 

I MG er forholdstallet mellom 6,5x55 og 8x57 enda større.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Men til DFS bruk, hvor de fleste krever at pipa samler under 1 moa, med ca 40-50 skudd pr gjennomføring (ofte på under en time, pipa blir varm nok), normale pusserutiner, normal 6,5 ammnisjon, så pleier 6,5x55 løp å holde ca 4-6000 skudd.

Med rekruttammo, mer. Med knallharde feltpatroner, mindre.

Dette stemmer ganske godt med mine (sparsomme?) erfaringer. Prisen på banepiper til STR 200 er p.t. kr. 3.850,-, og da er det forholdsvis enkelt å finne ut at man sliter løpet for ei krone pr. smell!

 

Jeg skyter stort sett 100 grs kuler, ladet med Skytterkontorets NC-96-M (litt hurtigbrennende). Min subjektive og udokumenterte erfaring er at lette ladninger med hurtigbrennende krutt sliter mindre på pipa enn kraftige ladninger med saktebrennende krutt. Jeg ladet ei stund feltammo med alt jeg kunne riste ned i patronen av RP-15 (omtrent Norma MRP), og fikk 1050 m/s med 7 g Lapua Scenar. Kjekt til feltskyting, men pipene sa takk for seg etter hver feltsesong.

 

Slitasje/utbrenning starter like foran kammeret, det er jo der kula befinner seg, når trykket (og temperaturen?) er max. Ved utbrenning der vil man få mindre maxtrykk, og mindre hastighet. Jeg gjetter at hastigheten faller ca. 15 m/s pr. 1.000 skudd. Dette er en enkel sjekk på pipetilstanden hvis man har kronograf - sett gjerne unna ca. 50 patroner som referanseammo for å kontrollere hastighetstapet for hver pipe. Banepipa jeg bruker nå, gir ca. 40 m/s mindre hastighet enn da den var ny, men holder fortsatt 1/2 MOA for 5-skudd-grupper (skutt med kikkert, ikke slumpegrupper med diopter).

 

DFS-skyttere har oftest ei ny pipe i beredskap - før eller senere er utbrenningen kommet så langt at hastigheten går ned så mye at man skyter krumbaneild, eller utbrenningen nærmer seg munningen, så kula kommer ut på tvers, og spør om veien til skiva.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Den artikkelen med Lilja synes jeg er merkelig. Hva slags presisjonskrav er han ute etter med std-patroner?

 

Levetid på løp på 8-10000 skudd med 22lr er helt latterlig selv med frigevær til 60 skudd liggende. Når man på toppnivå tester seriøst for presisjon i maskin kjøper man jo 2-3 kasser av samme lot når man får noe som går bra. Så gjentar man prosessen når man går tom og angrer som en hund på at man ikke kjøpte 6 kasser første gang pga prisstigningen..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ser nesten ut som det mangler en 0. I neste setning referer han jo til et løp som har gått 200 000 skudd.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Og, da tenker jeg uten "flyere" som plutselig øker gruppen, selv om man selv har gjort alt skikkelig.

Og når flyvere oppstår, så er det vel bare å skrape pipa.

 

Skulle ønske jeg kunne skylde på pipa hver gang jeg hadde en flyver :)

 

Eksisterer egentlig flyere, eller piper som "kaster"? Er det et dokumentert faktum? Jeg kan ikke si å ha hørt eller lest om fenomenet annet enn i DFS-sammenheng. Er det bare en urban myte?

 

Levetid på løp på 8-10000 skudd med 22lr er helt latterlig selv med frigevær til 60 skudd liggende.

 

Men kanskje ikke til benkskyting? Med frigevær er det vel nok å "bare" treffe blinken? Det er ingen ekstrapoeng for å skyte tette samlinger. En skyter vel ikke samlinger heller, men ett skudd pr. blink(?) Jeg kan lite om frigevær... :oops:

 

Når man på toppnivå tester seriøst for presisjon i maskin kjøper man jo 2-3 kasser av samme lot når man får noe som går bra. Så gjentar man prosessen når man går tom og angrer som en hund på at man ikke kjøpte 6 kasser første gang pga prisstigningen..

 

:smile: En del rifleskyttere gjør nærmest det motsatte; samler så mye tomhylser til fremtidig omlading at de kan skyte ut pipa mangfoldige ganger. Ei pipe i 6,5x55 bør det være mulig å skyte ut med 100 hylser.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Eksisterer egentlig flyere, eller piper som "kaster"? Er det et dokumentert faktum? Jeg kan ikke si å ha hørt eller lest om fenomenet annet enn i DFS-sammenheng. Er det bare en urban myte?
Eksisterer UFOer? Eller spøkelser? Eller Märthas engler, og Snåsasjarlatanens helbredende evner? Vi har en utmerket tråd om slike tema, "Kritisk tenkning".

 

Jeg har ikke sett bilder av Märthas englefjær, men jeg har sett mange bilder av 5-skudds grupper, der et skudd har "åpnet gruppen". Særlig i Jørund Liens skriverier i "Jakt" (og i "Våpenjournalen - RIP), når han tester rifler "rett fra eska". Jørund kommenterer da også gjerne at han kunne beddet, rensket pipekanalen, skiftet kikkertmontasjer etc. etc., men at dette er en test slik våpnet leveres - ikke hva en godt over middels interessert person kan få ut av det.

 

"Flyverne" skyldes en, eller ofte flere feil ved våpen og ammunisjon (+ selvfølgelig småfeil fra skytteren). Når disse feilene virker mot hverandre, får man en tilsynelatende bra samling, og et tålig bra bestemt middeltreffpunkt. Når feilene virker sammen, får man de "uforklarlige" flyverne.

 

Vi har noe som heter "naturlover", og disse hersens greiene bestemmer det aller meste (jeg uttrykte meg som om jeg mente noe annet i en tråd nylig, "Ignorant" korrigerte meg ). Når man har en "gruppeåpner/slenger/flyger" pr. 5-skudd, ville man sannsynligvis hatt ca. 10, hvis man skjøt hele 50-skudds-eska. Disse ville sannsynligvis (*) gått i alle retninger. Jørund L. skriver ofte: "4 skot samla 15 mm, det 5. opna gruppa til 45 mm". Avstanden fra sentrum i "samlinga" til "flygeren" er nok da nærmere den reelle radien i "samlingsevnen" til våpnet (med den aktuelle ammoen), i det nevnte tilfellet ca. 75 mm.

 

TS spør om rustfrie piper, slike har jeg ikke erfaringer med. Men etter et 6-sifret antall 6,5-skudd, har man jo gjort seg noen erfaringer, særlig etter STR 200s inntog. For noen år siden skiftet jeg til ny Heym-pipe, sjøl om den gamle samlet OK med rekruttammo på 100 m. "Wayshot" fikk gamlepipa, men jeg fikk den omgående tilbake, med beskjed om at den gikk fra 7-er til 7-er på 200 m. Jeg monterte den inn, og kontrollerte med 6,5 g Sierra - 5 blink. Så ladet jeg med 7 g Lapua, som "Wayshot" hadde brukt - 7-ere og 8-ere i alle retninger. Den pipa var altså kommet til det nivået i "livssyklusen" jeg nevnte i forrige innlegg - den stabiliserte 6,5 grammere, men klarte ikke lenger å stabilisere et projektil som var et halvt gram tyngre.

 

Edit.: En sort "flyvere" eksisterer i DFS - 6-er eller 7-er rett ned. Dette skyldes som oftest at skytterne har blitt overveldet av ladeutstyr-pushernes skryt av progressive presser, og ansaffet seg en "ammo-fabrikk", der det kommer ut en ferdig patron, hver gang man drar (eller rykker-presser-støter, vektløfter-språket passer bedre om disse mekanismene) i håndtaket. Dessverre får av og til noen patroner halv kruttladning. Den neste, som får 1 1/2 kruttladning, går kanskje i 9-eren opp, ikke sikkert det merkes - hvertfall ikke hvis den solide Sauer-kassa holder!

 

(*) Hvis spredningen hovedsakelig skyldes feil ved ammunisjonen, vil sannsynligvis spredninga i høyde være større enn spredninga i side.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg presiserte ikke godt nok hva jeg mente. At flyere som skyldes ymse årsaker er jeg veldig godt kjent med. Jeg tenkte mer på fenomenet piper som "kaster". Altså at de er utslitt fordi det plutselig kommer "flyere". I motsetning til generelt dårlig presisjon. I mitt hode vil ei pipe få gradvis dårligere presisjon når den blir slitt. Jeg ser ikke helt logikken i at flyere skyldes slitt løp. Jeg har kun slitt ut tre rifleløp, (22-250, 6,5x55 og 6,5-06AI) og alle har fått gradvis dårlig presisjon. Flyere har de hatt fra første skudd ;) Flere jeg kjenner har bytta pipe når de begynner "å kaste". Etterpå er alt selvfølgelig ok. Jeg lurer på om det ikke hadde gjort samme nytta å bytte "drepert". Underforstått at problemet ligger mellom øra og ikke i pipa. Å stille spørsmål om den etablerte sannheten "piper som kaster" er vel nettopp kritisk tenking?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Vi er nok ikke uenige om dette. Men jeg kan jo svare for pipene til Sauer 200 STR i 6,5. Som jeg nevnte lenger oppe, begynner slitasje (utbrenning) bakerst, det merkes på at man mister fart. Men de lange pipene (i DFS 67 - 74 cm, "tilfeldigvis" de lengdene Sauer kunne levere!) er jo fortsatt bra i framre del, derfor kan de fortsatt samle bra. Den utskutte pipa jeg nevnte i forrige innlegg, Heym 74 cm 1:220, samlet altså alle 6,5-grammerne bra, men "slengte" 7 g Lapua i alle retninger.

 

Ei skikkelig langøkt med testing av ladninger med STR 200, kikkertsikte, og sandsekker foran og bak, svekker ikke akkurat din påstand om at "flyverne" helst oppstår mellom ørene. I min konkurranseklasse, Veteran 65, har man ofte berget bra for "flyvere", så lenge vi alle skyter 249 eller mindre. Men straks en skyter 250, oppstår "flyvere", feil ved våpen eller ammo, uforklarlig vind, eller uberegnelig mirage, på resultatkortene til oss som ikke fikk "fullt hus"!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Når mine løp er utskutte, så lager de ikke flygere slik du definerer. De sprer, det er ikke samlinger å fly ut ifra. Enkeltflygere er etter mitt syn nesten alltid grunnet noe som er bak rifla. En sjelden gang ammunisjonen, men rifler som er på tur, de sprer, de sender ikke de fleste skuddene i ei klyse, og et og annet på tur.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Er vel verdt å nevne at Pyramidair skriver om luftvåpen. "Flyvere" er temmelig mye raskere å forårsake med luftvåpen, spesielt de som ligger godt under lydmuren hva gjelder fart. Dårlig avtrekk og oppfølging av skudd påvirker skuddbilde vesentlig mer drastisk i luftvåpen hvor kula bruker laaaaaaaaaaaang tid ut av løpet ift. kruttvåpen som skyter 350m/s+.

 

Gjør jeg en dårlig jobb med mitt Feinwerkbau 300S (4,5mm@185m/s) merker jeg det bedre på 15m enn med .223 på 100m.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ser nesten ut som det mangler en 0

Det mangler nok en 0. Ellers er ca. alle salongrifler jeg vet om forlengst utslitt...

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her er 2 bilder av det man kan kalle flyvere. Skutt av meg liggende med Sauer 200 STR, diopter og reim, men jeg kan garantere at disse ikke er pga. meg 8)

 

Verifisert i skiva etterpå at disse satt der de er anvist og at kula har laget rene hull.

 

Før første skive vist her er det skutt 10 skudd i passe raskt tempo uten problemer. Så kom første flyver. Ble en liten pause der jeg sjekket elektronikk fra standplass før jeg skjøt de 3 neste skudda. Det er så skutt 1 flyver til som ikke er vist her med samme ammo (ammo 1) og 6 skudd med en annen ammo (ammo 2, ingen flyvere) før bildet 2 der de 2 første er med ammo 1 og 3 neste med ammo 2.

 

Ammo 1: 8 grams NCC lada til ca 840 m/s (skutt ca 2000 med denne tidligere i dette løpet uten trøbbel)

Ammo 2: 8,4 grams GT lada til ca 840 m/s (skutt ca 1500 med denne tidligere i løpet uten trøbbel).

 

utskuttlop1_%28Small%29.jpg

utskuttlop2_%28Small%29.jpg

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har sett slike flyere én gang før, ifra et løp skutt knapt 2000 skudd med 7g lapua. Det kastet når det ble varmt, og det kastet langt! Med 9,3 g Sierra holdt det noen hundre til, så var det bare å kassere. Ellers enig med M67, de fleste sprer gradvis mer, ikke katastrofal sprekk som dette.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har sett piper som slenger slike flyers med enkelte typer patroner.

Edited by Guest

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har to ganger erfart at pipene fremdeles samler godt, men flytter treffpunktet når de blir varme, når de er utskutte. På et landskytterstevne fikk jeg Landrø til å inspisere pipa mi med kamera. Det var den jæ**ligste pipa han hadde sett på lenge sa han, den var både rusten og kraftig utskutt. Under innskyting før feltrunden, satt den pipa 4 skudd på ca 30 mm på 418 meter...

Share this post


Link to post
Share on other sites
En pipe som ryker kan begynne å kaste enkelte skudd. Eller den kan begynne å spre, eller den kan begynne å flytte treffpunkt.

Tydeligvis. Jeg har heldigvsi ikke sett slik kasting i noen utstrekning - det kommer alltid noen flere små "kast" (som jeg kaller spredning) før kast ala de bildene...

 

Men piper kan både kaste og spre dramatisk, utenfor 9eren, uten å være utslitt. Det kan være feil i bedding, eller slurvete pipeinnfesting, eller ladninger som er helt feil for pipa. Et eksempel er ei av mine 308 piper, og 190gr NCC. Med 40gr N550 samler den svært bra - ikke bare bra, men veldig bra. Med 45gr, så holder den vel kanskje 9er, 10sk samlinger er nok 150mm på 200m, med slengere i 8eren.

 

Annet kaliber, men likevel, ei 223 pipe jeg hadde gik helt fantastik med ei kule (90gr VLD) - en dag på banen gikk den bra da jeg begynte, og så begynte den å gå ræva. 10cm på 100m, der og da. Den skjøt Amax helt fint ei god stund til. 90gr var helt nytteløst.

 

At de flytter treffpunkt... mm, ingen tvil.

 

Under innskyting før feltrunden, satt den pipa 4 skudd på ca 30 mm på 418 mete

At de sprer når de blir varme, men kan samle bra kalde er vel også typisk?

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

 

Under innskyting før feltrunden, satt den pipa 4 skudd på ca 30 mm på 418 mete

At de sprer når de blir varme, men kan samle bra kalde er vel også typisk?

 

K

Ja.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hva man har fora pipa med av ammo og hvordan man vedlikeholder har nok stor innvirkning.

Jeg har en "jaktfelt" 6,5-STR pipe som jeg tengte var moden for utskiftning, den hadde gått ca 6200 skudd, i hovedsak med 7gram Scenar foran 40gr N140, og RWS-jaktmatch.

Jeg sendte den til Bøssemakeren med bestilling om ny pipe med samme profil og fluting. Fikk telefon om at jeg kunne få ny pipe, men at det i grunnen var tull, da den så veldig bra ut, fortsatt går uforskammet godt, og etter BM's vurdering har jeg mye pipe igjen!

 

I andre enden på skalaen, hadde jeg en 6,5-06 pipe som jeg "spreng-ladet" til mens jeg ennå var "ung og dum". Den begynte å "kødde" etter noen hundre skudd, og var helt ubrukelig rett etter tusen!

 

Tilbake til topic.

Jeg hadde en LW pipe som på slutten av livet hadde begynt å åpne samlingene litt, ikke mye. Presisjonen var fortsatt der, men jeg fikk "utdragere" jeg ikke skjønte noe av. Jeg begynte å tvile på meg selv, og det ble gradevis verre. Så gikk jeg tom for Norma rekrutt og begynte å bruke Norma 9,3gram. Da forsvant plutselig "utdragerene". I ettertid føles det som en trøst å kunne skylle på "flyers".

Det som er helt klart er at "morra" forsvinner med presisjonen!

Man sitter alltid igjen å lurer på hvorfor.

Å bytte patroner eller bytt pipe blir alltid løsningen til slutt, ingen grund til å vente.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har sett ganske så utskutte 6,5 piper som samler som bare det med 9 grams kuler (eller tyngre) mens 6,9 og 7 grams sprer over hele skiva, og lager til og med kulehull som er mer enn 3 x vanlig str på 100m.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det vil vel ha noe å si som pipen leveres etter CIP standard "halvgått" på 6.73 diameter - eller på rett .264 diamerter 6.71mm. (som standard på f.eks 6,5x47)

 

Når det kommer til stabilisering har vel kulelengde og tyngdepunkt også mye å si. Ikke bare tyngden på kula. Skal en teste om pipa stabiliserer letter kuler (når den er nær "end of life") må en finne en kule som er relativt kompakt i forhold til lengden.

Edited by Guest

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det vil vel ha noe å si som pipen leveres etter CIP standard "halvgått" på 6.73 diameter - eller på rett .264 diamerter 6.71mm. (som standard på f.eks 6,5x47)

Argumentasjonen for brede bommer og dyp rifling er jo nettopp at levetiden øker.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Her strides vel de lærde en del? Romme piper og brede bommer var vel tilpassing til datidens varierende diamerter på kulene?

Dersom detter var en bra ting ville vel alle piper i dag være designet etter dette prinsippet?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Spørsmålet er mer, hva som er en bra ting. Maksimal presisjon, eller lang levetid? Mange 6.5 piper er til DFS-skyting, og det kan argumenteres for at det ene er viktigere enn det andre, begge veier.

 

K

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg vil heller ha en pipe som samler 10 skudd på 20mm/100m i 6000 skudd enn en pipe som samler halvparten av begge ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå har jeg hatt en Christensen pipe i 6,5x55 som har innerkjerne av rustfri Shilen Select Match Grade.

Stigning var 1/8.

 

Det gikk 200 skudd før den samlet "i ett hull". Altså den trengte endel innskyting.

1/4 MOA holdt den ca 2000 skudd. Så begynte den sakte å åpne. Aldri noen tendenser til flygere, men jevn økning av samlingene.

Jeg solgte den børsen mens jeg fikk penger igjen for den.

 

Nå venter jeg på en rustfri LW pipe 6,5x55 1/8 i 202'en. Sauer-pipen har begynt å åpne den og. Den har gått snart 4000 og merker at den er begynt å bli veldig kresen.... Men den pipa har fått mye juling på diverse Kammersmeller og jaktfeltstevner :-)

 

Så fasit for meg i 6,5x55 er at du vil merke at presisjonen avtar et sted mellom 2500 og 3500 skudd. Så spørs det hvor kresen du er....

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg kjøpte en brukt Sauer en gang, pipa var gått ca 2500 skudd. Godt over 1000 skudd senere så satte den fortsatt 5 skudd 123gr Scenar på 100m som kunne dekkes av en lapp.

Jeg har heldigvis enda ikke hatt noen piper som har gått direkte dårlig, en Sauerpipe jeg kjøpte hadde en middelmådig samling på den lappen som fulgte med, tror det var rett over 20mm. Men denne gikk også knallgodt med hjemmeladd 123gr Scenar. Satte flere 3 skuddsalinger på 7 og 8mm med denne pipa.

Blaserpipa (til Saueren) jeg har nå er kanskje sær? Gode samlinger helt på minimumsladninger, ca 20mm (5skudd) på 200m. Men jo mer fart på kula jo mer åpner samlingene seg. Har testet med 123gr Scenar og Norma DL, samme tendenser på begge. Så får man se hvor mange skudd denne Blaserpipa holder da. Den blir i alle fall ikke foret med harde ladninger.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bra tråd. Hva sliter mest av følgende i 6.5 x 55 med samme kule la oss si 140gr sierra. 

 

15gr  n310 til 800 ms ved 380 MPa

38gr n-11 til 800 ms ved 350 MPa

42 gr  n-19 til 800 ms ved 300 MPa 

45 gr n-15 til 800 ms ved 280 MPa

 

 trykk og mengde krutt for å oppnå 800 ms er litt bare til illustrasjon og er ikke kvalitetssikret så for all del ikke lad opp med dette

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tja. Maxtrykk for n310 vil sikkert gi noe rundt 400 msek.... så den er usannsynlig. 

 

 

så om du ser bort fra den patronen som vil være usannsynlig så er min erfaring at de kjappeste egnede krutt vil gi mindre slitasje enn de tregeste egnede, om man lader til noenlunde normalt trykk for patronen. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Pipene blir ikke slitt ut, de blir ødelagt av varmepåkjenningen (utbrenning) og erosjon fra kruttpartikler og forbrenningsgasser..

Forbrenningstemperaturen for kruttet er en viktig parameter, og mengden krutt som brukes er en annen viktig faktor. Altså er det trykk, temperatur, mengden krutt og forbrenningsgasser som skal ut fra hylsen og inn i løpet. Varighet av varmepåkjenningen har også betydning, det skjer en volumforandring når stål går fra ferittisk til austenittisk struktur som fremmer oppsprekking. Dybden av slik varmepåkjenning vil da variere.

Måten patronen lades på vil ha betydning. Settedybde for kule, kulehold og krymping vil ha betydning. Kulediameter, lengde på bæreflate, hardhet og duktilitet for kulen og opprinnelige løpsdimensjoner innvirker også.

Det er derfor vanskelig å rangere ulike kuler og kruttladninger, men lavere forbrenningstemperatur, mindre kruttladninger, langsommere krutt vil alle redusere påvirkningen.

Edited by Per-S
  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...